Ajk kotisivu TwinBook o MainMenu

Aleksis Kivi: Syv brödre
Aleksis Kivi: I sette fratelli

kapitel 01 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
01001
Top
Jukola gård, i Syd-Tavastland, ligger på en bakkeskråning imod nord, tæt ved landsbyen Toukola. De nærmeste omgivelser er en åben plads, oversået med sten, men et stykke længere nede begynder markerne, hvor der - inden gården gik i forfald - bølgede en frodig sæd. Hinsides markerne: en kløver-kantet eng, gennemskåret af en bæk, der bugter sig ud og ind ; en eng, som gav rigeligt med hø, inden den blev fælled for landsbyens kreaturer. Til gården hører desuden store skove, sumpe og ødemarker, som tak være den første grundlæggers prisværdige omtanke blev tildelt stedet allerede i længst forsvundne tider, da man udskiftede jorden. Manden på Jukola, der tænkte mere på sine efterkommeres fordel end på sit eget bedste, overtog dengang som sin andel et stykke skov, der var hærget af ilden og fik på den måde syv gange så megen jord som sine naboer. Men nu var ethvert spor af branden forsvundet fra hans område, og en tæt skov var vokset op overalt. - Sådan er de syv brødres hjem, de syv brødre hvis levnedsløb jeg nu skal skildre. La fattoria di Jukola, nel sud della provincia di Häme, sorge sul versante settentrionale di una collina, vicino al villaggio di Toukola. È cinta da serre sassose, ma più in basso cominciano i campi, in cui, prima che la fattoria fosse andata in malora, ondeggiava il grano ricco di spighe. Sotto i campi c’è una prateria di trifoglio solcata da un torrente sinuoso che dava fieno abbondante prima che si riducesse a servire al bestiame del villaggio. La fattoria ha inoltre vasti boschi, paludi e deserti che erano toccati al primo padrone di questa proprietà per il modo eccellente col quale li teneva, già ai tempi della grande spartizione delle terre. Il padrone di Jukola, preoccupato più del benessere dei suoi discendenti che del proprio, prese per parte sua un bosco bruciato e ottenne, con tale espediente, sette volte più dei suoi vicini. Ma tutte le tracce dell’incendio scomparvero presto dal suo territorio e un folto bosco crebbe in sua vece. Tale è la dimora di questi sette fratelli, le cui peripezie qui ora mi accingo a narrarvi. 01001
Bottom
01002
Top
Brødrenes navne er, regnet fra den ældste til den yngste: Juhani, Tuomas, Aapo, Simeoni, Timo, Lauri og Eero. Af brødrene er Tuomas og Aapo tvillinger, og det samme gælder Timo og Lauri. Juhani, den ældste, er fem og tyve år gammel, mens Eero, den yngste af dem, knap nok har skuet atten solhverv. De er kraftigt byggede, brede over skuldrene og af middelstørrelse, bortset fra Eero, der endnu er temmelig lavstammet. Den højeste af dem er Aapo, der dog langt fra har de bredeste skuldre. Denne fordel og ære tilfalder Tuomas, der ligefrem er berømt for sine skuldres bredde. Et særligt kendetegn for dem alle er deres brune ansigtsfarve og det stive, hampeagtige hår, hvis stivhed er særlig iøjnefaldende for Juhanis vedkommende. I nomi dei fratelli, dal maggiore al minore, sono Gianni, Maso, Abramo, Simeone, Timoteo, Renzo e Rico. Di essi, Maso e Abramo gemelli e così Timoteo e Renzo. L’età di Gianni, il primo dei fratelli, è di ventìcinque anni, ma Rico, il minore, ha appena visto diciotto primavere. Hanno corporatura robusta, spalle quadrate, altezza mediocre, eccetto Rico che è ancora assai piccolo. Abramo è il più alto di tutti ma non è il più robusto, chè tale prerogativa e tale onore spettano a Maso, a buon diritto celebre per la larghezza delle spalle. Una caratteristica comune che li contraddistingue tutti è la pelle scura e la capigliatura ispida e stopposa, la cui durezza dà nell’occhio soprattutto in Gianni. 01002
Bottom
01003
Top
Deres fader, som var en meget ivrig jæger, fik allerede i sin bedste alder en voldsom død, da han engang kæmpede med en rasende bjørn. Man fandt dem begge to, både bjørnen og manden, liggende livløse, side om side, på den blodplettede jord. Manden var svært medtaget, men også vilddyret havde dybe knivhug såvel i struben som i boven, og dets bryst var gennemboret af geværets skarpe skud. Således endte en kraftig mand sine dage, en mand, der havde dræbt mere end halvtredsindstyve bjørne. - Men på grund af disse jagtture forsømte han gårdens slid og slæb, så den efterhånden gik i forfald, fordi den manglede en husbonds faste hånd. Heller ikke hans sønner duede til at pløje og så; efter deres fader havde de nemlig arvet samme stærke lyst til at jage skovens vildt. De byggede fælder, satte snarer og doner og lavede faldgruber til fordærv for fugle og harer. Sådan fordrev de tiden i deres barndoms-dage, indtil de blev i stand til at bruge et gevær og turde nærme sig bjørnen i vildmarken. Il loro padre, che era un forte ed entusiasta cacciatore, incontrò improvvisamente la morte nel fior degli anni, lottando con un orso furioso. Furono trovati entrambi, orso e uomo, morti, l’uno a fianco dell’altro, su una radura insanguinata. L’uomo era malconcio dalle ferite, ma anche il collo e il fianco della belva erano squarciati dal pugnale e il petto trapassato da una micidiale palla di fucile. Così finì i suoi giorni quell’uomo robusto che aveva abbattuto più di cinquanta orsi. Ma per queste partite di caccia egli trascurava i lavori e le mansioni della fattoria che, a poco a poco, senza la direzione del capo, andò in malora. E i suoi figli erano inesperti dell’aratro e della semina, avendo ereditato dal padre la stessa prepotente passione per la caccia. Fabbricavano tagliole, trappole, lacci e recinti per la morte di uccelli e di lepri. 01003
Bottom
01004
Top
Moderen prøvede både med formaninger og korporlige revselser at gøre dem flittige og arbejdsomme, men deres stædighed gjorde alle hendes anstrengelser forgæves. Hun var iøvrigt en fortræffelig kvinde, der var kendt for sit naturlige, ærlige — og måske lidt barske - væsen. Hendes broder, brødrenes fortræffelige morbroder, var også en storartet mand, der i sin ungdom som en kæk sømand havde sejlet på fjerne have og set mange folkeslag og byer; men til sidst mistede han sit syn, blev fuldstændig blind og tilbragte sin alderdoms mørke dage på Jukola. Mens han - udelukkende ledet af følesansen - sad og lavede sleve, skeer, økseskafter, klaptræer og andre nødvendige sager til husholdningen, fortalte han ofte sine søstersønner historier og skildrede mærkelige tildragelser, både fra deres eget land og fra fremmede riger; han fortalte også om mirakler og mærkelige ting i Bibelen. Alle drengene lyttede andægtigt til hans historier og gemte dem dybt i deres erindring. De hørte ikke slet så beredvilligt på deres moders befalinger og bebrejdelser, men vendte det døve øre til, selv om de tit og mange gange fik en dragt prygl. Når brødrene mærkede, at der lå klø i luften, tog de ofte benene på nakken og gjorde såvel deres moder som andre bekymrede og urolige, men derved forværrede de blot deres egen sag. Passarono così gli anni della loro adolescenza, finché cominciarono a maneggiare le armi da fuoco e si cimentarono ad avvicinarsi all’orso nel bosco. La madre cercò, con rimproveri e correzioni, di stimolarli al lavoro e alla diligenza, ma la loro ostinazione fu inflessibile contro tutti i suoi tentativi. Essa era altrimenti una brava donna conosciuta per la sua dirittura e lealtà, ma un po’ rude. Un buon uomo era anche suo fratello, il bravo zio dei ragazzi, che da giovane — forte marinaio — aveva navigato su lontani mari e veduto molti popoli e sua dirittura e lealtà, ma un po’ rude. Un buon uomo era anche suo fratello, il bravo zio dei ragazzi, che da giovane — forte marinaio — aveva navigato su lontani mari e veduto molti popoli e città; ma alla fine gli si indebolì la vista, divenne completamente cieco e passò i bui giorni della sua vita nella fattoria di Jukola. Spesso, mentre intagliava, guidato dal tatto, mestoli, cucchiai, manichi di asce, palette ed altri oggetti utili alla casa, veniva raccontando storie ai figli di sua sorella e cose mirabili del proprio paese e di regni stranieri, e narrava pure miracoli e avvenimenti della Bibbia. I ragazzi ascoltavano questi suoi racconti con grande raccoglimento e li incidevano profondamente nella memoria. Ma non così volentieri essi ascoltavano gli ordini e i rimbrotti della loro madre, anzi facevano i sordi e si mostravano indifferenti alle molte botte. Spesso, fiutando l’avvicinarsi delle bastonate, la banda dei fratelli se la dava a gambe, causando alla madre e agli altri dolore e dispetto e peggiorando la propria situazione. 01004
Bottom
01005
Top
Lad mig her skildre en begivenhed fra brødrenes barndom. De vidste, at der under gårdens lade var en hønseredc, som tilhørte en gammel kvinde, der blev kaldt »Fyrreskovskonen«, fordi hendes lille hus lå i en fyrreskov, tæt ved Jukola. Engang kom brødrene til at tænke på stegte æg. Til sidst besluttede de derfor at plyndre reden og drage ud i skoven og nyde deres bytte. De iværksatte også deres plan, tømte reden og drog til skovs i samlet flok, seks brødre i alt ; på det tidspunkt kravlede Eero endnu rundt ved sin moders fødder. Da de kom til en rislende bæk i en lille, mørk granskov, tændte de bål ved bækkens bred, viklede æggene ind i nogle klude, dyppede dem i vandet og lagde dem derefter i den sydende varme aske, for at de kunne blive stegt. Da lækkerierne omsider var modne til at fortæres, fik de sig et festligt måltid mad og vendte derefter veltilfredse hjem. Men da de nærmede sig de hjemlige omgivelser, blev de modtagel af et frygteligt uvejr; deres skurkestreg var nemlig allerede blevet opdaget. »Fyrreskovs-konen« rasede og regerede, og deres moder ilede dem i møde med mørke miner og en hvinende pisk i hånden. Men brødrene havde ikke i sinde at møde denne stormvind ; de vendte om og flygtede tilbage til den beskyttende skov uden at bryde sig om moderens råb. Racconterò ora un avvenimento della loro fanciullezza. Essi sapevano che, sotto il granaio della loro fattoria, c’era un nido di galline appartenente a una vecchia detta « la vecchia del pineto » perchè la sua capannuccia sorgeva nel pineto presso Jukola. Un giorno i fratelli ebbero voglia di uova fritte e alla fine risolsero di svaligiare il nido e andare nel bosco a godersi il bottino. Misero il loro progetto in esecuzione, vuotarono il nido e andarono d’amore e d’accordo nel bosco in sei, chè Rico stava ancora attaccato alle sottane della mamma. Arrivati a un mormorante ruscello, nel folto degli abeti, accesero un fuoco sulla riva, avvolsero le uova in cenci, le tuffarono nell’acqua e le misero a friggere nella cenere ardente. Quando finalmente quelle leccornie furono pronte, gustarono il piatto saporito e ritornarono contenti a casa. Ma, appena arrivati sulla collina della fattoria, li colse una terribile tempesta, chè la loro impresa era stata scoperta. La vecchia del pineto gridava e si agitava, e la loro madre si affrettava loro incontro furibonda col sibilante frustino. Ma i ragazzi, non avendo voglia di affrontare tale raffica, tornarono indietro, riparando nei boschi, incuranti delle grida materne. 01005
Bottom
01006
Top
Der gik en dag; der gik endnu en dag, men man hørte ikke noget til flygtningene; deres udeblivelse gjorde omsider moderen meget ængstelig, og hendes vrede forvandlede sig snart til sorgens og medlidenhedens tårer. Hun gik ud for at lede efter dem og søgte på kryds og tværs i skovene uden dog at finde sine børn. Begivenheden antog efterhånden en stadig mere uhyggelig karakter, og til sidst måtte øvrighedens mænd tage sig af sagen. Man sendte bud efter jagtfogeden, der straks sammenkaldte folk fra landsbyen Toukola og dens nærmeste omegn. Under jagtfogedens ledelse drog nu hele skaren, unge og gamle, kvinder og mænd, gennem skoven i en lang kæde for at finde de forsvundne. Den første dag ledte de i nærheden uden dog at finde, hvad de havde håbet; næste dag drog de længere bort, og da de klatrede op på en høj bakke, så de i det fjerne, ved udkanten af en mose, en blå røgsøjle sno sig op mod himlen. De lagde nøje mærke til det sted, hvor røgen steg til vejrs og fortsatte så i den retning. Da de omsider kom nærmere, hørte de en stemme, der sang: Passa un giorno, ne passa un altro, dei fuggiaschi non si sa niente; e questo loro ritardo alla fine cambiò la collera della madre in inquietudine e l’ira si mutò presto in dolore e in lacrime di compassione. Si mise a cercarli, li cercò per i boschi in lungo e in largo, ma senza trovare i suoi ragazzi. Il fatto diveniva veramente tragico e fu necessario alla fine l’intervento della forza pubblica. Fu avvertito del fatto il guardacaccia, che — senza indugio — chiamò a raccolta tutto il villaggio di Toukola e i dintorni. E allora una moltitudine di giovani e di vecchi, di donne e di uomini, guidata dal guardacaccia, in lunga fila si mosse alla ricerca nel bosco. Il primo giorno cercarono nei dintorni, ma senza il risultato che speravano; il secondo giorno si portarono più lontano e, quando furono su un’alta collina, videro di lontano, sul limitare di una palude, un’azzurra colonna di fumo che si snodava nell’aria. Si notarono la direzione esatta da cui si inalzava il fumo e verso quel punto si diressero. Finalmente, avvicinatisi, udirono una voce che così cantava : 01006
Bottom
01007
Top
Livet har vi førhen kendt
paa den anden side bækken.
Bække-træet har vi brændt,
Bæk-øl hældt i mavesækken.
Qui una bella vita facciamo,
Per il fuoco la legna tagliamo,
Dal ruscello la birra beviamo;
Chi può vita migliore goder [Vecchio canto popolare (Kanteletar3, I, 14)].
01007
Bottom
01013
Top
Da Jukola-husmoderen hørte sangen, blev hun meget glad, for hun genkendte sin søn, Juhanis, stemme. Skoven genlød ofte af rungende kølleslag, og de søgende var derfor klar over, at de nu nærmede sig flygtningenes lejr. Så gav jagtfogeden ordre til, at man skulle omringe drengene og ganske lydløst rykke ind på livet af dem. Men man burde dog gøre holdt et lille stykke fra deres lejrplads. Allora la padrona di Jukola, udendo quel canto, fu tutta contenta e, poiché spesso il bosco echeggiava per le detonazioni, da tutto ciò i cercatori capirono che il campo dei fuggiaschi era vicino. Il guardacaccia dette ordine di circondare i ragazzi e di avvicinarglisi in silenzio ma di fermarsi un po’ distanti dalla loro capanna. 01013
Bottom
01014
Top
Man gjorde, som han befalede. Og da skaren, der omringede brødrene fra alle sider, befandt sig i en afstand på henved halvtreds skridt, gjorde den holdt; og nu så den følgende syn: ved foden af en stor klippesten havde de bygget en lille hytte af granris, i hvis døråbning Juhani lå på et leje af mos, mens han stirrede op imod skyerne og sang. To-tre favne fra hytten brændte en munter ild, i hvis gløder Simeoni var i færd med at stege middagsmaden: en urfugl, de havde fanget i en snare. Aapo og Timo, der var helt havde lige leget blindebuk - stegte roer i sen varme aske. Lauri sad ved en lille ler-pyt og lavede, i tavshed, lerfløjter, okser og flotte føl; han havde allerede en lang række, der stod til tørre op ad en mosgroet træstamme. Men Tuomas larmede med ild-køllen: han spyttede en skummende klat spyt på en jordfast sten og lagde et glødende stykke trækul i klatten; derefter knaldede han med hele sin kraft en anden sten ovenpå; braget, der ofte var lige så voldsomt som et geværskud, rungede vidt omkring, og en sodsværtet røg hvirvlede op mellem stenene. Così si fece. Quando la moltitudine, circondati i ragazzi da tutte le parti, si fu avvicinata sino a circa una cinquantina di passi e si fu fermata, le si offrì alla vista il quadro seguente : una capannuccia contesta di rami ai piedi d’una roccia, davanti alla cui porta Gianni riposava su un giaciglio di muschio sogguardando le nuvole e canticchiando. A due o tre braccia dalla capanna brillava allegramente il fuoco, sulle cui braci Simeone arrostiva per desinare un gallo di montagna preso al laccio. Abramo e Timoteo, il viso sporco di fuliggine — chè avevano poco fa giocato ai fantasmi — arrostivano rape sulla cenere bollente. Renzo, silenzioso, sedeva su un mucchio di argilla, modellando galli, bovi e vigorosi puledri di creta; ne aveva già una fila a seccare su un tronco muscoso. Ma quegli che faceva gli scoppi era Maso; lanciava uno sputo schiumoso su una pietra, vi poneva sopra dei carboni ardenti, e vi scagliava poi, con tutte le sue forze, un’altra pietra : il fracasso, spesso violento come lo scoppio di un fucile, risonava all’intorno, e un fumo fuligginoso s’inalzava a spire di fra le pietre. 01014
Bottom
01015
Top
JUHANI:
Livet har vi førhen kendt
paa den anden side bækken.
Men fanden henter os til sidst herude. Det er så sikkert som noget, I odder-unger!
Gianni.
Qui una bella vita facciamo,
Per il fuoco la legna tagliamo.
Ma il diavolo finirà per scovarci; state pur certi, torelli miei.
01015
Bottom
01021
Top
AAPO: Det sagde jeg jo straks, da vi greb til harens våben. Ak, vi er nogle tåber! Lad ransmænd og zigøjnere leve på denne måde under åben himmel. Abramo. L’ho detto subito appena ce la siamo svignata. Che sciocchi! Sono solo gli zingari e i briganti che se la passano così a cielo scoperto. 01021
Bottom
01022
Top
TIMO: Det er dog Guds himmel. Timoteo. Ma è anche il cielo di Dio. 01022
Bottom
01023
Top
AAPO: At leve sammen med ulve og bjørne! Abramo. Vivere qui coi lupi e gli orsi. 01023
Bottom
01024
Top
TUOMAS: Og sammen med Gud. Maso. E con Dio. 01024
Bottom
01025
Top
JUIIANI: Rigtig, Tuomas! Sammen med Gud og hans engle. Åh, hvis vi nu havde øjne som en salig sjæl og krop, ville vi så let som ingenting kunne se, at vi var omgivet af en stor flok bevingede engle, og at Vorherre selv, gammel og gråhåret, sad midt iblandt os som en elsket fader. Gianni. Giusto, Maso, con Dio e i suoi angeli. Ah! se ora potessimo guardare con gli occhi dell’anima immortale e del corpo, vedremmo chiaramente come tutta una schiera di angeli custodi ci circondi e come lo stesso Dio, in aspetto di vecchio grigio, sieda qui fra noi come un tenero padre. 01025
Bottom
01026
Top
SIMEONI: Men hvad mon nu vor stakkels moder tænker på? Simeone. Ma che penserà ora la povera mamma? 01026
Bottom
01027
Top
TUOMAS: Hun brænder efter at banke os sønder og sammen, så snart hun bare kan slå kloerne i os. Maso. Ci spiaccicherà come patate quando le capiteremo tra le grinfie. 01027
Bottom
01028
Top
JUHANI: Ja, du, det blev en ordentlig gang prygl. Gianni. Ohè, ragazzi, prenderemo una bella lavata di capo! 01028
Bottom
01029
Top
TUOMAS: Det er der ingen tvivl om. Maso. Una bella lavata di capo, una bella lavata di capo! 01029
Bottom
01030
Top
JUHANI: En gnistrende gang klø. Det véd du. Gianni. Proprio coi fiocchi! Lo sai, eh? 01030
Bottom
01031
Top
AAPO: Det får vi jo alligevel før eller senere. Abramo. L’avremo una volta o l’altra. 01031
Bottom
01032
Top
SIMEONI: Selvfølgelig. Så det bedste ville være at gå hen og tage de prygl og samtidig få en ende på denne okseuge. Simeone. Certamente. Perciò è meglio andarsela a buscare e finirla una buona volta con questa vita da bestie. 01032
Bottom
01033
Top
JUHANI: Men, kære broder, en okse plejer da ikke frivilligt at traske til slagtebænken. Gianni. Il bove non va al macello di sua spontanea volontà, fratello mio. 01033
Bottom
01034
Top
AAPO: Du vrøvler, knægt! Vinteren nærmer sig, og vi blev ikke født med en lodden pels på ryggen. Abramo. Cosa cianci, ragazzo? L’inverno s’avvicina e noi non siamo nati con una pelliccia sul groppone. 01034
Bottom
01035
Top
SIMEONI: Så er det bare: hjemad march! og tage de tærsk. Det er sandelig velfortjent. Simeone. Allora marche!, verso casa. E si vada verso il castigo con ragione di certo, con ragione. 01035
Bottom
01036
Top
JUHANI: Brødre, lad os skåne vore rygstykker, skåne dem endnu nogle døgn. Vi ved jo ikke, hvilken redning Gud finder for os i løbet af de kommende to-tre dage. Ja, her -her må vi stadig drive rundt; om dagen ved vort bål af brændeknuder og om natten i vor hytte af granris, mens vi grynter side om side i en lang række som spædgrise i halmen. - Men hvad siger du, Lauri, i dit lerhul? Hvad? Skal vi vandre skikkeligt hjem og få vores klø? Gianni. Risparmiamo, fratelli, risparmiamo i nostri gropponi ancora alcuni giorni. Non si può sapere che scappatoia Dio ci possa suggerire fra due o tre giorni. Così, qui qui godiamocela ancora un po’; di giorno intorno al fuoco del ceppo, e di notte al riparo dei rami, belli stesi l’uno accanto all’altro in fila, come porcellini sulla paglia. Ma che dici tu, signor Renzo, là nel pantano di creta? Che si deve andare bel bello a buscarne? 01036
Bottom
01037
Top
LAURI: Lad os blive her. Renzo. Restiamo ancora qui. 01037
Bottom
01038
Top
JUHANI: Det mener jeg også er det bedste. Netop! - Men det var en vældig flok kreaturer, du har dér. Gianni. Anch’io penso che sia meglio. Proprio così. Hai ancora del bestiame in quantità. 01038
Bottom
01039
Top
TUOMAS: Knægten har både kreaturer og fjerkræ. Maso. Al compare non mancano nè bestiame, nè volatili. 01039
Bottom
01040
Top
JUHANI: En vældig flok. - Du kunne blive flink til at lave lerfløjter. Gianni. Un magnifico gregge. Diverrai davvero un fabbricante di galli. 01040
Bottom
01041
Top
TUOMAS: Et helt geni. Maso. Proprio un modellatore. 01041
Bottom
01042
Top
JUHANI: Et virkeligt geni. - Hvad er det for en russisk kukkuk-figur, der nu kommer ud af dine næver? Gianni. Un eccellente modellatore. Che è mai quel fantoccio russo che ti sorte dalle grinfie? 01042
Bottom
01043
Top
LAURI: Det er bare sådan en lille dreng. Renzo. È soltanto un bimbo piccolino. 01043
Bottom
01044
Top
JUIIANI: Se til den prås! Gianni. Guarda quel ragazzino! 01044
Bottom
01045
Top
TUOMAS: Han laver jo drenge som et helt mandfolk. Maso. Fa i bambini come un uomo. 01045
Bottom
01046
Top
JUHANI: Drenge, statelige som træstubbe; og han fodrer både drengene og kreaturerne som en mand. Men brødre, brødre, sæt middagsmaden på bordet i en hast, for min mave begynder at knurre. Læg aske, læg glohed aske på den skinnende roe dér. - Og hvis tur er det nu til at stjæle roer ? Gianni. Dei ragazzi come pezzi di legno; e li nutre come un uomo. Tanto i ragazzi che le bestie. Ma fratelli, fratelli, portate in tavola il pranzo, chè la mia pancia comincia a brontolare. Metti della cenere calda su quella rapa che cuoce coperta. A chi tocca grattare le rape? 01046
Bottom
01047
Top
SIMEONI: Det er mig, der skal begå denne syndige gerning. Simeone. Devo di nuovo commettere io questo peccato. 01047
Bottom
01048
Top
JUHANI: Vi er nødt til at rapse lidt af andres ejendele for at opretholde ly et. Hvis det er synd, så er det en af de mindste, som begås på denne usle jord. Og se - hvis jeg dør uden andre syndemærker i min bog, vil denne lille kragetå næppe hindre mig i at opnå et bedre liv. Jeg ville snart blive jaget ud af den egentlige bryllupssal, det tror jeg nok, men man ville vel give knægten arbejde som portner, og allerede det ville være vældig morsomt. - Ja, lad os bare tro det og uden bekymringer tage så meget som vor mavesæk kan rumme ad gangen. Gianni. Dobbiamo ben grattare qualcosa al nostro prossimo, se vogliamo vivere. Se questo è un peccato, è certo fra i più piccoli che si facciano su questa terra bacata. Se muoio senz’altre note di peccato nel mio libro, non sarà questo piccolo scarabocchio che mi impedirà di passare a una vita un po’ migliore. Mi cacceranno fuori dalla sala delle nozze; questo lo credo, ma mi daranno sempre un posto di portiere, e ciò sarà terribilmente spassoso [Salmi, 84, 10.]. Così vogliamo credere e prendere senza pensieri quel che cape nella nostra pancia. 01048
Bottom
01049
Top
AAPO: Men jeg mener, at vi nu bør lade Kuokkalas roemark være i fred og finde en anden. Når det svinder i beholdningen fra dag til dag, vil bondemanden snart give sig til at holde vagt ved sin mark, både nat og dag. Abramo. Ma mi par meglio lasciare il campo di rape di Kuokkala, e cercarne un altro. Scemando di giorno in giorno, al padrone verrà in mente di guardarlo giorno e notte. 01049
Bottom
01050
Top
JAGTFOGEDEN: Den sag behøver I ikke at bekymre jer om mere, drenge, slet ikke. Nå, nå, hvorfor sådan et hastværk ? Se bare - en skare skytsengle har omringet jer i en fart. Il Guardacaccia. Non vi tormentate più per questo, ragazzi, non vi tormentate più. Perchè vi angustiate? Guardate; una folta schiera di angeli custodi vi ha circondati presto presto. 01050
Bottom
01051
Top
Sådan sagde fogeden til brødrene, der yderst forskrækkede kom på benene og begyndte at løbe til hver sin side. Men de opdagede hurtigt, til deres store rædsel, at vejen var spærre! for dem overalt. Så sagde fogeden: »I sidder i fangegarnet nu, T slyngler, I sidder kønt i fangegarnet, og I kommer ikke ud, før I er blevet banket lidt til erindring, en lille erindring til jer på grund af de fod-kvaler, I liar forvoldt os, I slyngler. Kom herhen, mor, med birkeriset og giv dem en omgang med varm hånd. Og skulle det ske, at hun møder modstand, har hun jo nok af kvinder til hjælp.« Så fulgte revselsen fra moderens hånd; den gik fra mand til mand gennem hele drengeskaren, og stor var støjen i Kuokkalas skov. Moderen svang sit ris med iver, men fogeden forsikrede alligevel, at afstraffelsen havde været lidt for lemfældig. Così parlò il guardacaccia ai fratelli che, spaventati, balzarono in piedi e fecero per svignarsela in tutti i sensi, ma si accorsero ben presto con terrore che la via era chiusa da tutte le parti. Allora parlò di nuovo il guardacaccia : « Siete nella rete, farabutti, proprio nella rete dalla quale non sortirete prima di essere stati un po’ strigliati come ricordo, come ricordino delle corse che ci avete fatto fare, bricconi. Qui, mamma, coi vostri rami di betulla e dategliele sode. Se si ribellano, avete delle comari che vi possono aiutare». Seguì allora il castigo per mano della madre passando dall’uno all’altro su tutta la banda dei ragazzi; e forte fu il clamore negli orecchi di Kuokkala. La madre maneggiava con forza il suo frustino, ma il guardacaccia protestava che il castigo era troppo leggero. 01051
Bottom
01052
Top
Da dette arbejde var overstået, begav de sig allesammen hjemad; også moderen og hendes sønner. Hun rasede hele vejen og skældte flygtningene ud; og stormen lagde sig ikke en gang, da de var kommet hjem. Selv da hun tilberedte et måltid for sine drenge på hulstolen, blev hun ved med at skælde ud og truede dem med en ny dragt prygl. Men da hun så, hvor grådigt de satte tænder i brødet og de saltede sild, vendte hun ansigtet væk fra dem og tørrede i smug en tåre bort fra sin brune og grove kind. Quando questa funzione fu terminata, tutti tornarono a casa, anche la madre coi figli. Per tutta la strada essa si lamentò e rimproverò i fuggiaschi; e nemmeno al loro arrivo a casa cessò la tempesta. Mentre preparava ai suoi ragazzi il cibo sulle panche la vecchia gridava e ribolliva minacciandoli di un’altra lavata di capo. Ma, veduto con che vivacità azzannavano il pane e le acciughe, torse il capo da loro, asciugandosi furtivamente una lacrima sulla guancia abbronzata e ruvida. 01052
Bottom
01053
Top
Således endte brødrenes flugt. Og det var en episode fra deres barndoms dage, som jeg gjorde en afstikker til i min historie. Così finì la scappata dei ragazzi. E questa era l’avventura della loro infanzia che io ho inserito nel mio racconto. 01053
Bottom
01054
Top
Det hørte til brødrenes bedste fornøjelse at spille trille, en leg som de endnu i deres manddom elskede at øve sig i. De kæmpede voldsomt, delt i to grupper, der begge stred sig frem mod et bestemt mål. Så hylede de højlydt, løb og tumlede af sted ; og sveden drev i stride strømme fra deres ansigter. Trillen hoppede hvinende hen ad vejen og slog ofte tilbage fra stokken og ramte mændene i ansigtet, så en eller flere af brødrene, når de kom hjem fra spillet, var prydet med et vældigt horn i panden eller havde en kind, der var opsvulmet som en hvedebolle. Således forløb deres ungdoms dage: om sommeren i skoven eller på landevejen, hvor de spillede trille; om vinteren oven på ovnen i den sveddrivende varme. Uno dei passatempi preferiti dai fratelli era anche il giuoco del disco coi bastoni, cui amavano esercitarsi anche nell’età matura. Divisi in due squadre, lottavano cercando entrambi di arrivare a un punto determinato; alto era allora il clamore, il correre e il lottare e il sudore irrorava loro il viso. Brontolando correva il disco lungo la strada e spesso sotto i colpi del bastone contro il viso dei giocatori, cosi che quando tornavano dal giuoco, uno o l’altro aveva la fronte con un corno o una guancia gonfia. Cosi passarono i giorni della loro giovinezza : d’estate, nei boschi o sulla strada a giocare al disco, d’inverno accanto alla stufa della loro casa, madidi di sudore. 01054
Bottom
01055
Top
Men selv brødrene mærkede omsider, at tiderne forandrede sig. Der skete forskellige ting, som tvang dem til at tænke mere på dagen i morgen end forhen og i nogen grad ændre deres vaner. - Deres moder var død, og en af dem skulle overtage husbondens værdighed, forhindre at gården gik helt i forfald og betale statsskatterne, der i forhold til Jukolas vidstrakte marker og skove ikke var synderligt store. Men på en forfalden gård er der altid nok af slid og slæb. Dertil kom, at sognets nye præst var en forfærdelig streng mand i udøvelsen af sin embedsgerning. Han var især ubarmhjertig over for dovne elever, brugte alle midler imod dem og domte dem endogså til at sidde i fodstokken. Hans skarpe blik var nu også faldet på Jukola-brødrene. På fuldstændig korrekt vis havde han ved hjælp af en meddomsmand givet dem strenge ordrer til hurtigere end ellers at indfinde sig hos klokkeren for at lære at læse. Med disse bekymringer i tankerne sad brødrene en sensommeraften i gårdens store stue og snakkede sammen på følgende måde: Ma anche i fratelli si accorsero che i tempi cambiavano. Successero latti che li costrinsero a pensare aH’indomani più di prima e a cambiare un poco la loro vita avvenire. La loro madre era morta e uno di loro dovette far da padrone per preservare il podere dal disordine c provvedere al pagamento delle tasse, che erano relativamente basse, data l’estensione delle terre e dei boschi di Jukola. Ma c’è sempre da correre e da fare in un podere trasandato. Si aggiunga a tutto ciò che il nuovo curato della parrocchia era un uomo terribilmente rigido nell’esercizio di tutte le sue funzioni. Inesorabile coi fannulloni che non volevano imparare a leggere, usava contro di loro tutti i mezzi di punizione, persino i ceppi [Grosso pezzo di legno con buchi entro i quali si ponevano i piedi dei colpevoli; posto davanti alla chiesa come una specie di gogna. Castigo ecclesiastico temuto; fu soppresso nel 1860.]. Aveva puntato gli occhi severamente sui ragazzi di Jukola e, per mezzo dell’assessore, aveva loro ordinato in modo perentorio di recarsi senza indugi dal sacrestano per imparare a leggere. Perciò una delle ultime sere d’estate seduti in una stanza spaziosa della loro casa, i fratelli parlavano fra loro come segue: 01055
Bottom
01056
Top
AAPO: Jeg siger som så - dette vilde liv går ikke an; det ender til sidst med ødelæggelse og fordærv. Brødre! andre skikke og manerer, hvis vi ønsker lykke og fred. Abramo. Dico, questa vita scapata non può durare; altrimenti va a finire in rovina e dolore. Fratelli : altri usi e costumi, se desideriamo felicità e pace. 01056
Bottom
01057
Top
JUHANI: Du taler sandt, det vil jeg ikke nægte. Gianni. Ben detto; non si può negare. 01057
Bottom
01058
Top
SIMEONI: Gud bedre det! Vort liv har været vildt og tøjlesløst indtil denne dag. Simeone. Che Dio ci aiuti! La nostra vita è stata sempre sfrenata e selvaggia fino a oggi. 01058
Bottom
01059
Top
TIMO: Der findes liv i dette liv og en verden i denne verden. Vel, man må tage modgang med medgang. Åh, ja! Timoteo. Ma è una vita e un mondo come un altro. E buona, anche se c’è qualcosa in contrario. Oh! 01059
Bottom
01060
Top
JUHANI: Vi har levet lidt for vildt eller rettere sagt for tankeløst, det kan ikke nægtes. Lad os dog ikke glemme: »ungdom og dårskab, alderdom og visdom«. Gianni. Abbiamo vissuto troppo sregolatamente e, ben detto, troppo inconsciamente, non si può negare. Ma ricordiamoci : « Con follìa giovinezza, con vecchiaia la saggezza ». 01060
Bottom
01061
Top
AAPO: Men nu er det på tide at blive klogere, det er på tide at lægge alle vore lyster og begær under forstandens åg og frem for alt gøre det, der gavner os og ikke det, der har den sødeste smag. Vi må straks gå i gang med at sætte vor gård i forsvarlig stand igen! Abramo. Ma è già tempo di rinsavire, è tempo di mettere tutti i desideri e le passioni sotto il giogo della ragione e fare prima ciò che è utile, non ciò che ci piace. Ora, senza indugio, rimettiamo in buono stato la nostra fattoria. 01061
Bottom
01062
Top
JUHANI: Vel talt! Lad os først gå løs på gødningen som skarnbasser; og gid Jukola-gårdens vægge må runge af øksehug fra morgen til aften. Kreaturerne, de prægtige kreaturer, lad dem også yde, hvad de kan, for at øge bunken, og gid møgdyngerne i vor fold må knejse så højt som de gyldne mure omkring kongens slot. Ja, sådan gør vi! Næste mandag begynder vi; og lige fra grunden. Gianni. Ben detto! In primo luogo gettiamoci su questo mucchio di letame come scarabei e facciamo rumoreggiare le asce in ogni angolo di Jukola da mattina a sera; il bestiame, il vigoroso bestiame, aumenterà il concime da parte sua e, nel nostro recinto, se ne alzeranno mucchi alti come i muri dorati del palazzo del re. Facciamolo sempre. Lunedì venturo possiamo cominciare dalle basi. 01062
Bottom
01063
Top
AAPO: Hvorfor ikke allerede i morgen ? Abramo. Perchè non già domani? 01063
Bottom
01064
Top
JUHANI: Først næste mandag. Det skader ikke at tænke over sagen og lade den modnes lidt. Som sagt altså: næste mandag. Gianni. No, solo lunedì venturo. Non è male esaminare la faccenda ancora più a fondo. Allora, è detto: lunedì venturo. 01064
Bottom
01065
Top
AAPO: Men der er en ting, vi straks bør klare. Sagen er den: hvis vi ønsker orden og fasthed i vor husførelse, så lad en af os være husbond og herre. Vi ved, at denne ret og pligt tilfalder Juhani, både på grund af hans førstefødselsret og vor moders bestemmelse. Abramo. Ma un punto dobbiamo sistemarlo subito; cioè, se vogliamo agire con ordine e perseveranza nel nostro podere, uno deve essere il capoccia e il padrone. Sappiamo che tale diritto e tale prerogativa spettano a Gianni, perchè il primogenito e nostra madre l’ha fissato. 01065
Bottom
01066
Top
JUHANI: Ja, den ret, magt og myndighed er min! Gianni. Sì, questo diritto, questo potere e questa aul appartengono. 01066
Bottom
01067
Top
AAPO: Men sørg nu for at anvende den på forsonlig vis og til fordel for os alle. Abramo. Ma guarda di usarli in maniera conciliante e pc comune. 01067
Bottom
01068
Top
JUHANI: Jeg skal gøre mit bedste. Hvis I dog bare ville adlyde mig uden prygl og pisk! Men jeg skal gøre mit bedste. Gianni. Farò del mio meglio, ma purché mi obbedii castighi e senza frusta! Farò del mio meglio. 01068
Bottom
01069
Top
AAPO: Pisk? Abramo. Frusta? 01069
Bottom
01070
Top
JUHANI: Ja, hvis det bliver nødvendigt, ser du. Gianni. Se sarà necessario, beninteso. 01070
Bottom
01071
Top
TUOMAS: Tal du til dine hunde om pisken. Maso. Parla di frusta ai tuoi cani. 01071
Bottom
01072
Top
TIMO: Du kan ikke blødgøre mine rygstykker, aldrig i livet; lad lovens og retfærdighedens ris gøre det, hvis min ryg klør med rette. Timoteo. Non mi strigherai mai il deretano; lo potrà far< la sferza della legge, se la schiena mi pruderà. 01072
Bottom
01073
Top
JUHANI: Hvorfor hager I jer fast i et løsrevent ord ? Her er jo råderum nok for vor lykke, hvis blot der hersker fordragelighed, og hornene lægges til side. Gianni. Perchè vi attaccate a parole vane? Staremo bei regnerà l’armonia e abbasseremo le corna. 01073
Bottom
01074
Top
EERO: Lad os imidlertid ganske nøjagtig bestemme vor( indbyrdes forhold. Rico. Fissiamo dunque bene i nostri rapporti. 01074
Bottom
01075
Top
AAPO: Og lad os høre, hvad hver især af os mener. Àbramo. E ascoltiamo il parere di ognuno. 01075
Bottom
01076
Top
JUHANI: Hvad siger du, Lauri, der altid er så fåmælt? Gianni. Che dici, Renzo, tu che sei sempre di poche pai 01076
Bottom
01077
Top
LAURI: Jeg siger - lad os drage ud i skoven og give fanden i denne verdens larm. Renzo. Vorrei dire questo: andiamo a stare nel bosco e al diavolo il tumulto del mondo. 01077
Bottom
01078
Top
JUHANI: Hvad? Gianni. Eh? 01078
Bottom
01079
Top
AAPO: Nu sværmer manden igen. , Aiiuamo. Delira di nuovo. 01079
Bottom
01080
Top
JUHANI: Drage ud i skoven? Hvilken galskab! Gianni. Andiamo a stare nel bosco? Che pazzie! 01080
Bottom
01081
Top
AAPO: Bryd dig ikke om det. — Se, jeg har tænkt over sagen. Du, Juhani, har førsteretten til at overtage værdigheden som husbond, hvis du vil. Adramo. Non t’inquietare. Ora, ecco, ho pensato. Tu, puoi fare da padrone, se vuoi. 01081
Bottom
01082
Top
JUHANI: Ja, det vil jeg. Gianni. Lo voglio. 01082
Bottom
01083
Top
AAPO: Så længe vi andre bliver her i vort kære hjem og ikke gifter os, udretter vi gårdens arbejde, spiser gårdens mad og får klæder fra gården. Den første mandag i måneden, undtagen i så- og høsttiden, skal vi altid have lov til at gøre, hvad vi selv vil, men vi bør alligevel have vores mad fra gården. Hvert år skal gården give os alle en halv tønde havre til udsæd, og hvert år skal vi have lov til i fællesskab at rydde et stykke skov på mindst tre tønder land. Sådan havde jeg tænkt mig det, så længe vi bliver hjemme og ikke gifter os. Men jeg ved, at ingen af os gerne forlader Jukolas ka-re jord, og vi tvinges jo heller ikke dertil, fordi gården er for lille, tværtimod, der er mere end plads nok til syv brødre på dens marker. Men ville ikke den, der med tiden følte trang (il at få sit eget hjem og sin egen familie, uden derfor ;il have i sinde at splitte gården ad ved hjælp af loven og penge (il en landmåler, ville han ikke kunne slå sig til tåls med følgende fordele ? Han arver et stykke af gårdens jord, hvor han kan bygge sit hus og anlægge sine marker. Han skal endvidere have tildelt et stort stykke eng, og han må desuden have lov til at rydde skov og skaffe sig så megen græsning, at han kan føde et par heste og fire, fem køer. Lad ham så, fri for skatter og afgifter, dyrke sin jord og nyde dens frugter, og hans børn efter ham ; lad ham leve i fred på egen grund. - Sådan havde jeg tænkt mig sagen! Hvad siger I andre ? Abramo. Quanto a noi, finché vivremo nei cari angol nostra e resteremo celibi faremo i lavori del podere, man£ cibo del podere e prenderemo da vestirci dal podere, lunedì del mese, salvo nel tempo della semina e del raccolte sempre liberi, ma dal podere ci verrà lo stesso cibo. Ogni anno il podere ci darà mezzo staio di avena da seme e ogni anno potremo prepararci un terreno da seminare la cui dimensione sarà almeno tale da produrre tre staia. Questi sono i miei progetti per casa nostra e per la nostra vita di scapoli. So che non uno solo di noi se n’andrà volentieri dalle care terre di Jukola, nè vi siamo costretti dalla mancanza di posto, chè vi è spazio per noi sette fratelli su questa terra. Ma colui che, col tempo, sentisse desiderio di formarsi una casa e una famiglia per conto suo, e non volesse con ciò smembrare il podere ricorrendo alla forza della legge e pagando degli agrimensori, non potrebbe forse contentarsi del piano seguente? Diventerà padrone di un pezzo di terra del podere nel quale costruirà una casa cinta di campi. Riceverà anche la sua parte dalla prateria comune, con la facoltà di dissodare per sè, nel bosco, prati bastanti a nutrire un paio di cavalli e quattro o cinque vacche. Così, esente da imposte e contributi, coltiverà il suo podere e beneficerà dei suoi prodotti lui e i suoi bambini, vivendo in pace nella sua proprietà. In questo modo io avrei disposto la cosa. Che ne dite? 01083
Bottom
01084
Top
JUHANI: Ret fornuftig tænkt! Lad os tage disse punkter under overvejelse. Gianni. Disposta con molto senno. Esaminiamone i paragrafi. 01084
Bottom
01085
Top
LAURI: Men hvis vi handler anderledes, bærer vi os endnu fornuftigere ad. Lad os drage dybt ind i skoven og sælge det elendige Jukola, eller lad os forpagte det ud til Raja-portti-garveren. Han har givet os besked om, at han var villig til at afslutte en handel, men han vil have rådighed over gården i mindst ti år. Lad os gøre, som jeg siger og drage med vore heste, hunde og bøsser til foden af det stejle Impivaara-fjeld. Dér bygger vi os en munter hytte, på en munter lysning, som vender imod solen; og dér jager vi skovens dyr og lever fredeligt, langt borte fra verdens travle gang og menneskenes ondskab. — Sådan har jeg tænkt for mig selv, dag og nat, i mange år. Renzo. Ma c’è qualcosa da fare ancora più assennata. Andiamo a stare nei boschi e vendiamo questa povera Jukola o diamola in affitto al conciatore di Rajaportti che ci ha manifestato il desiderio di concludere quest’affare; vuole però che gli si affidi il podere almeno per dieci anni. Facciamo come dico io e sgomberiamo col nostro cavallo, coi nostri cani e i nostri fucili ai piedi dei ripidi monti di Impivaara. Là costruiamoci una ridente capanna sui ridenti e soleggiati pendii e là, cacciando la selvaggina dei boschi, vivremo in pace lontano dal fluire del mondo e dalla collera degli uomini. Così io ho pensato dentro di me giorno e notte, per anni. 01085
Bottom
01086
Top
JUHANI: Har fanden formørket din forstand, dreng? Gianni. Che il diavolo t’ha fatto dar di volta al cervello, ragazzo? 01086
Bottom
01087
Top
EERO: Hvis det ikke er fanden, så er det skovnymfen. Rico. Se non è stato il diavolo è stata la maga dei boschi. 01087
Bottom
01088
Top
LAURI: Det har jeg tænkt mig, og jeg gør det også en dag. Dér ville vi leve som herremænd og jage fugle, egern, harer, ræve, ulve, grævlinge og lodne bjørne. Renzo. Così ho pensato e una volta o l’altra lo farò. Là potremo vivere da signori, cacciando uccelli, scoiattoli, lepri, volpi, lupi, tassi e orsi dal pelo arruffato. 01088
Bottom
01089
Top
JUHANI: Nå, for pokker! Kom bare med hele Noahs ark, lige fra musen til elsdyret. C ìIanni. Diavolo! Snocciola tutta l’arca di Noè dal topo al cervo. 01089
Bottom
01090
Top
EERO: Se, det varjo et råd: sige farvel til saltet og brødet og suge blod og fråse i kød som myggene og troldmændene i Lapland. Og skulle vi måske også æde ræve og ulve i Impi-vaaras kløfter som de lodne bjergtrolde? Rico. È una trovata: dire addio al sale e al pane e succhiare il sangue c mangiare la carne come le zanzare e gli stregoni lapponi. K dovremmo anche mangiare volpi e lupi nelle grotte di Impivaara come gli orchi pelosi dei monti. 01090
Bottom
01091
Top
LAURI: Af rævene og ulvene får vi skind, for skindene penge og for pengene salt og brød. Kknzo. Dalle volpi e dai lupi prenderemo le pelli, dalle pelli denaro, col denaro sale e pane. 01091
Bottom
01092
Top
EERO: Af skindene får vi klæder, men lad kødep' det blodige, dampende kød, være vor eneste føde; skovens aber og bavianer behøver ikke salt og brød. Rico. Dalle pelli ricaveremo vestiti, ma la carne, la carne sanguinolenta e fumante sarebbe il nostro solo cibo; le scimmie e i babbi imi non hanno bisogno di sale e di pane nel bosco. 01092
Bottom
01093
Top
LAURI: Sådan tænker jeg og gør det også engang. Renzo. Così ho pensato e una volta o l’altra lo farò. 01093
Bottom
01094
Top
TIMO: Lad os tage sagen grundigt under overvejelse lige fra begyndelsen. Hvorfor skulle vi ikke også kunne gnave salt og brød i skoven ? Hvorfor ikke ? Men Eero er en gavtyv, altid i vejen for os, altid en lang træstub på vor mark. Hvem kan forbyde manden fra skoven nu og da at nærme sig landsbyerne; nu og da, når han er i bekneb? Eller ville du så banke mig i hovedet med en brændeknude, Eero ? Timoteo. Esaminiamo la cosa a fondo. Perchè non potremmo, .un he nei boschi, masticare sale e pane? Perchè no? Rico è un canzo-II.noie che ci mette sempre i bastoni fra le ruote. Chi può impedire agli abitanti dei boschi di avvicinarsi di quando in quando ai villaggi, di quando in quando, sempre quando ne hanno bisogno? O mi darai delle bastonate in capo, tu, Rico? 01094
Bottom
01095
Top
EERO: Nej, broderlil, jeg ville endogså »givet dig salt, hvis du kom med bær«. - Drag afsted, drenge, drag afsted, jeg forbyder det ikke, jeg skal endda køre jer derhen, bringe jer herfra i ulve-galop. Rico. No, fratello mio, anzi « avrai sale, se porterai bacche ». Sgomberate, ragazzi, sgomberate, io non mi oppongo, anzi vi porterò anche in carrozza e di buon trotto. 01095
Bottom
01096
Top
JUHANI: Men skovånderne ville snart kuske jer hjem igen, det tør jeg sværge på. Gianni. Ma ben presto gli spiriti del bosco vi ricondurranno indietro, ve l’assicuro. 01096
Bottom
01097
Top
LAURI: »For den, der vender hjem igen, er husets tærskel høj«, det véd jeg, og tro endelig ikke, jeg vil banke på din dør, når jeg én gang har lukket den bag mig. Den første maj slikker jeg af. Renzo. « Per chi torna a casa la soglia è alta » ; io lo so questo, ma non credere che io bussi più alla tua porta quando una volta si è partiti. Il primo di maggio parto. 01097
Bottom
01098
Top
TIMO: Jeg følger måske med dig. Timoteo. Forse vengo con te. 01098
Bottom
01099
Top
LAURI: Jeg forbyder dig det ikke, opfordrer dig heller ikke; gør blot, hvad dit hjerte siger dig er bedst. - Første maj flytter jeg til Impivaara-lysningen. Til at begynde med, og indtil mit lille, lune hus står færdigt, vil jeg bo i vor farfars mosgroede kulsvierhytte. Og når jeg så har udrettet mit dagsværk, kan jeg virkelig hvile mig i en fredens bolig, mens jeg lytter til bjørnen, der brummer fløjtende i ødemarken, og tjurens musik i Sompio-mosen. Renzo. Io non ti dico nè sì nè no; fa come il cuore ti dice. Io sgombero il prossimo primo maggio per le terre di Impivaara. Là da principio, finché la mia calda capannuccia sarà pronta, starò nella capanna muscosa del carbone, fatta da nostro nonno. Allora, compiuto il mio lavoro quotidiano, riposerò nella mia tranquilla capanna e sentirò l’orso fischiare nei boschi e il richiamo del gallo cedrone nella palude di Sompio. 01099
Bottom
01100
Top
TIMO: Jeg følger med, Lauri, det er afgjort. Timoteo. Io vengo, Renzo; è deciso, Renzo. 01100
Bottom
01101
Top
TUOMAS: Hvis ikke tiderne bliver bedre, følger jeg også med jer. Maso. Se i tempi qui non migliorano, vi seguo anch’io. 01101
Bottom
01102
Top
JUHANI: Også du, Tuomas! Vil du også'drage afsted? Gianni. Anche Maso! Anche tu sgombreresti? 01102
Bottom
01103
Top
TUOMAS: Hvis tiderne ikke bliver bedre -. Maso. Se i tempi non migliorano. 01103
Bottom
01104
Top
LAURI: Jeg drager afsted den første maj, om man så får det aldrig så fedt her på Jukola. Renzo. Io sgombero il primo di maggio, anche se tornassero a Jukola giorni di festa [Propriamente, «di pane azzimo»; cfr. Marco, 14, 1.]. 01104
Bottom
01105
Top
TIMO: Du og jeg, vi to, vi flytter herfra til Sompio-mosen som vårens traner; og luften og vinden skal hvine i vingerne! Timoteo. Te e io, noi due sgombreremo per la palude di Sompio come le gru di primavera, quando l’aria e i venti soffiano! 01105
Bottom
01106
Top
JUHANI: Åh-ja! Men se, hvis jeg skal holde mig til sandheden, så har Lauris plan en hemmelig tiltrækningskraft. Skoven drager. Pokker ta’ mig! Det er, som om jeg så himlens strålende vidder hinsides skoven. Gianni. Diavolo! A dir la verità, nel progetto di Renzo c’è una attrattiva segreta. Il bosco attira. Diavolo! Mi par come se vedessi, dietro quel bosco, la bella spianata del cielo. 01106
Bottom
01107
Top
AAPO: I tosser, hvad tænker I på? - Drage ud i skoven! Hvorfor? Vi har jo både gård og husrum; og et gyldent tag over vore hoveder! Abramo. Pazzi, che pensate? Sgombrare per il bosco! Perchè? Abbiamo una casa e un podere e un tetto amato sulla testa! 01107
Bottom
01108
Top
JUHANI: Sandt nok, vi har en gård, som vi klamrer os til med negle og tænder, så længe den blot dufter den mindste smule af brød. Men se, hvis nu ulykken skulle vende op og ned på alting her, tiltrods for de bedste hensigter, en mand kan have, lad så skoven være min reserve-gård, som jeg hurtigt ville stikke af sted til, når de sidste korn rasler ned i mølletragten. - Ja, vi må nu i en forfærdelig fart gå i gang med husførelsen og arbejdet; og lad os så vende tilbage til den sag, der oprindelig var tale om. - Såvidt jeg kan få ind i mit dumme hoved, har Aapo stort set overvejet sagerne på en temmelig fornuftig måde; og alt vil gå godt, hvis blot enhver af os vil gøre sit bedste, for al der skal herske en samdrægtig og forsonlig ånd iblandt os. Men se, hvis vi vil yppe kiv, så kan vi jo altid finde en grund til at rejse nakkehårene. Gianni. Certo, abbiamo un podere cui siamo attaccati ton le unghie e coi denti, finché ci si sentirà un po’ di odore di cibo. Ma se l’avversa fortuna mandasse tutto qui a gambe all’aria, malgrado le nostre migliori intenzioni, allora la foresta sarebbe il mio rifugio, verso il quale me la darei a gambe appena l’ultimo grano facesse rumore nella madia. Ma ora mettiamoci a sgobbare per la casa e per il podere con tremenda rapidità e ritorniamo al punto di cui propriamente si trattava. Secondo la mia zucca dura, Abramo ha considerato le cose in generale abbastanza con buon senso; e tutto procederà bene purché ciascuno dalla sua parte tenda alla concordia e all’intesa comune. Ma, se cercheremo motivi per leticare, troveremo sempre di certo da prenderci per i capelli. 01108
Bottom
01109
Top
SIMEONI: Hvor skulle vi dog ikke finde en årsag til del, så længe den gamle Adam stikker og prikker i os, mellem ben og skind ? Simeone. Dove non ne troveremo finché il vecchio Adamo ci farà il pizzicorino fra le ossa e la pelle? 01109
Bottom
01110
Top
TIMO: Jeg har altid forestillet mig den gamle Adam som en højtidelig, gammel fyr, iført filthat, lang, sort frakke, kna> bukser og en rød vest, der hænger helt ned under mandens navle. Sådan trasker den gamle af sted, fordybet i sine egne tanker, mens han kører sit oksespand. Timoteo. Mi sono sempre figurato il vecchio Adamo come un padre vecchio e grave con un cappello di feltro, le falde nere, i pantaloni e il panciotto rosso che gli scende sempre sotto l’ombellico. Così il vecchio se la passeggia sprofondato nei suoi pensieri e guida un paio di bovi. 01110
Bottom
01111
Top
SIMEONI: Med den gamle Adam menes roden til al synd, arvesynden. Simeone. Per vecchio Adamo si intende la radice del peccato, il peccato originale. 01111
Bottom
01112
Top
TIMO: Jeg ved, at han er arvesyndens kendemærke og forbillede, den behornede satan i helvede, men som sagt: jeg ser ham vandre af sted som sådan en gammel knark, der driver på et par okser; det kan jeg ikke gøre for. Timoteo. Lo so che egli ò il simbolo e il prototipo del peccato orginale, il Satana cornuto dell’inferno, ma io quel signore, come ho dello, me lo liiMiio cosi vestilo, che guida un paio di bovi. È così, e così é per me. 01112
Bottom
01113
Top
JUHANI: Lad os forlade dette trosspørgsmål og holde os til sagen. - Aapo, hvad skal vi foretage os med de to bort-forpagtede lodder, vi har, Vuohenkalma og Kekkuri ? Gianni. Lasciamo questo paragrafo di fede e ritorniamo a bomba. Ahi .imo, che dei idiamo delle nostre due fattorie di Vuohenkalma e Kekkuri, date in mezzadria? 01113
Bottom
01114
Top
AAPO: Vi må ikke glemme, at indehaverne af de to lodder engang har ryddet deres jord i den rå og øde skov, og at man derfor ikke kan jage dem bort fra deres hjem - det ville jo også være forkert - så længe de er i stand til at passe deres marker; og loven bestemmer desuden, at de skal have en vis hjælp fra gården på deres gamle dage. Sådan forholder det sig med den sag. - Men lad os nu se på et andet spørgsmål, der efter min mening er temmelig vigtigt. Det drejer sig om vort mest afgørende skridt her på jorden, et skridt, der enten gør os gråhårede før tiden, eller bringer os solskin i livet og til slut kaster aftenrødens gyldne glans over vore sidste dage. Og, Juhani, den sag angår først og fremmest dig. Læg derfor mærke til, hvad jeg siger: Der er noget halvt og haltende ved en husbond uden kvinde; en gård uden en husmoder, der tripper op ad stien til forrådshuset. Amiamo. Bisogna rammentare che i tenutari di entrambe, ne hanno dissodato una volta a fatica le terre su un suolo selvaggio e inospitale e non si possono cacciare dal loro possesso — il che sarebbe anche ingiusto — finche possono tenere i loro campi in buono stato, e poi la legge stabilisce che gli si dia di che provvedere alla vecchiaia. Così sta la faccenda; ma pensiamo anche a un’altra cosa che, secondo me, é molto complicata. È il nostro passo più importante qui, quello che ci può far diventar grigi prima del tempo o portarci il sole della vita e farci terminare i nostri giorni in un tramonto rosso dorato. E la cosa interessa innanzi tutti te, Gianni. Senti quel che dico : una casa senza padrona è incompleta e zoppicante; una fattoria in cui la padrona non vada per il sentiero che conduce al granaio... 01114
Bottom
01115
Top
TIMO: Det er som en ulvehule uden hun eller som et par støvler, hvor den ene mangler. Ja, det halter sandelig, som Aapo siger. Timoteo. È come il covo del lupo senza femmina o come uno stivale senza l’altro stivale; è proprio così come ha detto Abramo. 01115
Bottom
01116
Top
AAPO: En gård uden husmoder, en husmoder, der vandrer op ad vejen til forrådshuset, er som en skyet dag, og for enden af familiebordet sidder sørgmodigheden som en hendøende aftenstund ved høsttider. Men en god husmoder er gårdens klare sol, som skinner og varmer. - Se: hun forlader sengen om morgenen som den første, ælter sin dejg, stiller morgenmåltidet på bordet til sin mand, lægger vejkost i hans ransel, når han drager til skovs, og så skynder hun sig hen til folden, med spand i hånd, for at malke sine brogede køer. Nu bager hun, rumsterer og regerer; nu står hun ved bordet, og nu vender og drejer hun sig derhenne ved enden aflangbænken med brødet på sine håndflader; og nu rager hun, som en stormvind, rundt i ovnen, der fra sit glødende gab udspyr ild og røg. Og nu, mens brødet hæver sig, fortærer hun omsider selv, med barnet ved brystet, en bid brød og en stegt sild; og drikker en slurk surmælk af kanden. Men hun glemmer hverken hunden, gårdens trofaste vogter på trappen, eller katten, der søvnigt kikker ned fra ovnen med missende øjne. - Og nu rumsterer og regerer hun igen, vender og drejer sig; ælter en ny dejg, der skal stå og hæve sig i truget; så bager hun brødet, og sveden flyder i strømme fra hendes pande. Men se: når solen er gået ned, har hun brødene hængende under loftet, på den ene stang ved siden af den anden. En frisk duft af liv daler ned fra dem. Og når mændene vender hjem fra skoven, venter der dem et dampende aftensmåltid på bordet. Men hvor er husmoderen selv? Hun malker igen sine krum-hornede køer derude på gårdspladsen, og i spanden skvulper mælkens sagte-susende skumtop. - Så regerer og rumsterer hun igen; så vender og drejer hun sig; og først når de andre allerede ligger og snorker i deres sødeste søvn, bøjer hun sig bedende ned over sin seng. Men ikke engang nu er hendes slid og slæb forbi. Tålmodigt står hun op af sin seng i nattens løb, undertiden et øjeblik, undertiden en time; hun står op for at berolige sit lille barn, der klynker i vuggen. Således, brødre, er en god husmoder. Abramo. Una fattoria in cui la padrona non vada per il sentiero del granaio è come un giorno nuvoloso, e sul suo desco familiare siede la noia come una languida sera autunnale. Ma una buona padrona è come il sole luminoso della fattoria che dà luce e calore. Guardate un po’: ella si alza per prima la mattina, impasta, prepara la colazione per suo marito, lo approvvigiona per andare nel bosco, indi si affretta col bugliolo in mano verso il chiuso a mungere le sue mucche pezzate. Poi fa il pane, e sfaccenda; ora è vicina alla tavola, corre con un pane in mano a portarlo sulla panca infìssa al muro, ora va come un turbine ad attizzare il fuoco nel forno, che lancia dalla gola lucente fiamme e fumo. Poi, mentre l’impastò lievita, coi bambini in collo fa un po’ di colazione in fretta, mangia un pezzo di pane, acciughe fritte e ci beve su, da un boccale di legno, del latte accagliato. E non dimentica il can barbone, il fedele guardiano della casa, sulla scala, nè il gatto che, mezzo addormentato, sogguarda con gli occhi un po’ inebetiti in cima al forno. E di nuovo sfaccenda, gira e volta, fa un nuovo impasto che lievita nella madia, ne trae dei pani e li mette in forno e il sudore le scorre a rivi dalla fronte. Ecco, al calar del giorno, deve mettere le ciambelle di pane infilate in pertiche di legno, sotto il soffitto, e da esse scende un odore sano. Quando gli uomini tornano dal bosco, li aspetta la cena fumante sulla tavola ben lavata. Ma dove è la padrona ? Là nel cortile di nuovo, munge le mucche dalle corna ricurve : ondeggia la superficie schiumosa del fresco latte che si agita nel bugliolo. Di nuovo ella sfaccenda, gira e volta, e solo quando tutti gli altri sono immersi nel sonno più profondo, si corica pregando. Ma il suo lavoro e le sue occupazioni non sono ancora finite. Pazientemente, nel corso della notte, ella si leva dal letto, a qualunque momento, a qualunque ora, si leva per calmare il suo piccolino che frigna nella culla. Questa, fratelli, è un’eccellente massaia. 01116
Bottom
01117
Top
JUHANI: Vel talt, Aapo, og jeg forstår meningen med din tale. Det er hensigten at få mig til at indgå ægteskab. Jo, jeg forstår. En kone, siger du, er et nødvendigt redskab i husførelsen. Det er sandt! Men du skal ikke være bange. Jeg vil tro, at dit ønske snart går i opfyldelse. Ja, ja - jo! Jeg må indrømme, at jeg allerede er alvorligt forgabet i en pige, som jeg håber at få til kone, og en god kone, hvis ikke de gamle kendetegn bedrager mig. - Ja, brødre, andre dage og andre skikke nærmer sig os, og det, at jeg skal påtage mig værdigheden som husbond, bekymrer mig i høj grad. En husbonds, ja, en husbonds skuldre tynges her på jorden af en tung byrde, og meget har han at aflægge regnskab for på dommedag. Jeg har nu ansvaret for jer allesammen, alle som én; glem ikke det. Gianni. Ben detto, Abramo. Capisco lo scopo del tuo discorso che tende, cioè, a persuadermi di prender moglie. Capisco. Una donna, dici tu, è una cosa indispensabile in una casa. Certo! Ma non ci pensare. Spero che il tuo desiderio si realizzerà presto. Beh, beh! Confesso che il mio cuore è già seriamente preso di una ragazza di cui spero farmi una moglie, e buona, se i vecchi segni non mi ingannano. Orsù, fratelli, giorni diversi e arti diverse ci aspettano e la mia prossima qualità di padrone di casa mi dà seriamente da pensare. Un tremendo peso grava sulle spalle del padron di casa, del padron di casa, e grande è il conto che dovrò rendere un giorno al giudizio finale; dovrò pensare io a difendervi tutti, ricordatevelo. 01117
Bottom
01118
Top
TUOMAS: Du? Hvorfor? Maso. Tu? Perchè? 01118
Bottom
01119
Top
JUHANI: Jeg er jeres husbond; og man skal engang suge blod af mine fingre for jeres skyld. Gianni. Io sono il vostro padrone e per voi un giorno mi si succhierà il sangue dalle dita. 01119
Bottom
01120
Top
TUOMAS: Jeg tager selv ansvaret for såvel min krop som min sjæl. Maso. Io rispondo di me e del mio corpo e dell’anima mia. 01120
Bottom
01121
Top
TIMO: Jeg tager også ansvaret selv. Hah! Timoteo. E anch’io, ohi! 01121
Bottom
01122
Top
AAPO: Broder Juhani, læg mærke til, at den slags udtalelser sætter ondt blod. Abramo. Fratello Gianni, bada che discorsi simili fan cattivo sangue. 01122
Bottom
01123
Top
JUHANI: Det var lige så lidt min mening at skabe ondt blod som ondt kød, men I klamrer jer fuldstændig rasende (il et tomt og meningsløst ord, som tjære, som en burre i en varm sommer, skønt I kender mit hjerte til bunds. Det er til at blive gal over! Gianni. Io non ho pensato nè a cattivo sangue nè a cattiva carne; come il catrame e la bardana nel calore dell’estate, voi vi attaccate furibondi a una parola vana, insignificante, benché conosciate il mio tuore fino in fondo! Ciò mi sdegna! 01123
Bottom
01124
Top
AAPO: Lad os forlade dette emne, og fortæl os nu, hvis du da vil, hvad den pige hedder, der har lagt beslag på dit hjerte. Abramo. Lascia andare e dicci ora, se vuoi, chi è la ragazza che ri ha rubato il cuore. 01124
Bottom
01125
Top
JUHANI: Det skal jeg sige uden omsvøb. Den pige, jeg elsker så ubønhørligt, er Fyrreskovs-konens Venla. Gianni. Lo dirò senza tante storie. La ragazza che amo appassionatamente è Venia, la figlia della vecchia del pineto. 01125
Bottom
01126
Top
AAPO: Hm. Abramo. Ehm! 01126
Bottom
01127
Top
JUHANI: Hvad siger du? Gianni. Che dici? 01127
Bottom
01128
Top
AAPO: Hm, siger jeg blot. Abramo. Ehm! Non dico altro. 01128
Bottom
01129
Top
TUOMAS: En pinlig historie. Maso. Un affare in bilico. 01129
Bottom
01130
Top
SIMEONI: Venla. Se, se! Men lad os lægge alt i hænderne på den himmelske fader. Simeone. Venia. Guarda, guarda! 01130
Bottom
01131
Top
AAPO: Hm, nå, Venla! Abramo. Ehm! Venia. 01131
Bottom
01132
Top
JUHANI: Hvad brummer I om? Åh, jeg aner noget; må Herrens søn beskytte os! Hvad? Ud med sproget! Gianni. Che avete da brontolare? Ma ah, ho un sospetto; Dio ci guardi! Che? Parlate chiaro! 01132
Bottom
01133
Top
AAPO: Hør nu her: mine tanker har i årevis kredset ihærdigt omkring den pige. Abramo. Senti, sono già anni che io penso con desiderio a questa ragazza. 01133
Bottom
01134
Top
SIMEONI: Hvis skaberen har ment, jeg skulle have hende, hvorfor så sørge? Simeone. Se Dio desidera che sia mia, perchè me ne angustierei? 01134
Bottom
01135
Top
EERO: Nej, slet ikke! Hun er skabt for dig, men jeg tager hende. Rico. Macche. Egli la desidera per te e io me la prendo. 01135
Bottom
01136
Top
JUHANI: Hvad siger Tuomas? Gianni. Che dice Maso? 01136
Bottom
01137
Top
TUOMAS: Kedelig historie; pigen huer mig i høj grad, det må jeg tilstå. Maso. È un affare in bilico, la ragazza mi piace molto, lo confesso. 01137
Bottom
01138
Top
JUHANI: Nå! Nå! Udmærket! Men hvad med Timo? Gianni. Ah così, così! Bene! E Timoteo? 01138
Bottom
01139
Top
TIMO: Jeg tilstår det samme. Timoteo. Io debbo confessare la stessa cosa! 01139
Bottom
01140
Top
JUHANI: »Herrens søn og Kaitarantas Kusta!« Men hvad med Eero? Gianni. Accidenti. E Rico? 01140
Bottom
01141
Top
EERO: Jeg aflægger samme ærlige bekendelse, samme oprigtige bekendelse. Rico. Faccio la stessa confessione sinceramente, la stessa. 01141
Bottom
01142
Top
JUHANI: Udmærket, aldeles udmærket! Haha! - Også Timo, også Timo! Gianni. Bene, benissimo. Ah, ah! Anche Timoteo, anche Timoteo? 01142
Bottom
01143
Top
TIMO: Pigen er mig overordentlig kær, det indrømmer jeg. Ganske vist gav hun mig engang en vældig omgang, bankede mig stakkels, lille fyr grundigt igennem, og jeg husker stadig de klø. Nå, ja! Timoteo. La ragazza mi è molto cara, lo confesso. Veramente una volta mi ha picchiato sodo, mi ha dato botte da orbo, quando ero ancora un moccioso e mi ricordo ancora di quella risciacquata. 01143
Bottom
01144
Top
JUHANI: Ti nu stille, ti nu stille med det! Her er spørgsmålet jo, om du elsker hende. Gianni. Silenzio, silenzio! Ora si tratta di sapere se l’ami. 01144
Bottom
01145
Top
TIMO: Ja-a, ja-a, det gør jeg og endda højt, altså hvis hun også elsker mig. Timoteo. Ah, ah, sì, e molto; resta a sapersi se lei mi ama. 01145
Bottom
01146
Top
JUHANI: Nå, nå! Du står således også i vejen for mig? Gianni. Bene, bene! Mi tagli la strada, dunque? 01146
Bottom
01147
Top
TIMO: Nej, nej, slet ikke, med mindre du da ikke for alvor er i stand til at styre dit sind - dit sind og din tunge. Jeg holder imidlertid meget af den tøs, og jeg vil også gøre mit bedste for at få hende til kone. Timoteo. No, no, se non sai frenare il tuo cuore e la tua lingua. Tuttavia ci tengo molto e cercherò di far del mio meglio per prenderla in moglie. 01147
Bottom
01148
Top
JUHANI: Godt, godt! Men hvad siger Lauri? Gianni. Bene, bene! Ma che dice Renzo? 01148
Bottom
01149
Top
LAURI: Hvad har jeg med den pige at skaffe? Renzo. Cosa c’entro io con questa ragazza? 01149
Bottom
01150
Top
JUHANI: På hvis side står du ? Gianni. Per chi tieni? 01150
Bottom
01151
Top
LAURI: Jeg blander mig ikke i den sag, hverken på den ene side eller den anden. Renzo. Non m’impiccio della faccenda, nè per l’uno nè per l’altro. 01151
Bottom
01152
Top
JUHANI: Det her tegner til at blive en nydelig suppe. Gianni. Ne verrà fuori una bella zuppa. 01152
Bottom
01153
Top
LAURI: Som jeg ikke stikker min ske i. Renzo. Io non ci vorrei mettere il mio cucchiaio. 01153
Bottom
01154
Top
JUHANI: Altså jer allesammen, undtagen Lauri. Drenge, drenge, Jukolas brødreskare og min store slægt! Nu slår vi til, så jord og himmel bæver. Nu kære, kære brødre, frem med kniven, øksen eller brændestykket; og én mod alle og alle mod én som syv tyre! Kom an! Et brændestykke er mit våben; jeg tager den dér flammede krabat, og enhver, der får en splint af den i skallen, må selv tage skylden. - Tag jeres brændestykker, drenge, og træd frem, hvis der er en smule mandfolk i jer. Gianni. Tutti, dunque, eccetto Renzo. Ragazzi, ragazzi, fratelli di Jukola, mia grande famiglia. Ora ci si batterà e la terra e il cielo tremeranno! Ora, cari fratelli, coltello, ascia o bastone, e uno contro tutti e tutti contro uno, come sette tori. Via! Un bastone sarà la mia arma, prenderò questo pezzo di legno nodoso, e peggio per chi ne avrà una legnata sul cranio. Prendete i vostri bastoni, ragazzi, e venite avanti, se avete coraggio. 01154
Bottom
01155
Top
EERO: Her står jeg bevæbnet, selv om jeg er lidt mindre end I andre. Rico. Eccomi armato, anche se sono un po’ più piccolo degli altri. 01155
Bottom
01156
Top
JUHANI: Du, din spirrevip! Men forstår du, nu ser jeg igen det hånlige, det fordægtige, det forbistrede grin i dit ansigt; og det forekommer mig, at du gør nar ad hele sagen. Men jeg skal lære dig. Gianni. Tu, soldo di cacio. Ecco, vedo di nuovo sul tuo viso quella smorfia ironica, subdola e maledetta, come se tutto per te non fosse altro che un gioco. Ma t’insegnerò io. 01156
Bottom
01157
Top
EERO: Hvad angår det dig, når bare min brændeknude bider bravt fra sig? Rico. Che t’importa, purché il mio bastone faccia per davvero! 01157
Bottom
01158
Top
JUHANI: Det skal jeg snart lære dig. Tag jeres brændestykker, drenge, tag jeres brændestykker! Gianni. T’insegnerò io subito: prendete i vostri bastoni, ragazzi! 01158
Bottom
01159
Top
TIMO: Her er jeg, og her er min brændeknude, hvis det nu er nødvendigt. Jeg for mit vedkommende ønsker ikke kiv og strid, men hvis det er nødvendigt -. Timoteo. Eccomi ed ecco il mio bastone, se ce n’è bisogno. Io non voglio nè rancore nè questioni, ma se ce n’è bisogno. 01159
Bottom
01160
Top
JUHANI: Dit brændestykke, Tuomas! Gianni. Il tuo bastone, Maso! 01160
Bottom
01161
Top
TUOMAS: Gå ad helvede til med dit brændestykke, dumrian ! , Maso. Va’ al diavolo col tuo bastone, barbagianni. 01161
Bottom
01162
Top
JUHANI: Fanden stå i det! Gianni. Accidenti! 01162
Bottom
01163
Top
SIMEONI: Hele denne tumult er uhyggelig, hedensk og tyrkisk, men jeg trækker mig ud af legen og lægger giftermålsaffæren i Herrens hænder. Simeone. Questo frastuono è orribile, pagano, turco; io rinuncio ;i c|iiesto gioco e metto questo matrimonio nelle mani di Dio. 01163
Bottom
01164
Top
LAURI: Jeg trækker mig også ud af den. Renzo. Ci rinunzio anch’io. 01164
Bottom
01165
Top
JUHANI: Gå til side, gå til side, så I ikke står i vejen. -Grib din brændeknude, Aapo, og må Jukolas vægge give genlyd, når pandeskallerne kløves. Ild og behornede djævle! Gianni. Allora, via, via dai piedi! Prendi il bastone, Abramo, e risuonino le pareti di Jukola quando ci spaccheremo il cranio. Per tutti i diavoli dell’inferno! 01165
Bottom
01166
Top
AAPO: Menneskenes børn er dog nogle elendige stakler. Jeg bliver helt forskrækket, Juhani, når jeg ser, hvordan du ser ud nu; når jeg ser, hvordan dine øjne ruller, og dit hår stritter i vejret som en tot hø. Abramo. Il figlio dell’uomo è miserabile. Inorridisco, Gianni, nel vedere il tuo viso, e come ti ruotano gli occhi nelle orbite e ti si rizzano i capelli, quasi fossero erba sconvolta dal vento. 01166
Bottom
01167
Top
JUHANI: Lad det stritte, lad det stritte ; sådan er netop det rigtige, ægte Jussi-hår. Gianni. Lascia, lascia. Questi sono proprio i capelli che stanno bene a Giannino. 01167
Bottom
01168
Top
EERO: Jeg kunne godt lide at støve det lidt af. Rico. Vorrei spazzolarli un po’. 01168
Bottom
01169
Top
JUHANI: Du, din tommeliden! Det er bedst, du pænt bliver henne i krogen. Væk! Jeg har ondt af dig. Gianni. Tu, soldo di cacio! È meglio resti in un canto. Via! Mi fai compassione. 01169
Bottom
01170
Top
EERO: Stik din skrækkelige kæft ind i krogen, mens tid er. Den har jeg ondt af, for den skælver og bæver jo som en tigger. Rico. Leva di mezzo, finché sei in tempo, questo orribile ceffo. Mi fa compassione; trema e balbetta già come un mendico. 01170
Bottom
01171
Top
JUHANI: Se, hvordan dette brændestykke skælver, se. Gianni. Guarda, guarda come trema questo bastone. 01171
Bottom
01172
Top
AAPO: Juhani! Abramo. Gianni! 01172
Bottom
01173
Top
EERO: Slå! Jeg tror, det vil regne tilbage herfra, og regne med hagl så store som brændeknuder. Slå! Rico. Bastona : credo che pioverà anche su di te ; pioveranno gocce grosse come bastonate. Bastona pure! 01173
Bottom
01174
Top
JUHANI: Ja, det gør jeg. Gianni. Certo. 01174
Bottom
01175
Top
AAPO: Slå ikke, Juhani! Abramo. Non bastonare, Gianni! 01175
Bottom
01176
Top
JUHANI: Gå ud på møddingen med dig eller tag brændestykket og forsvar dig, ellers skal jeg banke knolden sønder og sammen på dig. Tag din brændeknude! Gianni. Va’ sul mucchio di letame, prendi il bastone e sta’ in guardia, altrimenti ti rammollisco la testa. Prendi il bastone! 01176
Bottom
01177
Top
AAPO: Hvor har du din fornuft? Abramo. Dove hai messo il giudizio? 01177
Bottom
01178
Top
JUHANI: Her i denne hårde brændeknude ; ser du, nu siger den et lille ord. Gianni. In questo bastone; guarda, ora dirà anche lui una parolina. 01178
Bottom
01179
Top
AAPO: Vent, broder, vent, indtil jeg også har fået et våben i min hånd. - Ja, sådan; nu står jeg her med denne pølse af et brændestykke i næven. Men først et par ord til jer, Jukolas kristelige brødreflok, og så skal vi slås som gale ulve. - Læg mærke til dette: en mand, der raser af galskab, er et blodtørstigt vilddyr og ikke noget menneske; han er så stærblind, at han ikke kan se, hvad der er ret og rimeligt; og han kan mindst af alt udføre kærlighedsgerninger, når han giver sig sin vrede i vold. Men hvis vi nu alligevel prøvede på at se sagen fra fornuftens synspunkt, den sag, som fik brødrene til at gribe efter brændestykkerne, så tror jeg, det forholder sig således: Pigen kan ikke elske os allesammen, men kun én, hvis hun da synes så meget om en af os, at hun sammen med ham vil vandre, hånd i hånd, op over livets tidsel-tilgroede bakke. Jeg synes derfor, det er bedst, vi går hen til hende allesammen på én gang, forelægger hende vor sag meget alvorligt og spørger hende, med varme i sind og mæle, om hun kan skænke en af os sit hjerte. Hvis pigen er medgørlig, lad så den af os, der får det heldige lod, prise sin lykkes store dag; og de andre må finde sig i deres skæbne uden at knurre. Den, der ikke har held med sig, må bide fortrædeligheden i sig og håbe, at han også engang, her på jorden, møder den kvinde, der er bestemt for ham. Hvis vi gør det, handler vi som mænd og sande brødre. Så vil vor faders og moders forklarede skikkelser træde ud af himlens strålende port og, stående på kanten af en skinnende sky, vil de se ned til os og råbe med høj stemme: »Ja, sådan, Juhani, ja, sådan, Tuomas og Aapo, ja, sådan, Simeoni, netop sådan, min lille Eero! I er sønner, der er os til behag!« Abramo. Aspetta, fratello, aspetta finché anch’io impugni un’arma. Ecco, ora prendo in mano una salsiccia di legno. Ma prima due parole, schiera dei fratelli cristiani di Jukola, e poi battiamoci come lupi rabbiosi. Badate; l’uomo, nel furore dell’ira, è come una belva assetata di sangue, non più un essere umano; è cieco e non vede ciò che è giusto e ragionevole; e, meno che mai può, in potere dell’ira com’è, sbrogliare le faccende d’amore. Ma se noi provassimo a esaminare, dal punto di vista della ragione, quest’incidente che spinge dei fratelli ad armarsi di bastoni, credo che la cosa sia così : la ragazza non può voler bene a tutti noi, ma solo a uno, se gli piace, col quale salire, la mano nella mano, il colle spinoso della vita. Mi par dunque meglio che andiamo tutti insieme e presto da lei a esporle seriamente la cosa chiedendole, con l’ardore dell’anima e della parola, se voglia dare il suo cuore a uno di noi. E se la ragazza acconsente, allora colui cui toccherà questa tanto sperata fortuna, ringrazi la sorte e gli altri si rassegnino a tornare a casa senza brontolare. Chi resterà a mani vuote, ingoi il suo disappunto sperando che anche a lui sia destinata poi, quaggiù, una fanciulla. Se facciamo così, facciamo da uomini e da veri fratelli. Allora le radiose ombre di nostro padre e di nostra madre usciranno dalle luminose porte del cielo e, stando sul bordo di una nuvola splendente, guarderanno giù verso di noi, gridandoci ad alta voce : « Bene, Gianni, bene Maso e Abramo, bene Simeone, Timoteo e Renzo, così, così, mio piccolo Rico! Siete proprio i ragazzi che ci piacciono! ». 01179
Bottom
01180
Top
JUHANI: Mand, du snakker jo, fanden ta’ mig, som en engel fra himlen, og du er lige ved at få mig til at græde. Gianni. Diavolo, caro mio, tu parli proprio come un angelo del cielo; nè ci corre molto ch’io mi metta a piangere. 01180
Bottom
01181
Top
SIMEONI: Vi takker dig, Aapo. Simeone. Ti ringraziamo, Abramo. 01181
Bottom
01182
Top
JUHANI: Tak! Dér kaster j'eg mit brændestykke. Gianni. Grazie. Io getto via il mio bastone. 01182
Bottom
01183
Top
TIMO: Og dér ryger mit. Og denne strid ender, således som jeg ønskede det lige fra begyndelsen. Timoteo. Anch’io. Questa lite è finita come speravo già fin da principio. 01183
Bottom
01184
Top
SIMEONI: Aapo holder et spejl op foran os, og det må vi takke ham for. Simeone. Abramo ha messo uno specchio davanti a noi e noi lo ringraziamo per questo. 01184
Bottom
01185
Top
EERO: Vi må takke ham, vi må sandelig synge »Simeonis lovsang«. Rico. Ringraziamolo e cantiamo il versetto in ringraziamento di Simeone. 01185
Bottom
01186
Top
SIMEONI: Atter hån, hån og grin! Simeone. Canzona, canzona, e prendi in giro di nuovo! 01186
Bottom
01187
Top
TIMO: Eero, lad være med at spotte Guds ord og Simeonis lovsang. Timoteo. Non canzonare, Rico, la parola di Dio col tirare in ballo il versetto in ringraziamento di Simeone. 01187
Bottom
01188
Top
AAPO: Ak, så ung og så forhærdet! Abramo. Ah, così giovane e così incallito. 01188
Bottom
01189
Top
SIMEONI: Så ung og så forhærdet! Eero, Eero, jeg siger ikke et ord mere, jeg sukker blot på dine vegne. Simeone. Così giovane e così incallito! Rico, Rico! Non dico altro, ma sospiro per te. 01189
Bottom
01190
Top
JUHANI: Jeg spår, Eero, at vi en gang eller to er nødt til at ave dig grundigt med faders hånd. Moder opdrog dig alt for lemfældigt. Gianni. Ho il presentimento, Rico, che dovremo una volta o due punirti con mano veramente paterna. Poiché la mamma ti ha allevato troppo teneramente. 01190
Bottom
01191
Top
SIMEONI: Vi må tugte ham, mens hans hjerte endnu har ungdommens føjelighed og bøjelighed, men lad os gøre det med kærlig hånd og ikke i rasende vrede. En vred revselse driver djævelen ind, men ikke ud. Simeone. Dobbiamo castigarlo finché il suo cuore è ancora docile e pieghevole perchè è giovane; ma lo faremo con mano amorevole, non trasportati dalla collera. Una correzione irosa manda il diavolo dentro, non fuori. 01191
Bottom
01192
Top
EERO: Se her får du, og det med rigtig kærlig hånd. Rico. Piglia su e, proprio, con mano amorevole. 01192
Bottom
01193
Top
SIMEONI: Oh, det ugudelige menneske - han slog mig! Simeone. Guarda questo empio, ora mi ha battuto. 01193
Bottom
01194
Top
EERO: Og lige på snuden. Galden kan revne for mindre end som så. Rico. E sul ceffo. La bile scoppia anche per meno di questo. 01194
Bottom
01195
Top
JUHANI: Kom her hen, min dreng. Timo, giv mig stokken, som står der henne i krogen. Gianni. Vieni qui, ragazzo mio. Timoteo, prendi quel bastone da quell’angolo. 01195
Bottom
01196
Top
SIMEONI: Ja, sådan, Juhani, læg ham pænt over dine knæ, så skal jeg trække hans bukser ned. Simeone. Ecco, Gianni, tienlo bene sulle ginocchia, io gli calo le brache. 01196
Bottom
01197
Top
EERO: Lad være for helvede! Rico. No, all’inferno! 01197
Bottom
01198
Top
JUHANI: Det nytter ikke, du spræller, din spirrevip. Gianni. È inutile che ti dibatta, scemo. 01198
Bottom
01199
Top
SIMEONI: Slip ham ikke. Simeone. Non lo lasciare. 01199
Bottom
01200
Top
JUHANI: Se nu til den aborre. Men du slipper ikke; nej. Gianni. Sembra un pesce; ma non scapperà, no. 01200
Bottom
01201
Top
EERO: Hvis I slår mig, I forbandede bæster, så stikker jeg ild i huset. Jeg skal sandelig lave ild og røg, ild og røg! Rico. Se mi battete, maledetti, dò fuoco alla casa. Lo faccio davvero, fuoco e fumo, fuoco e fumo faccio! 01201
Bottom
01202
Top
JUHANI: Hvilken galde! Hvad, vil du stikke ild i huset? Oh, hvilken galde! Gianni. Ah! Brutto bilioso, dài fuoco alla casa? Brutto bilioso! 01202
Bottom
01203
Top
SIMEONI: Gud bevare os, sikke en galde! Simeone. Dio guardi questo bilioso. 01203
Bottom
01204
Top
JUHANI: Kom med stokken, Timo! Gianni. Qua il bastone, Timoteo! 01204
Bottom
01205
Top
TIMO: Jeg kan ikke finde den. Timoteo. Non lo trovo. 01205
Bottom
01206
Top
JUHANI: Din blindebuk, kan du ikke se den der henne i krogen ? Gianni. Che, sei cieco? Non lo vedi in quel canto? 01206
Bottom
01207
Top
TIMO: Denne her? Denne birke-kæp? Timoteo. Questo? di betulla? 01207
Bottom
01208
Top
JUHANI: Ja, netop. Kom her med den. Gianni. Proprio quello; dammelo qui. 01208
Bottom
01209
Top
SIMEONI: Slå, men fornuftigt, og ikke med hele din kraft. Simeone. Battilo, ma con raziocinio, non con tutte le tue forze. 01209
Bottom
01210
Top
JUHANI: Åh , jeg ved, hvordan det skal gøres. Gianni. Ma lo so. 01210
Bottom
01211
Top
LAURI: Ikke et eneste slag, siger jeg! Renzo. Non dategli nemmeno una bastonata, ve lo dico io! 01211
Bottom
01212
Top
TUOMAS: Lad drengen være! Maso. Lasciatelo stare! 01212
Bottom
01213
Top
JUHANI: Han trænger til at få bagdelen varmet lidt. Gianni. Ha bisogno di buscarne qualcuna. 01213
Bottom
01214
Top
LAURI: Du rører ham ikke med en finger. Renzo. Non lo toccherai nemmeno con un dito. 01214
Bottom
01215
Top
TUOMAS: Slip drengen! På stedet! Maso. Lascialo andare subito. 01215
Bottom
01216
Top
TIMO: Lad os tilgive Eero-knægten, i hvert fald endnu en gang. Timoteo. Perdoniamogli a questo bambinone di Rico, almeno ancora per questa volta. 01216
Bottom
01217
Top
SIMEONI: Tilgivelse, tilgivelse, indtil tidsler og ukrudt kvæler hveden. Simeone. Perdonare, perdonare, finché il loglio e l’erbaccia vincano il grano. 01217
Bottom
01218
Top
LAURI: Rør ham ikke. Renzo. Non lo toccare. 01218
Bottom
01219
Top
AAPO: Lad os tilgive ham og således prøve at samle gloende kul på hans hoved. Abramo. Noi perdoniamo e così cerchiamo di ammucchiare sulla sua testa carboni ardenti. 01219
Bottom
01220
Top
JUHANI: Gå så, og pris din lykke. Gianni. Va’ e ringrazia la tua sorte. 01220
Bottom
01221
Top
SIMEONI: Og bed til, at Gud skænker dig et nyt hjerte, et nyt sind og en ny tunge. Simeone. E prega Dio di darti un nuovo cuore, una nuova anima e una nuova lingua. 01221
Bottom
01222
Top
TIMO: Jeg går i seng. Timoteo. Io vado a letto. 01222
Bottom
01223
Top
AAPO: Der er endnu en ting, vi bør drøfte. Abramo. Esaminiamo ancora un punto. 01223
Bottom
01224
Top
TIMO: Jeg går i seng. Følg med, Eero; lad os gå til ro og glemme denne verdens myretue, den elendige bunke, der damper og ryger i regnen. Kom, Eero! Timoteo. A letto vado. Vieni con me, Rico; andiamo a letto, dimentichiamo questo formicaio di mondo, questo miserabile ammasso che, sotto la pioggia, manda vapore e fumo. Vieni, Rico! 01224
Bottom
01225
Top
JUHANI: Men hvad er det for en sag, du ønsker, vi skal behandle ? Gianni. Ma qual è il punto che vuoi sistemare? 01225
Bottom
01226
Top
AAPO: Gud nåde os, men forholder det sig måske ikke sådan, at vi ikke engang kender et a, det første bogstav i a.b.c.-en; og det at kunne læse er dog en kristen borgers uafviselige pligt. Og man kan tvinge os dertil med lovens magt, kirkelovens magt. I véd, hvilket maskineri der venter på os, statens maskineri, som vil vikle os ind i sine tandhjul, hvis vi ikke lydigt lærer at læse. Fodstokken venter os, brødre, den sorte stok, der gabende med sine skumle, runde huller, ligger og grynter i kirkens våbenhus som en sort galt. Vor præst har allerede truet os med denne helvedes knibtang, og han vil også gøre alvor af sin trusel, hvis han ikke ser, at vi øver os flittigt hver dag; det er en afgjort sag. Abramo. Dio ci guardi! È il fatto che non conosciamo ancora la prima lettera dell’alfabeto, e il saper leggere è tuttavia un dovere imprescindibile di ogni cittadino cristiano. Ci possono costringere a ciò col potere della legge, della legge ecclesiastica. E voi sapete che la macchina dello Stato ci attende e ci vuol afferrare coi suoi denti se non impariamo saggiamente a leggere. I ceppi ci aspettano, fratelli, i neri ceppi, che coi loro rotondi buchi paurosamente aperti, sono sdraiati là nel vestibolo della chiesa come un nero cinghiale. Il nostro pastore ci ha già minacciato con questa macchina infernale ed effettuerà la sua minaccia se non vedrà ogni giorno la nostra diligenza e il nostro studio; è cosa certa. 01226
Bottom
01227
Top
JUHANI: Umuligt at lære at læse. Gianni. È impossibile imparare a leggere. 01227
Bottom
01228
Top
AAPO: Menneskene har dog før været i stand til at lære den kunst. Abramo. Gli uomini hanno ben imparato quest’arte prima d’ora. 01228
Bottom
01229
Top
TIMO: Det kan få en mand til at svede. Maso. Sudando. 01229
Bottom
01230
Top
JUHANI: Og stønne. Jeg har sådan et genstridigt hoved. Gianni. E soffiando. Io ho una testa così dura. 01230
Bottom
01231
Top
AAPO: Med en stærk vilje kæmper en mand sig gennem den grå klippesten. Lad os tage fat, lad os sende bud til Tavastehus efter a.b.c.-er, og lad os så gå i skole, hos klokkeren, sådan som præsten har befalet. Vi må gøre det, inden man fører os derhen med statens hastværk. Abramo. Una volontà forte porta l’uomo anche attraverso la pietra grigia [Come: « La fede fa passare le montagne ».]. Incominciamo, facciamo venire degli abecedari da Hämeenlinna e andiamo a scuola dal sacrestano, come ha ordinato il nostro pastore. Facciamo ciò prima che ci trascini la giustizia. 01231
Bottom
01232
Top
JUHANI: Jeg er bange for, at vi må gøre det. Ja, det er jeg bange for. Gud forbarme sig over os! Men lad nu den sag hvile til i morgen og lad os gå til ro. Gianni. Ho paura che non sia cosa da farsi, ho paura. Dio abbia pietà di noi! Ma lasciamo questo progetto a domani e andiamo a letto. 01232
Bottom

kapitel 02 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
02001
Top
En stille september-morgen. Duggen funkler på marken, tågen bølger omkring de gulnende trætoppe, men stiger omsider til vejrs og forsvinder. Denne morgen stod brødrene op, meget gnavne og fåmælte; de vaskede deres ansigter, redte deres hår og iførte sig deres stadstøj. For i dag havde de besluttet, at de ville gå hen til klokkeren og begynde på deres skolegang. È una tranquilla mattina di settembre. La rugiada brilla sui campi, la nebbia vaga in cima al fogliame ingiallito e svanisce infine nrllr alture. Questa mattina i fratelli si sono levati di cattivo umore i m silenzio si sono lavati, pettinati e vestiti da festa; poiché hanno deciso di andare oggi a scuola dal sacrestano. 02001
Bottom
02002
Top
De spiser deres morgenmad ved Jukolas lange fyrretræsbord; og de brune ærter synes at smage dem, selv om deres ansigtsudtryk ikke er muntert, og man sporer en mørk fortrædelighed i deres øjenbryn; det er tanken på den tunge vandring til skolen, den vandring, de snart skal påbegynde, der har fremkaldt alt dette. Men da de er færdig med at spise, skynder de sig dog ikke straks af sted, men sidder og hviler sig endnu et stykke tid. De sidder tavse; nogle af dem stirrer modløst ned i gulvet, mens andre betragter deres a.b.c.-er, med det røde bind, og vender de stive blade. Juhani sidder ved husets sydvindue og stirrer op mod den stenede bakkeskråning og den tætte fyrreskov, hvor man kan se et glimt af Fyrreskovs-konens rønne og dens rødmalede dørstolper. Fanno ora colazione alla lunga tavola di pino di Jukola e sembra jMr.ltno i gialli piselli, benché il loro aspetto non sia allegro, chè anzi un'aria di acida contrarietà erra sulle loro sopracciglia all’idea che In < sio devono incamminarsi verso la scuola. Quando hanno fatto mia/,ione, non si affrettano in cammino, ma stanno ancora un poco i liposarsi. Siedono in silenzio; uno fissa triste il pavimento, un altro sogguarda l’abecedario coperto in rosso, e ne sfoglia le pagine n|n'Nsr. (iianni siede alla finestra della casa, rivolta a mezzogiorno, guardando la collina petrosa e la folta pineta da cui appare la i apanna della vecchia con la porta dagli stipiti rossi. 02002
Bottom
02003
Top
JUHANI: Dér kommer Venla hen ad stien; og hendes gang er så rask og gesvindt. Gianni. Venia laggiù va svelta lungo il sentiero. 02003
Bottom
02004
Top
AAPO: Og i går besluttede både moder og datter at rejse hen til deres slægtninge på Tikkala for at tage roer op og plukke tyttebær; og de ville blive dér til sent på efteråret. Abramo. Ieri dovevano andare, madre e figlia, dai loro parenti a Tikkala per sfogliare le rape e cogliere i lamponi e trattenersi là fino al tardo autunno. 02004
Bottom
02005
Top
JUHANI: Til sent på efteråret? Det gør mig meget urolig. De begiver sig måske af sted, men på Tikkala har de en karl i år, en flot fyr og en stor gavtyv; så dér ryger snart håbet for os allesammen. Det er derfor bedst, straks på minuttet, at udføre den betydningsfulde gerning; at fremsætte spørgsmålet, spørgsmålet over alle spørgsmål. Vi går altså hen til pigen og spørger hende, om hendes hu kan bøjes og hendes hjerte brænde. Gianni. Fino al tardo autunno? Questo mi turba molto. Esse senza dubbio partiranno; ma a Tikkala, quest’anno, c’è per servo un bel ragazzo furbo di tre cotte; così svanirà tutto quello che si sperava noi. Sarà meglio quindi fare subito questa mossa importante e avanzare la nostra richiesta, la richiesta di tutte le richieste. Si vada dunque a chiedere alla ragazza se voglia lasciarsi persuadere a prender fuoco. 02005
Bottom
02006
Top
TUOMAS: Det mener jeg også er bedst. Maso. Par meglio anche a me, questo. 02006
Bottom
02007
Top
TIMO: Også jeg. Timoteo. Anche a me. 02007
Bottom
02008
Top
JUHANI: Ja, ja, nu er der altså ikke andet at gøre ved denne lejlighed end at fri, allesammen og på én gang, som mænd. Gud være med os! Men der er intet andet at stille op end at fri, fri! Her sidder vi i vort bedste tøj ; vi er vaskede og kæmmede; ligner i hele vort udseende kristelige skabninger: nette og ligesom nyfødte. - Jeg er meget ængstelig. - Men nu af sted til Venla. Tidspunktet er gunstigt. Gianni. Bene, bene! Non ci resta altro che andare subito, come dei bravi ragazzi, a chiederla in isposa. Via, via! Dio ci protegga! Non c’è altro da fare che sposarci, sposarci! Ora abbiamo gli abiti migliori, siamo lavati e pettinati; tutto il nostro aspetto esteriore è come quello di un buon cristiano. Siamo puri come dei neonati. Io mi sento molto turbato, ma andiamo da Venia; ora è il momento favorevole. 02008
Bottom
02009
Top
EERO: Og måtte det også blive en lyksalighedens dag. Rico. Possa essere anche giorno di beatitudine. 02009
Bottom
02010
Top
JUHANI: En lyksalighedens dag for hvem, for hvem ? Åhå, hvad tror du knægt? Gianni. Giorno di beatitudine per chi, per chi? Ah, ah! Che vuoi dire, ragazzo? 02010
Bottom
02011
Top
EERO: Hvorfor ikke for os allesammen ? Rico. Ma per tutti. 02011
Bottom
02012
Top
JUHANI: Med andre ord, at hun skulle blive vores allesammens kone. Gianni. In altre parole ella ci sposerà tutti. 02012
Bottom
02013
Top
EERO: Lad gå med det. Rico. Può darsi. 02013
Bottom
02014
Top
JUHANI: Nej, stop nu! Gianni. Basta! 02014
Bottom
02015
Top
SIMEONI: Hvordan i Guds navn skulle det være muligt? Simeone. Come potrebbe essere possibile, in nome di Dio? 02015
Bottom
02016
Top
EERO: Intet er umuligt for Gud. Lad os tro, håbe og elske i samdrægtighed. Rico. A Dio niente è impossibile. Abbiamo fede, speriamo e amiamo tutti unanimi. 02016
Bottom
02017
Top
JUHANI: Hold mund, Eero! Nu drager vi af sted på frierfærd og går samtidig i skole, med madposen på ryggen. Gianni. Taci, Rico! Ora andiamo a chiedere la ragazza e, per la stessa via, a scuola, col sacco in ispalla. 02017
Bottom
02018
Top
AAPO: Men hvis vi skal udføre vort ærinde ordentligt, må en af os være ligesom en slags ordfører, derinde i hytten. Abramo. Ma perchè la cosa riesca bene, uno di noi deve fare da portavoce là nella capanna. 02018
Bottom
02019
Top
JUHANI: En meget vigtig sag. Men netop du er som skabt til det hverv; du har gode evner, og din tale har altid tændt fyr og flamme i et menneskes bryst. Sandelig! Du er som født til at være præst. Gianni. È un punto importante, ma sei proprio tu adatto a questo passo. Tu hai delle buone doti; le tue parole accendono sempre fuoco c lampi in seno agli uomini. Certo tu eri nato per farti prete. 02019
Bottom
02020
Top
AAPO: Hvad ved jeg? Og hvorfor snakke om evner? Her i skovene forsvinder de i uvishedens tåge, bliver borte soin en rislende bæk i sand. Abramo. Che ne so io? E perchè parlare di doti? Qui nei boschi esse si perdono nella nebbia dell’ignoranza, spariscono come un ruscello mormorante nella sabbia. 02020
Bottom
02021
Top
JUHANI: En ublid skæbne har forhindret dig i at komme i skole. Gianni. Peccato tu non sia potuto andare a scuola. 02021
Bottom
02022
Top
AAPO: Hvorfra skulle vor gård have fået midler til at holde mig i skole? Glem ikke: mangen en madpose dingler af sted mellem hjemmet og skolen, inden drengen havner i præstens prædike-tønde. - Men lad os vende tilbage til sagen, giftermålssagen. Jeg vil gøre, som I ønsker. Jeg træder frem som ordfører for os alle sammen og prøver at tale som en klog mand. Abramo. Di dove sarebbero sortiti i mezzi, in casa nostra, per mandarmi a scuola? Pensa un po’: bisogna che più di una volta il sacco ballonzoli fra casa e scuola prima che un ragazzo monti in cattedra. Ma torniamo alla nostra faccenda, quella del matrimonio. Sia come volete, mi farò avanti come vostro portavoce, e cercherò di parlare come un uomo saggio. 02022
Bottom
02023
Top
JUHANI: Lad os gå til værks. - Herrejemini! Men der er intet at stille op, vi må gå til værks for alvor. Vi sætter vore madposer uden for konens hus, og Lauri, der jo ikke liar kreaturer i den kilde, passer på, at svinene ikke rører dem. Kom nu, af sted! Og vi træder ind i brudekammeret med a.b.c.-en i hånden; det giver os en vis højtidelighed. Gianni. Via, dunque. Coraggio! Non ci resta che metterci all’opera seriamente. Lasceremo i nostri sacchi fuori della capanna della vecchia e Renzo, che non ha alcuna posta in gioco, li guarderà dai porci. Andiamocene! E entriamo in casa della sposa con l’abecedario in mano; questo ci darà un’aria solenne. 02023
Bottom
02024
Top
EERO: Især hvis vi vender det blad udad, hvor hanen sidder. Rico. Specie se lasciamo vedere la pagina del gallo (Nell’ultima pagina dell’abecedario era raffigurato un gallo; ai bambini, per farli studiare, si diceva che il gallo, alla fine del libro, avrebbe fatto delle uova.). 02024
Bottom
02025
Top
JUHANI: Er du nu dér igen? Men hanen minder mig om en skrækkelig drøm, der plagede mig sidste nat. Gianni. Di nuovo te? Ma, a proposito del gallo, mi rammento di un sogno spaventoso che mi ha tormentato la notte passata. 02025
Bottom
02026
Top
SIMEONI: Fortæl! Det kan måske give os en gavnlig advarsel. Simeone. Raccontalo; forse è un insegnamento utile per noi. 02026
Bottom
02027
Top
JUHANI: Jeg drømte, at der var en hønserede oppe på ovnen, en rede med syv æg. Gianni. Ho sognato che là, sul forno, c’era un nido di gallina con sette uova. 02027
Bottom
02028
Top
SIMEONI: Jukolas syv sønner! Simeone. I sette ragazzi di Jukola! 02028
Bottom
02029
Top
JUHANI: Men et af æggene var latterligt lille. Gianni. Ma una delle uova era piccola piccola. 02029
Bottom
02030
Top
SIMEONI: Eero! Simeone. Rico! 02030
Bottom
02031
Top
JUHANI: Hanen døde! Gianni. Il gallo moriva. 02031
Bottom
02032
Top
SIMEONI: Vor far! Simeone. Nostro padre! 02032
Bottom
02033
Top
JUHANI: Hønen døde! Gianni. La gallina moriva. 02033
Bottom
02034
Top
SIMEONI: Vor mor! Simeone. Nostra madre! 02034
Bottom
02035
Top
JUHANI: Så kastede alverdens mus, rotter og væseler sig over reden. - Hvad mon de dyr betyder ? Gianni. Allora subito i topi, i ratti e le donnole di tutto il mondo si gettavano sul nido. Cosa voglion dire queste bestie? 02035
Bottom
02036
Top
SIMEONI: Vore syndige begær og verdens vellyst. Simeone. Le nostre colpevoli passioni e la concupiscenza del mondo. 02036
Bottom
02037
Top
JUHANI: Antagelig. - Væselerne, rotterne og musene kom og trillede og trimlede, skramlede og ramlede med æggene, så de snart gik i stykker, og det lille æg udsendte en meget skarp lugt. Gianni. Probabilmente. Venivano donnole, ratti e topi e giravano senza posa e ruzzolavano, facendo fracasso e battendo insieme le uova che presto si ruppero e allora dall’uovo piccolino sortì un acre fetore. 02037
Bottom
02038
Top
SIMEONI: Læg mærke til det, Eero. Simeone. Attento, Rico. 02038
Bottom
02039
Top
JUHANI: Æggene blev ødelagt, og en frygtelig stemme, der buldrede som mange vandfalds brus, råbte i mit øre oppe fra ovnen: »Alt er ødelagt, og ødelæggelsen er stor!« Sådan blev der råbt, men vi begyndte omsider at samle hele dette roderi sammen og kogte det ; og til sidst fik vi en slags røræg ud af det. Vi spiste det med god appetit og gav også vore naboer noget. Gianni. Le uova erano rotte e una voce spaventevole, simile al fracasso di molte cascate (Apocalisse, 14, 2.), mi gridava nelle orecchie dalla cima del forno: «Tutto è rotto e il delitto è grande!... » (Matteo, 7, 27.). Così gridò. Ma infine si cominciava a raccogliere e a cuocere tutto quel pasticcio e se ne faceva finalmente una specie di così detta frittata o uova strapazzate, e ne mangiavamo volentieri, dandone anche ai nostri vicini. 02039
Bottom
02040
Top
EERO: En god drøm. Rico. Bel sogno. 02040
Bottom
02041
Top
JUHANI: Nej, bitter, bitter. Du stank som bare pokker. Det var en bitter drøm, jeg drømte om dig, knægt. Gianni. Amaro, amaro; tu puzzavi come l’inferno. Ho fatto un sogno amaro di te, ragazzo. 02041
Bottom
02042
Top
EERO: Men jeg havde en rigtig sød drøm om dig; jeg så, hvordan hanen i a.b.c.-en værpede en vældig bunke bolcher og sukkerknalde til dig som belønning for din flid og din klogskab. Du blev meget glad, smaskede sukkerstadset i dig og gav også mig noget. Rico. Io invece ho fatto un sogno dolce di te; ho sognato che il gallo del tuo abecedario, per compensarti della tua diligenza e saggezza, faceva un mucchio di caramelle e di zolle di zucchero. Tutto contento tu sgranocchiavi quei dolciumi, e ne davi anche a me. 02042
Bottom
02043
Top
JUIIANI: Hvad, gav jeg også dig noget? Det varjo virkelig en god gerning. Gianni. Anche a te? Ben fatto. 02043
Bottom
02044
Top
EERO: »Hvornår gør gaven ondt« ? Rico. « Quando un regalo può far del male? ». 02044
Bottom
02045
Top
JUHANI: Aldrig, især hvis jeg gav dig lidt med stokken. Gianni. Mai; tanto più se ti facessi assaggiare un po’ di bastone. 02045
Bottom
02046
Top
EERO: Hvorfor kun lidt ? Rico. Perchè solo un po’? 02046
Bottom
02047
Top
JUHANI: Hold kæft, din tyrekalv! Gianni. Becco chiuso, torello. 02047
Bottom
02048
Top
TUOMAS: Gør det begge to. Og lad os komme af sted. Maso. Chetatevi tutti e due e mettiamoci in cammino. 02048
Bottom
02049
Top
AAPO: Enhver af os tager sin madpose og a.b.c. Abramo. Prendete il sacco e l’abecedario. 02049
Bottom
02050
Top
Så drog de af sted for at fri til naboens datter. De vandrede tavse og i gåsegang hen over den høje kartoiTelkulc, traskede op ad den stenede skråning og stod til sidst uden for Fyrreskovs-konens hytte. Così essi andarono a chiedere in moglie la figlia della vicina. Passarono silenziosi in fila indiana sul pendìo del fosso seminato a patate, passarono sulla collina rocciosa e si fermarono infine fuori di Ila capanna della vecchia del pineto. 02050
Bottom
02051
Top
JUHANI: Nu er vi her, og dér sætter vi madposerne; og du, Lauri, sidder trofast og vogter dem, indtil vi kommer tilbage fra brudekammeret. Gianni. Eccoci: deponiamo i sacchi e tu, Renzo, fai la guardia ledei mente finché torniamo dalla casa della sposa. 02051
Bottom
02052
Top
LAURI: Bliver I længe derinde? Renzo. Che ci resterete di molto? 02052
Bottom
02053
Top
JUHANI: Så længe som sagens behandling kræver. - Har nogen afjer en ring? Gianni. Sempre quanto lo reclamerà la buona riuscita della nostra faccenda. Qualcuno ha un anello? 02053
Bottom
02054
Top
EERO: Det behøves ikke. Rico. Non importa. 02054
Bottom
02055
Top
JUHANI: Har nogen afjer en ring i lommen? Gianni. Ha qualcuno un anello in tasca? 02055
Bottom
02056
Top
TIMO: Ikke jeg og så vidt jeg véd, heller ikke nogen anden. Dér ser man: en ungkarl burde altid gå med en skinnende ring i lommen. Timoteo. Io no, nè alcun altro ch’io mi sappia. Però un giovane dovrebbe sempre avere un anello lucente nel taschino. 02056
Bottom
02057
Top
JUHANI: Nå, for fanden! Der står vi nu. Og i går var den russiske bissekræmmcr, Isak, hos os, og jeg kunne have købt både en ring og et halstørklæde, men det tænkte jeg ikke på dengang, jeg svinebæst. Gianni. Diavolo! Eccoci arenati. Ieri c’era da noi Isacco, il mere iaio russo, dal quale si poteva comprare un anello o una sciarpa da eolio, ma io, stupido, non vi ho pensato. 02057
Bottom
02058
Top
AAPO: De sager kan vi købe os bagefter. Og det er bedst, vi først får at vide, om nogen af os og i så fald hvem af os, der skal foretage disse glædelige indkøb. Abramo. Ma, fratelli, possiamo comprare ciò più tardi. È meglio si sappia prima con sicurezza se toccherà a uno di noi, e a chi, di fare questo piacevole acquisto. 02058
Bottom
02059
Top
JUHANI: Hvem åbnede døren? Var det Venla? Gianni. Chi apre la porta? Che, è Venia? 02059
Bottom
02060
Top
TIMO: Det var den gamle kælling, den krum-kæftede heks. Timoteo. La vecchia è, dalla bazza a becco. 02060
Bottom
02061
Top
JUHANI: Venlas spinderok snurrer derinde som en munter skarnbasse en sommeraften, en skarnbasse, der spår fint vejr. Kom, så går vi! Hvor er min a.b.c.? Gianni. L’arcolaio di Venia ronza come un allegro scarabeo in una sera estiva, quando predice tempo bello. Andiamo ora! Dove è il mio abecedario? 02061
Bottom
02062
Top
AAPO: I din hånd, brorlil. Du, din Guds skabning, du er jo ligesom lidt rundtosset i hovedet. Abramo. L’hai in mano, fratello mio. Che ti gira la testa, creatura di Dio? 02062
Bottom
02063
Top
JUHANI: Der er ingen fare, kære bror. Men er jeg ikke sodet i ansigtet ? , Gianni. Niente, niente, fratello mio. C’è qualcosa che non va nel mio aspetto? 02063
Bottom
02064
Top
EERO: Slet ikke, du er ren og varm som et nylagt æg. EERO: Et suinkaan, vaan oletpa puhdas ja lämmin kuin vasta munittu muna. 02064
Bottom
02065
Top
JUHANI: Kom så! JUHANI: Mennään nyt! 02065
Bottom
02066
Top
EERO: Vent! Jeg er den yngste, og jeg vil åbne døren for jer og selv komme sidst ind. Gå indenfor! Rico. Aspetta! Io sono il più giovane e devo aprirvi la porta e entrare per ultimo. Entrate. 02066
Bottom
02067
Top
De gik ind i konens lave hus, Juhani forrest med øjnene på stilke og håret strittende som piggene på et pindsvin; og de andre fulgte troligt og højtideligt i hælene på ham. De gik altså ind, og Eero smækkede døren i efter dem, men han blev selv udenfor og satte sig ned i græsset med et fornøjet smil om læberne. Entrarono nella bassa capanna della vecchia, Gianni in testa, con gli occhi spalancati e i capelli ritti come le setole del porcospino; e gli altri gli stettero alle calcagna gravi e solenni. Entrarono e Rico chiuse con fracasso la porta dietro di loro, ma egli rimase fuori e si sedette nel campo con un sorriso furbo sulle labbra. 02067
Bottom
02068
Top
Konen, i hvis hus fem brødre nu står som friere, er en rask og rørig kvinde; hun skaffer sig føden ved at holde høns og plukke bær; sommer og efterår rokker hun flittigt rundt på de stubbede marker, ved jordbær- og tyttebær-tuerne, rokker og sveder i selskab med sin datter, Venla. Pigen går for at være en skønhed. Hendes hår er rustfarvet, blikket listigt og skarpt, munden mild, men måske lidt for bred. Hun er lille af vækst, bredskuldret og fyldig, og man sagde, at hun også havde gode kræfter. Således var brødrenes kærlighedsfugl i fyrreskovens læ. La vecchia, nella cui casa i cinque fratelli ora stavano in qualità di pretendenti, è una donna forte e svelta, che si industria a vivere allevando galline e cogliendo bacche. In estate e in autunno trotterella senza posa per i campi fra i ceppi degli alberi tagliati e nei pendii per fragole e mirtilli, trotterella tutta in sudore insieme a sua figlia Venia. La ragazza è ritenuta bella; ha i capelli ruggine, lo sguardo furbo e penetrante, la bocca graziosa benché un po’ larga. È piccola, ma quadrata di spalle e rotondetta e la dicono robusta. Così è la bella dei fratelli, che vive nel pineto. 02068
Bottom
02069
Top
Men husets dør knirkede, og Juhani, der kom ud i en fart, råbte rasende til de andre, som endnu var derinde: »se, at komme væk, drenge!« Omsider kom de alle sammen ud, med et fortørnet udtryk i ansigtet, og begyndte at trave af sted til kirkebyen. Men da de befandt sig et lialvt hundrede skridt fra hytten, greb Juhani en knytnæve-stor sten på jorden og slyngede den, stønnende af raseri, imod husets dør; det drønede i hytten, og konen udstødte et hyl derinde; hun åbnede døren, bandede og rasede og truede med næven efter de flygtende brødre. Med a.b.c.-en i hånden og madposen på ryggen traskede brødrene nu, i hælene på hinanden, hen ad vejen til landsbyen uden at sige et ord. De travede af sted med vredens hujende hast, sandet spruttede og poserne svajede, og de lagde slet ikke mærke til, hvor hastigt vejen svandt bag dem. De gik længe i tavshed, indtil Eero omsider åbnede munden og sagde: La porta della capanna si aprì stridendo e Gianni uscì arrabbiato, gridando furioso a quelli che erano ancor dentro: «Venite fuori, ragazzi». Uscirono essi finalmente tutti indignati e si avviarono al villaggio. Ma, quando furono distanti dalla casa circa cinquanta passi, Gianni raccattò di terra una pietra grossa come un pugno, e, sbuffando d’ira, la lanciò contro la porta della capanna i hr rimbombò; la vecchia urlò nella capanna, aprì la porta, imprecò e gridò furiosa minacciando col pugno i fratelli che fuggivano. Abece-d.iiio in mano e sacco in ispalla, andavano i fratelli in fila indiana viisu la chiesa senza scambiare una parola. Camminavano in preda a un’ira violenta; la sabbia si alzava sotto i loro piedi e i sacchi dondolavano; andavano senza saper dove. Avanzarono in silenzio finché Rico, da ultimo, aprì la bocca e disse: 02069
Bottom
02070
Top
EERO: Hvordan gik det? Rico. Com’è andata la faccenda? 02070
Bottom
02071
Top
JUHANI: Ja-e, ja-e! Hvordan mon det gik? Fulgte du med os ind, din skade, din krageunge? Du turde ikke, du turde sandelig ikke. Men hvad er sådan en krageunge værd ? Ham kunne Venla stikke op under sin skørter. Men se bare, se bare, hvor meget jeg egentlig har drømt om dig. Jeg kommer i tanker om, at jeg drømte en anden drøm om dig forrige nat. Mærkeligt! Du sad i fyrreskoven ved siden af Venla og kærtegnede hende kærligt, da jeg nærmede mig jer med forsigtigt listende skridt. Men se, da I fik øje på mig, hvad gjorde så Venla? Hun gemte dig, fanden ta’ mig, under sine skørter. »Hvad har du viklet ind i dit skørt?« spurgte jeg. »Bare en lille krageunge«, svarede den frække tøs. Hi, hi, hi! Og det var ikke nogen drøm, sågu’ nej; han har selv fundet på det, Juhani-knægten her, lige ud af sit eget hoved. Ja-ah! Han er ikke så dum, som man siger. Gianni. Ah, ah, com’è andata? Sei entrato con noi, tu corvo, figlio di una cornacchia? Non hai avuto coraggio, davvero non hai avuto coraggio. Brutto figlio di lina cornacchia. Venia lo potrebbe nascondere sotto la gonna. Ma senti, senti, tutto quel che ho sognato di te. Ho fatto, ora che me ne ricordo, anche un altro sogno di te, la notte scorsa. Straordinario! Tu eri seduto là nel pineto accanto a Venla e vi abbracciavate voluttuosamente, quando mi sono accostato a voi furtivo e senza far rumore. Quando mi avete scorto, che ha fatto allora Venia? Diavolo! Ti ha nascosto nelle pieghe del suo vestito. « Cos’hai avvolto nel tuo vestito ?» — ho domandato io. — « Solo un piccolo corvo », rispose la furbona. Ih, ih, ih, ma questo non è un sogno, che il diavolo mi porti via! Da sè, nella sua propria zucca questo l’ha inventato Giannino! Ah! ah! non è poi così scemo come si crede. 02071
Bottom
02072
Top
EERO: Besynderligt, så vi har drømt om hinanden. Jeg har drømt om dig på følgende måde: Du og Venla stod ligeledes ude i skoven, omfavnede hinanden kærligt og stirrede alvorligt op mod skyerne. Derfra, fra himlens højder, bad I om et tegn, et bevis på, at jeres kærlighed havde fundet nåde. Himlen lyttede, skoven lyttede, jorden og endogså de små fugle lyttede; og I selv ventede i dybeste tavshed på, hvad der nu ville times. Til sidst kom en gammel krage flyvende med træge vingeslag gennem den stille luft, og da den nåede det sted, hvor I stod, stirrede den en enkelt gang ned på jer, men vendte så hurtigt sit blik andetsteds hen, spredte benene fra hinanden og slap noget hvidt fra sig, der faldt ned og sprøjtede knægten og pigen i panden, plask lige oven i krukken. — Lad nu ikke dette forurolige dit sind, for jeg drømte virkelig sådan, det er ikke noget, jeg har digtet ud af mit eget hoved. Rico. Strano come abbiamo sognato l’uno dell’altro. Anch’io ho fatto un altro sogno di te : là nello stesso pineto stavate tu e Venia, in tenero abbraccio, guardando seri le nuvole. Di là, dall’alto del cielo, imploravate qualche segno, come una testimonianza circa la opportunità del vostro amore. Il cielo ascoltava, ascoltavano il bosco, la terra e anche gli uccellini e voi, in profondo silenzio, aspettavate che cosa accadrebbe. Venne finalmente una vecchia cornacchia, volò, roteando per l’aria tranquilla e, arrivata vicino a voi, vi sbirciò, ma poi voltò gli occhi da un’altra parte, stese le zampe e lasciò cadere qualcosa di bianco che venne giù e schizzò sulla fronte del giovane e della ragazza e si spiaccicò sul loro viso. Non t’arrabbiare per questo, poiché l’ho sognato, non l’ho inventato nella mia zucca. 02072
Bottom
02073
Top
JUHANI: Jeg skal lære dig, din forbandede. . . Gianni. Brutto malandrino, io ti... 02073
Bottom
02074
Top
Så styrtede han opbragt hen imod Eero, der hurtigt flygtede for sin vrede broder. Han sprang med et sæt bort fra vejen, strøg som en hare hen over heden, men Juhani tumlede af sted efter ham som en tirret bjørn. Madposerne dinglede frem og tilbage, den tørre jord dundrede under deres fødder, og man hørte de øvrige brødre råbe til de uenige, at de skulle være fornuftige og fordragelige. Men Eero skyndte sig tilbage til vejen, og de andre ilede til for at redde ham ud af kloerne på den forfærdelige Juhani, der allerede var lige i hælene på sin yngste broder. Allora corse corrucciato su Rico che, svelto, fuggì all’ira del fratello ; con un salto si levò di mezzo, e se la dette a gambe come una lepre per il campo, ma Gianni lo inseguì come un orso incollerito. I sacchi saltellavano sulle loro spalle, il terreno duro risonava loro sotto i piedi e si sentivano le grida degli altri fratelli che esortavano i litiganti alla moderazione e alla concordia. Ma Rico si affrettò a tornare sui suoi passi, e gli altri corsero a salvarlo dalle grinfie del terribile Gianni, che correva già alle calcagna del fratello. 02074
Bottom
02075
Top
TUOMAS: Hold nu op, Juhani, og vær rolig. Maso. Via, fermati, Gianni. 02075
Bottom
02076
Top
JUHANI: Jeg skal banke ham! Gianni. Lo voglio strigliare. 02076
Bottom
02077
Top
TUOMAS: Rolig, min ven ! Maso. Piano, ragazzo mio. 02077
Bottom
02078
Top
JUHANI: Fanden heller! Gianni. All’inferno! 02078
Bottom
02079
Top
AAPO: Han gav jo kun råt for usødet. Abramo. T’ha reso pan per focaccia. 02079
Bottom
02080
Top
JUHANI: Forbandet være hans tunge, forbandet være denne dag! Vi fik jo, i Guds navn, kurven af Venla! Krum-hornede spøgelser og himlens store hærskare! Mine øjne kan næppe se en alen frem for sig, så sort er jorden og himlen, sort på grund af mit hjerte. Fanden stå i det! Gianni. Maledetta la sua lingua, maledetto questo giorno! In nome di Dio, licenziati da Venia. Per tutti i cornuti dell’inferno! Non ci vedo a un palmo di distanza, neri sono la terra e il cielo, neri a causa del mio cuore. All’inferno! 02080
Bottom
02081
Top
SIMEONI: Band ikke, mand. Simeone. Te, smetti di bestemmiare. 02081
Bottom
02082
Top
JUHANI: Jeg vil bande, indtil j'orden vælter og falder sammen som en gammel tømmerslæde under et mastetræ! Gianni. Bestemmio perchè la terra giri, si disgreghi come una vecchia slitta sotto un carico di tronchi! 02082
Bottom
02083
Top
SIMEONI: Hvad skal vi nu gøre ? Simeone. Cosa possiamo farci? 02083
Bottom
02084
Top
JUHANI: Gøre? Hvis denne a.b.c. ikke var Guds ord, Guds egen bog, så ville j'eg rive den itu, flå den i stumper på stedet! Men se nu: j’eg vil mase madposen til mask her på marken! Vil I se? Gianni. Farci? Se questo abecedario non fosse la parola di Dio, il libro di Dio, in pezzi, in pezzi lo farei questo libro! Ma ecco qui; questo sacco di vivande lo voglio spappolare! Volete vedere? 02084
Bottom
02085
Top
SIMEONI: For Guds skyld, gør det ikke med Guds gaver. Tænk på »Paimios pige«. Simeone. Per l’amor di Dio, non sciupare i doni del Signore. Ricordati della « serva di Paimo » (In un vecchio racconto si dice che questa serva, nelPattraversare una pnliide, per non bagnarsi i piedi, li mettesse su di un pane che aveva gettato nel fango, ma ci restò infissa per sempre.). 02085
Bottom
02086
Top
JUHANI: I mit hj'ertes kval. Gianni. Il mio cuore è colmo di dolore! 02086
Bottom
02087
Top
SIMEONI: »Kvaler her, manna hisset«. Simeone. « Pazienza nel dolore, nel cielo avrai splendore ». 02087
Bottom
02088
Top
JUHANI: Jeg giver pokker i himlens manna, når jeg ikke kan få skovkonens Venla. Oh, brødre og min store slægt! I ville forstå mig, hvis I vidste, at mine tanker har kredset fuldstændig vanvittigt omkring den pige i næsten ti år. Men nu svandt mit håb, forsvandt som aske for vinden. Gianni. Me ne infischio dello splendore celeste dacché non ho avuto Venia della vecchia del pineto. Oh! fratelli miei, mia grande famiglia. Se sapeste che il mio pensiero quasi da dieci anni ha folleggiato intorno a questa fanciulla, comprendereste! Ma ora la mia speranza se n’è andata, se n’è andata come cenere al vento. 02088
Bottom
02089
Top
TIMO: Vi fik kurven lige fra morgenstunden. Timoteo. Siamo stati licenziati già di mattina. 02089
Bottom
02090
Top
JUHANI: Alle mand! Gianni. Tutti! 02090
Bottom
02091
Top
TIMO: Ingen blev skånet, ikke engang den mindste af os. Vi fik kurven alle sammen. Timoteo. Nessuno è stato risparmiato, nemmeno il più piccolo di noi. 02091
Bottom
02092
Top
JUHANI: Alle, alle! Men det er dog bedre sådan, end hvis en af os havde fået hende til kone. Jeg ville, fanden ta’ mig, banke den fyr, der havde været så heldig; det lover j'eg. Gianni. Tutti, tutti; ma è meglio così che se uno di noi avesse ottenuto la ragazza. Diavolo! L’avrei bastonato quello a cui questa faccenda fosse andata bene, l’avrei... 02092
Bottom
02093
Top
TUOMAS: Vi var aldeles umulige. Det kunne man se på pigens hånlige grin, da Aapo havde fremsat vor fælles sag. Maso. Siamo stati impassibili. Si è vista l’aria canzonatoria di Venia quando Abramo ha esposto il nostro comune progetto. 02093
Bottom
02094
Top
JUHANI: Hun skulle have prygl, den tøs. At håne os! Vent bare, din tæve. - Aapo gj’orde sit bedste, det er synd at sige andet, men her ville selv en kerubs tunge ikke have nyttet noget. Gianni. Bisognerebbe picchiarla quella sfacciata. Prendersi gioco di noi! Aspetta, birbona! Abramo ha fatto del suo meglio, questo non si può negare, ma non ci avrebbe giovato nemmeno la parola di un cherubino. 02094
Bottom
02095
Top
TIMO: Men hvis vi var trådt frem for pigen i sorte klædesfrakker; og hvis uret havde svulmet i vor vestelomme som en flot roe; og hvis nøglen havde dinglet i en kæde, og en sølvbeslået pibe havde dampet mellem vore tænder, så ville der, pokker ta’ mig, være kommet både æg og kyllinger ud af vort ærinde. Timoteo. Ma se ci fossimo presentati a lei in falde nere e l’orologio ci avesse gonfiato la tasca del panciotto, come una superba rapa, e una chiave ci avesse tintinnato alla catena, e una pipa bordata d’argento ci avesse mandato fumo fra i denti, allora, mondo cane, sarebbe andata bene la faccenda. 02095
Bottom
02096
Top
JUHANI: Kvinden og skaden er lige lystne efter skinnende sager. - Men Aapo er tavs som en frossen sø. Gianni. La ragazza e la cornacchia hanno entrambe una gran passione per tutto quello che brilla. Ma Abramo sta muto come un lago gelato. 02096
Bottom
02097
Top
AAPO: Vor stemme kan ikke høres gennem stormen. Eller er din sjæls vilde hvirvelstorme begyndt at falde til ro i dit bryst ? Abramo. La nostra voce non ha eco nella tempesta. O i turbini dell’anima tua comincerebbero già a calmartisi in seno? 02097
Bottom
02098
Top
JUHANI: Mit hjertes blodpøl bølger stadig; vil bølge længe. Men sig dog et ord. Gianni. Lo stagno sanguinante del mio cuore ribolle ancora, ribollerà a lungo. Ma di’ un parola lo stesso. 02098
Bottom
02099
Top
AAPO: To, om det skal være. Hør nu her. Tag hjertet i din hånd og hvisk det således i øret med fornuftens stemme: Venla ville ikke have dig, fordi hun ikke elsker dig; og at hun ikke gør det, bør ikke græmme dig, eftersom kærlighedens flamme tændes af himlen, men ikke af menneskets planer. Tiggertøsen forelsker sig i kongen, fyrstinden forelsker sig aldeles vanvittigt i skorstensfejerdrengen. Sådan flyver kærligheden rundt på kryds og tværs her i livet, og du ved ikke, hvorfra den kommer. Abramo. Anche due. Senti, allora. Prenditi il cuore in mano e sussurragli all’orecchio con la voce della ragione: « Venia non si cura di te, perchè non ti ama, e se essa fa così non t’indignare poiché la fiamma dell’amore l’accende il cielo, non il volere dell’uomo. La mendicante ama il re, e la principessa ama alla frenesia lo spazzacamino ». Così il soffio dell’amore svolazza di qua e di là e tu non sai donde venga. 02099
Bottom
02100
Top
TIMO: Kærligheden blæser fra den kant, den selv vil, du hører dens sus, men du ved ikke, hvorfra den kommer, og hvor den går hen. Således hørte jeg engang en gammel, fattig kvinde sige. Men hun mente vist Guds kærlighed, tror jeg nok. Timoteo. « L’amore soffia donde vuole. Tu lo senti mormorare ma non sai donde venga e donde vada » (Giovanni, 3, 8.). Ho sentito spesso dire così dalla vecchia dell’assistenza pubblica (Donna facente parte della pubblica assistenza, in campagna.). Ma allora essa pensava all’amore divino, credo io. 02100
Bottom
02101
Top
AAPO: Sig endvidere følgende til dit hjerte, hold op med at sparke! Venla gjorde ret i at afslå dit ønske; for at indgå ægteskab uden kærlighedens spore fører ikke til noget godt, men volder vanskeligheder og medfører ofte evindelige græmmelser, hvad man desværre ser og hører så tit nu om stunder. Ja, brødre, lad Venla tage den, der er bestemt for hende, og lad os gøre ligeledes. Abramo. Di’ anche così, Gianni, al tuo cuore. Sta tranquillo: Venia ha fatto bene a rifiutarti, poiché il matrimonio, senza la spinta dell’amore, non può andar bene, anzi prende delle brutte pieghe e sovente cagiona dolori eterni, come, purtroppo, vediamo e sentiamo spesso. Così, fratelli, Venia prenda colui che le è destinato, e noi facciamo lo stesso. 02101
Bottom
02102
Top
TIMO: Den pige, der er skabt af mit ribben, får jeg til sidst, om så fanden brøler. Og jeg véd endnu en ting: mandens hjerte sidder i venstre side af brystet, men kvindens sidder i højre. Timoteo. Scoverò finalmente la donna che è stata fatta dalla mia costola, anche se il diavolo ci mette le corna. E so ancora una cosa: il cuore dell’uomo sta a sinistra, ma quello della donna dalla parte destra del petto. 02102
Bottom
02103
Top
JUHANI: Men mit hjerte sidder ikke, det danser og raser som en hedning. - Oh du, din fjante, din zigøjner-tøs, hvorfor vragede du mig, bondesønnen, sønnen fra gården med de lerede marker, den ældste søn ? Gianni. Il mio cuore non sta fermo, ma balza e si agita come un pagano. O birbona d’una zingara! Perchè hai respinto me, contadino, giovane, di una fattoria fertile e figlio maggiore? 02103
Bottom
02104
Top
AAPO: Det er ikke noget at forundre sig over. Vor gård befinder sig i skrigende nød, og pigen håber, om end forgæves efter min mening, at blive husmoder på en langt bedre gård. Jeg har hørt, at Sorvaris Juhani, den springfyr, fjaser med hende. Abramo. Non c’è da meravigliarsi. La nostra fattoria è in uno stato di rovina pietoso e quella ragazza spera, benché invano, secondo me, di divenir padrona di una fattoria molto migliore. Ho sentito dire che le sta dietro quel bravo Gianni di Sorvari. 02104
Bottom
02105
Top
JUHANI: Du, din spids-hagede Jussi! Hvis jeg havde dig i mine klør, skulle jeg banke dig en kende. Narre pigen, så hun får evig skam! Gianni. Quel Giannino dal mento a becco! Se fossi ora fra le mie grinfie, ti concerei io un pochino. Sedurre una ragazza per condannarla a una vergogna eterna! 02105
Bottom
02106
Top
AAPO: Ja, ja, verden er samtidig både forrykt og falsk. Venla mangler ikke ydre, og Jussi ikke snedighed. Sorvari er en solid gård, og det lokker, mens Jukola, denne elendige rede, er i en sørgelig forfatning, og vi selv, gårdens syv arvinger, er i en endnu sørgeligere forfatning, i hvert fald i verdens øjne. Menneskene, der mindes vor ungdoms dovne og ofte vilde liv, venter sig ikke mere noget godt af os. Og jeg ved, at selv ti års ordentlig og på alle måder prisværdig optræden næppe vil være i stand til at give os vort fulde menneskeværd tilbage, i vore medmenneskers øjne. Så svært er det at befri sig for det smuds, der følger med et dårligt rygte, når det først har mærket sin mand. Men det er dog bedre, at vi omsider stræber opad, end at vi for bestandig synker ned i vor elendigheds mudderpøl. Lad os derfor forbedre os; forbedre os af alle kræfter! Abramo. Sì, sì, il mondo è insieme pazzo e impostore. A Venia non manca la bellezza nè a Giannino la furberia. Sorvari è una Ilittoria magnifica, che attira; invece Jukola, questo nido di miseria, è in uno stato estremamente pietoso, e noi stessi, i sette eredi della I.moria in uno stato ancor più pietoso, almeno davanti al mondo. La gente, ricordandosi della nostra giovinezza infingarda e della nostra vita spesso temeraria, non si può aspettare più niente di buono da noi. E so che appena appena una condotta buona e onesta sotto tutti gli aspetti ci potrebbe ridare prestigio agli occhi dei nostri compaesani, tanto è difficile liberarsi dal fango di un cattivo nome, quando una volta s’è impadronito di uno. Ma è meglio, finalmente, risollevarci che sprofondarci per l’eternità nel pantano della nostra miseria. Perciò sforziamoci in tutti i modi di migliorarci, di migliorarci! 02106
Bottom
02107
Top
JUHANI: Vi befinder os jo nu på bedringens vej. Men denne ulyksalige frierfærd gav mit hjerte et slag, som det vil lide frygteligt under, i dage og uger; gav mig et sår. Gianni. Siamo già sulla via di migliorarci. Ma questo disgraziato viaggio per chiedere la mano della sposa, ha dato al mio cuore un colpo che mi farà soffrire profondamente giorni e settimane, mi ha inferto una ferita. 02107
Bottom
02108
Top
AAPO: Et sår, ja, sandelig et sår; men jeg ved, at tiden vil dække såret med glemslens skorpe og skind. - Hvad er det for larm, der henne på vejen ? Abramo. Una ferita, una ferita, veramente; ma il tempo, lo so, cicatrizzerà questa ferita con la pelle dell’oblio. Ma cos’è quell’andirivieni là sulla strada? 02108
Bottom
02109
Top
TIMO: En munter flok fyre fra Toukola. Timoteo. L’allegra brigata dei giovani di Toukola. 02109
Bottom
02110
Top
AAPO: De fejrer deres fri-mandag med ustyrlig støj, de slyngler. Abramo. Festeggiano la domenica di lunedì con una licenziosa ribotta, questi buoni a nulla. 02110
Bottom
02111
Top
TIMO: Og de vil meget gerne have, vi slår følge med dem. Timoteo. E vorranno certo averci con loro. 02111
Bottom
02112
Top
JUHANI: Fristelsen nærmer sig. Gianni. La tentazione s’avvicina. 02112
Bottom
02113
Top
TIMO: De har det så fornøjeligt. Timoteo. Se la godono ben bene. 02113
Bottom
02114
Top
JUHANI: Men vi? Hvad venter os? Tusind behornede djævle! På os stakler venter en varm portion rusk i parykken. Gianni. E noi? Cosa ci sta davanti? Per mille diavoli! Ci aspetta,-infelici, una bastonata coi fiocchi. 02114
Bottom
02115
Top
EERO: Hvilken forskel: at terpe a.b.c. bag klokkerens dør eller fejre en glad fri-mandag, råbende og syngende, sammen med muntre kammerater. Rico. Che differenza : scervellarci sull’abecedario, in un cantuccio presso la porta del sacrestano, o far festa di lunedì con allegri compagni, vociando e cantando. 02115
Bottom
02116
Top
JUHANI: Forskellen er forskrækkelig stor; stor som dybet mellem brønden og himlen. Brødre, hvilken vej skal vi gå? Gianni. La differenza è straordinariamente grande, grande come fra il pozzo dell’abisso e il cielo. Fratelli, dove andremo? 02116
Bottom
02117
Top
EERO: Naturligvis til himlen. Rico. Partiamo per il cielo. 02117
Bottom
02118
Top
AAPO: Til brønden, til brønden! For rigtig at slubre livets vand i os. Vi vil fordybe os i lærdommens, kundskabens og visdommens skatkamre. Abramo. Per il pozzo, per il pozzo. Tracanniamo a profusione l’acqua della vita. Dobbiamo sprofondarci nei tesori nascosti della istruzione, del sapere e della saggezza. 02118
Bottom
02119
Top
TUOMAS: Til klokkeren, til klokkeren! Maso. Dal sacrestano, dal sacrestano! 02119
Bottom
02120
Top
JUHANI: Nå, lad os så traske af sted! Gianni. Via, via!... 02120
Bottom
02121
Top
EERO: Hør Kissala-Aapelis klarinet! Rico. Udite il clarino di Abele di Rissala. 02121
Bottom
02122
Top
JUHANI: Vidunderligt! Gianni. Magnifico! 02122
Bottom
02123
Top
TIMO: Lyder som ærke-englens basun. Timoteo. Suona come la tromba dell’arcangelo. 02123
Bottom
02124
Top
JUHANI: Når den himmelske hærskare eksercerer og marcherer, så skidtet sprøjter. Vidunderligt! Gianni. Quando i soldati del cielo celeste si esercitano e marciano sollevando la polvere. Magnifico! 02124
Bottom
02125
Top
TIMO: De vil meget gerne have, vi slår følge med dem. Timoteo. Ci vorranno assolutamente con loro. Certo, certo, la tentazione si avvicina a noi, si avvicina senza dubbio. 02125
Bottom
02126
Top
JUHANI: Det ved man. Fristelsen nærmer sig os ; det gør den sandelig. JUHANI: Hyvin tietty. Kiusaus lähestyy meitä, lähestyy totisesti. 02126
Bottom
02127
Top
Mens brødrene snakkede således sammen, nærmede sig en flok fyre fra Toukola, men de var ikke slet så høflige og venlige som Jukola-sønnerne havde ventet. De var temmelig omtågede, og for at drive løjer med brødrene sang de en nylavet vise, som de havde kaldt: »Syv mænds styrke«. Mens Kissala-Aapeli spillede, nærmede de sig skolegængerne og sang således: Mentre i fratelli parlavano, la brigata dei giovani di Toukola si avvicinava, ma non proprio con le intenzioni gentili e benevole che si aspettavano quelli di Jukola. Erano alquanto brilli e avevano voglia di canzonare un po’ i fratelli; così cantarono davanti a loro nna canzone inventata da poco, dal titolo: «La forza dei sette fratelli»; mentre Abele di Rissala sonava, abbordarono gli scolari cantando quel che segue: 02127
Bottom
02128
Top
Hyl nu, hver en hals og tunge,
jeg en salme nu vil sjunge
om styrken hos de syv.

Stjerner syv i karlsvogn står,
drenge syv paa Jukola gård,
de søde dovenkroppe.

Juho larmer, huset ryster,
gårdens rette søn sig bryster,
den store »Jussi-knægt«.

Tuomas som egen stod,
da Abraham sin røst oplod,
den store Salomon.

»Usle menneske«, han præked,
Simeoni, flagreskægget,
»satanisk, syndigt, sølle«.

Simeoni koger ærter.
Er der fedt i, Timo, er der?
I grydens skum han spytter.

Lauri-knægt i skoven render,
glor paa træer, der nedad vender,
han roder som en grævling.

Lille-Eero, halespidsen,
glat i kæften, arrig, vrissen,
den bidske hund på gården.

Brødre-skaren står herude,
stolte som en drift af stude,
så stærke alle syv.
Or gridate a squarciagola!
La canzone intorno vola
Dei sette forti fratelli.

Sette ad Jukola garzoni
Ci son, veri fannulloni:
Quante le stelle dell’Orsa.

Gianni strepita, rovina
Al fragore la casina:
È il miglior di tutti quanti.

Sta Tommaso come quercia,
Mentre Abramo, pio, gli sbercia
Un sermon da Salomone.

Simeone, barbarada,
Piange che l’uom sempre cada
Preda misera di Satana.

Mette in pentola i piselli;
Timo aggiunge bei lardelli
E talor ci sputa dentro.

E Lorenzo boscaiolo
Guarda gli alberi e nel suolo
Scava e fruga come un tasso.

Vien per ultimo il codino,
Enrichetto sbarazzino,
Bracco d’Jukola, mordace.

Dei fratelli ecco la schiera,
Come sette tori in fiera;
Ecco i sette forti prodi!
02128
Bottom
02165
Top
Tavse, men med sammenbidte tænder, lyttede brødrene til denne sang. Men da plageåndernes spot ikke engang standsede her, og hånlige bemærkninger regnede ned over brødrene i det uendelige, især om den æglæggende hane i a.b.c.-en, begyndte deres galde at svulme; og deres øjne blev hvasse; de blev små og smalle som ilderens øjne, når den sidder under sin træstub i den mørke skov og stirrer op mod solens lys. Men nu skete der det, at en stor krabat blandt Toukola-folkene pludselig i forbifarten rev a.b.c.-en ud af hænderne på Juhani og begyndte at løbe af alle kræfter, men Juhani styrtede straks efter ham, opbragt af raseri. Så kastede de andre brødre sig også over deres plageånder i en vældig fart, og dermed var slagsmålet i fuld gang. Først knaldede lussingerne, knaldede fra begge sider, men så greb de hinanden i struben og begyndte - blindt og stønnende - at rive, flå og fægte med næverne. Toukola-folkene slog hårdt fra sig, men Jukolas mænd slog endnu hårdere, og brødrenes knytnæver faldt, tunge som jernkøller, oven i hovedet på deres fjender. De væltede sig i skidt og støv, der steg som en sky op fra den tørre landevej ; og sand og grus raslede omkring dem mellem buskene. Sådan rasede det larmende slagsmål et stykke tid, og brødrene, der næsten var lige ved at vinde, råbte med høj stemme: »I sataner, beder I om nåde?« ; og ekkoet svarede fra støvskyerne: »Nåde!« Men Toukola-folkene gjorde modstand i lang tid, indtil de omsider sank udmattede til jorden. Dér lå de nu med sønderrevne frakkeskøder og opsvulmede ansigter, mens de grådigt sugede den friske luft ind i deres hede, pustende indre. Brødrene stod nu som sejrherrer, men deres udseende vidnede om, at de havde fået nok af slagsmålet, og at en smule hvile også ville være velkommen for dem. Især Eero var blevet svært medtaget under tumulten; hans lavstammede vækst var nemlig til stor fordel for modstanderne. Under slagets gang havde han ofte tumlet rundt mellem fødderne på de andre helte som en lille grævlingehund ; og kun hurtig bistand fra brødrenes side havde reddet ham fra at blive helt radbrækket. Han sad nu på grøftekanten for at samle nye kræfter; håret strittede, og han stønnede heftigt. In silenzio, benché a denti stretti, ascoltarono i fratelli questo canto. Ma poiché la beffa dei loro persecutori non si fermò qui, anzi le canzonature piovvero senza tregua, specialmente sul gallo dell’abecedario e il suo deporre le uova, ai fratelli cominciò a ribollire il sangue, i loro occhi divennero taglienti e piccoli come quelli di una puzzola, quando, di nascosto, sotto un ceppo, nella boscaglia, guarda la luce del sole. Ma accadde che uno più furbo di quelli di Toukola, passando accosto a Gianni, gli strappò l’abecedario di mano e se la dette a gambe a tutta forza; ma Gianni, furioso, gli si mise alle calcagna. Allora anche gli altri fratelli corsero, con la rapidità del vento, sui loro canzonatori e la rissa divenne generale. Dapprima volarono degli schiaffi, da una parte e dall’altra, poi si presero l’un l’altro per la gola e cominciarono ciecamente e affannosamente a far tutto a pezzi e, lavorando di braccia, a menar pugni. Quelli di Toukola rispondevano sodo, ma gli uomini di Jukola picchiavano ancor più sodo e i loro pugni cadevano sul corpo dei nemici, pesanti come clave di ferro. Si rotolavano nella polvere che si alzava a nuvole dalla strada asciutta e la sabbia e la ghiaia crepitavano sul fogliame circostante. Così la gazzarra durò per un po’ e i fratelli, quasi già vincitori, gridavano a gran voce: «Indemoniati, chiedete grazia? ». K l’eco rispondeva dalle nuvole « grazia ». Ma quelli di Toukola resistettero ancora finché, stremati di forze, si gettarono a terra. Slavano là con gli abiti strappati, il viso gonfio, aspirando avidamente l'aria fresca nel petto riscaldato e anelante. I fratelli vittoriosi stavano ritti, ma il loro aspetto mostrava che nr avevano abbastanza della lotta e che ora amavano riposare un poco. La peggio nella zuffa era toccata a Rico, perchè la sua statura piccola aveva dato un grande vantaggio alPavversario. Spesso, durante l i lotta, ruzzolava come un bassotto, fra le gambe dei litiganti, e Millanto il pronto intervento degli altri fratelli, aveva impedito che lusso del tutto calpestato. Coi capelli arruffati sedeva ora sul bordo del fossato e raccoglieva nuove forze, respirando a pieni polmoni. 02165
Bottom
02166
Top
Men netop da de andre var færdige med at slås, nærmede Juhani sig med sin mand; han halede af sted med ham i flippen og klemte ham nu og da om struben. Frygtindgydende og frygtelig var nu Jukolas ældste søn at skue. Vreden flammede som ild ud af hans - også nu - temmelig små øjne, der helt blodskudte af raseri rullede vildt i hovedet på ham ; en skarp sved strømmede ned over hans kinder, og han st«»linede og pustede som en stridshingst. Ma mentre gli altri avevano proprio smesso di lottare, si avvicinò ( ìianni con un prigioniero, trascinandolo per il colletto e, qualche volta, serrandolo alla gola. Tremendo e mostruoso era ora l’aspetto di Gianni, il maggiore dei fratelli. L’ira balenava come fuoco nei mihì occhi piccolini che, iniettati di sangue, roteavano furibondi ed es.npcrati; un sudore acre gli scorreva sulle guance e, come un umilio da battaglia, soffiava e ansava. 02166
Bottom
02167
Top
JUHANI: Find min a.b.c., find min a.b.c., på stedet! Ser du, jeg skal klemme dig, til skidtet flyver ud af dig, hvis du ikke gør det. Find for Guds skyld min a.b.c. med det røde bind, din slyngel. Se her, sådan vil jeg give dig, ser du, sådan! Gianni. Va’ a cercare il mio sillabario, va’ a cercare il mio abece-dario, subito! Altrimenti, guarda, ti stringo sino a che il midollo ti esce fuori. Va’ a cercare, per Dio, il mio sillabario rosso, scellerato. Bada, te le dò, bada! 02167
Bottom
02168
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Slå ikke ! Il giovane di Toukola. Non mi battere. 02168
Bottom
02169
Top
JUHANI: A.b.c.-en! Gianni. L’abecedario! 02169
Bottom
02170
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Jeg kastede den dér ind i buskene. Il giovane di Toukola. L’ho gettato là nel cespuglio. 02170
Bottom
02171
Top
JUHANI: Læg den nu i min næve, rigtig pænt, med den lille, søde hånd, din slyngel. Tror du, du bare danser her for din fornøjelses skyld, bandit ? Lægger du ikke, dit forbandede bæst, den røde a.b.c. i min hånd ? Gianni. Dammelo con la manina per benino, con la zampina, scellerato: credi di spassartela qui, scellerato? Che mi dai codesto sillabario rosso, indemoniato? 02171
Bottom
02172
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Du knuser min hals, min hals! Il giovane di Toukola. Mi strozzi, mi strozzi! 02172
Bottom
02173
Top
JUHANI: A.b.c.-en! Herren forbarme sig over os! A.b.c.-en! Gianni. L’abecedario! Dio ci protegga! L’abecedario! 02173
Bottom
02174
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Her, dit frygtelige menneske. Il giovane di Toukola. Eccolo, uomo terribile. 02174
Bottom
02175
Top
JUHANI: Giv den et lille kys. Ja, kys den pænt. Gianni. Dagli un bacino, bacialo per benino. 02175
Bottom
02176
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Hvad ? Kysse den ? Il giovane di Toukola. Che? Lo devo baciare? 02176
Bottom
02177
Top
JUHANI: Rigtig pænt. Og gør det for Guds skyld, brorlil, hvis det kilder i din ryg, og du har dit liv kært. Gør det, ellers vil dit blod allerede i dette øjeblik råbe på hævn over mig som fordum den fromme Abels blod. Du ser, at jeg er sort i hovedet af vrede som en badstue-nisse. Så kys derfor min a.b.c. Jeg bønfalder dig både for din og min skyld! - Ja, sådan. Gianni. Sì, gentilmente. Fallo per amor di Dio, fratello mio, se non ti prude la schiena e ti è cara la vita. Falio, fallo, altrimenti, in questo momento il tuo sangue chiederà vendetta sul mio capo come una volta quello del pio Abele. Vedi che il mio viso è nero di rabbia come lo gnomo della sauna (Stanza sempre separata dall’abitazione, dove, su lastroni arroventati con fuoco di legna, si versa acqua; nel vapore che se ne sprigiona, i contadini, stesi su apposite tavole, prendono il bagno, frustandosi poi con fascetti di rami di betulla. Quando sono bene impregnati di vapore e di fumo, escono all’aperto e talvolta si rotolano nella neve.). Quindi bacia il mio sillabario. Te ne prego per il bene di entrambi! Bene. 02177
Bottom
02178
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Er du nu tilfreds ? Il giovane di Toukola. Sei contento, ora? 02178
Bottom
02179
Top
JUHANI: Særdeles tilfreds. Gå nu og pris din skaber, at du slap med dette. Og hvis du midtvejs mellem dine skuldre og hoved-knolden skulle føle visse mærker som efter skruestikkens kæber, og især hvis du i morgen endnu skulle føle nogen stivhed i ryggen, som om du havde haft svinesyge, så bliv ikke alt for overrasket. Ja, gå så. Men endnu et ord, bare et ord, brorlil. Hvem har digtet den vise, som vi for lidt siden måtte lytte til med ørerne på stilke? Gianni. Contentissimo. Va’, e ringrazia il tuo Dio di essertela sbirbata. Se ti scopri qualche segno fra le spalle e la chiorba come quello dei denti di una morsa, e specialmente se domani ti senti là anche una rigidità come dopo gli orecchioni, non te ne meravigliare. Ora vattene. Ma ancora una parola, una parola, fratello mio. Chi ha fatto quel canto che poco fa, quando l’abbiamo sentito, ci ha fatto rizzare gli orecchi? 02179
Bottom
02180
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Det ved jeg ikke. Il giovane di Toukola. Non lo so. 02180
Bottom
02181
Top
JUHANI: Ud med det! Gianni. Sputalo! 02181
Bottom
02182
Top
MANDEN FRA TOUKOLA: Jeg ved det ikke. Il giovane di Toukola. Non lo so. 02182
Bottom
02183
Top
JUHANI: Nå, nå, det kan jeg altid få at vide. Men hils Kissala-Aapeli fra mig og sig til ham, at når jeg møder ham næste gang, så vil hans hals give en endnu skarpere lyd fra sig end hans klarinet for lidt siden. Gå nu, for min nærværelse er ikke videre sund for dig. - Og lad være med at mumle noget om hævn. Pas på, jeg ikke får den idé at følge efter dig og give dig lidt oven i købet. Gianni. Beh, beh, finirò col saperlo. Ma porta i miei saluti ad Abele di Kissala, e digli che, quando lo incontrerò, la sua gola manderá suoni ancora più acuti del suo clarino focoso. Vai ora, che la mia vicinanza non ti è tanto salutare. Cosa stai brontolando? Vuoi vendicarti? Bada che non mi salti in mente di acchiapparti per dartene qualcuna sopra mercato. 02183
Bottom
02184
Top
TUOMAS: Lad ham nu være i fred, den stakkels mand. Maso. Lascialo in pace, miserabile. 02184
Bottom
02185
Top
JUHANI: Han har fået på snuden, det lover jeg for. - Men lad os nu forlade denne vej, der er så skrækkelig rodet og furel på kryds og tværs. Det er ikke klogt at blive her; for slagsmål på landevejen er, set fra lovens synspunkt, en meget betænkelig sag og kan bringe en mand i alvorlig knibe. Gianni. Ha avuto quel che si merita, ve l’assicuro. Ma lasciamo questo posto orribilmente calpestato e sconvolto in tutti i sensi. Non è bene restare qui ora; poiché una rissa sulla strada maestra, è, dal punto di vista della legge, una cosa molto grave e può dare a uno dei guai seri. 02185
Bottom
02186
Top
AAPO: Vi må skynde os! - Men det var da et ordentligt livtag; jeg ville være blevet grundigt plukket uden Simeonis hjælp; han splittede bunken en smule, den bunke, der lå oven på mig. Abramo. Spicciamoci! Che risciacquata. E mi avrebbero spennato senza Simeone che ha allontanato il groviglio dal mio capo. 02186
Bottom
02187
Top
SIMEONI: Hvorfor rørte vi ved dem? Men mennesket eisvagt og kan ikke styre sin vrede og syndens magt. Ak, da jeg så, hvordan Tuomas’ næve slog mænd til jorden, tænkte jeg: nu er der ikke langt til manddrabet. Simeone. Perchè li abbiamo picchiati? L’uomo è debole e non può contenere la sua ira e la violenza del peccato. Ah, quando ho visto come il pugno di Maso ha atterrato quegli uomini, ho pensato : ora non è lontano un omicidio! 02187
Bottom
02188
Top
TUOMAS: Jeg slog måske lidt uforsigtigt, men man har da indladt sig i slagsmål for mindre end det. - Lad os gå hurtigere; dagen svinder. Maso. Ho picchiato forse troppo imprudentemente, ma ci si è già bastonati anche per molto meno. Camminiamo più in fretta, il giorno se ne va. 02188
Bottom
02189
Top
De traskede hastigt af sted, men vreden og harmen ville ikke forlade deres ansigter; den gnavede stygt i deres hjerter, når de tænkte på Toukola-folkenes nidvise. Juhani travede forrest, i tavshed; travede af sted med harmens energi; han spyttede, og rystede nu og da på hovedet. Til sidst vendte han sig dog om mod de andre og åbnede munden. Procedettero rapidamente; l’indignazione e il dispetto non erano scomparsi dai loro volti, anzi pungevano dolorosamente il loro cuore al ricordo del canto ingiurioso dei giovani di Toukola. Gianni camminava davanti silenzioso, camminava in preda all’ira, sputando e scuotendo di quando in quando la testa; finalmente, volgendosi agli altri, aprì la bocca. 02189
Bottom
02190
Top
JUHANI: Hvem pokker har lavet den sang? Gianni. Di chi diavolo è questa canzone? 02190
Bottom
02191
Top
EERO: Kissala-Aapeli. Rico. Di Abele di Rissala. 02191
Bottom
02192
Top
AAPO: Det har jeg også på fornemmelsen, for han er en ondsindet spottefugl. Han lavede jo også et nedrigt smædedigt om vor stakkels gamle kapellan, der — Gud forbarme sig! — blev lidt grimet om næsen under overhøringen. Abramo. Ho un’idea anch’io, poiché egli è un canzonatore rabbioso. Fece certo lui pure quella esecrabile poesia satirica sul nostro vecchio pastore che — Dio lo guardi! — si era scarabocchiato il naso durante un esame ai parrocchiani. 02192
Bottom
02193
Top
TIMO: Hvis jeg blot havde en pægl brændevin og kunne hviske nogle ord i Nikula-Ananias’ øre, så ville vi snart få en - måske — favnelang vise at høre, hvoraf d^t tydeligt fremgik, hvilken mand han er, denne Aapeli. Han er en stor slubbert og hundsvot; han går fra by til by med klarinet i hånd, gør tjenestepigerne med barn og lever på sin moders bekostning. En uglespil, hele manden! Timoteo. Se avessi un quarto d’acquavite e sussurrassi due parole all’orecchio di Anania di Nikula, sentiremmo presto una canzone lunga una tesa che ci mostrerebbe che razza di uomo è questo Abele: un fannullone e una canaglia, lui che va di villaggio in villaggio col clarino in mano, a far fare dei figli alle ragazze e vive alle spalle di sua madre. Un briccone. 02193
Bottom
02194
Top
JUHANI: Hvis den vrøvlevise, som de kaldte »Syv mænds styrke«, stammer fra hans hoved, så læg mærke til dette: når jeg møder ham næste gang, om det så sker uden for selve kirken, flår jeg huden af hans hoved lige fra nakken og til øjenbrynene; det siger jeg. - Men kan vi ikke slå løs på ham med lovens hjælp? Gianni. Se la canzone che essi chiamano « La forza dei sette fratelli » venisse davvero dalla sua zucca, allora, quando lo incontrassi la prima volta, fosse anche sulla collina della chiesa, gli scorticherei la pelle della testa dalla nuca alle sopraccigia; deciso. Ma perchè non lo mettiamo nelle mani della giustizia? 02194
Bottom
02195
Top
AAPO: Loven dømmer ingen uden pålidelige vidner. AAPO: Laki ei tuomitse ketään ilman ankaria todistusmiehiä. 02195
Bottom
02196
Top
JUHANI: Lad ham så stå frem og aflægge benægtelses-ed, og jeg tror, han vil betænke sig lidt, inden han kaster sin sjæl i mørkets sump. Men hvis han gør sig skyldig i et så lumpent kneb, så - god nat, min nabo, sov i fred for mig. JUHANI: Astukoon hän sitten puhdistus-valalle; ja luulenpa hänen ensin vähän arvelevan, ennen kuin viskaa sielunsa pimeyden alhoon. Mutta jos hän sen surkean tempun tekis, niin--hyvää yötä sitten, naapurini, makaa rauhassa minun puolestani. 02196
Bottom
02197
Top
AAPO: Men jeg tror ikke, loven i et sådant tilfælde lader den anklagede aflægge ed. Abramo. Ma credo che la legge, in simili circostanze, non ammette al giuramento l’accusato. 02197
Bottom
02198
Top
JUHANI: Så får han af min egen knytnæve, og han vil da, tror jeg nok, føle samme sunde svie, som lovens og retfærdighedens salt kunne bibringe ham. Gianni. L’avrà dai miei pugni, e credo proverà la stessa salutare amarezza che se avesse assaggiato il sale della giustizia. 02198
Bottom
02199
Top
SIMEONI: Lad os nu ikke snakke mere, hverken om visen eller om det rovdyragtige klammeri på landevejen. - Dér står den træstub, ved hvis fod jeg engang, da jeg vogtede kreaturer, faldt i søvn og drømte en vidunderlig drøm, skønt sulten gnavede i min mave. Jeg var lige som i himlen; jeg sad i en blød og fjedrende sofa og foran mig dampede et overdådigt bord. Retterne var velsmagende, meget velsmagende, og de svømmede i fedt. Jeg spiste og drak, og små keruber vartede mig op, som om jeg var en betydningsfuld person. Alt var så ubeskrivelig smukt og festligt; tæt ved, i den gyldne sal, klang englenes kor, og jeg hørte dem synge den nye, store salme. Således drømte jeg, og dér fik jeg den gnist i mit bryst, som jeg håber aldrig må slukkes! Simeone. Cessiamo una buona volta di occuparci di quella canzone e di quella bestiale gazzarra sulla strada. Ecco qui quel ceppo ai cui piedi una volta, addormentatomi guardando il gregge, ebbi un sogno meraviglioso, benché mi brontolasse la fame in corpo. Mi sembrava di essere in cielo, seduto su un soffice divano che mi cullava e davanti a me fumava una ricca mensa, e le vivande erano così saporite e così grasse. Io mangiavo e bevevo e dei cherubini mi servivano come un gran personaggio. Tutto era incomparabilmente bello e solenne; lì vicino, in una sala dorata, risonava il coro degli angeli e io li sentivo cantare un canto nuovo ed eccelso. Così ho sognato e da allora si è accesa in me una favilla che non si spegnerà più. 02199
Bottom
02200
Top
JUHANI: Det var den bibel-læste, gamle hyrde, den rødøjede og tynd-skæggede Tervakoski-Tuomas, der var din kammerat, dengang du vogtede kreaturer, som gjorde dig lidt skør i hovedet; sådan forholder det sig med den gnist. Gianni. È stato quel gran lettore di Maso di Tervakoski dagli occhi rossi, dalla barba di becco, che pascolava allora il gregge con te che ti ha messo quelle stramberie in testa: ecco la scintilla. 02200
Bottom
02201
Top
SIMEONI: Ja, ja, det vil vi få at se på den yderste dag! Simeone. Sì, sì, si vedrà al giorno del giudizio finale. 02201
Bottom
02202
Top
TUOMAS: Men dér er den gran, hvor vor far engang fældede en vældig los ; og det var hans sidste los. Maso. Là è l’abete sotto il quale, una volta, nostro padre abbattè una lince, e fu la sua ultima lince. 02202
Bottom
02203
Top
TIMO: Det passer, efter den tid traskede han ikke mere hjem, men blev halet, kold og stiv, ud af skoven. Timoteo. Sì, la volta seguente non ritornò più a casa vivo, lo riportarono freddo. 02203
Bottom
02204
Top
JUHANI: En rask og prægtig mand, men hård og streng som en klippesten over for sine sønner. Det var dog sjældent, lian vandrede omkring på Jukola-gård, han boede i skovene; og musene huserede i huset. Gianni. Coraggioso e gagliardo era, ma duro e fermo come una pietra verso i figli. Raramente lo vedevi nei cortili di Jukola, che stava sempre nei boschi, mentre a casa i topi ballavano. 02204
Bottom
02205
Top
AAPO: Det er sandt, at han ofte glemte sit hjem på grund af sin jagtiver, der måske skyldtes trolddom, men han var alligevel en god fader, og han døde som en mand af ære. Må han hvile i fred! Abramo. Davvero, dimenticava molto casa sua : era come stregato dalla passione della caccia; ma era propriamente un buon padre e morì da uomo onorato. Riposi in pace! 02205
Bottom
02206
Top
TIMO: Og vor moder dobbelt så meget. Timoteo. E due volte in pace nostra madre. 02206
Bottom
02207
Top
JUHANI: Hun var en dygtig husmoder og et fromt menneske, selv om hun ikke havde lært at læse. Gianni. Era una padrona di casa capace, e una donna devota, benché non sapesse leggere. 02207
Bottom
02208
Top
SIMEONI: Og dog bad hun på sine knæ hver aften og morgen. Simeone. Tuttavia pregava in ginocchio sera e mattina. 02208
Bottom
02209
Top
JUHANI: Det gjorde hun. En mageløs moder og husmoder! Jeg vil bestandig mindes, hvordan hun gik efter træ-ploven, stor og støt som en jættekvinde. Gianni. Sì, era una madre e una padrona di casa esemplare! Ricordo sempre come camminava fra le corna dell’aratro, salda come un gigante. 02209
Bottom
02210
Top
EKKO: Hun var en god moder, men hvorfor var vi ikke lydige børn, hvorfor sled vi ikke på markerne som syv bjørne? Så ville Jukola nu have set anderledes ud. Men hvad forstod jeg dengang, jeg lille buksetrold? Rico. Era una madre eccellente, ma perchè non siamo stati ragazzi ubbidienti, perchè non abbiamo faticato nei campi come sette orsi? Jukola ora sarebbe tutt’altra cosa. Ma che capivo io allora, povera carnicina sdrucita? 02210
Bottom
02211
Top
JUHANI: Hold kæft! Jeg husker endnu din nederdrægtige og næsvise opførsel over for vor stakkels moder. Men hun bar altid over med dig, sådan som både faderen og moderen ofte gør med deres yngste barn; men se, den ældstes pels bliver bestandig støvet af, det ved jeg af egen erfaring. Ja, for fanden, jeg har i min tid fået prygl som en køter, men jeg håber, at det, med Guds hjælp, har været til det bedste. Gianni. Chiudi il becco! Ricordo ancora come era cattiva e insolente la tua condotta verso la povera mamma, ma lei ti compativa sempre come fanno tutti i babbi e le mamme col figlio più piccolo, mentre la pelliccia del maggiore è sempre conciata per le feste; lo so io per esperienza. Diavolo, mi hanno sempre bastonato come un cane, ma spero che tutto sia stato per il meglio, con l’aiuto di Dio. 02211
Bottom
02212
Top
SIMEONI: Revselse gør sikkert godt, især hvis du velsigner pisken og revser i Herrens navn. Simeone. Veramente i castighi fanno bene, specie se benedici il frustino e castighi in nome di Dio. 02212
Bottom
02213
Top
EERO: Og især hvis du også varmer pisken. Rico. Specialmente poi se riscaldi prima il frustino. 02213
Bottom
02214
Top
SIMEONI: Jeg hører ikke dine elendige spydigheder, du, dit stokblinde og alt for lemfældigt revsede barn. Simeone. Io non voglio sentire i tuoi cattivi frizzi, ragazzo cieco e troppo teneramente castigato. 02214
Bottom
02215
Top
TIMO: »Et godt barn revser sig selv« - men det kunststykke ville jeg gerne se. Timoteo. « Un buon ragazzo si corregge da sé », ma vorrei un po’ vederlo questo miracolo. 02215
Bottom
02216
Top
SIMEONI: Her er Sonnimåki-korsvejen; lige fra kirkegården og hertil forfulgte et spøgelse den syndige glashandler fra Kiikala, den ugudelige krop, der lod en frygtelig ed komme over sine læber, da han ved nattetid gik forbi kirken. Lad det være en advarsel for jer, så I undgår bande-synden. Simeone. Eccoci al crocevia di Sonnimäki; un fantasma inseguì, dal recinto della chiesa fin qui, quello sboccato del vetraio di Kiikala, che, passando di notte davanti alla chiesa, s’era lasciato sfuggire di bocca, empio, una grossa bestemmia. Ciò vi serva ad evitare il peccato della bestemmia. 02216
Bottom
02217
Top
JUHANI: Men nu står vi på toppen af Sonnimäki, nu kan vi se kirken, og dér lyser klokkerens røde hus som en flammende djævle-rede! Hih! Dér er jo hele helvedes herlighed; dér er den afskrækkende visdom og den frygtelige ære. Nu lammes alle mine lemmer, og mine ben gør ubarmhjertigt oprør imod mig. Ak, hvad skal jeg gøre i denne bødlens time, hvad skal jeg gøre, jeg, jeres stakkels elendige ældste broder? Gianni. Siamo in cima a Sonnimäki; si vede la chiesa e laggiù brilla la casa rossa del sacrestano come il nido fiammeggiante del diavolo! Brr!... Laggiù c’è il dominio di tutto l’inferno, laggiù c’è la saggezza spaventosa, il terribile onore. Ora tutte le membra mi si intorpidiscono e i piedi si rifiutano senza pietà di andare avanti. Ah! che faccio in questo momento di tortura, che faccio io, vostro povero fratello maggiore? 02217
Bottom
02218
Top
EERO: Efter som du er den ældste, så gå i spidsen for os med et godt eksempel og vend om fra helvedes vej. Jeg er parat til at følge dig. Rico. Poiché sei il nostro fratello maggiore, va’ innanzi, dandoci il buon esempio, e volta le spalle alla via dell’inferno. Io sono pronto a seguirti. 02218
Bottom
02219
Top
TUOMAS: Ti stille, Eero! Nu ikke eet skridt tilbage. Maso. Zitto, Rico! Ora non si torna indietro. 02219
Bottom
02220
Top
JUIIANI: Oli, I behornede djævle! Klokkerens dør er som dødens gab for mig. Gianni. Diavolo, la porta del sacrestano mi sembra la gola della morte. 02220
Bottom
02221
Top
AAPO: Netop dér er begyndelsen til vort menneskeværd og vor ære. Abramo. Ma proprio di là comincerà la nostra stima e il nostro onore nel mondo. 02221
Bottom
02222
Top
JUHANI: En gloende ære, en gloende ære! Ve os! Dér ser jeg hele klokkerens pragt og præstegårdens afskrækkende glans, og min natur gør oprør - Gud hjælpe os! - den gør oprør. Hvad siger du, Timo ? Gianni. Un caldo onore, un caldo onore! Poveri noi! Già vedo tutto lo splendore del sacrestano, il terribile fasto della parrocchia e la mia natura è ricalcitrante. Dio ci aiuti! è ricalcitrante. Che dici, Timoteo? 02222
Bottom
02223
Top
TIMO: Voldsomt oprør. Timoteo. È molto ricalcitrante. 02223
Bottom
02224
Top
AAPO: Det tror jeg, men her i livet danser man ikke altid på roser og blomster. Abramo. Lo credo, ma qui non si balla sempre su rose e fiori. 02224
Bottom
02225
Top
JUHANI: På roser og blomster? Har vi danset på roser og blomster ? Gianni. Su rose e fiori? Abbiamo mai ballato su rose e fiori, noi? 02225
Bottom
02226
Top
AAPO: Vi får lov til at sluge mange bitre bær her på jorden, brorlil. Abramo. Ingoieremo molte pillole amare, fratello mio. 02226
Bottom
02227
Top
JUHANI: Bitre bær? Har vi ikke allerede slugt bitre bær nok? Ak, stakkels Aapo! Vi er allerede blevet kogt i mange slags supper, og mange vinde har hvirvlet i vort hår. Og hvorfor? Hvor er vor sejr? Denne verden er en vældig møgdynge og ikke andet. Ad helvede til med klokkere, praster, overhøringer, bøger og embedsmænd med deres papirbundter! Denne verdens plageånder alle tilhobe! Jeg sagde bøger, men jeg mente naturligvis ikke Bibelen, salmebogen, katekismen og a.b.c.-en og heller ikke »En råbende røst i ørkenen« - den forfærdelige bog - jeg mente ikke nogen af dem. Men hvorfor blev jeg født? Gianni. Pillole amare? Non ne abbiamo già ingoiate a sufficienza, pillole amare? Ah, povero Abramo! Siamo già stati cotti in molte zuppe e i nostri capelli sono stati già agitati da molti venti. Cosa ci abbiamo guadagnato? Il mondo è un gran mucchio di rottami, nient’altro. Al diavolo i sacrestani e i pastori, gli esami alla parrocchia e i libri e i commissari di polizia con le loro 'scartoffie. Tutti spiriti del malanno! Ho nominato i libri, ma non ho inteso parlare della Bibbia, nè del Salterio, nè del Catechismo, nè dell’Abecedario e nemmeno de « La voce che grida nel deserto » — quel libro terribile — di questi certo io non ho inteso di parlare. Ma perchè sono nato? 02227
Bottom
02228
Top
SIMEONI: Forband ikke dine dage, dine nådens dage. Simeone. Non imprecare al giorno della tua nascita, ai giorni della tua grazia. 02228
Bottom
02229
Top
JUHANI: Hvorfor blev jeg født, hvorfor blev jeg født? Gianni. Perchè son nato, perchè son nato? 02229
Bottom
02230
Top
TIMO: Jeg blev født til denne verden som en sølle vandringsmand. Hvorfor åbnede jeg ikke hellere mine øjne som en hareskåret harekilling under den dér unge gran? Timoteo. Sono nato come un povero viaggiatore. Perchè non ho aperto gli occhi come un leprotto labbro-fesso qui sotto questo abete ? 02230
Bottom
02231
Top
JUHANI: Eller jeg som det egern, der pludrer på fyrre-travets gren med halen i vejret? Koglen er dens sorgløse føde og granens skæg det varme ta'ppe i dens mosklæd te stue. Gianni. E io come quello scoiattolo coda-ritta che grida là sui rami di quel pino? Le pine sono il suo pane senza pensieri, e la barba dell’abete la coperta della sua casetta muscosa. 02231
Bottom
02232
Top
TIMO: Og den behøver ikke lære at læse. Timoteo. E non ha bisogno d’imparare a leggere. 02232
Bottom
02233
Top
JUHANI: Den behøver ikke at kunne læse. Gianni. E non ha bisogno di imparare a leggere! 02233
Bottom
02234
Top
AAPO: Enhver får sin part og »sværdet skal svare til svenden«. Her hjælper hverken sorg eller klage, men kun arbejde og handling. Nu fremad, mine brødre! Abramo. A ciascuno è assegnata la sua parte e sempre « la spada è a seconda dell’uomo». E non serve frignare e lamentarsi; bisogna lavorare e muoversi. Avanti, dunque, fratelli miei! 02234
Bottom
02235
Top
TUOMAS: Af sted, til klokkeren, om det så var over havets skummende dyb. Maso. Avanti, dal sacrestano, anche attraverso i gorghi agitati del mare! 02235
Bottom
02236
Top
JUHANI: Hvad tænker du på, Eero-knægt? Gianni. Che pensi, Richetto? 02236
Bottom
02237
Top
EERO: Jeg tænker på, at jeg vil gå i skole hos klokkeren. Rico. Penso che si va a scuola dal sacrestano. 02237
Bottom
02238
Top
JUHANI: Hm! Lad os så gå; lad os så vandre af sted. Oh, Herrens søn! Men syng, Timo, syng, brorlil. Gianni. Ehm! Andiamo dunque, camminiamo. Ah, Gesù! Canta, Timoteo, canta, fratello! 02238
Bottom
02239
Top
TIMO: Jeg vil synge om egernet i dets mosklædte kammer. Timoteo. Canterò dello scoiattolo nella sua cella di muschio. 02239
Bottom
02240
Top
JUHANI: Ja, ja! Gianni. Sì, sì. 02240
Bottom
02241
Top
TIMO: synger: Timoteo. 02241
Bottom
02242
Top
Lille, søde egern sover
i sit mos-hus, i sit kammer;
dér ham aldrig nogen rammer,
ikke Halli-hundens 02171: tænder, ingen jægers snare heller.

Fra sit kammer i det høje
ser han verden vidt sig brede,
mangen strid og kiv dernede;
over issen paa ham blafrer
granens gren, en fredens vimpel.

Hvilket liv saa fuldt af lykke
i det vugge-slot, som gynger.
Lille, søde egern gynger
ved sit grantræs moderbryster:
Metsolas kantele spiller.

Dér i vinduet, det lille,
sving-halen, som døsigt gynger,
fugle under himlen synger,
følger ham ved aftenstide
bort til drømmens gyldne rige.
Dolce lo scoiattolino
Dorme in sua muscosa stanza.
Non la zanna del mastino
Lo raggiunge mai lassù,

Nè il fucil del cacciatore.
Dall’altezza del suo nido
Guarda il giro della terra;
Sotto a sè c’è pace e guerra;
E dell’uomo il pianto e il riso;
Della coda fa bandiera.

Il suo viver così è bello
Nel suo mobile castello;
Nella placida altalena
Mentre canta la serena
Degli uccelli canzoncina.

S’addormenta al dondolìo;
E attraverso al finestrino,
Calan dolci sogni d’oro,
Da un paese di magìa :
Bella vita gli dà Iddio.
02242
Bottom

kapitel 03 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
03001
Top
Der er gået to dage. Brødrene sidder omkring bordet i klokkerens dagligstue og terper løs på bogstaverne, der snart læses højt for dem af klokkeren selv og snart af hans lille, otte-årige datter. Således øver de sig ihærdigt i at læse, med den åbne a.b.c. i hånden og sveddryppende pande. Men man ser kun fem af Jukolas sønner sidde på bænken bagved bordet. Hvor er Juhani og Timo? De står der henne i skammekrogen, lige ved døren, og deres hår, som lige har været snoet om klokkerens senede næve, stritter stadig i stride totter. Due giorni sono passati. I fratelli, seduti intorno alla tavola nella camera dei domestici del sacrestano, compitano l’alfabeto, come dice loro a volte lo stesso sacrestano e a volte la sua figliolina di otto anni. Così, il libro aperto in mano, si esercitano a leggere con zelo e la fronte in sudore. Ma puoi vedere solo cinque dei ragazzi di Jukola seduti sulla panca dietro la tavola. Dove sono Gianni e Timoteo? Stanno ritti là nel « cantuccio dell’asino », vicino alla porta e coi capelli, in cui dianzi la mano energica del sacrestano ha messo lo scompiglio, ancora ritti e arruffati. 03001
Bottom
03002
Top
Brødrenes lærdom udviklede sig uhyre langsomt, og den blev på ingen måde fremskyndet af lærerens frygtindgydende strenghed; tværtimod, den lammede snarere deres lyst og iver. Juhani og Timo kendte knap nok mere end bogstavet a; de andres viden var dog rykket nogle bogstaver længere frem. Men broder Eero var den strålende undtagelse blandt dem alle; han var allerede færdig med a.b.c.-en og øvede sig flittigt i at stave. Molto lentamente progrediva l’insegnamento dei fratelli, non incoraggiato dalla paurosa severità del loro maestro che, al contrario, intorpidiva sempre più la loro buona volontà e il loro comprendonio. Gianni e Timoteo sapevano appena poco più dell’a; gli altri erano arrivati a imparare qualche lettera di più. Ma fra loro tutti faceva eccezione il fratello Rico che aveva già finito l’alfabeto e si esercitava a compitare con molta prontezza. 03002
Bottom
03003
Top
Aftenen nærmede sig, men brødrene havde ikke smagt så meget som en bid mad i dagens løb. For klokkeren, der havde lagt beslag på deres proviant, prøvede også at anspore deres læselyst ved hjælp af sultens plager. Juhani stod således i sin krog, forpint af en nagende sult, rystede på sit runde hoved, spyttede og gloede efter sin lærer som en skillende okse. Timo stod og nikkede søvnigt ved siden af ham, uden ;it bekymre sig om verdens gang. Til sidst afbrød klokkeren læsningen og sagde: »Hold så op, og spis, I træheste, tyg løs som drøvtyggende gedebukke i folden. Men husk, efter dette måltid kommer der ikke den mindste krumme over jeres læber, før alfabetet sidder fast i skallen på jer, I tykpandede okser. Jeg giver jer en time til at spise i, men I må ikke gå ét skridt uden for døren. Jeg mener, det ville være sundt at forlænge jeres arrest til i aften, langt det sundeste. Men luk nu jeres kæber op, fór I får straks madposerne i jeres klør.« Sådan sagde han, gik sin vej og sendte pigen ind til brødrene med deres proviant; men døren blev lukket meget omhyggeligt. La sera si avvicinava e durante il giorno, i fratelli non avevano ancora assaggiato un bocconcino di cibo; poiché il sacrestano, che aveva sequestrato le loro provvigioni, cercava di stimolare la loro voglia di studiare coi patimenti della fame. Così, tormentato dalla rabbia della fame, Gianni sedeva nel suo cantuccio, scuotendo la testa arruffata, sputacchiando e guardando male il maestro coi roteanti occhi bovini. Al suo fianco dormicchiava Timoteo, incurante delle cose del mondo. Finalmente il sacrestano interruppe la lettura e disse : « Smettete ora e mangiate, teste dure, e masticate come ruminano i montoni nel chiuso. Ma ricordatevi che, dopo il pasto, non vi entrerà nelle labbra nemmeno una briciola di cibo prima che vi entri in zucca l’alfabeto, tori dal cranio duro. Vi dò un’ora di tempo per mangiare, ma non fate ancora un passo fuori della porta. Penso che sia bene per voi di tenervi agli arresti fino a stasera, molto bene. Ora spalancate la gola, perchè avrete nelle grinfie le vostre bisacce con le provviste ». Avendo parlato così, si allontanò e mandò ai fratelli per la domestica le loro provviste, ma la porta fu chiusa bene a chiavistello. 03003
Bottom
03004
Top
TIMO: Hvor er min madpose ? Timoteo. Dov’è il mio sacco? 03004
Bottom
03005
Top
LAURI: Dér er din, og her er min. Jeg kunne æde småsten nu. Renzo. Là è il tuo, qui il mio. Mangerei anche dei sassolini ora. 03005
Bottom
03006
Top
JUHANI: Vi spiser ikke den mindste smule. Gianni. Invece non si mangerà nemmeno una briciola. 03006
Bottom
03007
Top
LAURI: Hvad ? Skal vi ikke spise ? Renzo. Che? Non si mangia? 03007
Bottom
03008
Top
JUHANI: Ikke det mindste. Gianni. Nemmeno una briciola! 03008
Bottom
03009
Top
LAURI: Stands hellere havets bølger med din håndflade. Renzo. Chiuderesti più facilmente la gola del mare col palmo della mano. 03009
Bottom
03010
Top
JUHANI: Lad poserne pænt være i fred. Gianni. Lasciamo stare i sacchi. 03010
Bottom
03011
Top
AAPO: Hvad tænker du egentlig på? Abramo. Che pensi di fare? 03011
Bottom
03012
Top
JUHANI: At ærgre klokkeren. Vi spiser ikke, før morgendagen gryr. Mit blod koger, drenge, og mit hoved ruller rundt som Keitulas vindmølle. Men ærgrelse mod ærgrelse! Gianni. Di far dispetto al sacrestano. Non mangiare fino a domattina. In sangue mi ribolle, ragazzi, e la testa mi gira come il mulino a vento di Keitula. Ma dispetto contro dispetto! 03012
Bottom
03013
Top
AAPO: Den ærgrelse ville få den gamle til at le hjerteligt. Abramo. Il vecchio riderà di cuore del tuo dispetto. 03013
Bottom
03014
Top
JUHANI: Lad ham le! Jeg spiser ikke. - Eero staver allerede, se, se. - Jeg spiser ikke. Gianni. Lascialo ridere. Io non mangio. Rico sillaba già, guarda, guarda. Io non mangio. 03014
Bottom
03015
Top
TUOMAS: Jeg spiser heller ikke her, men derude på Sonni-mäki-heden. Dér sidder jeg snart på et bolster af lyng. Maso. Io nemmeno qui, ma là sulla landa di Sonnimäki. Mi ci siederò fra poco su una materassa d’erica. 03015
Bottom
03016
Top
JUHANI: Ja, rigtigt! Dér skal vi snart rulle os. Gianni. Certo, là, là faremo presto delle capriole. 03016
Bottom
03017
Top
EERO: Det er jeg med på, drenge. Rico. Io ci sto, ragazzi. 03017
Bottom
03018
Top
AAPO: Hvad er det nu igen for tossestreger ? Abramo. Che pazzie, di nuovo? 03018
Bottom
03019
Top
JUHANI: Væk fra fangenskabet! Gianni. Fuori dalla prigione! 03019
Bottom
03020
Top
AAPO: Fornuft, ohoj! Abramo. Giudizio, ohi! 03020
Bottom
03021
Top
JUHANI: Sonnimäkis fyrreskov, ohoj! Gianni. La pineta di Sonnimäki, ohi! 03021
Bottom
03022
Top
EERO: Netop! Og fornuften svarede: ohoj. Rico. Così. E il giudizio risponde: ohi! 03022
Bottom
03023
Top
JUHANI: Svarede som en mand. Gianni. Risponde come un ragazzo. 03023
Bottom
03024
Top
AAPO: Simeoni, gør nu dit bedste. Abramo. Simeone, fa’ del tuo meglio. 03024
Bottom
03025
Top
SIMEONI: Opfør jer ordentlig, brødre! Men jeg siger som så, at vi ikke er skabt til at læse, og derfor må vi tage afsked med alle anstrengelser på det punkt. Vort liv bør dog være udadleligt og ordentligt, for vi kan jo leve som kristne mennesker, selv om vi ikke er i stand til at læse, bare vi har troen. Simeone. Calma, fratelli : dico che non siamo tagliati per divenire uomini di studio, e perciò possiamo ben lasciare tutti gli sforzi a questo riguardo. Ma sia la nostra vita irreprensibile e onesta, poiché possiamo vivere da uomini anche senza saper leggere, finché abbiamo la fede. 03025
Bottom
03026
Top
AAPO: Du skubber jo, din satan, i stedet for at hjælpe. Abramo. Maledetto, tu ci butti giù invece di sollevarci. 03026
Bottom
03027
Top
JUHANI: Simeoni taler retfærdighedens og rimelighedens sprog. Hort herfra, drenge; min nalur holder ikke dette ud la'ngcrc. Gianni. Simeone parla il linguaggio della giustizia e della moderazione. Via di qui, ragazzi. Non ci reggo più. 03027
Bottom
03028
Top
TUOMAS: Det skærer mig i hjertet at se Juhani pines. Bort herfra, drenge! Maso. Mi si stringe il cuore a veder come vien conciato Gianni. Via, ragazzi! 03028
Bottom
03029
Top
JUHANI: Sagen er afgjort. Men lad være med at beklage mig, Tuomas, for jeg har hævnen i min hånd. Jeg er blevet revset; flået som krebse-madding, det er sandt og vist! Og jeg har en vældig tot hamp i min lomme, en tot hamp, som klokkeren har udklækket. Hvis den klump ikke engang stopper kæften på klokkeren, så er det, fordi jeg vil lave en slags maskine eller redskab af den vare. Klokkeren har en hals, ja, klokkeren har en hals, men jeg siger ikke mere. Gianni. È deciso. Ma non mi compiangere, Maso; tengo in mano la vendetta. Sono stato tritato e spezzettato come l’esca dei gamberi, in verità, e ho in tasca una manciata, una manciata di stoppa, strappatami dal capo dal maestro. Ma se con questo stoppaccio non tappo una volta o l’altra la gola del sacrestano, sarà perchè ne ho fatto un altro ordigno. Il sacrestano ha un collo, ha un collo; ma ora non dico più nulla. 03029
Bottom
03030
Top
EERO: Jeg kender måske et andet og bedre råd. Af den hårtot, du har i lommen, fletter vi en vældig fin fiskesnøre som gave til klokkeren for hans gode undervisning. Men hvorfor opfordrer jeg jer til synd, eftersom jeg ved, at vi alle sammen er enige om, at revselse har en uudsigelig god virkning, hvad vi jo drøftede broderligt undervejs. Rico. Io ho un’altra idea migliore. Coi ricci che serbi in tasca intrecceremo un’eccellente cordicella per la lenza da regalare al sacrestano per il suo buon insegnamento. Ma perchè indurvi al peccato, quando io so e tutti siamo d’accordo nel convenire che il castigo fa un bene indicibile, come abbiamo detto qui da buoni fratelli? 03030
Bottom
03031
Top
JUHANI: Eero staver allerede. Se, det var en flink dreng. Gianni. Rico sillaba già. Che ragazzo saggio. 03031
Bottom
03032
Top
EERO: Det er en skam at være gammel og øve sig i at stave. Rico. È una vergogna che alla mia età mi eserciti a sillabare. 03032
Bottom
03033
Top
JUHANI: Gammel? Hvad så med vores alder? Gianni. Alla tua età? E noi allora? 03033
Bottom
03034
Top
SIMEONI: Han stikler til os. Simeone. Ci prende in giro. 03034
Bottom
03035
Top
JUHANI: Ja, du stikler igen, du, din tidsel i vor hvedemark, du, din bitre syre i Jukolas kristelige brødre-dejg, du, dit pindsvin, din pindgris, din frø! Gianni. Prendici pure in giro di nuovo, loglio del nostro campo di grano, amarezza e acidità dell’impasto cristiano dei fratelli di Jukola, porcospino, porcellino, ranocchio! 03035
Bottom
03036
Top
SIMEONI: Stille, for klokkerens skyld, stille. Simeone. Silenzio, silenzio per via del sacrestano! 03036
Bottom
03037
Top
JUHANI: Ud af fangehullet, alle mand! Den, der nu stritter imod, får på snuden. Gianni. Fuori tutti d’accordo da questa prigione! E se qualcuno si oppone avrà la sua. 03037
Bottom
03038
Top
TUOMAS: Alle mand af sted, alle! Maso. Tutti fuori, tutti! 03038
Bottom
03039
Top
AAPO: Timo, du min viljefaste broder, hvad siger du? Abramo. Timoteo, fratello mio, tu che sei sempre serio, che dici? 03039
Bottom
03040
Top
TIMO: »Af birke-bark gør man ingen vest, ej heller gammel mand til præst«. Lad os derfor »putte piben i posen« og forsvinde, alle som én. Jeg kan også afgøre sagen med et andet ordsprog: »Øksen bør slibes på begge sider«. Timoteo. Non si fa un vestito dalla scorza, nè da un vecchio, un prete, perciò facciamo fagotto e via tutti dal primo all’ultimo. Posso appoggiare la nostra risoluzione con un altro proverbio : « L’ascia si affila dalle due parti ». 03040
Bottom
03041
Top
AAPO: Lauri, hvad vil du gøre ? Abramo. Renzo, che fai? 03041
Bottom
03042
Top
LAURI: Jeg går herfra og til Sonnimåki. Renzo. Vado di qui a Sonnimäki. 03042
Bottom
03043
Top
AAPO: Ah! Selv om så de døde råber fra deres grave: I stivsindede, I skøre mænd! Abramo. Ah, anche se i morti vi gridassero dai loro sepolcri : ostinati, pazzi! (Fatti degli Apostoli, 7, 51.). 03043
Bottom
03044
Top
JUHANI: Nej’, ikke engang det ville nytte noget, nej, march, af sted, min dreng. Kommer du? Ellers - Herre Jesus! - så brager og buldrer det. Kommer du så? Gianni. Non servirebbe a nulla. Marche! ragazzo. Che vieni? Altrimenti, Signore Gesù, fulmini e saette. Che vieni? 03044
Bottom
03045
Top
AAPO: Jeg kommer. Men endnu et ord. Abramo. Vengo, ma ancora una parola. 03045
Bottom
03046
Top
TUOMAS: Nu ville selv tusind ord ikke nytte noget. Maso. Ora non servirebbero neppure mille parole. 03046
Bottom
03047
Top
JUHANI: Ikke om så hvert ord havde tusind sværd. Gianni. Nemmeno se ogni parola avesse mille spade. 03047
Bottom
03048
Top
EERO: Og hvert sværd tusind klinger. Rico. E ogni spada mille lame. 03048
Bottom
03049
Top
JUHANI: Tusind ild-sprudlende klinger. Nej, ikke engang det ville hjælpe. Bort fra Marstrand, bort fra Sibirien, bort fra den forskrækkelige urskov som syv kugler ud af kanonens kæber! Her er både kuglen og kanonen, en ladt kanon, som bliver varmere og varmere; nu er den rødglødende, og snart knalder det. Ak, kære brødre og slægtninge og børn, båret af samme moder! I så, hvordan han snoede mit pandehår omkring pegefingeren; og så greb han fat med hele næven, sådan, se, sådan, og derefter ruskede han løs, så tænderne raslede. Hm! Gianni. Mille lame infocate. Proprio così; non servirebbero a niente. Via dalla prigione, via dalla Siberia, via da questa orribile buca, via, come sette palle dalla gola del cannone! Ecco qui la palla, ed ecco qui il cannone, un cannone carico, che si riscalda e si riscalda e ora è rovente e fra poco esplode. O cari fratelli e d’una famiglia e nati da una stessa madre! Voi avete visto com’egli si è arrotolato questa ciocca della mia fronte intorno all’indice e l’ha afferrata con tutta la forza della mano, sì, così, guarda, e poi mi ha scosso tanto che i denti mi scricchiolavano. Ehm! 03049
Bottom
03050
Top
TUOMAS: Jeg så det, og kødet på mine kinder svulmede af vrede. Maso. Io ho visto e le guance mi si son gonfiate di rabbia. 03050
Bottom
03051
Top
EERO: Jeg hørte, hvordan Juhanis tænder skramlede, og så, hvordan Tuomas’ kinder svulmede, og jeg blev forfærdet, men jeg takkede alligevel Gud på jeres vegne, fordi jeg huskede på, hvor megen gavn revselse gør. Rico. Io ho sentito i denti di Gianni scricchiolare e le gote di Maso gonfiarsi; e ho inorridito, ma ne ho ringraziato Dio da parte vostra, ricordandomi come le punizioni faccian bene. 03051
Bottom
03052
Top
JUHANI: Sæt dog ikke, kære broder, ild-lunten til kanonens fænghul, det vil sige mine to øren; lad være med det. Gianni. Caro fratello, non accostare la miccia alla carica del cannone, non lo fare. 03052
Bottom
03053
Top
TUOMAS: Hvorfor tirrer du ham, Eero ? Maso. Perchè lo fai arrabbiare, Rico? 03053
Bottom
03054
Top
JUHANI: Eero er klokkerens kæledægge. Nå, det er jo også godt, meget godt. Men hvad ondt har jeg gjort, siden klokkeren piner mig sådan? Er det en forbrydelse, at jeg er så træg i hovedet? Jeg er lige ved at græde. Gianni. Rico è il cocco del sacrestano. Bene, benissimo. Ma che ho fatto di male, io, perchè il sacrestano mi maltratti così? È un delitto se ho una zucca così dura? Ci manca poco che mi venga da piangere. 03054
Bottom
03055
Top
TIMO: Hvad har jeg da gjort, siden man river mig så forbandet hårdt i håret? Er det, fordi jeg har den forstand, som Gud engang gav mig i sin visdom ? Timoteo. E che cosa ho fatto io, perchè mi si scarruffino sì maledettamente i capelli? Forse perchè possiedo quel giudizio che Iddio mi ha dato una volta nella sua saggezza? 03055
Bottom
03056
Top
LAURI: Tre gange er jeg blevet rusket i håret. Renzo. Tre scarruffate mi son preso. 03056
Bottom
03057
Top
JUHANI: Vi har alle sammen søde minder herfra. - Op med døren! Gianni. Tutti noi abbiamo di questi dolci ricordi. Apri la porta! 03057
Bottom
03058
Top
AAPO: Glem ikke, at vi er bag lås og slå. Abramo. Bada, che siamo sotto chiave. 03058
Bottom
03059
Top
TIMO: Der er stillet en bjælke imod døren, en stærk bjælke. Timoteo. È messo il paletto, un paletto robusto. 03059
Bottom
03060
Top
JUHANI: Den knækker som et strå, men for resten: dér er jo et vindu. Et knald med min pose, og så vil man høre en herlig klirrende og klaprende lyd. Gianni. Si romperà come un festuca. Ma un’altra cosa; laggiù c’è la finestra. Un colpo col mio sacco e si sentirà un fracasso e un tintinnio. 03060
Bottom
03061
Top
AAPO: Du er åbenbart helt rundtosset i hovedet. Abramo. Che ti ha dato di volta il cervello? 03061
Bottom
03062
Top
JUHANI: Af to dages ruskeri, af to dages ruskeri, kære broder! Gianni. Due giornate di giramento, due giornate di giramento, ragazzo mio! 03062
Bottom
03063
Top
SIMEONI: Nej, lad os ikke slå vinduet i stykker, men pænt snakke med klokkeren. Simeone. Perciò non rompiamo la finestra, ma parliamo gentilmente al sacrestano. 03063
Bottom
03064
Top
JUHANI: Gå ad helvede til og snak med djævelen! - Vinduet itu og bort fra fangenskabet! »Hele bataillonen ud!« råbte kaptajnen i sin vrede. Gianni. Va’ all’inferno a conversare col demonio! La finestra in pezzi e via dalla prigione! « Fuori tutto il battaglione », gridò arrabbiato il capitano. 03064
Bottom
03065
Top
TUOMAS: Sæt krogen for døren, Eero! Maso. Metti la spranga alla porta, Rico. 03065
Bottom
03066
Top
EERO: Ja, rigtigt; luk fæstningens hovedport, mens bataillonen marcherer ud ad bagdøren. - Krogen er sat for. Rico. Appunto, bisogna chiudere il portone del castello quando il battaglione esce dalla porta di dietro della fortezza. La porta è sprangata. 03066
Bottom
03067
Top
AAPO: Jeg advarer jer! Abramo. State in guardia. 03067
Bottom
03068
Top
JUHANI: Gjort er gjort. Sådan! Gianni. Il dado è tratto. 03068
Bottom
03069
Top
AAPO: Dit forskrækkelige, dit aldeles ugudelige menneske! Abramo. O pazzo furioso! Empio. 03069
Bottom
03070
Top
SIMEONI: Sådan, ja. Nu er det gjort! Dér gik ruden! Simeone. Ecco, è fatto, la finestra si è spaccata. 03070
Bottom
03071
Top
JUHANI: Vinduet klirrede, og himlen dirrede, da Jussi satte sin sæk i sving! Det var et vældigt brag. Gianni. La finestra si è spaccata e il cielo ha scintillato quando il sacco di Giannino ha ruzzolato! Che baccano! 03071
Bottom
03072
Top
SIMEONI: Vi arme stakler! Simeone. Poveri noi! 03072
Bottom
03073
Top
JUHANI: Vejen er fri; kommer der så gang i dig? Gianni. La via è aperta, ti muovi? 03073
Bottom
03074
Top
SIMEONI: Jeg følger jer, kære broder! Simeone. Io ti seguo, caro fratello! 03074
Bottom
03075
Top
JUHANI: Aapo, vejen er fri; kommer der så gang i dig? Gianni. Abramo, la via è aperta, ti muovi? 03075
Bottom
03076
Top
AAPO: Hvorfor står du med løftet knytnæve, din tosse? Jeg kommer, jeg kommer! Hvad kan man gøre andet her, når man en gang har taget fanden op i slæden ? Abramo. Perchè alzi le mani, pazzo? Ti seguo, ti seguo! Non c’è altro da fare qui, da che il dado è tratto. 03076
Bottom
03077
Top
JUHANI: Pokkers også! Gianni. Maledizione. 03077
Bottom
03078
Top
TUOMAS: Alle mand poserne på ryggen og ud gennem vinduet! Nogen tramper ude i gangen. Maso. Tutti i sacchi in ispalla e fuori dalla finestra! Si sentono dei passi nel vestibolo. 03078
Bottom
03079
Top
JUHANI: Er det klokkeren? Ham kunne jeg godt lide at strejfe en kende, bare lige strejfe. Gianni. Che sia il sacrestano? Lo vorrei accarezzare. 03079
Bottom
03080
Top
TUOMAS: Kom! Maso. Vieni! 03080
Bottom
03081
Top
JUHANI: Det er klokkeren. Jeg skal strejfe ham, bare en kende. Gianni. È il sacrestano. Lo vorrei accarezzare un po’. 03081
Bottom
03082
Top
TUOMAS: Af sted! siger jeg. Maso. Via, dico. 03082
Bottom
03083
Top
JUHANI: Stil dig nu ikke i vejen for mig. Jeg elsker dig, broder Tuomas. Gianni. Non mi ti mettere fra i piedi ora. Io ti voglio bene, Maso, fratello mio. 03083
Bottom
03084
Top
TUOMAS: Jeg lader dig ikke begå nogen ugerninger. Skynd du dig nu blot ud gennem vinduet sammen med mig; de andre render jo allerede af sted derude på marken. Kom! Maso. Non ti lascerò commettere crudeltà. Spicciati ora soltanto a uscir fuori della finestra con me; gli altri corrono già là sul campo. Vieni! 03084
Bottom
03085
Top
JUHANI: Slip mig! Hvad er det for ugerninger, du er bange for? Jeg lægger ham bare blidt over mine knæ, løfter hans lange frakkeskøder i vejret og klasker ham lidt med min nøgne håndflade; og den hånd gør et godt stykke arbejde. Slip mig, min elskede broder, ellers revner mit hjerte som Korks sækkepibe. Slip mig! Ser du ikke, hvordan mil hoved damper? Gianni. Lasciami! Che paura hai delle mie crudeltà? Lo prendo per benino sulle ginocchia, gli alzo le lunghe falde dell’abito, e lo sculaccio col palmo della mano nudo che certo saprà fare il suo dovere. Lasciami, mio caro fratello, altrimenti il cuore mi si spezza come la cornamusa di Korkki. Lasciami! Vedi come mi fuma la testa. 03085
Bottom
03086
Top
TUOMAS: Vi er fjender for evigt, hvis du ikke adlyder mig nu. Læg mærke til, hvad jeg siger. Maso. Saremo sempre nemici, se ora non mi ubbidisci. Bada a quel che dico. 03086
Bottom
03087
Top
JUHANI: Nå, så lad os gå. Men jeg ville aldrig have givet mit samtykke til dette, hvis jeg ikke elskede dig af hele mit hjerte. Gianni. Andiamo allora. Non avrei mai ceduto se non ti volessi un bene dell’anima. 03087
Bottom
03088
Top
De tav og kastede sig ud gennem vinduet og ned på jorden; og derefter løb de hurtigt hen over klokkerens kartoffelmark. Småstenene raslede på marken, jordklumperne fløj højt op i luften, og snart var de forsvundet, bagefter de andre, i det tætte ellckrat. Nu styrtede klokkeren ind i stuen; hans ansigt var helt fortrukket af vrede, og i den ene nav ve svang han en solid bambusstok. Med høj, skingrende stemme råbte han efter de flygtende, men forgæves. Brødrene styrtede ud gennem ellekrattet, løb hen over et stenet, klippefyldt område og videre gennem et tæt enebærkrat; derefter hen over præstegårdens vidtstrakte eng ved Neulaniemis siv-bevoksede bred og til sidst hen over en åben, rungende lysning; og nu stod de på den sandede vej under Sonnimäkis hede-skråninger. Derpå gik de op ad skrænten, der var oversået med rullesten, og da de nåede op på toppen, besluttede de at slå lejr i lyngen ved foden af nogle fyrretræer; og snart bølgede røgen fra deres bål op mod trækronerne. Essi tacquero e si gettarono dalla finestra sulla collina e corsero a gambe levate attraverso il campo di patate del sacrestano. I sassolini del campo mulinavano sotto i loro passi, le zolle volavano alte nell’aria e ben presto sparirono nel folto degli ontani, dietro agli altri. Allora il sacrestano furibondo si precipitò dentro brandendo il suo grosso bastone di canna d’india e a voce tonante chiamò i fuggiaschi, ma invano. I fratelli se la svignarono fuori del bosco di ontani, corsero sul terreno petroso e roccioso, poi, attraverso uno stretto ginepreto, sulla spaziosa prateria di Neulaniemi, di proprietà della parrocchia, circondata da giunchi; finalmente, attraverso un campo vasto e che risuonava cupo sotto i loro piedi, e si fermarono sulla strada sabbiosa, nella landa inclinata di Sonnimäki. Lungo il pendio sassoso raggiunsero la cresta della collina e decisero di accamparsi sotto i pini, nella brughiera, e ben presto, dalle cime degli alberi, si levò il fumo del loro fuoco. 03088
Bottom
03089
Top
Det sted, hvor brødrene havde slået sig ned, lå højt til vejrs. Hinsides bakken kunne man se præstegårdens mansardtag, men på selve bakketoppen lå klokkerens røde hus og hele den store kirkeby, og dér, skærmet af graner, sognets stenkirke, højtidelig og statelig. Man kunne desuden se søen med dens mange små-øer, søen, hvor nord-østen-vinden trak sine striber og blæste, blidt og sagte, under den klare himmel, blæste hen over søen, over engene og skovene, og hen over Sonnimäkis fyrreskov, ved hvis rødder brødrene nu hvilede sig og stegte roer i det flammende bål. Alta era la contrada dove i fratelli si erano accampati. Si vedeva, dietro la collina, il tetto ad angolo tronco della parrocchia, la casa rossa del sacrestano in cima alla collina, il grosso villaggio e, laggiù in seno agli abeti, la magnifica e imponente chiesa parrocchiale di pietra. Si vedeva anche un lago dai molti isolotti, increspato da un vento di nord-est che, spirando dolce e lieve nel cielo sereno, aliava sul lago, sui prati e sui boschi e sul pineto di Sonnimäki, su cui i fratelli ora si riposavano e cuocevano rape su braci ardenti. 03089
Bottom
03090
Top
JUHANI: Nu spiser vi et virkelig kongeligt måltid. Gianni. Ora mangiamo un cibo da re. 03090
Bottom
03091
Top
TIMO: Virkelig et herremands-måltid. Timoteo. Un banchetto da festa. 03091
Bottom
03092
Top
JUHANI: Kød fra posen og stegte roer fra asken. De er modne i dette øjeblik. Gianni. Carne di bove presa dai sacchi e rape dalla cenere calda. Saranno cotte fra poco. 03092
Bottom
03093
Top
Vinden, den blæser, og trætoppe gynger.
Min elskedes røst i det fjerne synger.
S’agita il vento ed il fogliame piega Sento la voce sua lungi una lega (Canto popolare.). 03093
Bottom
03096
Top
Hvilken dumhed, hvilken stude-dumhed af os at sidde på klokkerens bænk med a.b.c.-en i hånden, sidde dér i to forbandede dage! Siamo stad stupidi come bovi a sedere sulla panca del sacrestano col sillabario in mano, a sedere due giorni d’inferno. 03094
Bottom
03097
Top
EERO: Men se, at stå i krogen ved hans dør, det var alligevel noget andet. Rico. Ma stare in piedi nel cantuccio, questo è un altro affare. 03095
Bottom
03098
Top
JUIIANI: Kære, lille Eero, min kloge Eero, du, min sekstommers Eero, du, din navle-kigger. I klokkerens krog! Jeg skal lære dig, din satan. Gianni. Bene, mio Richetto, mio saggio Richetto, soldo di cacio mingherlino burattino: nel cantuccio del sacrestano. T’insegnerò io, diavolo. 03096
Bottom
03099
Top
AAPO: Stille, stille, I hedninger! Abramo. Calma, calma, pagani. 03097
Bottom
03100
Top
TUOMAS: Sid roligt, Juhani, og bryd dig ikke om hans snak. Maso. Non t’arrabbiare, Gianni, e non dar retta alle sue chiacchiere. 03098
Bottom
03101
Top
JUHANI: Huen af hovedet, mens du spiser, din lille klump. Gianni. Togliti il berretto, quando mangi, pezzo di mota. 03099
Bottom
03102
Top
TUOMAS: Huen af, det siger jeg også. Maso. Togliti il berretto, te lo dico anch’io. 03100
Bottom
03103
Top
JUHANI: Sådan, ja. Du må adlyde; det nytter ikke. Gianni. Beh! bisogna darti retta, non c’è altro da fare. 03101
Bottom
03104
Top
SIMEONI: Altid kiv, ikke andet end kiv. Måtte Gud engang oplysejeres sjæle og sind! Simeone. Sempre litigi, stupidi litigi. Se Dio una buona volta vi illuminasse l’anima e il cuore! 03102
Bottom
03105
Top
JUHANI: Han er altid en kivfugl. Gianni. Lui è sempre un mettimale. 03103
Bottom
03106
Top
EERO: Mellem jeres forbandede tænder er jeg altid »den gnom, den tommeliden, den lille Eero-stump«. Derfor er jeg også sejg. Rico. E voi mi avete sempre sulla vostra maledetta bocca « cenerentola e pollicino, e quel tappetto di Rico ». Perciò son diventato coriaceo. 03104
Bottom
03107
Top
JUHANI: Du er en arrig køter, sådan som vi hørte det i visen om »Syv mænds styrke«. Gianni. Tu sei un maledetto bracco, come ti han chiamato nella canzone « La forza dei sette fratelli ». 03105
Bottom
03108
Top
EERO: Jeg bider igen og hårdt. Rico. Rispondo anch’io a morsi e sodo. 03106
Bottom
03109
Top
JUHANI: Han er fuld af bitterhed. Gianni. Tu sei pieno di amarezza. 03107
Bottom
03110
Top
AAPO: Må jeg sige et ord? Eero sagde noget, der efter min mening rummer en smule sandhed. Se, den bitterhed, som han undertiden spreder omkring sig, har vi måske selv i nogen grad været med til at koge sammen. Lad os dog ikke glemme, at vi alle er skabninger, skabt af den samme skaber. Abramo. Lascia dire una parolina anche a me. Rico ha detto qualcosa in cui, secondo me, c’è un po’ di vero: quell’amarezza che lui qualche volta sparge intorno a sè gliel’abbiamo ammannita noi stessi in massima parte. Ricordiamoci che siamo tutte creature dello stesso Creatore. 03108
Bottom
03111
Top
TIMO: Ja, netop. Hvis jeg har to næser, »den ene som en læst og den anden som et halvt brød«, hvad kommer det andre ved ? Det er mig selv, der bærer dem. Men lad os nu give pokker i snude og tude, skaberen og skabninger. Se her, Juhani, her får du en roe, der er blød som en støvbold. Grib den i nakken og bryd dig ikke om knægtens snak. Han er ung og forstår ikke noget. - Spis, brorlil. Timoteo. Giustissimo. Se io ho due nasi, uno come una forma da scarpe e uno come una mezza pagnotta, cosa c’entrano gli altri? Io li porto lo stesso. Ma al diavolo nasi e natte, creatori e creature. Guarda qui, Gianni, prendi una rapa tenera come il burro. Rompile il tollo e non ti occupare più delle chiacchiere di questo sfaccendato. È giovane e senza giudizio. Mangia, fratello mio. 03109
Bottom
03112
Top
JUHANI: Ja, jeg spiser. Gianni. Mangerò certamente. 03110
Bottom
03113
Top
TIMO: Nu lever vi som ved en bryllupsfest, her på den høje, rungende bakke. Timoteo. Ora stiamo come a nozze in questa alta collina sonora. 03111
Bottom
03114
Top
JUHANI: Som ved himmelens bryllupsfest. Men man pinte os for lidt siden særdeles bedrøveligt dernede i helvede. Gianni. Come a nozze in cielo. Ma siamo stati maltrattati ben bene laggiù in quell’inferno. 03112
Bottom
03115
Top
TIMO: »Snart daler vi dybt, snart stiger vi højt« her i verden. Timoteo. « Il mondo è fatto a scale : chi le scende e chi le sale ». 03113
Bottom
03116
Top
JUHANI: Ja, sådan er det. Hvad siger du, broder Aapo? Gianni. Davvero. Che dici, fratello Àbramo? 03114
Bottom
03117
Top
AAPO: Jeg har gjort mit bedste, men forgæves. Nu er jeg imidlertid gal i hovedet og lægger styreåren i vor livsskude i skæbnens hånd. Her sidder jeg. Abramo. Ho cercato di fare del mio meglio, ma invano. Ora ne lm abbastanza e lascio il timone della barca della nostra vita nelle in.ini del destino. Io mi siedo qui. 03115
Bottom
03118
Top
JUHANI: Her sidder vi, og dér ligger hele verden under vore fødder. Dér gløder klokkerens hus som en rød hane, og dér knejser tårnet på Herrens tempel i højen sky. Gianni. Eccoci seduti qui e tutto il mondo giace ai nostri piedi. I iiggiù la casa del sacrestano rosseggia come la cresta di un gallo e si alza il campanile del tempio del Signore. 03116
Bottom
03119
Top
AAPO: Ved foden af det tempel sidder vi engang i skammens sorte stok, sidder med bøjede nakker som syv krageunger på hegnet, og hører, hvordan folk siger, mens de peger på os med en finger: dér sidder Jukolas dovne brødre. Aiikamo. Ai piedi di quel tempio siederemo un giorno nei neri icppi infamanti, siederemo rannicchiati come sette piccoli corvi su una siepe, c si sentirà la gente dire, mostrandoci a dito: « Qui siedono i sette pigroni ili Jukola ». 03117
Bottom
03120
Top
JUHANI: Den dag gryr aldrig, da Jukolas drenge sidder med bøjede nakker som syv krageunger i skammens sorte stok og hører folk sige, mens de peger på os med en finger: dér sidder Jukolas dovne brødre. Den dag gryr ikke: så går jeg hellere hen og hænger mig eller marcherer lige til verdens ende; til Heinolas bataillon for at svinge geværet. »De unge skælmer.« Og nu, brødre, nu, da vi har spist, lad os så synge, lad os skråle, så heden skælver. Gianni. Non nascerà mai il giorno in cui i ragazzi di Jukola, r.umil i Inali ionie giovani corvi, siederanno nei neri ceppi infa-III.mti, iitN si udirà l.i gente dire, mostrandoci a dito: «Qui siedono i stile poltroni di Jukola». Questo giorno non spunterà mai; andrò piuttosto a impiccarmi o alla fine del mondo, a maneggiare il fucile nel battaglione di Heinola. « Tristi pensier non turbino la fronte ». ( )i a, fratelli, quando si è mangiato, cantiamo, cantiamo giocondamente così che la landa ne tremi. 03118
Bottom
03121
Top
SIMEONI: Lad os velsigne os og lægge os til at sove. Simeone. Preghiamo e dormiamo. 03119
Bottom
03122
Top
JUHANI: Først synger vi: »De unge skælmer«. Klar din strube, Timo. Gianni. Prima si canti: «Tristi pensieri non turbino la fronte». Si hiarisciti la voce, Timoteo. 03120
Bottom
03123
Top
TIMO: Jeg er parat. Timoteo. Io sono pronto. 03121
Bottom
03124
Top
JUHANI: Men hvad med Eero-knægten ? Er vi venner igen ? Gianni. E il piccolo Rico? Siamo di nuovo amici? 03122
Bottom
03125
Top
EERO: Venner og brødre. Rico. Amici e fratelli. 03123
Bottom
03126
Top
JUHANI: Så er alt godt. Men skru’ lidt på din strube. Gianni. Tutto bene. Ma schiarisciti la voce. 03124
Bottom
03127
Top
EERO: Den er allerede i fuld stemning. Rico. È già in ordine. 03125
Bottom
03128
Top
JUHANI: Godt! Og lad nu de andre høre, hvordan det runger i fyrreskoven. - Nu, drenge! Gianni. Bene! Ascoltate ora voialtri come ne risuona la pineta. Via, ragazzi! 03126
Bottom
03129
Top
De unge skælmer, bekymrer de mig?
Et bryst som en klippe, det har jo jeg.
Trallaralla . . .

Til Heinola-knægtenes prægtige skare
vil pigernes tosse nu lystigt fare.
Trallaralla . . .

Ej bispen jeg frygter, ej præstens magt.
Snart er jeg iklædt en heltedragt.
Trallaralla . . .

Løb, Rusko, du brune, lad hjulene rumle,
paa kejserens brødknald vi begge skal gumle.
Trallaralla . . .
Tristi pensieri non turbino la fronte.
È il mio petto robusto come un monte.
Traila, ralla, ralla, ralla, ralla, rallalà.

Ai valorosi giovani di Heinòla
Ogni bella ragazza se ne vola.
Traila, ralla, ralla, ralla, ralla, rallalà.

Non paura mi fa vescovo o prete,
Come un eroe vestito mi vedrete.
Traila, ralla, ralla, ralla, ralla, rallalà.

Galoppa, baio, dove si scodella
Per i lieti soldati la gamella.
Traila, ralla, ralla, ralla, ralla, rallalà.

Tristi pensieri non turbino la fronte.
È il mio petto robusto come un monte.
Traila, ralla, ralla, ralla, ralla, rallalà.
03127
Bottom
03146
Top
JUHANI: Ja, sådan! Her er det godt for os at være. Gianni. Così qui si sta bene. 03148
Bottom
03147
Top
SIMEONI: Lidt mindre larm, lidt mindre larm! I støjer jo som en legion spøgelser. - Stille, stille, der kommer mennesker. Simeone. Più piano, più piano! Fate rumore come una legione di orchi. Zitti zitti, viene gente. 03149
Bottom
03148
Top
JUHANI: Mennesker? Se nøjere efter, så ser du en (lok zigøjnere; så ser du »Rajamåki-regimentet«. Gianni. Gente? Guarda meglio, vedrai una banda di zingari, « il Reggimento di Rajamäki ». 03150
Bottom
03149
Top
Den skare rejsende, der nærmede sig, var en omvandrende familie, som boede i et lille hus på Rajamåkis hedemarker, og som verden derfor kaldte Rajamåki-regimentet. Dens anfører og husbond er den af alle kendte Mikko, en lavstammet, men livlig mand med en sort filthat på hovedet. Han sælger beg på sine vandringer og svinger behændigt gilderens skarpe kniv. Han optræder også som violin-kunstner og guider ofte på sin sort-røde glædes-maskine, til dans og glade høstfester, mens han fugter halsen med det, der byder sig. Men hans kone, Kaisa, en snus-næset, arrig kælling, er dygtig til at kopsætte. Det er kun få badstuer, hun ikke får til at ryge, når hun drager forbi; ryge til kopsætnings-bad for egnens koner. Så danser Kaisas koppe-jern, munden smasker, og hendes snus-fjæs sveder frygteligt; men hendes madpose svulmer også. - De har en flok børn, der følger dem på deres vandringer fra landsby til landsby, fra gård til gård. To af dem vandrer allerede af sted på egne ben, hopper muntert hen ad vejen omkring forældrene, snart foran og snart bagefter; far og mor haler af sted med de tre yngste, læsset på en lille vogn; og Kaisa slæber altid mellem skaglerne, mens Mikko skubber bagpå med sin stok. Stor er støjen, dér hvor Rajamåki-selskabet rykker frem; og en spøgefugl har sammen-skrevet en lang spottevise om familien, en vise, der har navn efter regimentet. Det var den støjende skare, der nu drog hen ad vejen imod kirkebyen, langs foden af Sonnimåki, da brødrene, glade som gedekid, fejrede frihedens time på hedens højeste top. La carovana che si avvicinava era una famiglia di vagabondi, originaria di una capanna nella foresta di Rajamäki, perciò la gente la chiamava « il Reggimento di Rajamäki ». Michele, il padrone, è conosciuto da tutti; piccolo ma agile, con un felt in testa. Nelle sue corse vende pece e fa brillare con abilità il t coltello del castratore. Fa anche il suonatore di violino e spesso il suo allegro strumento rosso-scuro, nei balli e nelle fes operai (Operai che lavorano volontariamente senz’altro salario che i pa divertimento nella serata.), annaffiandosi la gola con tutto quel che gli offrono per mettere le ventose è sua moglie, Caterina, vecchia acida sudicio di tabacco. Rara è la sauna che essa, passando, non riscaldi per a le ventose alle donne del comune. Allora l’accetta di Caterina la bocca le scoppietta e il volto sudicio di tabacco le suda orribi ma anche la sua bisaccia si gonfia. Hanno una torma di bambini, che li seguono nei loro vi villaggio in villaggio e di fattoria in fattoria. Due di essi ca: già da soli, saltellano felici, vicino ai genitori lungo la strada, davanti, un po’ di dietro, ma i tre più piccoli sono porta bagagli nel carretto del padre e della madre ; e Caterina tira le mentre Michele spinge di dietro col suo bastone. Grande è il rumore dove passa la banda di Rajamäki e u spirito una volta aveva composto su questa famiglia una lun zone buffonesca chiamandola col nome di reggimento. Tale 1 chiassosa che ora viaggiava lungo la strada sotto la landa di mäki verso il villaggio, mentre i fratelli, allegri come pesci, vano il momento della loro liberazione sull’alta vetta della brughiera. 03151
Bottom
03150
Top
JUHANI: Hallo! Vel mødt, du, før-omtalte regiment, vel mødt! Gianni. Ohè! salve a voi, così detto reggimento, salve! 03152
Bottom
03151
Top
TIMO: »Hustotetil,« som svenskeren siger. Timoteo. « Hustote till » (Corruzioni dello svedese « hur star det till?» e del russo «Kak pozivajeä? » che significano « come va? »), dice lo svedese. 03153
Bottom
03152
Top
EERO: »Kappusivai!« som russeren siger. Rico. « Kappusivai! », dice il russo. 03154
Bottom
03153
Top
KAISA: Hvad vil I, I deroppe? Caterina. Cosa volete, voi lassù? 03155
Bottom
03154
Top
EERO: At mutter kommer og suger et rigtigt sviende horn blod ud af broder Juhanis brune lårskinke. Rico. Che la nonna venga a succhiare il sangue con una ventosa dalla natica bruna di mio fratello Gianni. 03156
Bottom
03155
Top
JUHANI: Mutter suger og banker, mens fatter spiller, det passer godt sammen. Gianni. La nonna succhia e scoppietta, e il nonno suona, questo va benissimo insieme. 03157
Bottom
03156
Top
MIKKO: Jeg giver fanden i jer, I Jukolas stratenrøvere! Michele. Andate al diavolo, furfanti di Jukola! 03158
Bottom
03157
Top
EERO: Den gamle vil ikke spille. Nå, så lad os synge, og en rigtig flot march. Rico. Il vecchio non vuol suonare. Allora canteremo noi una bella marcia. 03159
Bottom
03158
Top
JUHANI: En flot march, mens Rajamåki-regimentet marcherer forbi. Nå, drenge, Timo og Eero. Gianni. Una bella marcia mentre sfila davanti a noi il « Reggimento di Rajamäki»; via, ragazzi, Timoteo e Rico! 03160
Bottom
03159
Top
Rask op og ned ad bakke
er flokken nu på vej,
at gilde og at koppe
og for at sælge beg.

Først Kaisa med sin snude
helt fuld af snus vil gå.
Med stokken skubber Mikko
bagpå og tygger skrå.
Su e giù bisogna girare,
Col coltello c’è da castrare,
Vender pece alle ragazze
Che cinguettan come gazze.

Kaisa (Kaisa = Caterina.) vecchia tabaccosa
Sulle stanghe sta pensosa;
Mangia cicche Michelino
Dietro spinge il carrettino.
03161
Bottom
03170
Top
JUHANI: Ja, sådan! Det er vel en vældig lystig visestump. Gianni. Così, così! Una canzonetta un po’ buffa. 03172
Bottom
03171
Top
KAISA: I skal vide, I slyngler deroppe, at vi altid vandrer af sted med ære, mens I, I strejfer omkring i andre folks skove som røvere og rovdyr. Jeg, jeg kopsætter og bringer sundhed; Mikko, han gilder og skaber fede galte, prægtige okser og statelige vallaker, som kongernes konger rider på; det må I vide, I djævle. Caterina. Sappiate, voi, indemoniati, che noi andiamo avanti con onore, invece voi gironzolate nei boschi della gente come briganti e come belve. Io metto le ventose, io, e ridò la salute, Michele castra, lui, e così fa ingrassare i porci, dà vigoria ai bovi e abbelli mu quali cavalcano i re dei re: sappiatelo, diavoli. 03173
Bottom
03172
Top
JUHANI: Et par vers til oven på den prædiken, drenge! Timo og Eero, I raske fyre! På een gang! Gianni. Ancora un paio di versi su quella predica, r molco c Rico, bravi ragazzi. Insieme! 03174
Bottom
03173
Top
Når koppejernet danser
står Kaisas mund i vand.
I Kaisas næver sætter
nu Greta-mor sin tand.

Hejsa, i gården inde
blev larm og stor ståhej.
En gylt tog på at præke,
og pattegrise skreg.

Hvorfor har gylten larmet,
og hvorfor skreg de små ?
Jo, Mikkos blanke knive
de dér i porten saa.
Kaisa gonfia-gote taglia
Con l’accetta la ramaglia:
Una donna ch’ella struscia
Dalle mani non le sguscia.

Ma laggiù cantan con gioia,
Fan sentire coi grugniti,
I porcelli tutti uniti,
La canzon di mamma troia.

Il grugnito che vuol dire?
Cos’è tutto quel guaire?
Ecco piange quel porcello:
Vede Mikko (Mikko = Michele.) col coltello.
03175
Bottom
03189
Top
JUHANI: Sandelig en munter vise-stump; det kan du ikke nægte, Mikko. JUHANI: Totisesti lystillinen laulu-remputus; sitä ei taida kieltää, Mikko? 03191
Bottom
03190
Top
MIKKO: Klap din brød-kværn i på stedet og vid, at her står selveste Mester-Mikko, der snittede guvernørens hingst på et rent lagen uden at spilde een eneste dråbe blod. Og for det kunststykke fik han en fuldmagt, som ikke engang kejseren af Rom er mand for at omstøde. Sådan en Mikko er jeg. Michele. Chiudi subito quella tua gola e sappi che c Mil heir ni persona i he ha pizzicato nn cavallo del govern. i opei la bianca sen/,a versare nemmeno una goccia di sai tale bravura ha ottenuto una procura che nemmeno l’in Koma potrebbe violare, lùco che Michele sono io. 03192
Bottom
03191
Top
EERO: Oh, du, din dobbelt-op Gilder-Mikko med din troldkvinde af en kone! Rico. Oh tu doppio Michele castratore, con la tua vecchia strega. 03193
Bottom
03192
Top
KAISA: Se til, at jeg ikke forvandler jer til en flok ulve, sådan som den gamle før i tiden gjorde med et overmodigt brudefølge. Caterina. Guardate che non vi cambi in un armento di lupi come fece un giorno un vecchio zingaro con uno sfaciato di nozze. 03194
Bottom
03193
Top
JUHANI: Her står jeg stadig som den gamle Jukola-Jussi i mine egne bukser, og jeg håber med Guds hjælp, at jeg også står sådan for fremtiden. Der kommer vel ikke mere ud af dine trolddomskunster, sølle kvindfolk, end for to år siden, da du spåede os, at verden ville gå under og ganske til ingen nytte fik mangen en kone til at bede manden om forladelse for sine gamle nedrigheder. Gianni. Per il momento sono ancora il vecchio Giannino di Jukola nei miei pantaloni e così spero, con l’aiuto di Dio di restare per lungo tempo. Quanto alle tue stregonerie, povera vecchia, non ne verrà fuori niente più di quando l’anno passato ci predicesti la fine del mondo, e inducesti così molte donne a chiedere inutilmente perdono delle loro cattiverie ai mariti. 03195
Bottom
03194
Top
KAISA: Hør nu, hvad jeg spår. Caterina. Senti cosa ti predico ora. 03196
Bottom
03195
Top
EERO: Du spår og ønsker os en varm badstue, og at du selv må kopsætte os i nakken. Rico. Predici e sarebbe bene ci predicessi e ci augurassi una sauna calda e tu ci applicassi le ventose sul collo. 03197
Bottom
03196
Top
JUHANI: Men det er en tåbelig spådom og et tåbeligt ønske. Jeg har ganske vist i sinde at varme badstuen, når jeg kommer hjem, og bade rigtig hjertens-herligt, men jeg har dog ikke tænkt mig at lade Adams-frakken sprætte op i nakken på mig. Gianni. Queste sono profezie e auguri stolti. Certo, quando tornerò a casa, farò scaldare la sauna e farò un magnifico bagno, ma non ho voglia di farmi sgraffiare nel jrac\ di Adamo. 03198
Bottom
03197
Top
KAISA: Hør nu, hør nu her! Der skal gå ild i din badstue, og der skal også gå ild i dit hus, og du selv skal, i en ynkelig forfatning, strejfe omkring i skove, moser og sumpe for at søge ly for din frysende krop. Ak, du skal desuden kæmpe blodigt både mod mennesker og skovens vilde dyr for derefter, stønnende som en døende hare, at skjule dit forbandede hoved i en busk. Hør, hvad jeg siger, og læg dig det på sinde . . . Caterina. Senti, senti! In fiamme andrà la tua sauna e in fiamme anche la tua casa, e tu stesso, male in arnese, andrai correndo pei boschi e le paludi, cercando un ricovero alle tue membra gelate. Ah! dovrai sostenere lotte sanguinose e con gli uomini e con le belve del bosco, e allora, ansimando come una lepre morente, nasconderai la testa negli arbusti. Ascoltami e ricordatene. 03199
Bottom
03198
Top
JUHANI: Gå ad helvede til . . . Gianni. Va’ all’inferno... 03200
Bottom
03199
Top
TUOMAS: Hold nu mund, hold mund! Maso. Zitto, zitto! 03201
Bottom
03200
Top
SIMEONI: Dit ugudelige, dit forvildede menneske! Simeone. Empio, selvaggio! 03202
Bottom
03201
Top
JUHANI: Ryg og rejs lige ind i det rødglødende helvede! Gå til klokkeren og tryl ham en evig svinesyge på halsen. Gianni. Va’ nelle pianure dell’inferno! Va’ dal sacrestano e stregagli la gola così che gli vengano degli orecchioni eterni. 03203
Bottom
03202
Top
EERO: Så han synger i Mikkos klør som en galt med lange hugtænder. Rico. Perchè canti nelle grinfie di Michele, come un vecchio porco zannuto. 03204
Bottom
03203
Top
JUHANI: Ja! Og præsten, den hykleriske, skinhellige og rige fedt- og pølse-præst . . . hvad skal vi ordinere til ham ? Hvad, Eero? Gianni. Sì! E al prevosto, a quell’ipocrita, a quel falso, a quel riccone pieno di grasso e di salsicce... Che cosa gli auguriamo a lui? Di’ un po’, Rico. 03205
Bottom
03204
Top
EERO: At det må gå ham ved tiende-mødet som det i sin tid gik tolderen ved Uleåborgs port; at han må få en vældig katte-postej i sin pose. Rico. Che gli succeda, quando è all’arrosto, durante gli esami parrocchiali, come accadde una volta al pubblicano alle porte di Oulu : che vada nel suo sacco un pasticcio farcito di gatto. 03206
Bottom
03205
Top
JUHANI: Ja, netop! En fiskepostej fra Paldamo, ser du, hvor der er en kat, en lådden kat inden i. Gianni. Bene! Un pasticcio di pesce di Poltamo, vedi, in cui sia messo, come ripieno, un gatto, un gatto col pelo e tutto (Allude a uno scherzo fatto a un doganiere col regalargli un pasticcio ili pesce ripieno di carne di gatto col pelo.). 03207
Bottom
03206
Top
EERO: Og af den grund skal han, næste søndag, lave en så rasende og indædt straffe-prædiken, at hans fede bug revner, revner med et brag. Rico. E che faccia, la domenica seguente, una predica sulla punizione così fanatica e velenosa da lacerare il suo grasso stomaco, 03208
Bottom
03207
Top
JUHANI: Ja, og må så fanden hente ham, tage ham på sin nakke og flyve bort med ham, som djævelen plejer at gøre med præster. Gianni. Sì, sì! e poi che il diavolo se lo porti, lo prenda per la iiik.i c lo faccia volare, come è costume del diavolo di far volare i pastori. 03209
Bottom
03208
Top
EERO: Lad ham hente den mægtige og rige præst, så den rige mand får selskab. Rico. Che se lo porti via col ricco, quel pastore ricco e potente (Luca, 16.). 03210
Bottom
03209
Top
JUHANI: Dér var de hilsener, som vi beder dig pænt om at overbringe både klokkeren og præsten. Og hvis du gør alt det, så må du gerne bagefter, hvis du har lyst, forvandle mig selv til en ulv, sådan som du truede med. Gianni. Questi sono i saluti che ti preghiamo di trasmettere al s.it restano e al prevosto. E se farai tutto ciò, puoi venire a cambiare .uh he me in lupo, come mi hai minacciato. 03211
Bottom
03210
Top
EERO: Til så glubsk en ulv, at den på en gang sluger hele Rajamåki-regimentet i sit gab. Rico. In un lupo così avido che possa mangiare in un boccone lutto il « Reggimento di Rajamäki ». 03212
Bottom
03211
Top
JUHANI: Ja, og horn-sækken oven i købet. Gianni. Bene! E per di più il sacco delle ventose. 03213
Bottom
03212
Top
EERO: Og beg-posen som kagemad. Rico. E anche il sacchetto della pece come dolce. 03214
Bottom
03213
Top
JUHANI: Ja, rigtig, din kleppert! Gianni. Proprio così, canzonatore! 03215
Bottom
03214
Top
KAISA: Godt, godt! Præsten og klokkeren skal få jeres hilsener, og den suppe får I engang lov til at søbe af jeres egen skål, I forbandede bæster! Giv dem en sten til afsked, Mikko, giv dem, så knolden revner på dem. Caterina. Tutto bene! Il prevosto e il sacrestano riceveranno i saluti da parte vostra e questa minestra l’avrete ben un giorno nella vostra scodella, maledetti! Butta loro in dono una pietra, Michele, che gli spacchi il cranio. 03216
Bottom
03215
Top
MIKKO: Her er en passende rullesten som på bestilling. - Dér, I gedebukke fra Pelttari! - March, af sted, Kaisa! Nu går vi. Michele. Qui c’è una pietra che va proprio bene, come se l’avessi ordinata apposta. Ecco, becchi del demonio. Marche! Caterina, Ora sì, ora. 03217
Bottom
03216
Top
JUHANI: Den satan! Han kastede en sten, og den var lige ved at ramme mig i panden. Gianni. Maledetto! Ha gettato una pietra e c’è mancato poco che mi colpisse in fronte. 03218
Bottom
03217
Top
EERO: Lad os sende bolden tilbage. Rico. Gettiamogli indietro la palla. 03219
Bottom
03218
Top
JUHANI: Kast den tilbage til den gamle, så hatten hopper. Gianni. Centra il vecchio che gli ruzzoli il cappello. 03220
Bottom
03219
Top
TUOMAS: Kast ikke, knægt, hvis du vil skåne din luse-paryk. Maso. Non gettarla, ragazzo, se vuoi risparmiare la chiorba. 03221
Bottom
03220
Top
AAPO: Ser du ikke, din slyngel, at der er børn ? Abramo. Non vedi, furbo, che ci sono dei bambini? 03222
Bottom
03221
Top
JUHANI: Hold stenen tilbage; de render jo allerede af sted, så heden dundrer. Gianni. Lascia la pietra, loro hanno già preso il largo così in fretta che la landa ne rimbomba. 03223
Bottom
03222
Top
SIMEONI: Oh, I vanartede skabninger, I kalmuker, I hundesnuder! Selv en fredelig vandringsmand kan ikke mere gå uantastet forbi os på vejen. Oh, I røvere! Simeone. Guai a voi, maligni, calmucchi, ceffi di cane. Nemmeno un pacifico viandante può passare tranquillamente per la strada davanti a noi, briganti ! 03224
Bottom
03223
Top
JUHANI: Hvad, jeg, der ikke engang ville krumme et hår på deres hoveder ? Men se, når en mand rigtig er i stødet, og vældige trækninger iler gennem hans kønne krop, så - du ved det jo. To dage og to nætter har knægten siddet i tårnet. Men jeg sendte klokkeren nogle prægtige hilsener for at dulme min galde. Gianni. Io che non gli torcerei nemmeno un capello? Ma, sai, quando uno è eccitato e fiotti violenti gli attraversano il corpo gagliardo, allora, sai bene... Due giorni e due notti siamo stati seduti in prigione. Ma ho mandato al sacrestano dei magnifici saluti per calmare la mia bile. 03225
Bottom
03224
Top
AAPO: Og nogle endnu tåbeligere til præsten. De hilsener kommer vi til at fortryde bitterligt. Abramo. E dei saluti ancora più folli al prevosto. Di questi saluti ce ne pentiremo un giorno amaramente. 03226
Bottom
03225
Top
JUHANI: »De unge skælmer«. Livet, den unge mands liv, er som denne rungende, brusende hede. Derovre i nordøst dæmrer Impivaaras bratte bjerg og dér, i nordvest skvulper kirkebyens sø, og man skimter også andre søer dér ved himmelranden som i en fjern evighed. Og dér skuer mit øje de tre Kolistin-søer. Gianni. « Tristi pensieri non turbino la fronte ». La vita, la vita dei giovani è proprio come questa landa sonora e mormorante. E là a nord-est si ergono i monti scoscesi di Impivaara e là ancora a nord-ovest ondeggia il lago del villaggio e s’intravvedono anche altri laghi all’orizzonte come in una lontananza sconfinata. Il mio occhio scorge i tre laghi di Kolistin. 03227
Bottom
03226
Top
Intet hjælper, intet hjælper,
i søen går jeg bange.
Thi min elskede er vred
og sprutter som en slange.
Altro da fare, altro da fare;
Al lago, al lago bisogna andare,
In gran furore monta la cara,
Soffia qual serpe la bocca amara.
03228
Bottom
03232
Top
Ude på den dér søs store flade plejer den gamle klokker ofte at sidde med en fiskestang i hånden. Ak, hvis han nu sad foroverbøjet derude, og jeg var et voldsomt vindpust, en rasende storm fra sydøst, så ved jeg nok, hvor jeg ville brase hen i en brølende fart; og snart ville klokkerens båd vende bunden i vejret. E là sulla superficie di quel lago sta spesso il nostro pastore con la lenza in mano. Ah, se stesse curvo là ora e io .fossi una violenta raffica, una spaventosa tempesta di sud-est, saprei dove abbattermi mu I racasso e ben presto si rovescerebbe la barchetta del sacrestano. 03234
Bottom
03233
Top
SIMEONI: Hvilket syndigt ønske! Simeone. Che augurio peccaminoso! 03235
Bottom
03234
Top
JUHANI: Ja, det gjorde jeg, jeg væltede båden, så søens vand kogte som vælling. Gianni. Io lo farei. Rovescerei la barca e l’acqua del lago bollile! »lit: come una pappa. 03236
Bottom
03235
Top
TIMO: Hele manden burde blive ulvesteg! Timoteo. Sarebbe un buon arrosto per i lupi. 03237
Bottom
03236
Top
JUHANI: Jeg ville styrte ham i ulvegraven og selv vandre med fryd langs dens kant. Gianni. Lo getterei nella fossa da lupi e ballerei di gioia sulla sponda. 03238
Bottom
03237
Top
AAPO: Ræven, der bar nag til bjørnen, narrede engang den stakkels bamse ned i en grav. Så lo han hjerteligt og gik rundt om den gabende grav, fuld af spot. Dernæst kravlede han op på ryggen af en los, der førte ham op i et højt grantræ i nærheden. I sin glæde begyndte ræven at synge og sammenkaldte vindene fra alle fire verdenshjørner, befalede dem at spille til hans sang på granens kantele-strenge. Snart kom østen-, vesten- og søndenvinden, og granen suste og bruste heftigt. Så kom også den kraftige nordenvind ; strøg buldrende og bragende gennem den mørke, skæggede skov. Nu stormede det i granen; den skælvede og nejede sig dybt; knækkede til sidst og væltede over imod graven; i sit fald slyngede den ræven fra sin top og lige ned i bjørnens favn på bunden af den dybe grav. Abramo. Una volta la volpe, mal disposta verso l’orso, lo trasse con inganno in una fossa. Si mise allora a sghignazzare e andava su e giù intorno alla fossa aperta, prendendolo in giro. Poi sedette sul dorso di una lince, la lince la portò su un alto abete che si ergeva nelle vicinanze. Cominciò a cantare la volpe nella sua gioia e a chiamare tutti i venti dei quattro canti del cielo e comandò loro di suonare la Kantele (La Kantele è lo strumento nazionale finnico, specie di mandola, la cui origine è cantata in un celebre runo del Kalevala.) di abete per accompagnare il suo canto. Venne ben presto il vento d’oriente, d’occidente e di mezzogiorno e l’abete urlò e fremette con violenza... Venne anche il vigoroso vento di tramontana die squassò la barbuta e scura foresta, fremendo e scricchiolando. Allora l’abete muggì, tremò, si curvò profondamente e infine si ruppe e cadde sulla fossa, lanciando giù, nel cadere, dalla sua cima, la volpe nelle zampe dell’orso, dentro la fossa profonda. 03239
Bottom
03238
Top
TIMO: Nå, for pokker! Og hvad så? Timoteo. Diavolo! E allora? 03240
Bottom
03239
Top
JUHANI: Du kan vel nok gætte, hvad der så skete. Bjørnen greb naturligvis godt fat i skrutten på ræven og rystede den, så tænderne raslede, sådan som klokkeren gjorde ved mig. -Men jeg er klar over, hvad Aapo mener. Han vil minde mig om, at den, der graver en grav for andre, selv falder i den. Det kan godt være, men jeg ville nu alligevel gerne se klokkeren sidde i ulvegraven. Gianni. Puoi ben immaginare cosa accadde allora. L’orso, Maria Vergine!, afferrò vigorosamente la volpe per la cotenna e la scosse tanto che i denti le scricchiolarono, come fece il buon sacrestano con me. Ma io capisco quel che Abramo vuol dire. Egli mi vuol ricordare che chi scava una fossa a un altro, ci cade dentro lui stesso. Sia pure così, ma non mi spiacerebbe che il sacrestano cadesse preda di una fossa da lupi. 03241
Bottom
03240
Top
TIMO: At se klokkeren dejse ned i graven, det ville mit hjerte heller ikke have noget imod. Men jeg ville nu alligevel ikke pine den gamle stodder alt for længe i det kvælende kammer. To timer, kun to timer. Men nok om det. Lad klokkeren leve i fred, uden så meget som at falde ned i mit fornærmede hjertes grav. Men én ting forbavser mig. Hvordan kan I tro på sådan noget sludder som det om ræven og bjørnen? Ak, kære brødre, ræven kan jo ikke engang sige sådan noget vrøvl, endnu mindre sammenkalde verdens vinde. Det tror I på, men jeg mener, at det er det rene opspind. Timoteo. Vedere il sacrestano capitombolare in una fossa, non ci ho niente in contrario. Ma non tormenterei a lungo questo vecchio furfante nella fossa puzzolente. Due ore, due ore soltanto. E basta. Viva pure in pace, il sacrestano, senza cadere nella fossa del mio cuore indignato. Ma una cosa mi stupisce. Come potete credere a simili pappolate, come quella della volpe e dell’orso? O fratellini! La volpe non può dire nemmeno una parolina e tanto meno chiamare a sè i venti del cielo. Voi credete a ciò, ma io considero la cosa pura menzogna. 03242
Bottom
03241
Top
JUHANI: Vi véd, at Timos hoved ikke lige netop hører til de skarpeste her i verden. Gianni. Si sa che la testa di Timoteo non è la più penetrante del mondo. 03243
Bottom
03242
Top
TIMO: Det kan være. Men jeg vandrer lige så ærefuldt gennem denne verden som du eller nogen anden; mand såvel som kvinde. Timoteo. Va bene. Ma con questa testa vado attraverso il mondo con onore come te o qualunque altro, uomo o donna. 03244
Bottom
03243
Top
AAPO: Timo forstår sig ikke på fabler. Abramo. Timoteo non afferra le allusioni. 03245
Bottom
03244
Top
JUHANI: Den arme knægt forstår ikke det mindste. Men lad mig forklare dig sagen. Historien om ræven og bjørnen stammer formodentlig fra de tider, da alle skabninger og endogså træerne kunne tale, sådan som det fortælles i Det gamle testamente; og det har jeg hørt af vor gamle, blinde onkel, der nu er død. Gianni. Questo povero ragazzo non afferra niente del tutto. Ma guarda che ti spiego la cosa. La storia della volpe e dell’orso è probabilmente di quei tempi in cui tutte le creature, e persino gli alberi, sapevano parlare, come si narra nel Vecchio Testamento; l’ho sentito dire da nostro zio cieco, buonanima. 03246
Bottom
03245
Top
AAPO: Du forstår åbenbart heller ikke eventyret og dets betydning. Abramo. Ma nemmeno tu hai capito questa favola e il suo scopo. 03247
Bottom
03246
Top
TIMO: Men alligevel »spotter gryden kedlen, skønt de begge er sorte på siderne«. Timoteo. «La marmitta canzona il paiolo, ma hanno entrambi il fianco nero ». 03248
Bottom
03247
Top
JUHANI: Hvad, spiller du klog, mand? Men tro mig, jeg takker Gud, fordi jeg ikke er så dum som du, stakkels Timo. Gianni. Vuoi forse sofisticare, caro mio? Ma credi a me, ringrazio Dio di non essere scemo come te, povero Timoteo. 03249
Bottom
03248
Top
TIMO: Det kan jo være, men jeg ser ikke nogen ulykke i det. Timoteo. Va bene; non ci vedo alcun pericolo. 03250
Bottom
03249
Top
EERO: Gør du, Timo, som tolderen engang gjorde, slå dig blot for brystet, og så vil vi få at se, hvem af jer der marcherer hjem som den bedste mand. Rico. Timoteo, su, fa’ come una volta il pubblicano (Allusione al racconto del pubblicano e del fariseo (Luca, 18, 13).), battiti solo il petto e si vedrà chi sia il migliore di noi due. 03251
Bottom
03250
Top
JUHANI: Av! Følte du dig også ramt, Lille-Eero, du, der selv er en tolder? Gianni. Ah, ah! Ti sei sentito ferito anche tu Richetto, tu che sei pure un pubblicano? 03252
Bottom
03251
Top
EERO: Ja, den lille Zakæus, selveste toldernes hovedmand, blev ramt på et meget sødt og ømt sted. Rico. Si è sentito ferito dolcemente lo stesso capo dei pubblicani, il piccolo Zaccheo (Allude al vangelo di Luca, 19, 2.). 03253
Bottom
03252
Top
JUHANI: Jeg giver pokker i dine Zakæus’er og søde steder; jeg lægger mig i stedet for til at sove rigtig sødt. Jeg vender ryggen til jer og sover som en myretue under snedriven. -Men Gud hjælpe os! Vi har jo slået os ned på et frygteligt sted. Gianni. Io non mi occupo nè del tuo Zaccheo nè della tua dolcezza; ma vado dolcemente a dormire. Vi voglio voltare la schiena e dormire come un formicaio sotto un monticello di neve. Ma Dio ci aiuti, ci siamo fermati in un luogo sinistro. 03254
Bottom
03253
Top
AAPO: Hvordan det? Abramo. Perchè? 03255
Bottom
03254
Top
JUHANI: Dér står jo den mærkelige, uhyggelige sten, der altid giver et så sørgeligt svar, når kirkeklokkerne ringer. Og se på de øjne, som uafladeligt stirrer på os deroppe fra. Jeg er bange. Lad os gå bort herfra, i Herrens navn! Gianni. Ecco quella roccia singolare e spaventosa che dà sempre una triste risposta al suono delle campane della chiesa. E guarda quegli occhi che ci mirano fissi di là incessantemente. Io ho paura. Andiamocene di qui, in nome di Dio. 03256
Bottom
03255
Top
TUOMAS: Vi bliver roligt siddende. Maso. Stiamo tranquilli. 03257
Bottom
03256
Top
JUHANI: Men skovtrolden er streng og styg her. Gianni. Ma lo spirito del bosco qui è aspro e collerico. 03258
Bottom
03257
Top
AAPO: Kun over for dem, der bander eller begår andre ugudelige gerninger. Tag dig altså i agt for det. Men sagnet om billederne dér på siden af stenen fortæller om en begivenhed fra svundne tider. Abramo. Soltanto verso coloro che bestemmiano o profferiscono altre empietà. Perciò stai attento. La storia delle figure là nel fianco della pietra rammenta un fatto occorso in tempi lontani. 03259
Bottom
03258
Top
LAURI: Vil du fortælle os det? Renzo. Ce la vuoi contare? 03260
Bottom
03259
Top
AAPO: Men se først lidt nøjere på stenen. Dér ser I ligesom fire gyldne og skinnende punkter. Det er de elskendes smavgtende øjne, en smuk jomfrus og en prægtig ynglings; og deres billede er også aftegnet i stenen. Se på dem og knib øjnene lidt sammen. Dér sidder de og omfavner hinanden kærligt. Men under neden, ved de unges fødder, ligger en gammel kæmpe, helt sammensunket og gennemboret af et sværd. Abramo. Ma guarda prima attentamente la roccia. Vedrai come quattro punti dorati e raggianti. Sono i dolci occhi di due innamorati, una graziosa fanciulla e un giovane vigoroso; vedete pure le loro immagini scolpite sulla pietra. Guardatele a occhi socchiusi. Sono strette in un tenero abbraccio. Ma sotto, ai piedi dei giovani giace un vecchio eroe rannicchiato e trafitto da una spada. 03261
Bottom
03260
Top
TIMO: Det er nøjagtig, som du siger. Timoteo. Proprio come dici. 03262
Bottom
03261
Top
LAURI: Det forekommer mig, at jeg også kan se noget i den retning. Men fortæl historien. • Renzo. Anche a me par di vedere qualcosa di simile. Ma racconta il fatto. 03263
Bottom
03262
Top
Aapo fortalte dem følgende sagn. E Abramo narrò loro la seguente storia: 03264
Bottom
03263
Top
Der stod engang et stateligt slot her i nærheden, og herren på det slot var en rig og mægtig mand. Han havde en steddatter, moderløs, men yndig og dejlig som en morgenstund. En yngling elskede jomfruen, men den onde slotsherre, hvis hjerte aldrig havde huset nogen kærlighed, hadede både ynglingen og jomfruen. Pigen elskede også den ædle yngling, og de traf ofte hinanden på den buldrende hede, og deres mødested var netop ved foden af denne sten. Men faderen fik nys om de unges hemmelige kærlighedsforbindelse og hviskede engang en frygtelig ed i jomfruens øre. »Min datter«, sagde han, »se til, at jeg ikke overrasker jer, i færd med at omfavne hinanden i skovenes mørke nat. Vid, at mit sværd da straks vil vie jer til hinanden, i en blodig død. Det lover og sværger jeg helligt«. Sådan sagde han, og jomfruen blev forfærdet, da hun hørte denne ed. Hun glemte dog ikke sin hjertensven, ja, hendes kærlighed brændte endnu voldsommere. « C’era una volta qui vicino un magnifico castello e il padrone di tale castello era un uomo ricco e potente. Egli aveva una figliastra orfana di madre, graziosa e bella come un mattino. Un giovane l’amava, ma il terribile padrone del castello, nel cui cuore l’amore aveva mai albergato, odiava e il giovane e la donzella. « Ma la ragazza amava anch’essa il nobile giovane ed essi si incontravano spesso qui sulla landa sonora, e proprio ai piedi di questa roccia era il luogo dei loro convegni. Ma il padre venne a sapere il segreto legame dei giovani ed una volta profferì all’orecchio della donzella un giuramento terribile. “ Figlia mia — disse egli — bada che non vi colga abbracciati di notte nei boschi; sappi che la mia spada vi unirebbe in una morte cruenta. Lo prometto e lo giuro sacrosantamente ”. Così egli disse e la ragazza fu presa da terrore, nell’udire tale giuramento. Ma non potè dimenticare l’amico del suo cuore, anzi più vivo divenne il suo amore. 03265
Bottom
03264
Top
Det var en stille sommernat; i jomfruens bryst fødtes en anelse om, at ynglingen vandrede omkring på heden og ventede på sin elskede. Til sidst, da hun troede, alle i slottet lå i deres dybeste søvn, begav hun sig af sted på sin elskovsfærd, indhyllet i sit vide, fine hovedklæde; sneg sig bort som en skygge; forsvandt snart i skovens dyb, og det blå hoved-klæde flagrede i det dugvåde krat. Men alle i slottet sov ikke; selveste slotsherren stod ved vinduet og spejdede efter jomfruen, der forsvandt som en natlig skygge. Så omgjorde han sig med sit sværd, greb et spyd, ilede ud og forsvandt i skoven i jomfruens spor. Et blodtørstigt vilddyr jagede således lammet med de milde øjne. « Era una calma notte d’estate e nel seno della donzella sorse il presentimento che il giovane vagasse sulla landa, aspettando il suo amore. Finalmente, quando pensò che tutti già nel castello fossero immersi in un profondo sonno, si avviò al convegno d’amore, avvolta nel suo velo ampio e fine. Strisciò fuori come un’ombra, scomparve ben presto in seno al bosco, e il suo velo azzurro si agitò una volta tra gli alberi rugiadosi. « Ma non tutti nel castello riposavano, il padrone in persona sedeva sul bordo della finestra, guardando la ragazza che se n’andava come un fantasma notturno. Allora egli cinse la spada, afferrò lo spiedo e corse fuori inoltrandosi nel bosco dietro la ragazza. Una belva assetata di sangue inseguì allora un agnello dai dolci occhi. 03266
Bottom
03265
Top
Men den stønnende pige skyndte sig op til heden og traf dér sin ven ved foden af den grå sten. Dér stod de, favnede hinanden kærligt og hviskede kærlighedens ord i en salig stund. De stod ikke længere her på jordens overflade; deres sjæle vandrede på himlens blomsterenge. - Således gik der nogle øjeblikke; så styrtede den onde slotsherre frem, stødte sit skarpe spyd i jomfruens venstre side, så dets spids trængte ud gennem ynglingens højre side; og således forenede han dem i døden. De sank ned mod stenen, og deres blod randt som en eneste strøm ned på heden og farvede lyngblomsternes kinder røde. De sad dér, forenede af et stålbånd, på deres stentrone; tavse og stadig omfavnende hinanden kærligt. Og herligt som fire gyldne stjerner strålede deres øjne imod slottets mægtige herre, der forbavset stirrede på det vidunderlige, stumme billede i dødens gab. Pludselig blev det uvejr, himlen lynede og tordnede, men i lynenes blålige blink strålede de unges øjne, sådan som fire lys lyser i den hellige luft i himlens sal. Dette iagttog morderen, mens himlens vrede rasede over ham og omkring ham. De unges skønt-sluknende øjne talte stærkt til hans sjæl; stærkt talte også deres blod, der randt som en strøm; og den larmende himmel. Hans sind blev bevæget, bevæget for første gang, da han, med kold og sort anger i sit hjerte, så på de døendes vidunderlige øjne, der stadig strålede ham smilende i møde. Hans hjerte blev forfærdet og skælvede, da lynene flammede, og universet buldrede; og fra alle sider styrtede skrækkens ånder imod ham. Et grænseløst raseri greb hans sjavl. « Saliva intanto frettolosa e anelante la giovane e s’incontrò col suo amico, qui ai piedi della roccia grigia. Qui essi stettero teneramente abbracciati mormorandosi parole d’amore. « In quel momento di beatitudine non erano più sulla superficie di questa terra, ma le loro anime vagavano nei prati fioriti del cielo. Passarono alcuni istanti e improvvisamente apparve il tremendo signore del castello; trafisse il fianco sinistro della fanciulla con la sua lancia tagliente, così che la punta di questa uscì fuori dal fianco destro del giovane e in tal modo li unì nella morte. Essi si abbatterono contro la roccia e il loro sangue scorse e confluì in un solo rivo sulla landa, arrossando le corolle dei fiori. Là, uniti dal vincolo di acciaio, giacquero su un seggio di pietra, muti ma stretti in un tenero amplesso. E i loro occhi, magnifici, raggianti come quattro stelle d’oro riguardavano il potente signore del castello che, stupito, mirava quella scena meravigliosa e tranquilla in braccio alla morte. Sorse improvvisamente un uragano, il cielo si rischiarò e muggì, ma, nella fiamma bluastra del baleno, gli occhi dei giovani raggiavano di beatitudine come quattro fiaccole durante una festa nelle sale del cielo. Mentre l’assassino guardava questo spettacolo, la collera celeste si scatenò su di lui e d’intorno a lui. Possenti parlarono alla sua anima i begli occhi languidi dei giovani, il loro sangue che fluiva come una cascata, e parlava il cielo imbronciato. Si sentì commuovere, si sentì commuovere per la prima volta, quando, col pentimento freddo e nero in cuore, vide i begli occhi dei morenti che brillavano sempre, senza posa, sorridendo; inorridì e tremò quando i fulmini fiammeggiarono e lo spazio rimbombò e da tutte le parti galopparono su di lui gli spiriti del terrore. Un’angoscia infinita s’impadronì dell’anima sua. 03267
Bottom
03266
Top
Endnu en gang så han på de unge; og de stirrede ham stadig smilende i møde med de samme strålende, men nu sluknende øjne. Så lagde han armene i kors over brystet og begyndte at stirre imod øst med et stivnet blik, og således stod han længe tavs i den dystre nat. Men til sidst, og pludselig, hævede hans bryst sig, og han udstødte et langt råb, et langt og frygtelig højt råb, der rullede larmende hen over egnen. Så stod han atter stum et stykke tid og lyttede nøje og længe, indtil det sidste ekko af hans råb døde hen ved barmen af den fjerneste bakke. Og da det var sket,,udstødte han igen et skrækkeligt skrig, stadig med blikket imod øst, og ekkoet rullede længe hen over egnen, og han lyttede nøje til dets løb fra bakke til bakke. Men til sidst døde den fjerne, skælvende lyd hen, lynet faldt til ro ; kun en tung regn sukkede i skoven. Så, pludselig, rev slotsherren, som vågnede han af en drøm, sit sværd af skeden, gennemborede sit bryst og sank sammen ved de unges fødder. Og endnu en gang lynede himlen, lynede og larmede, men snart herskede tavsheden atter over alt. « Riguardò ancora una volta i giovani, i cui occhi splendevano sempre benché già vicini a spegnersi, e lo guardavano sorridendo. Allora incrociò le braccia e fisso verso oriente, con lo sguardo impietrito stette a lungo muto nella notte tenebrosa. Ma finalmente, all’improvviso, sollevò il petto e gettò un lungo grido, lungo e pauroso, che si diffuse come un muggito nella contrada. Poi stette ancora un momento in silenzio, ascoltando attentamente, finché l’ultima eco del suo grido non svanì in lontananza. Allora, rivolto di nuovo verso oriente, gridò spaventosamente e l’eco si diffuse lontano nella contrada e lo udì distintamente propagarsi di monte in monte. Ma infine la voce lontana e tremante morì, il fulmine si placò e gli occhi raggianti dei giovani si spensero; solo una pioggia pesante gemeva nel bosco. Allora d’un subito, come desto da un sogno, il signore del castello trasse la spada dal fodero, si trafisse il petto e cadde ai piedi dei giovani. « Il cielo scintillò ancora una volta, scintillò e tuonò, ma ben presto il silenzio dominò di nuovo ovunque. 03268
Bottom
03267
Top
Morgenen kom, og på heden fandt man de døde ved foden af den grå sten; man bar dem bort og gav dem et hvilested, side om side, i graven. Men efter den tid så man deres billede i stenen; dér så man de to unge, omfavnende hinanden, og knælende under dem en bister og skægget kæmpe. Og fire vidunderlige punkter som fire gyldne stjerner stråler på stenens side både dag og nat og minder om de elskedes skønt-sluk-nende øjne. Og det var tordenkilen, således siger sagnet, der skar disse billeder i stenen med sin flamme. Og som på dette billede sidder nu ynglingen og jomfruen lyksaligt på himlens troner, og sådan som kæmpen krymper sig dér, således krymper den forhenværende slotsherre sig nu i glohed luft på sit pinefulde leje. Og når tårnets klokker ringer, spidser han altid omhyggeligt sine øren og lytter til stenens ekko; men dens klang er stadig lige sørgmodig. Engang vil man dog høre en vidunderlig mild og glad klang fra stenen, og så er timen inde for mandens forsoning og frelse, men så er verdens ende også nær. Og derfor lytter folk bestandig med særlig ængstelse til stenens ekko, når klokkerne kimer. De ønskede gerne, at mandens forsoningsdag omsider gryede, men de tænker med skræk på verdens dommedag. « Venne il mattino e sulla landa furono trovati i morti ai piedi della roccia grigia; li portarono via e costruirono loro una tomba perchè stessero l’uno vicino all’altro. Ma, da quel giorno, si vide sulla roccia la loro immagine; si scorgono i due giovani abbracciati e, sotto di loro, un vecchio severo e barbuto, in ginocchio. E quattro punti meravigliosi, come quattro stelle d’oro, brillano sul fianco della roccia, notte e giorno, in ricordo dei begli occhi languenti degli amanti. Un colpo di fulmine, narra la storia, scolpì, sfolgorando, queste immagini sulla roccia. E, come in questa immagine, così siedono felici il giovane e la donzella nei seggi celesti e come giace <]tii il vecchio così l’antico signore del castello sta sul suo giaciglio del castigo, nell’aria infuocata. E quando suonano le campane della torre tende sempre attento le orecchie per udire l’eco che rimanda la pietra, ma il suono è sempre triste. Una volta certamente si udrà venire dalla pietra una voce meravigliosamente dolce e gaia e allora sarà giunto il momento della riconciliazione, della liberazione del colpevole. E però il popolo ascolta sempre con grandissima inquietudine l’eco della pietra, quando le campane suonano. Vedrebbero volentieri sorgere il giorno della riconciliazione del colpevole ma pensano con terrore al momento del giudizio finale ». 03269
Bottom
03268
Top
Det var dette sagn, Aapo fortalte sine brødre på Sonnimäki-heden. Questa fu la storia che Abramo narrò ai suoi fratelli sulla landa di Sonnimäki. 03270
Bottom
03269
Top
TIMO: Men den gamle kommer til at svede. Lige til dommedag! Åhå! Timoteo. Deve sudare il vecchio sino al giudizio finale! Oh, oh! 03271
Bottom
03270
Top
SIMEONI: Dit fjols, pas på, at dommedagsbasunen ikke brøler løs netop i dette øjeblik. Simeone. Insensato! Guarda che proprio in questo momento non suoni la tromba del giudizio. 03272
Bottom
03271
Top
EERO: Man behøver ikke at frygte for verdens undergang, så længe der er hedninger her på jorden. Nå, Gud nåde os! Her sidder jo syv vilde hedninger midt i kristenhedens skød. Men intet er jo så galt, at det ikke fører noget godt med sig. Vi, vi er jo verdens støtter. Rico. Non c’è da temere la fine del mondo, finché ci saranno pagani sulla faccia della terra (Matteo, 24, 14.). E, grazie a Dio, qui ci sono sette pagani selvaggi in grembo alla comunità cristiana. Ma niente è così cattivo che non ci si trovi anche qualcosa di buono. Siamo le colonne del mondo, noi. 03273
Bottom
03272
Top
JUHANI: Du en af verdens støtter? Seks tommer høj ? Gianni. Tu, una colonna del mondo, pollicino? 03274
Bottom
03273
Top
SIMEONI: Du skælver, Eero, skælver som selve djævelen, når den dag kommer, som du nu spotter. Simeone. Tremerai, Rico, tremerai come il diavolo, quando si avvicinerà il giorno di cui tu ora ti fai beffa. 03275
Bottom
03274
Top
TIMO: Det gør han ikke, det står jeg inde for. Åhå! Så bliver der en tumult og en omvæltning. Der har allerede været to omvæltninger, og den tredie forestår; og så vil det store saligheds-tegn vise sig; så vil verden forvandle sig til støv og aske som en tør bark-sko. Så brøler kreaturerne på marken, og svinene grynter grueligt på vejen, hvis da denne ødelæggelse sker om sommeren, men hvis den indtræffer om vinteren, så larmer og brøler kreaturerne i stalden, og de arme svin grynter i stiens strøelse. Så bliver der en tumult og et spektakel, drenge. Åhå! Der har allerede været to omvæltninger, og den tredie forestår, sådan som vor blinde onkel sagde. Timoteo. Non riderà allora, ve lo dico io. Oh! Allora ci sarà strepito e trambusto. Due scompigli ci sono già stati e il terzo ha ancora da venire. Allora si farà palese il gran segnale della salute eterna; allora il mondo andrà in cenere e in polvere come una pantofola di betulla disseccata. Allora il bestiame muggirà nei campi e i porci spaventati si lamenteranno nel chiuso, sempre che tale rovina avvenga d’estate, ma se accadesse d’inverno, allora il bestiame sbraiterà e muggirà nelle stalle, e i porcellini gemeranno nel porcile. Allora ci sarà del tumulto, ragazzi. Oh! Due scompigli sono già venuti, il terzo ha ancora da venire, come diceva nostro zio cieco. 03276
Bottom
03275
Top
SIMEONI: Ja, ja, lad os mindes den dag. Simeone. Sì, sì, ricordiamoci di quel giorno. 03277
Bottom
03276
Top
JUHANI: Ti nu stille, brødre. Herregud! I vender jo op og ned på et menneskes hjerte. Lad os sove, lad os sove! Gianni. Zitti, ora, fratelli, Dio ci guardi! C’è da sentirsi rimescolare tutto. Dormiamo, dormiamo. 03278
Bottom
03277
Top
Således snakkede de, men samtalen døde omsider hen, og søvnen tyngede dem til jorden, den ene efter den anden. Sidst af dem alle sad Simeoni vågen, støttet til granens svulmende rod. Han sad og grundede alvorligt over verdens sidste tider og dommens store dag. Og hans øjne glødede med en rødlig, mild og fugtig glans, mens hans grove kinders brunlige rødme lyste langt bort. Til sidst faldt også han i søvn, og så sov de alle sammen sødt omkring bålet, der blussede endnu et stykke tid, men til sidst sank sammen og sluknede. Così parlavano, ma la conversazione finalmente cessò e il sonno li colse uno vicino all’altro. L’ultimo ad addormentarsi fu Simeone; appoggiato alla radice sporgente di un pino, meditava profondamente sulla fine del mondo e il gran giorno del giudizio. I suoi occhi arrossati e umidi splendevano e le guance gli ardevano di un rossobruno. Infine dormì anche lui, e così tutti riposavano dolcemente intorno a un braciere che a poco a poco languì e si spense. 03279
Bottom
03278
Top
Dagen mørknede, og tusmørket blev til nat; luften var varm og trykkende; det lynede nu og da på himlen i nordøst, eftersom et voldsomt uvejr var under opsejling. Med ørnens fart nærmede det sig kirkebyen, spyede ild ud af sit skød og antændte pludselig præstegårdsladen, der var fuld af tør halm, og som derfor snart udsendte nogle vældige flammer. Klokkerne begyndte at kime, og der kom liv i byen; fra alle sider ilede folk hen til den rasende ild, en strøm af mænd og kvinder, men forgæves. Frygtelige luer slog i vejret fra laden, og himlen farvedes blodrød. Men nu stormede uvejret imod Sonnimäki, hvor brødrene lå i dyb søvn; og heden gav genlyd af deres snorken. Nu vækkes de pludselig af et skrækkeligt brag, og de bliver så rædselsslagne, som de aldrig før har været i deres liv. Deres søvndrukne sind forfærdes, eftersom erindringen om det dystre sagn, beskrivelserne af verdens undergang, straks dukker op i deres hjerne, mens naturen raser rundt omkring dem i den uhyggelige nat. Det, der lyser i denne nat, er tordenskyens lyn og det gruelige genskær af den bølgende brand i landsbyen. - Nu lynede det, og i samme øjeblik fulgte et vældigt brag, der straks vækkede brødrene. Med høje råb og skingre skrig sprang de op, alle som én; og med håret strittende som susende siv og med øjnene som store ringe i hovedet, stirrede de på hinanden i nogle sekunder. Cominciò a farsi buio e il buio si fece sempre più fitto finché cadde la notte: l’aria era calda e pesante; in cielo lampeggiava qua e là a nord-est, chè si preparava un violento temporale. Con la rapidità dell’aquila si avvicinò al villaggio, lanciò fuoco all’intorno e lo appiccò improvvisamente al granaio della parrocchia, che, pieno di paglia secca, fiammeggiò ben presto in un colossale incendio. Le campane cominciarono a suonare, dando l’allarme al villaggio; da ogni parte la gente si affrettò verso il furioso incendio, corsero uomini, donne, ma invano. Il granaio bruciava paurosamente, e la volta del cielo divenne rossa come il sangue. Poi l’uragano si volse verso Sonnimäki, dove i fratelli riposavano di un sonno profondo; e la landa risuonava del loro russare. Allora un tuono terribile li svegliò ed essi si spaventarono come mai in vita loro. Il loro spirito assopito fu colto da terrore quando d’improvviso la storia tenebrosa si insinuò nella loro memoria, con le sue evocazioni della fine del mondo, mentre la natura infuriava intorno a loro nella notte tenebrosa. E l’unica luce, in quella notte, era data dai fulmini tra le nuvole e paurosi contorni indistinti scaturivano dall’incendio che ondeggiava sul villaggio. Venne un fulmine seguito immediatamente da un tuono inaudito che svegliò i fratelli. Gridando a più non posso, essi balzarono di terra come un sol uomo; i capelli ritti come giunchi rumoreggianti, gli occhi selvaggi, si guardarono l’un l’altro alcuni istanti. 03280
Bottom
03279
Top
SIMEONI: Dommedag! Simeone. Il giorno del giudizio. 03281
Bottom
03280
Top
JUHANI: Hvor er vi, hvor er vi ? Gianni. Dove siamo? Dove siamo? 03282
Bottom
03281
Top
SIMEONI: Skal vi nu af sted ? Simeone. Dobbiamo già andarcene? 03283
Bottom
03282
Top
JUHANI: Hjælp os, nåde! Gianni. Aiutaci, misericordia! 03284
Bottom
03283
Top
AAPO: Skrækkeligt, skrækkeligt! Abramo. Terribile, terribile! 03285
Bottom
03284
Top
TUOMAS: Ja, skrækkeligt. Maso. Terribile davvero. 03286
Bottom
03285
Top
TIMO: Gud bevare os arme knægte! Timoteo. Il Signore ci guardi, noi poveri ragazzi! 03287
Bottom
03286
Top
SIMEONI: Klokkerne klemter allerede! Simeone. Suonano le campane! 03288
Bottom
03287
Top
JUHANI: Og stenen klinger og danser! Hi, ha! Gianni. E la roccia risuona e balla. Ohi, ohi ! 03289
Bottom
03288
Top
SIMEONI: »Himlens klokker ringer«! Simeone. Suonano le campane del cielo! 03290
Bottom
03289
Top
JUHANI: »Og min styrke svinder bort«! Gianni. E le forze mi abbandonano! 03291
Bottom
03290
Top
SIMEONI: Skal vi da af sted på denne måde ? Simeone. E così dobbiamo andarcene? 03292
Bottom
03291
Top
JUHANI: Hjælp os, barmhjertighed og nåde! Gianni. Aiutaci, Dio di misericordia e di grazia. 03293
Bottom
03292
Top
AAPO: Hvilken rædsel! Abramo. Che orrore! 03294
Bottom
03293
Top
JUHANI: Tuomas, Tuomas, grib fat dér i mit frakkeskøde! Hi, ha! Gianni. Maso, Maso, tienmi stretto per il lembo del vestito! Ohi, ohi! 03295
Bottom
03294
Top
SIMEONI: Hi, ha! Nu skal vi af sted, af sted! Simeone. Ohi, ohi! si va, si va! 03296
Bottom
03295
Top
JUHANI: Tuomas, du min broder i Kristus. Gianni. Maso, fratello mio in Cristo! 03297
Bottom
03296
Top
TUOMAS: Her er jeg; hvad vil du? Maso. Sono qui, che vuoi? 03298
Bottom
03297
Top
JUHANI: Bed en bøn! Gianni. Prega! 03299
Bottom
03298
Top
TUOMAS: Ja, hvem der kunne. Maso. Prega tu lì. 03300
Bottom
03299
Top
JUHANI: Bed, Timo, hvis du kan. Gianni. Prega, Timoteo, se puoi! 03301
Bottom
03300
Top
TIMO: Jeg skal prøve. Timoteo. Mi ci provo. 03302
Bottom
03301
Top
JUHANI: Gør det straks. Gianni. Fallo subito! 03303
Bottom
03302
Top
TIMO: Oh, Herre, store sorg, oh, Bethlehems nåde-trone! Timoteo. Oh, Signore, grande, grande, o trono di grazia di Betlemme! 03304
Bottom
03303
Top
JUHANI: Hvad siger du, Lauri? Gianni. Che dice Renzo? 03305
Bottom
03304
Top
LAURI: Jeg ved ikke, hvad jeg skal sige til denne elendighed. Renzo. Non so che dire in questa miseria. 03306
Bottom
03305
Top
JUHANI: Elendighed, grænseløs elendighed! Men jeg tror dog, at undergangen ikke kommer lige netop nu. Gianni. Miseria, infinita miseria! Ma credo tuttavia che non siamo proprio ancora alla fine. 03307
Bottom
03306
Top
SIMEONI: Ak, om man blot gav os en nådens tid, en eneste dag! Simeone. Oh, se ci dessero ancora un giorno di respiro! 03308
Bottom
03307
Top
JUHANI: Eller en uge, en dyrebar uge! - Men hvad skal vi tro om den forfærdelige ild og om klokkernes forvirrede klang ? Gianni. Oh una settimana, una preziosa settimana! Ma che pensare di quella luce spaventosa e di quel suono confuso di campane ? 03309
Bottom
03308
Top
AAPO: Der er ildebrand i landsbyen, kære venner. Abramo. C’è un incendio nel villaggio, amici miei. 03310
Bottom
03309
Top
JUHANI: Ja, Aapo, og alarmklokken klemter. Gianni. Già, Abramo, E suona la campana a martello. 03311
Bottom
03310
Top
EERO: Der er ild i præstegårdsladen. Rico. Brucia il granaio della parrocchia. 03312
Bottom
03311
Top
JUHANI: Lad tusind lader brænde, når bare denne ormstukne jord består og vi, dens syv syndige børn. Herren hjælpe os! Hele min krop svømmer i en strøm af kold sved. Gianni. Brucino pure mille granai purché duri questa terra verminosa e noi suoi sette figli peccatori. Signore, aiuto! Sono in un bagno di sudore freddo. 03313
Bottom
03312
Top
TIMO: Jeg vil ikke nægte, at også mine bukser skælver. Timoteo. Anche a me tremano i pantaloni. 03314
Bottom
03313
Top
JUHANI: Et mageløst øjeblik! Gianni. Momento unico al mondo! 03315
Bottom
03314
Top
SIMEONI: Sådan straffer Gud os for vore synders skyld. Simeone. Così Dio ci punisce dei nostri peccati. 03316
Bottom
03315
Top
JUHANI: Ja, sandelig! Hvorfor sang vi også den væmmelige vise om Rajamåki-regimentet? Gianni. Davvero! Perchè cantare quella maligna canzone sul « Reggimento di Rajamäki » ? 03317
Bottom
03316
Top
SIMEONI: I hånede Mikko og Kaisa på en skamløs måde. Simeone. Avete canzonato impudentemente Michele e Caterina! 03318
Bottom
03317
Top
JUHANI: Ja, det gjorde vi. Men Gud velsigne dem! Han velsigne os alle, alle; endogså klokkeren. Gianni. Che dici! Ma che Dio li benedica. Ci benedica tutti, anche il sacrestano! 03319
Bottom
03318
Top
SIMEONI: Den bøn er himlen velbehagelig. Simeone. Questa preghiera sarà gradita al cielo. 03320
Bottom
03319
Top
JUHANI: Lad os forlade dette skrækkelige sted. Ilden blusser jo her som fortabelsens ovn, og dér, på stenens side, gløder disse øjne så sørgeligt imod os. Tro mig, det var netop Aapos historie om disse katteøjne, der forårsagede denne skælvende fornemmelse i vor rygrad. Men lad os stikke af; og ingen af os må glemme sin pose og sin a.b.c. Væk, brødre! Vi marcherer til Tammisto og besøger Kyösti; til Kyösti med Guds hjælp, og derfra vender vi hjem i morgen, hvis vi lever. Lad os nu gå! Gianni. Andiamocene da questo luogo spaventoso. Laggiù divampa l’incendio come il forno della perdizione, e qui dal fianco della roccia, questi occhi mandano raggi sinistri verso di noi. Sapete, proprio quella storia di Abramo su questi occhi di gatto ci ha fatto correre i brividi per la schiena. Ma prendiamo l’àmbulo e che nessuno si dimentichi del suo sacco e del sillabario. Via, fratelli. Andiamo a Tammisto, da Gustavo, con l’aiuto di Dio, e domani a casa, se siamo sempre vivi. Andiamocene! 03321
Bottom
03320
Top
LAURI: Men snart får vi en styrtende regn i nakken på os og bliver våde som rotter. Renzo. Ma presto ci verrà sul groppone un rovescio e ci inzupperemo come topi. 03322
Bottom
03321
Top
JUHANI: Lad det regne, lad det regne! Vi fik jo endnu nåde. Lad os nu gå! Gianni. Bagniamoci, bagniamoci pure! Ancora grazie. Andiamo ora! 03323
Bottom
03322
Top
De skyndte sig bort; traskede hurtigt af sted i hælene på hinanden; nåede snart den sandede vej og satte kursen imod Tammisto-gård. De vandrede af sted et stykke tid, under de flammende lyn og den buldrende torden, der væltede frem over himlen fra flere sider, indtil en heftig regn begyndte at skylle ned over dem. Så øgede de tempoet til løb og nærmede sig »Kulomåki-granen«, der var berømt for sin højde og sin frodighed; den stod tæt ved vejen og gav ly for mangen en vandringsmand i regnvejr. Ved dens fod sad brødrene, mens regnen faldt og suste i den vældige gran, men da vejret klarede op, fortsatte de deres vandring. Naturen faldt til ro, vinden stilnede af, skyerne flygtede, og månen steg bleg op over skovens trækroner. Uden hast og uden bekymringer traskede brødrene hen ad den plaskende vej. Partirono in fretta, camminando rapidi uno dietro l’altro e raggiunsero la strada sabbiosa e si diressero verso la fattoria di Tammisto. Sotto i colpi dei fulmini e il brontolare dei tuoni che rotolavano da ogni parte per il cielo, avanzarono un po’, finché un acquazzone si mise ad annaffiarli. Allora se la dettero a gambe e si accostarono all’abete di Kulomäki, che, noto per la sua altezza e il suo spesso fogliame, si ergeva proprio di fianco alla strada maestra e serviva di riparo a molti passanti sorpresi dalla pioggia. I fratelli si misero ai suoi piedi; mentre il rovescio continuava crepitando sul maestoso abete ; ma quando il tempo si schiarì si rimisero in cammino. La natura si placò, il vento cessò, le nubi si dissiparono e una luna scialba sortì dalle cime del bosco. Senza fretta e senza pensieri i fratelli avanzarono sulla via fangosa. 03324
Bottom
03323
Top
TUOMAS: Jeg har ofte tænkt på, hvorfra tordenen kommer, og hvad det egentlig er, denne ild og larm. Maso. Ho spesso pensato donde venga e che cosa sia l’uragano coi suoi fulmini e i suoi tuoni. 03325
Bottom
03324
Top
AAPO: Vor blinde onkel sagde, at dette oprør i himlen blev fremkaldt af tørt sand, der havde samlet sig mellem skyflagerne, sand, som hvirvelvindene havde løftet op i luften. Abramo. Nostro zio cieco diceva che in cielo nasce questo fracasso quando fra nuvola e nuvola va a posarsi della sabbia asciutta sollevata in aria da turbini di vento. 03326
Bottom
03325
Top
TUOMAS: Ja, hvordan mon det hænger sammen? Maso. Può essere. 03327
Bottom
03326
Top
JUHANI: Et barnesind forestiller sig både det ene og det andet. Hvad mon jeg tænkte om tordenvejret, da jeg var en lille purk ? Jo, ser du, det var Gud, der kørte larmende hen ad himlens gader; og ilden slog op fra den stenede vej og fra hjulenes jernringe. Haha! Et barn har et barnligt sind. Gianni. Anche la fantasia d’un bambino ha le sue immagini. Quante volte non ho pensato io all’uragano quando avevo ancora le sottanine? Pensavo fosse Dio che andava in carrozza per le vie del cielo e che sprizzasse fuoco dalle pietre della via e uscissero ghiere dalle ruote di ferro. I bambini hanno un cervello da bambini. 03328
Bottom
03327
Top
TIMO: Og jeg da? Jeg forestillede mig noget i samme retning, da jeg som en sådan pokkers lille gnom stavrede hen ad vejen, mens tordenen buldrede; stavrede, stavrede af sted med en stump skjorte på kroppen. Gud tromler sin mark, tænkte jeg, tromler og slår ordentlig smæld med sin tyrelems-pisk, og slagene får den flotte vallaks fede lår til at slå gnister, på samme måde som vi ser gnisterne flyve fra lænderne af en prægtig hest, når vi stryger ned over dem. Ja, sådan var de tanker, jeg gjorde mig. Timoteo. E io? la pensavo quasi lo stesso anch’io, quando, piccolo come il pollice del diavolo, trotterellavo per la strada sotto l’imperversare dell’uragano, con un pezzetto di camicia addosso. Dio ara i suoi campi, pensavo io, ara e assesta dei bei colpi di frustino sulla groppa del suo bel cavallo che sprizza scindile dalla grassa coscia, come le vediamo uscire dai fianchi di un pulledro, quando lo si stropiccia. Così la pensavo io. 03329
Bottom
03328
Top
SIMEONI: Som barn tænkte jeg og tænker stadig: himlens lyn og larm skal åbenbare Guds vrede for synderne her på jorden, eftersom menneskenes synder er store og talløse som sand i havet. Simeone. Io credevo, da bambino, e credo ancora, che il fulmine e il tuono manifestino l’ira di Dio contro i peccatori della terra; poiché i peccati degli uomini sono grandi e innumerevoli come i granelli di sabbia in mare. 03330
Bottom
03329
Top
JUHANI: Vist syndes der her på jorden, det kan ikke nægtes, men synderen koges da også grundigt hernede, i salt og peber. Tænk, min dreng, på vor skolegang, og hvad vi måtte døje. Klokkeren rev og sled os i håret som en høg; jeg føler det endnu og skærer tænder, min dreng. Gianni. Davvero si fanno dei peccati quaggiù, non si può negare, ma il peccatore vien già cotto col sale e col pepe in questo mondo. Ragazzo mio, ricordati della nostra gita a scuola e di quello che abbiamo dovuto sopportare. Il sacrestano ci ha graffiati e bastonati come un falco; lo sento ancora e stringo i denti, ragazzo mio. 03331
Bottom
03330
Top
Men den natlige vandring fortsattes, og brødrene nærmede sig Tammisto-gård, hvor de meget højtideligt gik indenfor; og Kyösti redte nogle gode senge til dem. Denne Kyösti, en mand, solid som en træstamme, var gårdens eneste søn, men han havde aldrig brudt sig om at varetage en husbonds pligter; han ønskede bestandig at leve efter sit eget hoved og for sig selv. Han var engang vandret som en besat omkring på egnen, prædikende og hylende; og man sagde, at han var blevet bragt i denne tilstand på grund af sine grublerier over religiøse spørgsmål. Og da hans forstand omsider klarede op igen, var han i øvrigt den samme som før, men han lo aldrig mere. Og der skete også den besynderlige ting, at han herefter betragtede Jukola-brødrene som sine bedste venner, skønt han knap nok havde kendt dem før. Nu trådte brødrene ind til denne mand for at få husly for natten. Ma il loro viaggio notturno volgeva al termine ed era vicina la fattoria di Tammisto dove i fratelli entrarono seri, e Gustavo preparò loro dei buonissimi letti. Questo Gustavo, un tipo massiccio come un tronco, era il solo uomo della fattoria, ma non gli importava di fare da capoccia, preferendo vivere sempre isolato e per sè. Una volta aveva corso i villaggi come un forsennato, predicando e gridando, e si era ridotto in tale stato, si racconta, per le sue meditazioni sulle cose della fede. Quando finalmente ritornò in sè, era in tutto come prima, se non che non rise mai più. E avvenne allora questo fatto bizzarro, che egli, da quel momento, scelse, come suoi migliori amici, i fratelli di Jukola che prima aveva appena conosciuto. Da quest’uomo andarono ora i fratelli in cerca di alloggio per la notte. 03332
Bottom

kapitel 04 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
04001
Top
Næste dag nærmede Jukola-brødrene sig atter deres hjem, traskende i hælene på hinanden. Men de så ynkelige ud: deres klæder var revet i stykker, og deres ansigter var spraglede af blå mærker og sår. Juhani, der gik forrest, havde fået venstre øje lukket næsten helt til, Aapos læber var voldsomt opsvulmede; i Timos pande ragede et vældigt horn i vejret, og Simeoni hinkede haltende bag efter de andre. De var alle sammen svært skamferet i hovedet; nogle havde viklet den tomme madpose omkring det, andre havde revet nogle laser af jakken til deres sår. I denne tilstand vendte de nu tilbage fra deres skolegang, og deres hunde, Killi og Kiiski, ilede dem i møde med muntre krumspring. Men brødrene var knap nok i stand til at gengælde de kærtegn, de fik af deres trofaste vogtere. Il giorno seguente i giovani di Jukola si avvicinarono di nuovo a casa in fila indiana. Avevano un aspetto miserabile: i vestiti tutti strappati, i visi segnati da ecchimosi e ferite. Gianni, che camminava in testa, aveva l’occhio sinistro quasi chiuso, Abramo le labbra gonfie, a Timoteo era sortito dalla fronte un duro bernoccolo e Simeone cammini va zoppicando dietro agli altri. Avevano tutti la testa malconcia e chi ci si era avviluppato intorno una bisaccia vuota, chi si era strappato dei brandelli della blusa per le ferite. In tale stato ritornavano dalla spedizione a Scuola. I cani Killi e Kiiski corsero loro incontro contenti e facendo le feste. Ma i fratelli non avevano la forza di rendere le carezze ai loro fidi guardiani. 04001
Bottom
04002
Top
Men hvem havde behandlet dem så skrækkeligt? Hvem havde formået således at stække Jukolas stærke brødre? Jo, det var resultatet af Toukola-folkenes hævn. Da de havde hørt, at Jukola-brødrene opholdt sig i Tammisto, havde de sluttet sig sammen, tyve mand stærk, og skjulte sig i buskene langs landevejen for at vente på deres fjender. Dér døsede de længe og holdt vagt, med solide våben i næverne.Men da skolegængerne omsider nærmede sig, styrtede de sammensvorne løs på dem i en rasende fart; de rykkede frem fra begge sider af vejen; og nu opstod der en frygtelig leg, en leg med stave, hvor brødrene blev svært medtaget. Men Toukola-folkene klarede heller ikke slagsmålet uden skrammer, mange af dem mærkede den bedøvende virkning af brødrenes næver. To af dem blev båret besvimet hjem: Kuninkala-Enokki og Kissala-Aapeli. Og Aapelis hovedskal var skinnende blank fra nakken til panden, blank som bunden af en tinkande. Det var Juhanis næve, der havde udført dette håndfaste rydningsarbejde. Chi li aveva malmenati in tal modo? Chi aveva potuto così abbattere i forti fratelli di Jukola? Erano i giovani di Toukola che si erano vendicati. Essi, avendo saputo che quelli di Jukola erano a Tammisto, avevano fatto una congiura di diciotto uomini valenti e si erano nascosti in un cespuglio sul ciglio della strada a far la posta ai loro nemici. Stettero a lungo ad attenderli, mezzo assopiti, con solide armi in mano. Finalmente, quando gli allievi si avvicinarono, i congiurati balzarono loro addosso con la rapidità del vento, si slanciarono dalle due parti della strada e sorse un’orribile mischia in cui i fratelli le buscarono sode. Ma nemmeno quelli di Toukola se la cavarono incolumi dalla lotta; a più d’uno girò il capo sotto i colpi solidi dei pugni dei fratelli. Due di loro furono portati a casa svenuti: Enoc di Kuninkala e Abele di Rissala, il cui cranio era lucido dalla nuca alla fronte, lucido come il fondo di un bricco di stagno; era stato il pugno di Gianni a compiere quest’opera ripugnante di dissodamento. 04002
Bottom
04003
Top
Men til sidst sad brødrene dog, meget trætte, i hjemmets rummelige stue. Finalmente i fratelli sedevano nell’ampia camera di casa loro, Manchi morti. 04003
Bottom
04004
Top
JUHANI: Hvis tur er det til at fyre badstuen op ? Gianni. A chi tocca di scaldare la sauna? 04004
Bottom
04005
Top
TIMO: Det er vist min tur. Timoteo. A me. 04005
Bottom
04006
Top
JUHANI: Så fyr den op, så stenene buldrer. Gianni. Scaldala da far scoppiettare la stufa. 04006
Bottom
04007
Top
TIMO: Jeg skal gøre mit bedste. Timoteo. Cercherò di fare del mio meglio. 04007
Bottom
04008
Top
JUHANI: Gør alt, hvad du kan, for vore sår trænger til et bad, ja, sandelig! Men du, Eero, gå du til Routio og hent en pot brændevin ; som betaling giver vi den bedste stamme i vor skov. En pot brændevin! Gianni. Fai bene, perchè le nostre ferite hanno bisogno di vapore caldo; davvero! Ma su, Rico, va’ a prendere un litro di acquavite da Routio. Glielo pagheremo col miglior tronco del nostro bosco. Un litro di acquavite! 04008
Bottom
04009
Top
SIMEONI: Er det ikke for meget ? Simeone. Sarà forse un po’ troppa. 04009
Bottom
04010
Top
JUHANI: Det forslår knap nok til smørelse for syv mand. Her er - det skal Herren vide - sår som stjerner på himlen ; og dette øje svier og stikker aldeles forskrækkeligt, men det er endnu værre med galden og hjertet i mit indre. Men alt er godt, alt er godt! Jukola-Jussi er ikke død endnu. Gianni. Basterà appena per frizionare sette uomini. Abbiamo, il Signore lo sa, tante ferite quante sono le stelle in cielo. Questo occhio mi duole e mi brucia, ma mi fa ancor più male qui dentro, nella bile e nel cuore. Ma bene, bene! Giannino di Jukola non è uncor morto. 04010
Bottom
04011
Top
Aftenen kom, en sørgmodig septemberaften. Eero hentede brændevin fra Routio, og Timo kom med besked om, at badstuen var parat; og det mildnede brødrenes vrede sindelag en smule. De vandrede af sted for at bade; og Timo kastede vand på, så det smældede i stendyngens sort-sværtede sten, og den hede damp rullede som en sky omkring i badstuen. Enhver af dem brugte nu, af alle kræfter, den saftbløde, vidunderlige birkeløvsbuket; de badede og badede deres sår; og bade-risenes heftige slag kunne høres langt borte fra badstuen. Venne la sera, una triste sera di settembre; Rico prese l’acquavite da Routio e Timoteo venne a dire che la sauna era pronta, notizia che addolcì un po’ la collera dei fratelli. Andarono a fare il bagno; Timoteo fece sprigionare il vapore, gettando l’acqua sulle pietre nere e roventi della stufa, che scricchiolarono, e il vapore bollente si diffuse all’intorno come una nuvola. Ciascuno maneggiò allora con tutta la forza il suo bel fascetto di tenera betulla e fecero il bagno, si medicarono le ferite col vapore e di lontano si udivano dalla sauna i colpi rapidi dei fascetti di betulla. 04011
Bottom
04012
Top
JUHANI: Nu får vore sår en rigtig tyrkisk polka. At bade i en badstue, det er den bedste lægedom for den syge krop og sjæl her på jorden. Men mit øje svier som bare satan! Nå, så svi’ og værk da, desto hidsigere giver jeg dig hede i nakken. Hvordan går det med dit snudeskaft, Aapo? Gianni. Le nostre ferite hanno ora un bagno turco. Un bagno di vapore; non c’è rimedio migliore, sia per il corpo malato che per l’anima. Mi brucia un occhio come il diavolo. Brucia quanto vuoi, ti darò ancor più calore sul collo. Come va il ceffo, Abramo? 04012
Bottom
04013
Top
AAPO: Det smelter efterhånden. Abramo. Si sgonfia a poco a poco. 04013
Bottom
04014
Top
JUHANI: Slå løs på det og bank det, sådan som russeren behandler sin krikke, så bliver det nok snart blødt. Men, Timo, mere damp, eftersom det i aften er din sag at tjene os andre. - Ja, sådan, min dreng! Lad det bare komme. Det er varmt, det er sandelig varmt! Ja, sådan, du, min lille skælm af en broder! Gianni. Battilo e picchialo come fa il Russo con la sua rozza, allora di certo ti diventerà morbido. Ma ancora del vapore, Timoteo, poiché questa sera tocca a te di servirci. Così, fratellino mio! lascialo venire bene il caldo, bene il caldo. Così, fratellino caro! 04014
Bottom
04015
Top
LAURI: Det bider i neglene. Renzo. Vi bruciate le unghie. 04015
Bottom
04016
Top
JUHANI: Lad også neglene få en omgang. Gianni. Anche le unghie devono avere la loro parte. 04016
Bottom
04017
Top
AAPO: Hold op med at kaste vand, knægt, ellers må vi forsvinde herfra alle mand. Abramo. Oh ragazzo, smetti di gettare acqua, altrimenti dovremo svignarcela. 04017
Bottom
04018
Top
EERO: Hvis vi roser ham lidt mere, så bliver vi snart til kul. Rico. Ringraziamolo ancora un po’ e presto saremo carbonizzati. 04018
Bottom
04019
Top
JUHANI: Nu er det nok, Timo. Kast ikke mere! Kast ikke mere for helvede! - Kommer du ned, Simeoni? Gianni. Basta, Timoteo; non buttar più acqua. All’inferno non ne buttar più! Scendi di già, Simeone? 04019
Bottom
04020
Top
SIMEONI: Ja, det gør jeg, jeg arme fyr. Og ak, om I vidste, hvorfor. Simeone. Scendo, povero me, ah, se sapeste perchè? 04020
Bottom
04021
Top
JUHANI: Fortæl os det. Gianni. Dillo. 04021
Bottom
04022
Top
SIMEONI: Glem ikke, menneske, fortabelsens ovn og bed nat og dag. Simeone. Ricordati, uomo, della fornace della perdizione e prega notte e giorno. 04022
Bottom
04023
Top
JUHANI: Sikke noget snik-snak! Lad kroppen få, hvad den ønsker; for jo varmere badet er, desto bedre er dets lægende virkning og kraft. Det ved du godt. Gianni. Sciocchezze! Fai prendere al corpo ciò che vuole; più il vapore è caldo e migliore è la sua efficacia e la sua forza nel guarire. Lo sai bene. 04023
Bottom
04024
Top
SIMEONI: Hvis er det varme vand i spanden, her ved foden af ovnen ? Simeone. Di chi è quell’acqua calda in quel vaso davanti alla stufa ? 04024
Bottom
04025
Top
JUHANI: Det er mit, som smeden sagde om sit hus. Rør det ikke. Gianni. « È mia », disse il fabbro della sua casa. Non la toccare. 04025
Bottom
04026
Top
SIMEONI: Jeg tager bare en lille sjat af det. Simeone. Ne prendo solo un goccino. 04026
Bottom
04027
Top
JUHANI: Gør det ikke, kære broder, ellers går det galt. Hvorfor varmede du ikke noget til dig selv ? Gianni. No, caro mio, altrimenti son dolori. Perchè non te ne sei scaldata un po’ anche per te? 04027
Bottom
04028
Top
TUOMAS: Hvorfor hidser du dig op til ingen nytte? Tag fra min bøtte, Simeoni. Maso. Cosa cianci? Prendine dal mio secchio, Simeone. 04028
Bottom
04029
Top
TIMO: Eller fra min, som står dér under trappen. Timoteo. O dal mio, là sotto la scaletta del banco. 04029
Bottom
04030
Top
JUHANI: Tag så også noget af min spand, men levn i hvert fald halvdelen. Gianni. Prendine anche dal mio secchio, ma lasciamene almeno la metà. 04030
Bottom
04031
Top
LAURI: Eero! Din satan, pas på, at j'eg ikke smider dig ned herfra. Renzo. Rico, maledetto, bada che ti butto già dal banco. 04031
Bottom
04032
Top
AAPO: Hvad er det for kunster og narrestreger, I har for dér i krogen, I to ? Abramo. Oh, voi due, cosa intrigate, cosa pasticciate là in quell’angolo? 04032
Bottom
04033
Top
JUHANI: Hvad kævles I om dér ? Hvad ? Gianni. Cosa ringhiate là? Eh? 04033
Bottom
04034
Top
LAURI: Han puster mig i ryggen. Renzo. Mi soffia nella schiena. 04034
Bottom
04035
Top
AAPO: Kan du nære dig, Eero! Abramo. Stai buono, Rico! 04035
Bottom
04036
Top
JUHANI: Hæh, din snothas. Gianni. Ehi, robaccia! 04036
Bottom
04037
Top
SIMEONI: Eero, Eero, kan ikke engang badets pinagtige hede få dig til at tænke på ilden i helvede? Glem ikke Hemmola-Juho, glem ikke Hemmola-Juho! Simeone. Rico, Rico, nemmeno il calore soffocante del vapore ti fa pensare al fuoco dell’inferno? Ricordati di Juho di Hemmola, ricordati di Juho di Hemmola. 04037
Bottom
04038
Top
JUHANI: Han, der på sygelejet så ildpølen, som han endnu engang blev reddet fra, fordi han altid, sådan som man havde sagt til ham, tænkte på helvede, når han lå på badstue-briksen? - Men er det dagslyset, som skinner ind gennem hjørnet dér? Gianni. Nel suo letto di dolore vide il lago infuocato, da cui ancora una volta fu salvato, per il motivo che, come gli fu detto, egli sempre, sul banco della sauna, si era ricordato dell’inferno. Ma è la luce del giorno che splende, entrando da quest’angolo? 04038
Bottom
04039
Top
LAURI: Det klare dagslys. Renzo. Un bellissimo giorno. 04039
Bottom
04040
Top
JUHANI: Åh, dit bæst! Badstuen synger på sit sidste vers. Lad derfor det første, j‘eg bestræber mig for som husbond være at bygge en ny badstue! Gianni. Diavolo! la sauna canta la sua ultima canzone. Perciò il primo compito di quando amministrerò la casa, sarà di costruire una nuova sauna. 04040
Bottom
04041
Top
AAPO: En ny badstue er sandelig påkrævet. Abramo. Ce n’è proprio bisogno di una nuova. 04041
Bottom
04042
Top
JUHANI: En ny, en ny er nødvendig, det er der ingen tvivl om. En gård uden badstue, det går ikke an, både af hensyn til badningen og af hensyn til husmoderen og daglejerkonerne, når de barsler. En rygende badstue, en bjæffende hund, en galende hane, en miavende kat, det er kendetegnet på en god gård. Ja, der bliver sandelig meget slid og slæb for den, der overtager vor gård. - Vi trænger til lidt mere damp, Timo. Gianni. Nuova, nuova, senza discussione. Una fattoria senza sauna non è ammissibile : occorre, e per fare il bagno e per i parti della moglie del padrone e di quelle degli operai. Una sauna che fuma, un cane che abbaia, un gallo che canta e un gatto che miagola; tali sono i segni di una fattoria in buono stato. Sì, avrà il suo da fare chi si occupa della fattoria. Ci vorrebbe ancora un po’ di vapore, Timoteo. 04042
Bottom
04043
Top
TIMO: Det skal du få. Timoteo. L’avrete. 04043
Bottom
04044
Top
SIMEONI: Men lad os ikke glemme, at det er lørdag aften. Simeone. Ma ricordiamoci che è sabato sera. 04044
Bottom
04045
Top
JUHANI: Og lad os passe på, at vort skind ikke snart hænger på spærene, sådan som det engang gik tjenestepigen. En skrækkelig historie! Gianni. Stiamo attenti che la nostra pelle non resti penzoloni da una pertica come una volta quella di una domestica. Che fatto terribile. 04045
Bottom
04046
Top
SIMEONI: Pigen fik aldrig tid til at bade sammen med andre, og hun sølede og smølede i badstuen, når de andre allerede var gået i seng. Men en lørdag aften blev hun der længere end ellers. Man begyndte at lede efter hende; men hvad fandt man af hende? Kun skindet, der‘hang på spærene. Og skindet var flået aldeles mesterligt; for håret, øj’nene, ørerne, munden, ja, selv neglene var i behold. Simeone. Quella ragazza non andava mai nella sauna con gli altri, ma ci si traccheggiava quando gli altri dormivano. Un sabato sera ci si fermò più a lungo, come al solito. Andarono a cercarla, ma cosa trovarono? Solo la sua pelle a una pertica. Era stata scorticata proprio con mano maestra : c’erano ancora i capelli, gli occhi, le orecchie, la bocca e anche le unghie. 04046
Bottom
04047
Top
JUHANI: Lad det være os en . . . Se, se, hvor voldsomt min ryg suger dampen i sig! Som om du ikke havde smagt baderiset siden nytår. Gianni. Che non ci succeda anche a noi... Guarda, guarda, come prende presto il vapore la mia schiena! Come se non avesse gustato il fascetto di betulle da capo d’anno. 04047
Bottom
04048
Top
LAURI: Men hvem havde flået hende ? Renzo. Ma chi l’aveva scorticata? 04048
Bottom
04049
Top
TIMO: Hvem? Ja, spørg om det. Hvem andre end . . . Timoteo. Chi? E lo domandi? Chi, se non... 04049
Bottom
04050
Top
JUHANI: Ærkefanden. Gianni. Il vecchione. 04050
Bottom
04051
Top
TIMO: Ja. Han, der går omkring som en brølende løve. - En skrækkelig historie! Timoteo. Già, lui che va in giro come un leone ruggente. Che atto orribile! 04051
Bottom
04052
Top
JUHANI: Du, Timo-knægt, stik den skjorte dér på spæret i min næve. Gianni. Timoteo, passami la mia camicia là dalla pertica. 04052
Bottom
04053
Top
TIMO: Den her? Timoteo. Questa? 04053
Bottom
04054
Top
JUHANI: Nåh! Og Eeros skjortestump byder han en voksen mand. - Nej, du! - Den midterste derhenne. Gianni. Macché! Offrire a un uomo quel pezzetto di stoffa di Rico, Ma, te! Quella là, nel mezzo. 04054
Bottom
04055
Top
TIMO: Den her? Timoteo. Questa? 04055
Bottom
04056
Top
JUHANI: Ja, det er en voksen mands skjorte. Tak skal du have. - En skrækkelig historie, det siger jeg også for at vende tilbage til det, vi kom fra. Men lad det være os en påmindelse om, at »aftenen før en helligdag er den største højtid«. -Og nu vasker vi os så rene, som kom vi lige fra jordemoderens rappe hænder, og så af sted til gården med skjorten under armen, så vore hede kroppe rigtig kan få frisk luft i nakken. - Jeg tror næsten, at dette mit højt-elskede øje så småt er ved at bedre sig. Gianni. Questa è una camicia da uomo. Grazie. Un fatto orribile, dico, per tornare a bomba. Ma dobbiamo ricordarci che « la vigilia della festa è la festa maggiore ». Ora puliamoci bene come se uscissimo dalla mano abile della levatrice; poi torniamo in camera con la camicia sotto il braccio, perchè il nostro corpo infiammato si prenda bene l’aria fresca. Mi pare che il mio caro occhio vada già meglio. 04056
Bottom
04057
Top
SIMEONI: Men min fod er ikke ved at bedre sig; den stikker og brænder som i sydende aske. Hvad skal der blive af mig stakkel med den fod ? Simeone. Ma non il mio piede, mi brucia e mi duole come se l’avessi nella cenere bollente. Che ne faccio, povero me? 04057
Bottom
04058
Top
EERO: Gå pænt i seng, når vi kommer ind i huset og bed om ben-salve og tak så din Skaber, som beskyttede dig i dag, »så du ikke stødte foden mod nogen sten«, sådan som vi læser i aftenbønnen. Rico. Mettilo a letto per benino quando andiamo in casa e domanda un unguento per il piede (Apocalisse, 3, 18.) e poi ringrazia il Creatore che oggi ha impedito « che il tuo piede urtasse in una pietra » come leggiamo nella preghiera della sera (Frase del Vangelo di Luca, 4, 11.). 04058
Bottom
04059
Top
SIMEONI: Jeg hører ikke på dig, jeg hører ikke. Simeone. Non ti sento, non ti sento. 04059
Bottom
04060
Top
EERO: Bed så også om øre-salve. Men se nu at komme af sted, ellers bliver du her som bytte for fanden. Rico. Domanda anche un unguento per le orecchie. Ma muoviti, altrimenti diverrai preda del diavolo qui. 04060
Bottom
04061
Top
SIMEONI: Mine ører er lukkede for dig, lukkede, åndelig talt. Forstår du, menneske? Simeone. Le mie orecchie sono sorde alle tue parole, sorde in senso spirituale. Capisci, uomo! 04061
Bottom
04062
Top
EERO: Kom nu, ellers hænger dit skind snart på spærene, og det bliver særdeles legemlig talt. Rico. Vieni, ora, altrimenti la tua pelle penderà dalla pertica e questa in senso corporale. 04062
Bottom
04063
Top
Nøgne og glo-hede vandrede de fra badstuen til huset; og deres kroppe glødede som solstegt birkebark. Da de var kommet indendørs, sad de og hvilede sig et stykke tid, mens sveden randt rigeligt; og så klædte de sig efterhånden på. Men nu begyndte Juhani at koge salve til hele den sårede brødreflok. Han satte en gammel, hankeløs jernkedel over ilden, hældte en pot brændevin i den, og i brændevinen blandede han to pægle krudt, en pægl svovlpulver og en lige så stor portion salt. Da dette havde kogt i henved en times-tid, løftede han blandingen af ilden for at den kunne kølne, og salven, der lignede en begsort vælling, var færdig. Med denne salve gned de deres sår, især dem, de havde i hovedet, og smurte frisk, gulbrun tjære ovenpå. Og deres tænder klemte sig hårdt sammen, og deres ansigter fik en forskræk-kelig mørk kulør, sådan sved det stærke lægemiddel i sårene. Men Simeoni tilbcredte aftensmåltidet; og han bar hen til bordet syv hul-brød, et tørret okselår og et topfyldt træfad stegte roer. Men maden smagte dem dog ikke rigtig denne aften; de rejste sig snart fra bordet, klædte sig afog lagde sig på deres senge. Nudi e riscaldati, andarono dalla sauna in casa e i loro corpi erano abbronzati come la scorza della betulla bruciata dal sole. Entrati, si fermarono un momento per riposarsi, chè sudavano abbondantemente, poi si vestirono adagio, adagio. Allora Gianni si mise a preparare un balsamo per le ferite di tutti i fratelli. Mise sul fuoco una vecchia padella di metallo, smanicata, ci versò un litro di acquavite e vi mescolò due quarti di polverina, un quarto di farina di zolfo e altrettanto sale. Quando questa mistura ebbe bollito per circa un’ora, la levò dal fuoco perchè freddasse e il balsamo, nero come la pece e pastoso, era pronto. Unsero le loro ferite, specie quelle del capo, con l’unguento e vi spalmarono sopra del catrame fresco e giallo-scuro. Strinsero forte i denti e si oscurarono orribilmente in volto; tanto bruciava nelle ferite quella energica medicina. Simeone preparò la cena, mise in tavola sette pani a ciambella, un coscio di bove seccato e una zuppiera colma di navoni. Ma quella sera non gustarono molto il cibo; si alzarono presto da tavola, si spogliarono e andarono a letto. 04063
Bottom
04064
Top
Natten var mørk, og overalt herskede der fred og stilhed. Men pludselig lyste luften vidt omkring Jukola: badstuen brændte. For Timo havde fyret så heftigt i kampestensovnen, at væggen begyndte at gløde og til sidst slog ud i flammer. Og således brændte bygningen til aske, i dybeste fred og ro, uden at noget øje så det. Og da morgenen gryede, var der intet andet tilbage af Jukolas badstue end nogle ulmende træstumper og ovnens glødende ruin. Til' sidst, ved middagstid, vågnede brødrene; de stod op, lidt kvikkere end den foregående aften, klædte sig på og begyndte at spise deres morgenmad, der nu smagte dem udmærket. De spiste længe uden at sige et ord, men til sidst opstod der dog en samtale om den voldsomme begivenhed på vejen mellem Tammisto og Toukola. La notte era scura e dovunque regnava il silenzio e la pace. Ma d’improvviso lo spazio intorno a Jukola s’illuminò; la sauna aveva preso fuoco! Timoteo aveva talmente scaldato il forno di pietra grigia (Non si sa quale sia il corrispondente esatto, in italiano, di questa pietra grigia.) che il fuoco, nella parete, prima cominciò a covare poi divampò. Così in tutta pace l’edifìcio s’incenerì senza che nessuno se ne avvedesse. Quando spuntò il mattino, della sauna di Jukola restavano solo alcuni tizzoni ardenti e un mucchio di pietre del forno ancora calde. Finalmente a mezzogiorno si svegliarono anche i fratelli e si levarono più freschi della sera prima; si vestirono e si misero a far colazione di gusto. Mangiarono a lungo senza dire una parola, ma alla fine si rimisero a discorrere del brutto incontro sulla strada fra Tammisto e Toukola. 04064
Bottom
04065
Top
JUHANI: Vi fik sandelig en ordentlig gang høvl; men de faldt jo over os som røvere med stave og stænger. Men ak, hvis vi også havde haft våben i næverne og øjnene åbne for faren, så savede man i dag kistebrædder i Toukola by, og graveren havde arbejde. Men jeg gav dog Kissala-Aapeli hans part. Gianni. Ne abbiamo buscate davvero; ma ci sono corsi addosso come briganti con bastoni e con pertiche. Se avessimo avuto delle armi in mano e avessimo preveduto il pericolo, oggi si preparerebbero delle bare nel villaggio di Toukola e il becchino avrebbe il suo lavoro. Però ad Abele di Rissala gli ho dato la sua parte. 04065
Bottom
04066
Top
TUOMAS: En hvid, hårløs linie løb fra hans pande og til nakken som Mælkevejen på efterårs-himlen. Maso. Una riga bianca e senza capelli gli correva dalla fronte al collo come la via lattea nel cielo autunnale. 04066
Bottom
04067
Top
JUHANI: Du så det? Gianni. L’hai vista tu? 04067
Bottom
04068
Top
TUOMAS: Ja, jeg så det. Maso. L’ho vista io. 04068
Bottom
04069
Top
JUHANI: Han har fået sin part. Men de andre, de andre, Herre Jesus! Gianni. Lui ha avuto il fatto suo, ma gli altri, gli altri, diavolo! 04069
Bottom
04070
Top
EERO: Dem hævner vi os på helt ind i marven. Rico. Ci vendicheremo fino al midollo. 04070
Bottom
04071
Top
JUHANI: Lad os alle som én lægge vore hoveder sammen, og må der derved opstå ideen til en mageløs hævn. Gianni. Scervelliamoci tutti insieme e prepariamo un piano di vendetta senza precedenti. 04071
Bottom
04072
Top
AAPO: Hvorfor pådrage os et evigt fordærv ? Lad os benytte lov og ret, men ikke selvtægt. Abramo. Perchè provocare malanni eterni? Basiamoci sulla legge e sulla giustizia e non sull’opera delle nostre mani. 04072
Bottom
04073
Top
JUIIANI: Den første Toukola-mand, jeg får i mine kløer, æder jeg levende med hud og hår; dér har du lov og ret. Gianni. Il primo uomo di Toukola che mi capita fra le mani io ingoio vivo con la pelle e i peli e tutto; questa è la legge e la giustizia. 04073
Bottom
04074
Top
SIMEONI: Min stakkels broder! Skal du nogensinde arve himlens rige? Simeone. Povero fratello mio! Non ci pensi mai di unirti agli eredi al cielo? 04074
Bottom
04075
Top
JUHANI: Hvad bryder j'eg mig om himlen, hvis j'eg ikke får Tuhkala-Mattis blod og tarme at se. Gianni. Cosa m’importa del cielo, se non posso veder scorrere il sangue e le budella di Matteo di Toukola! 04075
Bottom
04076
Top
SIMEONI: Dit frygtelige monstrum, åh, frygtelige monstrum! Man må græde. Simeone. Ah, orribile, orribile! C’è da piangere. 04076
Bottom
04077
Top
JUHANI: Græd du over kattens død, men ikke for min skyld. Hm! Jeg skal lave pølser af dem. Gianni. Piangi sulla morte del gatto ma non per me. Ehm! Io ne farò salsicce. 04077
Bottom
04078
Top
TUOMAS: Denne riven-og-sliden hævner j"eg også engang; det lover og sværger j’eg. En ulv behandler folk sådan. Maso. Una volta mi vendicherò di questa scorticatura, lo prometto e lo giuro. Sono i lupi che trattano così la gente. 04078
Bottom
04079
Top
JUHANI: En gal ulv. Jeg aflægger samme ed. Gianni. I lupi furiosi. Io faccio lo stesso giuramento. 04079
Bottom
04080
Top
AAPO: Den ed falder tilbage på vore egne nakker; men lovens dom straffer dem og belønner os. Abramo. Questa vendetta ci ripiomberà sul capo; invece una sentenza legale punirà loro e compenserà noi. 04080
Bottom
04081
Top
JUHANI: Men loven får ikke deres ryg til at svide af de sår, vi nu går rundt med. Gianni. Ma per mezzo della legge la loro schiena non sconterà il fio delle ferite che portiamo. 04081
Bottom
04082
Top
AAPO: Desto værre vil det svide til deres pengepung og avre. Abramo. Ma lo sconterà tanto più la loro borsa e il loro onore. 04082
Bottom
04083
Top
SIMEONI: Lad os slå den blodige hævn af tankerne og lad os ty til loven. Det ønsker j’eg, selv om tinghusets larm og forvirring fylder mig med den største afsky. Simeone. Via dalla nostra anima una vendetta sanguinosa e mettiamoci al riparo della legge, benché abbia un sacro terrore dei maneggi e del chiasso del tribunale. 04083
Bottom
04084
Top
JUHANI: Hvis det kommer dertil, så er her en fyr, som ikke taber snøvsen selv på det sted. Ganske vist dunker hjertet en smule, når vi første gang står over for den høje retfærdigheds bord, men en voksen mand tager sig hurtigt sammen. Jeg husker endnu, da jeg var vidne for den stakkels Koivula-Kaisa, der søgte underhold for sit barn, jeg husker, hvordan kom’særen råbte: »Juhani Juhanisson Jukola fra Toukola by«. Gianni. Se la cosa andrà fin là, non sarò uomo da farmi mettere in mezzo. Certo il cuore batte un po’ quando ti siedi per la prima volta davanti al tavolo dell’alta giustizia, ma, se si è uomini, si fa presto a tirarsi su. Mi ricordo ancora quando mi hanno citato come testimonio per quella povera Caterina di Koivula che chiedeva gli alimenti per suo figlio; mi rammento quando il commissario gridò: « Giovanni, figlio di Giovanni di Jukola, del villaggio di Toukola! ». 04084
Bottom
04085
Top
TIMO: »Og hans yngre broder Timoteus!« Jeg varjo også dér; og Kaisa fik en far til sit barn, så det dundrede efter. Jeg var jo også vidne, Juhani. Timoteo. « E il suo fratello minore Timoteo! ». Perchè c’ero anch’io; e Caterina trovò d’un colpo un padre per il suo figlio. Ero anch’io testimonio, Gianni. 04085
Bottom
04086
Top
JUHANI: Vist så, vist så. Og der var masser af mennesker i forhallen, på trappen og ude i gården. Jeg sad i forhallen og drøftede med Tammisto-Kyösti, hvad knægten her skulle sige over for retten, og hvordan. Jeg snakkede meget ivrigt med ham og pillede ved en knap i hans frakke, sådan, netop sådan, da kom’særen eller ulve-jageren råbte med så høj stemme, at manges øjne og øren strittede lige i vejret: »Juhani Juhanisson Jukola fra Toukola by«. Gianni. Già, già. E l’atrio, la scala e il cortile formicolavano di gente. Ero seduto nel vestibolo e chiacchieravo con Gustavo di Tammisto, del come si doveva parlare davanti alla giustizia. Discorrevo con lui, proprio di gusto, tirandogli i bottoni dell’abito, così, quando il commissario o il guardacaccia gridò a voce così alta che tutti spalancarono gli occhi e drizzarono le orecchie : « Giovanni, figlio di Giovanni di Jukola, del villaggio di Toukola! ». 04086
Bottom
04087
Top
TIMO: »Og hans yngre broder Timoteus!« Og, fanden ta’ mig, Kaisa fik en fader til sit barn. Timoteo. « E il fratello Timoteo! ». E Caterina ebbe, mondo cane, un padre per il suo bambino. 04087
Bottom
04088
Top
JUHANI: Det fik hun. Gianni. Certo. 04088
Bottom
04089
Top
TIMO: Selv om man ikke lod os aflægge ed. Timoteo. Benché non ci facessero giurare. 04089
Bottom
04090
Top
JUHANI: Det gjorde man ikke, det er sandt nok, men vor alvorlige og frimodige tale gjorde stor virkning. Gianni. Non si giurò, è vero; ma la nostra deposizione ferma e sincera ebbe un grande effetto. 04090
Bottom
04091
Top
TIMO: Og vore navne er vandret i protokoller og supplika-tioner helt op til kejseren, heh! Timoteo. E i nostri nomi nei protocolli e nelle suppliche sono arrivati fino all’imperatore, eh! 04091
Bottom
04092
Top
JUHANI: Aldeles sikkert. - Så råbte kom’særen, og så dirrede det jo lidt i knægtens hjertehud, men han var hurtigt orienteret og spyede sandhedens urokkelige ord ud af sin mund som selve apostelen uden at bekymre sig om hele rettens grin og fnis. Gianni. Certo. Il commissario dunque gridò e allora mi si agitò qualcosa in fondo al cuore, ma si prese presto confidenza e si fece fluire dalla bocca la voce incrollabile della verità, come un apostolo in persona, senza curarsi delle risa e dei bisbigli di tutto il tribunale. 04092
Bottom
04093
Top
TIMO: Ja, sådan går det til ved tinge; og alt forløber godt. Men dér trækker man sandelig i et og andet tov og spænder ben på mange måder. Timoteo. Così ci si deve presentare in tribunale e tutto procede bene. Ma ti tirano anche in molti tranelli e ti fanno lo sgambetto. 04093
Bottom
04094
Top
JUHANI: Det passer; men retten og sandheden snapper dog sejren til sidst, og med magt, efter mange kunster. Gianni. Certo; ma la giustizia e la verità finiscono per forza col vincere, dopo molti trucchi. 04094
Bottom
04095
Top
TIMO: Efter mange kunster og kneb, ja, sådan er det, hvis da ikke selve satan er sagfører, han, der gør nat til dag og dag til nat og den sorte tjære til tykmælk. - Men den sag kunne også ordnes anderledes. Hvorfor har Gud ikke givet retsplejen her i verden et fastere, et helt urokkeligt grundlag ? Hvorfor vidner, besværlige forhør og de lovkyndiges kunster ? Den hurtigste genvej til ret og sandhed, når sagen ser tvivlsom ud og ikke kan opklares, er efter min mening således: Hele retten, med dommeren i spidsen, går ud på gårdspladsen, hvor kom’særen eller jagtfogeden blæser i et vældig stort bark-horn, som man kunne kalde for ting-hornet; det skulle han blæse og trutte i nogle gange med mundingen rettet imod Herrens himmel. Men så skulle himlen åbne sig, og retfærdighedens engel vise sig for hele folket og spørge med høj stemme: »Hvad ønsker kom’særen?«, og så skulle kom’særen spørge med høj, råbende stemme: »Er den anklagede mand skyldig eller ikke skyldig?« Så skulle den forklarede engel afgive et svar, hvis retfærdighed ingen behøvede at tvivle om, og ifølge hvilket man enten burde lade manden gå i Herrens navn eller give ham en ordentlig gang tærsk. Ja, således, tror jeg, ville alt ordne sig på bedste måde. Timoteo. Dopo molti trucchi e maneggi: certo, purché il diavolo in persona non faccia da avvocato e cambi la notte nel giorno e il giorno nella notte e il latte accagliato in nero catrame. Ma una cosa vale l’altra. Perchè Dio non ha posto le decisioni della giustizia su basi più solide, estremamente solide? Perchè i testimoni, gl’interrogatori difficili e i maneggi dei legulei? Secondo me, ci sarebbe una via che porta più direttamente alla giustizia e alla verità: quando un affare sembra scuro e non si può sbrogliare. Tutto il tribunale, col giudice in persona in testa, esce fuori nel cortile, dove il commissario o il guardiacaccia suona una gigantesca tromba di betulla che si chiamerebbe la tromba del tribunale; la suonerebbe più d’una volta, rivolgendo la bocca dello strumento verso l’alta sede del Signore. Allora il cielo si aprirebbe e l’angelo della giustizia si mostrerebbe a tutto il popolo domandando ad alta voce : « Che vuole il commissario? » e a lui chiederebbe di rimando il commissario con voce tonante: «L’imputato è innocente o colpevole?». Allora l’angelo illuminato darebbe un responso la cui giustizia nessuno potrebbe mettere in dubbio e, secondo il quale, l’imputato andrebbe sotto la protezione del Signore o sarebbe strigliato a dovere. Così, credo, tutto andrebbe bene. 04095
Bottom
04096
Top
JUHANI: Hvorfor så megen kommando og honnør ? Hør nu, hvorledes jeg har tænkt mig sagen. Hvis jeg var i Skaberens sted, ville jeg have arrangeret det således: den anklagede mand må bekræfte sine ord med en ed, en hellig ed, og hvis han sværger rigtigt, lad ham så vandre hjem igen som en fri mand, men hvis det falder ham ind at stikke en løgn, så lad den ormstukne jord åbne sig under hans fødder og opsluge ham, helt ned i helvede. Ja, dér har I den hurtigste vej til sandheden. Gianni. Ma perchè tanti comandi e tanti onori? Guarda un po’ come ho pensato io la faccenda. Se fossi il Creatore, farei così : l’accusato conferma la sua parola col giuramento, un giuramento sacro; se giura il vero, sarà libero di marciare di nuovo a casa sua; ma se gli piacesse di mentire, la terra si aprirà sotto di lui e l’inghiottirà nell’inferno. Questa sarebbe la via più diretta alla verità. 04096
Bottom
04097
Top
AAPO: Den metode kunne måske gå an; men alt er dog vist bedst, sådan som det engang er blevet ordnet af selve visdommens fader. Abramo. Si potrebbe usare anche questo mezzo, ma forse meglio di tutto è come ha disposto una volta il Padre stesso della saggezza. 04097
Bottom
04098
Top
JUHANI: Bedst! Her sidder vi, forrevne, skabede og enøjede som hankatte i marts måned. Er det behageligt ? Fanden stå i det! Denne verden er den største dårskab, der findes under solen. Gianni. Meglio? Siamo qui lacerati, piagati, monocoli come i gatti di marzo. È bello questo? Diavolo! Questo mondo è la cosa più sciocca che si trovi sotto il sole. 04098
Bottom
04099
Top
SIMEONI: Sådan har han indrettet den, Herren, eftersom han vil prøve menneskebørnenes trosstyrke. Simeone. Il Signore ha disposto così per provare la forza dell’uomo nella fede. 04099
Bottom
04100
Top
JUHANI: Trosstyrke? Han prøver og gransker, men på grund af hans prøvelser vandrer sjælene som myg ind i den evige badstue, et sted, hvor jeg ikke engang ville ønske en slange hen, skønt jeg kun er et syndigt menneske. Gianni. La forza nella fede. Lui prova, esamina, ma, con tutti i suoi esami, le anime vanno come zanzare nella tormenta eterna, dove non manderei nemmeno un serpente, benché io non sia altro che un povero peccatore. 04100
Bottom
04101
Top
TUOMAS: En hård leg er dette liv og denne verden. Og der er kun ringe håb for nogen af os at få «amme skæbne som Josva og Kaleb blandt seks hundred-tusind mand. Maso. Questa vita e questo mondo sono un brutto giuoco. Poca è la speranza di ognuno di essere salvato, se la parte degli eletti è così piccola, come accadde un tempo di Giosuè e Caleb fra centomila uomini ( Num., 26, 25.). 04101
Bottom
04102
Top
JUHANI: Rigtigt! Hvad er altså dette liv? Helvedes forstue. Gianni. Vero. Cos’è questa vita? L’atrio dell’inferno. 04102
Bottom
04103
Top
SIMEONI: Juhani, Juhani, styr din tanke og din tunge! Simeone. Gianni, Gianni, bada alla tua anima e alla tua lingua! 04103
Bottom
04104
Top
JUHANI: Et fuldt færdigt helvede, siger jeg, hvis jeg gør mig rigtig gal i hovedet. Jeg er en lidende sjæl her på jorden, og Tuokola-knægtene er djævle med forke i næverne. Menneskene er som onde ånder imod os. Gianni. Un vero inferno, dico. E se devo tirar fuori quel che mi ribolle dentro, io qui sono un’anima in pena e i giovani di Toukola dei demoni con le forche in mj no. Gli uomini sono degli spiriti maligni contro di noi. 04104
Bottom
04105
Top
AAPO: Lad os gå lidt ind i vort eget bryst. Menneskenes vrede har vi måske for en stor del selv optændt og holdt vedlige. Lad os ikke glemme, hvordan vi har rumsteret på deres roe- og ærtemarker ; hvordan vi på vore fisketure har trampet deres hø ned, langs åen; hvor ofte vi har skudt de bjørne, som de selv havde indkredset, og gjort mange andre af den slags kunster uden at bryde os om lovens trusler og samvittighedens stemme. Abramo. Guardiamoci un po’ in seno. Siamo stati forse noi stessi, in gran parte, che abbiamo acceso e mantenuto l’odio degli uomini. Ricordiamoci come abbiamo rovinato i loro campi di rape e le loro piantagioni di piselli, calpestato il loro fieno ai margini dei fiumi nelle nostre partite di pesca, ucciso spesso gli orsi già da loro accerchiati, e fatti molti altri tiri del genere, senza occuparci delle minacce della legge e della voce della nostra coscienza. 04105
Bottom
04106
Top
SIMEONI: Vi har tirret både himmel ogjord. Ofte, når jeg går i seng og tænker på vor ungdoms gale streger, skærer samvittighedens brændende sværd rigtig smertefuldt gennem mit usle hjerte, og det forekommer mig, at jeg hører en underlig brusende lyd som af en fjern, sukkende regn, og som om en dyster stemme tillige hviskede i mit øre: »Guds og menneskenes suk over Jukolas syv sønner«. Undergangen truer os, brødre, og lykkens stjerne skinner ikke for os, før forholdet mellem os og menneskene er blevet bedre. Hvorfor skulle vi så ikke gå og bede om forladelse og love, at vi herefter vil leve helt anderledes? Simeone. Abbiamo irritato il cielo e la terra. Spesso, quando vado a letto e mi rammento delle azioni licenziose e maligne della nostra gioventù, la spada infuocata della coscienza punge dolorosamente il mio povero petto e mi par di udire uno strano rumore, come il gemito di una pioggia lontana, come se una voce tenebrosa mi bisbigliasse all’orecchio : « È il sospiro di Dio e degli uomini sui sette fratelli di Jukola ». La perdizione ci minaccia, fratelli, e la stella della felicità non brillerà per noi prima che i nostri rapporti con la gente siano migliori. Perchè non andremmo a chiedere perdono, promettendo di vivere altrimenti, d’ora in poi ? 04106
Bottom
04107
Top
EERO: Jeg ville græde, hvis jeg bare kunne. Simeoni, Simeoni! »Der fattes lidet i, at du . . . ja, der fattes lidet. Men gå nu for denne gang.« Rico. Io piangerei se potessi. Simeone, Simeone! « Ci manca poco che non... » ci manca poco... « Ma va anche questa volta » (Fatti degli Apostoli, 26, 28.). 04107
Bottom
04108
Top
SIMEONI: Ja, ja, det vil vi få at se på den yderste dag. Simeone. Già, già, si vedrà l’ultimo giorno. 04108
Bottom
04109
Top
TIMO: Kunne mit hoved mon bøje sig og bede om forladelse? Det tror jeg ikke. Timoteo. Piegar la testa per chieder perdono? Non mi ci vedo. 04109
Bottom
04110
Top
TUOMAS: Ikke så længe ravnen er sort. Maso. Giammai, finché il corvo sarà nero. 04110
Bottom
04111
Top
EERO: »Når vi kommer til dommen«, vil det mirakel altså indtræffe. Så bliver ravnen hvid som sne, sådan som man synger i visen om »den glade knøs og kære moder«. For mig må de sidste korn gerne males i møllen, inden vi begynder at bede. Rico. « Arriveremo al giudizio finale », allora accadrà anche questo. Allora il corvo sarà bianco come la neve, come si canta nella canzone dell’allegro ragazzo e della sua cara mammina (Vedi la prefazione alla Kanteletar, 4.). Da parte mia, preferisco esser ridotto agli estremi, prima di supplicare quaggiù. 04111
Bottom
04112
Top
JUHANI: Tro mig, Simeoni, det duer ikke bestandig at holde øje med vor sjæls tilstand; altid at tænke på jordens brændende indre, fanden og små-djævlene. Den slags tanker gør enten en mand rundtosset i hovedet eller vikler rebet om hans hals. - Vore tidligere gale streger bør snarere betragtes som ungdomsdårskaber end som synder i strengeste forstand. Og for det andet, så er jeg kommet til den tro og overbevisning, at man undertiden må lukke sine øjne her i verden og lade, som om man ikke ser, hvad man ser, og ikke ved, hvad man ved. Sådan må en mand handle, hvis han vil slippe helskindet ud af livets morter. - Lad være med at glo ; der er absolut ikke nogen grund til at glo her! - Jeg mener de mindre synder imod Gud, ikke imod min nabo. Naboen og næsten er prikken og ømskindet og fortjener at tugtes såvel som jeg; men Gud er en langmodig og barmhjertig mand, der bestandig tilgiver alt til slut, hvis vi beder til ham af et oprigtigt hjerte. Ja, ja, jeg mener som så: det duer ikke, altid og over alt, på en hårfin måde at sammenligne vore gerninger og vore små skarnsstreger med Guds ord og bud, men det er bedst at holde sig sådan midt imellem. Grovere synder bør vi undgå på enhver måde, siger jeg, og bede om øjensalve, men de mindre, altså de mindre over for Gud, bør vi ikke altid sætte på samvittighedens fiskekrog, men blive stående sådan midt imellem, midt imellem. Gianni. Credi a me, Simeone, non mette conto di esaminare senza posa lo stato dell’anima nostra, di ricordarsi sempre della caverna infuocata, del diavolo e dei diavoletti. Pensieri del genere ti fanno girare il capo o ti mettono la corda al collo. Le nostre antiche gesta temerarie sono da considerarsi piuttosto come follie che peccati nel più stretto senso della parola. In secondo luogo, sono arrivato alla ferma convinzione che qui bisogna qualche volta chiudere gli occhi e fingere di non vedere ciò che si vede e di non sapere ciò che si sa. Così si deve fare qui se si vuole uscire con la pelle intatta dal tagliere della vita. Non importa spalancare tanto gli occhi e la bocca. Penso ai peccatuzzi contro Dio, non contro i vicini. I vicini e il prossimo hanno il naso corto e all’insù e hanno bisogno dei loro beni come me, ma Dio è un essere longanime e misericordioso (Num., 14, 18.) e finisce sempre col perdonare se lo preghiamo con cuore leale. Sì, sì, io penso che non mette conto di paragonare sempre e ovunque minuziosamente le proprie azioni e le nostre piccole canagliate con la parola e i comandamenti di Dio, ma restare nel giusto mezzo. Dobbiamo evitare i peccati capitali, in ogni caso, dico, e domandare un unguento per gli occhi; ma i piccoli peccati, vale a dire i piccoli peccati contro Dio, non bisogna sempre fissarli all’amo della coscienza, ma restare nel giusto mezzo, nel giusto mezzo. 04112
Bottom
04113
Top
SIMEONI: Store Gud! Netop sådan hvisker satan i menneskets øre. Simeone. Gran Dio! Così Satana bisbiglia all’orecchio dell’uomo. 04113
Bottom
04114
Top
TIMO: Nøjagtig som Ollis gammel-mor i sin brændevinstørst disker op med løgnehistorier for Mäkelä-mutter. Timoteo. Proprio come le chiacchiere che la vecchia di Olii fa alla massaia di Mäkälä per farsi dare un po’ d’acquavite di cui è ghiotta (Allude a un canto popolare.). 04114
Bottom
04115
Top
AAPO: Juhani sagde nogle ord, som jeg hørte på med forbavselse og væmmelse. Broder, lærer Guds bud os det ? Lærte vi sådan af vor moder? Absolut ikke! Over for Gud står en som tusind og tusind som en. Hvorfor ævler du om mindre synder, om midt imellem, og således forsvarer, at man tjener to herrer? Sig nu, Juhani, hvad er synd? Abramo. Gianni ha detto parole che ho ascoltato con meraviglia e indignazione. Fratello, così ci insegnano i comandamenti di Dio? Così ci ha insegnato nostra madre? Giammai. Davanti a Dio una cosa vale come mille e mille come una (Seconda epistola di Pietkö, 3, 8.). Cosa cianci di piccoli peccati, e del giusto mezzo, pretendendo così di servire a due padroni ? Di’, Gianni: che cos’è il peccato? 04115
Bottom
04116
Top
JUHANI: Hvad er sandhed, du Jukolas Salomon, hr. jubelmagister og Gammel-Paavo fra Savolaks ? »Hvad er synd ?« Ah! »Hvad er synd ?« Se bare, hvilket klogt spørgsmål, mærkværdig klogt. »Der er sandelig hoved på ham, vor knægt«, sandelig. Ja, hvem kan nu sige mere? »Hvad er synd?« Ah-ha! Hvad er sandhed, spørger jeg. Gianni. Cos’è la verità? Salomone di Jukola. Signor Maestro, Paolo svedese! (Paolo svedese (1777-1852), pietista assai noto e fervente.). Cos’è il peccato? Ah, cos’è il peccato? che domanda saggia, singolarmente saggia. Ha della testa questo ragazzo, della testa davvero, che dire di più? Cos’è il peccato? Ah, ah! Cos’è la verità? domando io. 04116
Bottom
04117
Top
TUOMAS: Hvorfor snor og vrider du dig, dreng? Vid, at den lære, du forkyndte, er den ondes lære. Maso. Perchè divaghi e giri la domanda, ragazzo? Sappi che la dottrina che ci hai ammannita è l’insegnamento dello spirito del male. 04117
Bottom
04118
Top
JUHANI: Jeg vil givejer et levende eksempel, der kraftigt forsvarer min tro. Tænk på den forrige garver i kirkebyen. Manden fik besynderlige tanker om sin sjæl, synden og denne verdens mammon og begyndte at forandre meget i sin tidligere levevis. Blandt andet holdt han pludselig op med at modtage og udlevere skind på søn- og helligdage uden at bryde sig om, hvor vigtigt en bonde mener, det er at kunne udrette to ting på én tur. Forgæves advarede hans venner ham, da de så, hvordan hans arbejde mindskedes dag for dag, og at det stadig voksede hos hans værkfælle i nabogården. Men den forrykte mand svarede altid: »Gud velsigner nok mine hænders arbejde, selv om der bliver mindre af det, men han, der nu tror, han river brødet ud af munden på mig, han vil til slut høste forbandelse i sit ansigts sved, fordi han ikke holder Herrens sabbat i ære«. Sådan sagde han, mens han gik omkring på helligdagene som en tosse med salmebogen i hånden, og øjnene var kugle-runde i hovedet på ham, og håret strittede som Pommi-Pietaris paryk. Men hvordan gik det til sidst med manden ? Det ved vi. Han fik snart det tungeste stykke træ i sin hånd, tiggerstaven fik han i hånden, og hans vej blev statens lange ager, landevejen. Nu traver han fra landsby til landsby og tømmer et glas så ofte, han kan. Engang traf jeg ham ved vejkanten, derovre på Kanamåki-åsen ; dér sad han på slædens tværbræt, og den stakkels mand var meget fuld. »Hvordan går det, garver?« spurgte jeg. »Det går, som det går«, svarede han og stirrede et øjeblik stift på mig. Men så spurgte jeg en gang til: »hvordan har mester det nu egentlig?« »Jeg har det, som jeg har det« svarede han atter og gik sin vej, mens han skubbede slæden foran sig og lallede en eller anden fjollet vise. Sådan endte det med ham. Men den anden garver? Han blev vældig rig; og han døde også som en rig og lykkelig mand. Gianni. Voglio raccontarvi un esempio di vita vissuta che sostiene validamente le mie idee. Vi ricordate dell’antico conciapelli del villaggio? Costui era arrivato a idee straordinarie sull’anima, sul peccato, sul Mammone di questo mondo e cambiò moltissimo il suo tenore di vita. Così smise subito di ricevere e di vendere pelli la domenica e i giorni festivi, senza curarsi del fatto che, per un contadino, è molto importante prender due piccioni a una fava (Andare in chiesa e fare i propri affari.). Invano lo avvertirono i suoi amici, quando si accorsero che il lavoro gli scemava di giorno in giorno, mentre invece il suo collega della fattoria vicina ne aveva sempre di più. Quello sciocco rispondeva sempre: «Dio benedirà il lavoro delle mie mani, anche se diminuisce, ma costui che crede ora di strapparmi un pezzo di pane dalla bocca, dovrà mietere maledizione per il sudore della sua fronte, perchè non onora il sabato del Signore ». Così andava dicendo, e si gingillava, la domenica, col salterio in mano, gli occhi tondi e i capelli ritti come la chioma di Pietro di Pommi (Non si sa a chi voglia alludere l’Autore.). Ma che gli accadde alla fine? Lo sappiamo. Dovette ben presto prendere il bastone più pesante che ci sia, il bastone del mendicante, e la sua casa fu la strada maestra. E ora va di villaggio in villaggio, alzando il gomito, quando può. Una volta l’ho incontrato a Kanamäki, sul ciglio della strada; sedeva su un regolo della slitta e, poveretto, era ubriaco fradicio: «Come vanno gli affari, conciapelli? », gli domandai io. «Vanno come vanno », rispose lui, fissandomi con uno sguardo da ebete. E gli chiesi ancora: «Come state, maestro? ». «Sto come sto», rispose lui, e riprese a camminare spingendo la slitta avanti a sè e canticchiando una stupida canzone. Questa è stata la sua fine. E l’altro conciapelli invece si è arricchito presto ed è morto ricco e felice. 04118
Bottom
04119
Top
AAPO: En snæversynet tro og åndeligt hovmod ødelagde garveren, og således vil det gå med alle hans ligemænd. Men, hvordan det end forholder sig, så er din lære en falsk lare og tro. Abramo. La sua fede ristretta e il suo orgoglio spirituale hanno rovinato il conciapelli e così accadra a tutti i suoi simili. Sia come si vuole, ma la sua dottrina è una dottrina e una fede falsa. 04119
Bottom
04120
Top
SIMEONI: Falske profeter og verdens sidste tider. Simeone. I falsi profeti e gli ultimi tempi del mondo (Matteo, 24, 11). 04120
Bottom
04121
Top
TIMO: Han vil narre os over lil tyrkernes tro. Men du kan ikke rokke mig, for jeg er sikker og fast som øjet i en økse. Timoteo. Lui vorrebbe indurci nella fede dei Turchi. Ma tu non mi scuoterai, perchè sono solido e fermo, solido e fermo come l’occhio dell’ascia (Modo di dire popolare.). 04121
Bottom
04122
Top
JUHANI: Tuomas, ræk mig det halve brød, som ligger dér for enden af bordet. »Falske profeter«. Jeg frister ingen til synd og onde gerninger, og jeg selv ville ikke stjæle en syl fra skomageren eller et nåleøje fra skrædderen. Men mit hjerte slår gnister, når min mening altid fordrejes til det værste, gøres beg-sort, skønt sort-brun ville være mere end nok. Gianni. Dammi, Maso, quel mezzo pane là dal fondo della tavola. « I falsi profeti ». Non inducono nessuno al peccato, all’ingiustizia, e io stesso non ruberei nè una lesina a un calzolaio nè la cruna di un ago a un sarto. Ma il cuore mi cuoce quando vedo le mie intenzioni sempre volte al peggio, fatte nere come la pece, mentre il marrone basterebbe. 04122
Bottom
04123
Top
AAPO: Du talte så tydeligt, og du granskede sagen så grundigt fra punkt til punkt, fra gren til gren, at man ikke kunne misforstå det. Abramo. Hai parlato così chiaro, hai così approfondito, la cosa, paragrafo per paragrafo, punto per punto, che non ti si poteva fraintendere. 04123
Bottom
04124
Top
TIMO: Jeg sætter mit hoved i pant på, at han ville lokke os over til den tyrkiske tro. Timoteo. Ci scommetto la testa che ci voleva convertire alla fede dei Turchi. 04124
Bottom
04125
Top
SIMEONI: Gud nåde ham! Simeone. Dio abbia pietà di lui! 04125
Bottom
04126
Top
JUHANI: Hold kæft og det på stedet! At bede til Gud for min skyld og at skælde mig ud som en klat-øjet præst, det går ikke an. For jeg har en passende portion klogskab, selv om jeg ikke er lutter visdom som for eksempel ham dér, vores Aapo. Gianni. Chetatevi subito! Pregare Dio per me, ammonirmi come un prete dagli occhi tristi non mette conto. Ho abbastanza buon senso, benché non sia la saggezza in persona come, per esempio, il nostro Abramo. 04126
Bottom
04127
Top
AAPO: Bevar mig vel! Jeg er heller ikke så klog, som jeg burde være. Abramo. Dio mi guardi! non sono abbastanza saggio io. 04127
Bottom
04128
Top
JUHANI: Lutter klogskab, lutter klogskab! Og klap nu brødkværnen i, ellers giver jeg dig nogen på snuden med det her lårben, og det mere eftertrykkeligt end i går. Det siger jeg og holder op med at spise, eftersom min mavesæk er fuld. Gianni. La saggezza in persona, la saggezza in persona! E chiudi la bocca, altrimenti ti buschi un pugno sul ceffo e anche un po’ meglio di ieri. Te lo dico e smetto di mangiare, perchè il mio sacco è pieno. 04128
Bottom
04129
Top
TIMO: Jeg står inde for, at vi er mætte som oksebremser, alle mand. Timoteo. Scommetto che siamo tutti pieni come tafani. 04129
Bottom
04130
Top
EERO: Men hvorfor ser jeg ikke badstuen ? Rico. Ma perchè non vedo più la sauna? 04130
Bottom
04131
Top
JUHANI: Hvad skulle sådan en prås se, der ikke rager op over hegnet ? - Men - badstuen er røget ad helvede til. Gianni. Che può vedere quel soldo di cacio? Ma la sauna è andata al diavolo. 04131
Bottom
04132
Top
EERO: Nej, til himlens højder i en ildvogn. Rico. No, in cielo su un carro di fuoco (Il Libro dei Re, 2, 11.). 04132
Bottom
04133
Top
JUHANI: Er den virkelig brændt? Gianni. Sarebbe bruciata? 04133
Bottom
04134
Top
EERO: Hvad ved jeg, og hvad har jeg med det at skaffe? Badstuen tilhører husbonden på Jukola, ikke mig. Rico. Che ne so io? E che ci ho a che fare? È la sauna del capoccia di Jukola, non la mia. 04134
Bottom
04135
Top
JUHANI: Også Eeros krop fik et bad i går aftes, hvis jeg ikke husker forkert. Ja, ja, alt hviler bestandig på husbondens skuldre, det er min opfattelse. Men lad os gå hen og se på det. Hvor er min hat? Lad os gå hen og se på det, brødre. Jeg er sikker på, at badstuen ligger i aske. Gianni. Ma ci ha preso un buon bagno ieri sera anche il corpo di Rico, se ben ricordo. Già, già, tutto sempre sulle spalle del capoccia, credo bene. Ma andiamo a vedere. Dov’è il mio berretto? So che la nostra sauna è in cenere. 04135
Bottom
04136
Top
De traskede af sted for at se, hvordan det var fat med badstuen. Der var intet andet tilbage af den end det sorte ildsted og en rygende ruin. Og brødrene stirrede et stykke tid på dette ødelæggelsens syn med fortrædeligt sind og vendte så omsider tilbage til deres hus. Juhani kom sidst ind, med et par jern-hængsler i hånden, som han rasende smed på bordet. Andarono a vedere in che stato era la sauna. Non restavano più altro che la stufa annerita e detriti fumanti. I fratelli guardarono un momento quel quadro desolante con l’animo triste e finalmente se ne tornarono a casa. Gianni entrò per ultimo, tenendo in mano due cardini di ferro che gettò rabbiosamente sulla tavola. 04136
Bottom
04137
Top
JUHANI: Ja, nu er Jukola-gård uden badstue. Gianni. Così la fattoria di Jukola è senza sauna. 04137
Bottom
04138
Top
EERO: »Og en gård uden badstue, det går ikke an«, sagde Juhani. Rico. « E una fattoria senza sauna non può stare » ha detto Gianni. 04138
Bottom
04139
Top
JUHANI: Timo fyrede vældigt op i den kære ovn, og de elskede, sodsværtede spær og vægge, i hvis ly vi alle er trådt frem i verdens lys, blev til aske. Timo gjorde ovnen alt for gloende, siger jeg. Gianni. Timoteo ha scaldato troppo la cara stufa e in cenere sono andate le care pertiche fuligginose e le pareti al cui riparo tutti abbiamo visto la luce. Timoteo ha scaldato troppo forte la stufa, lo dico io. 04139
Bottom
04140
Top
TIMO: På din befaling, på din befaling, det ved du godt. Timoteo. Per ordine tuo, per ordine tuo, lo sai. 04140
Bottom
04141
Top
JUHANI: Jeg giver fanden i »din befaling«, men at vi nu er mænd uden badstue, det er en kedelig historie; at bygge huse forøger ikke brødet. Gianni. Va’ al diavolo col tuo ordine; ora siamo senza sauna e questa è una cosa angosciosa; la costruzione di una casa non ingrassa. 04141
Bottom
04142
Top
AAPO: En kedelig historie, men badstuen varjo gammel, fuld af huller i krogene; og du besluttede selv i går, at du snarest ville bygge en ny. Abramo. Una cosa angosciosa; però la sauna era vecchia, gli angoli pieni di buchi; e tu stesso ieri avevi deciso di costruirne presto una nuova. 04142
Bottom
04143
Top
JUHANI: Vist var den gammel, og dens bjælker gennem-røgede lige ind til marven, men den ville vel have hængt sammen endnu et år eller to. Gården har endnu ingen kræfter at spilde på at bygge badstuer; markerne, markerne må man først slå kløerne i. Gianni. Certo era vecchia e le travi marcie fino al midollo, ma avrebbero durato ancora un anno o due. La fattoria non ha mezzi ancora per darsi alla costruzione di saune; dai campi, dai campi bisogna cominciare. 04143
Bottom
04144
Top
TUOMAS: Det vil vel gå med markerne for dig som det sidste sommer gik med det store engdrag, hvis prægtige græs vi lod visne uden at tage et eneste strøg med leen. Hver gang jeg mindede dig om, at den burde slås, svarede du altid: »vi skal ikke gå endnu; græsset gror stadig, så det knager efter.« Maso. Coi campi ti succederà come l’estate passata alla bella prateria di Aro, il cui magnifico fieno abbiamo lasciato sciupare senza nemmeno un colpo di falce; fu la tua volontà. Spesso, quando ti rammentavo quella falciatura, mi rispondevi : « C’è ancora tempo, il fieno cresce ancora, si sente spuntare». 04144
Bottom
04145
Top
JUHANI: Det er en sag, der er overstået for længe siden, og den bliver ikke bedre, fordi du kævler op om den. Engdraget vokser sig så meget desto kønnere til næste sommer. — Men hvad er det for en mand, som nærmer sig vor gård derude på marken? Gianni. È una cosa passata e non migliorerà con le tue ciance. La prateria di Aro crescerà più abbondante l’estate ventura. Ma chi è quell’uomo che viene verso di noi per i campi? 04145
Bottom
04146
Top
TUOMAS: Meddomsmand Mäkelä. Hvad vil den fyr? Maso. È l’assessore Mäkelä, cosa vorrà? 04146
Bottom
04147
Top
JUHANI: Nu er fanden løs. Han kommer i statens navn, på grund af det forbistrede slagsmål med Toukola-folkene. Gianni. Ora il diavolo è scatenato. Lui viene in nome della legge per quella maledetta lotta con la gente di Toukola. 04147
Bottom
04148
Top
AAPO: I det sidste håndgemæng er loven på vor side, men hvad det første angår, så må vi se os godt for. Lad mig forklare ham sagen. Abramo. Per l’ultima lotta la legge è dalla nostra parte, ma per quella anteriore resta a vedersi. Permettetemi di spiegargli la cosa. 04148
Bottom
04149
Top
JUHANI: Men jeg, den ældste af os brødre, vil også give mit besyv med, eftersom der er tale om vort fælles bedste. Gianni. Ma io, che sono il maggiore, voglio anch’io parlare, poiché è in questione un affare di interesse comune. 04149
Bottom
04150
Top
AAPO: Men pas på, at du ikke snakker os i en sæk, hvis det ligesom skulle blive nødvendigt at sno sig lidt. Abramo. Ma bada di non farci mettere nel sacco, se ci sarà bisogno di giocar un po’ d’astuzia. 04150
Bottom
04151
Top
JUHANI: Jeg ved besked. Gianni. Sì, lo so bene. 04151
Bottom
04152
Top
Nu trådte Mäkelä ind; en udmærket og rettænkende meddomsmand. Han kom dog i et helt andet ærinde, end det brødrene havde gættet på. Entrò Mäkelä, l’assessore eccellente e benigno. Veniva egli per tutt’altra faccenda di quella che credevano i fratelli. 04152
Bottom
04153
Top
MÄKELÄ: Goddag! Mäkelä. ’Ngiorno! 04153
Bottom
04154
Top
BRÖDRENE: Goddag! I Fratelli. ’Ngiorno! 04154
Bottom
04155
Top
MÄKELÄ: Hvad er det for rædsler, jeg ser? Drenge, hvordan er det fat med jer? I har skrammer, blå mærker og sår; og klude omkring hovedet. Ak, I elendige skabninger! Mäkelä. Che orrori vedo? Ragazzi, cos’avete fatto! Lacerati, contusi, pieni di croste e di cenci in capo! Poveri voi! 04155
Bottom
04156
Top
JUHANI: »Hunden slikker sine sår«, men ulvene må sørge for sig selv. Er det derfor, De nu står her i vor stue ? Gianni. « Il cane lecca le sue ferite », ma i lupi stiano in guardia. Siete venuto da noi per questo motivo? 04156
Bottom
04157
Top
MÄKELÄ: Hvad skulle jeg dog kende til det? Men er det brødre, der mishandler hinanden på den måde? Skam jer! Mäkelä. Che ne so io di questo? Ma è possibile che dei fratelli si graffino in questo modo? Svergognati! 04157
Bottom
04158
Top
JUHANI: De tager fejl, Mäkelä. Brødrene har behandlet hinanden som engle; dette er naboernes værk. Gianni. Vi sbagliate, Mäkelä. I fratelli si sono trattati fra loro come angeli; questa è opera dei vicini. 04158
Bottom
04159
Top
MÄKELÄ: Hvem har da gjort det? Mäkelä. Chi ha fatto ciò? 04159
Bottom
04160
Top
JUHANI: Gode naboer. Men må jeg have lov til at spørge: hvorfor er De kommet for at hilse på os ? Gianni. I buoni vicini. Ma posso chiedervi per quale ragione siete venuto a farci visita? 04160
Bottom
04161
Top
MÄKELÄ: På grund af en højst alvorlig sag. Drenge, drenge, I går imod ødelæggelsens dag. Mäkelä. Per una brutta ragione. Ragazzi, ragazzi! È venuto il giorno della disgrazia per voi. 04161
Bottom
04162
Top
JUHANI: Hvad er det for en dag ? Gianni. Che giorno sarebbe? 04162
Bottom
04163
Top
MÄKELÄ: Skammens dag. Mäkelä. Il giorno della vergogna. 04163
Bottom
04164
Top
JUHANI: Hvornår oprinder den ? Gianni. Quando spunterà? 04164
Bottom
04165
Top
MÄKELÄ: Jeg har fået streng besked af præsten om, at jeg næste søndag skal bringe jer til kirken. Mäkelä. Ho avuto dal prevosto l’ordine formale di portarvi in chiesa la domenica ventura. 04165
Bottom
04166
Top
JUHANI: Hvad vil han med os i kirken? Gianni. Cosa vuole da noi in chiesa? 04166
Bottom
04167
Top
MÄKELÄ: Sætte jer i fodstokken, for at sige det rent ud. Mäkelä. Mettervi nei ceppi, a parlar chiaro. 04167
Bottom
04168
Top
JUHANI: Hvorfor det? Gianni. Per qual motivo? 04168
Bottom
04169
Top
MÄKELÄ: Af mange årsager. - I tåbelige og vilde krabater, I slog klokkerens vindue i stykker og stak af fra ham som ulve. Mäkelä. Ha molte ragioni. Poveri sciocchi! Avete fracassata la finestra del sacrestano e siete fuggiti da lui come lupi! 04169
Bottom
04170
Top
JUHANI: Klokkeren rev og sled i os som en gal ulv. Gianni. Il sacrestano ci lacerava come un lupo famelico. 04170
Bottom
04171
Top
MÄKELÄ: Men hvad har præsten gjort jer? Mäkelä. Ma che cosa vi ha fatto il prevosto? 04171
Bottom
04172
Top
JUHANI: Ikke så meget som et loppebid. Gianni. Nemmeno una puntura di pulce. 04172
Bottom
04173
Top
MÄKELÄ: Og alligevel har I hånet og spottet ham gennem den rap-kæftede og uforskammede Koppe-Kaisa. Gennem det forfærdelige Rajamäki-regiment sendte I de mest svinagtige, ja, nogle helt slyngelagtige bemærkninger som hilsen til en højvelbåren person og præsten for vor menighed; det var en mageløs og enestående frækhed. Mäkelä. E nondimeno lo avete canzonato e oltraggiato per mezzo di quella boccalona sfacciata di Caterina, la donna delle ventose. Avete mandato a dire da quell’orribile « Reggimento di Rajamäki » delle porcherie e delle oscenità come saluti a un uomo di grado elevato, al pastore della nostra parrocchia, con un coraggio sfrontato, e unico al mondo! 04173
Bottom
04174
Top
JUHANI: »Vist er det sandt, men det må bevises«, sagde Kakkinens Jaako, men sådan siger jeg nu ikke. Gianni. « Certo è vero, ma bisogna provarlo », disse Giacomo Kakkinen, ma io non lo dico. 04174
Bottom
04175
Top
MÄKELÄ: Men nu bør I vide, at præstens strengeste straf vil ramme jer. Nu har han ingen barmhjertighed med jer. Mäkelä. Ora sappiate che il prevosto si vendicherà su voi molto aspramente e senza pietà. 04175
Bottom
04176
Top
AAPO: Sæt Dem ned, Mäkelä, og lad os snakke lidt grundigere og dybere om sagen. Se nu på dette spørgsmål: kan præsten skrue os fast i fodstokken på grund af Rajamäki-Kaisas løgnehistorier? Absolut ikke! Det må bevises ad lovens vej, hvad vi har sagt, og hvordan vi har krænket præstens ære. Abramo. Sedetevi, Mäkelä; trattiamo la cosa un po’ più particolarmente e profondamente. Esaminate questo punto: potrebbe il prevosto gettarci nei ceppi per le bugie di Caterina di Rajamäki? Mai al mondo! Bisognerebbe che egli assodasse legalmente che cosa abbiamo detto e in che modo abbiamo intaccato il suo onore. 04176
Bottom
04177
Top
JUHANI: »Sagen må først bevises, inden manden kan rises«, det er en given ting. Gianni. «Bisogna esaminare prima di fustigare»; è cosa nota. 04177
Bottom
04178
Top
MÄKELÄ: Men det andet spørgsmål, angående læsningen, det giver ham en vis myndighed ifølge kirkeloven, som han nu sikkert i sin vrede vil bruge imod jer. • Mäkelä. C’è un’altra questione: la storia della lezione di lettura; questa gli dà, secondo il diritto ecclesiastico, un potere considerevole che ora egli certamente userà contro di voi, nella sua ira. 04178
Bottom
04179
Top
JUHANI: Når det gælder læsningens besvær, så er Guds forordning og lov på vor side, og den forpurrer ethvert forsøg. Ser De, han har allerede i vor moders skød givet os så træge hoveder, at det er umuligt for os at lære at læse. Hvad skal vi gøre, Mäkelä ? Alt for ulige falder åndens gaver i vor lod her på jorden. Gianni. Per quel che riguarda la lettura, abbiamo dalla nostra parte l’ordine e la legge di Dio che si oppongono ai nostri sforzi. Vedete, egli ci ha dato, già nel seno di nostra madre, delle teste così dure che ci è impossibile di imparare a leggere. Che fare, Mäkelä? I doni dello spirito sono distribuiti molto inegualmente quaggiù. 04179
Bottom
04180
Top
MÄKELÄ: Jeres træge hoveder er kun en tom indbildning. Flid og daglig øvelse overvinder alt til sidst. - Jeres fader var et af de bedste læsehoveder. Mäkelä. V’immaginate a torto che la vostra testa sia dura. La diligenza e l’esercizio quotidiano finiscono per vincere tutto. Vostro padre era uno dei migliori lettori. 04180
Bottom
04181
Top
AAPO: Men vor mor kendte ikke et eneste bogstav, og dog var hun en god kristen. Abramo. Ma nostra madre non conosceva nemmeno una lettera dell’alfabeto, e tuttavia era una buona cristiana. 04181
Bottom
04182
Top
JUHANI: Og opdrog og avede os i gudsfrygt. Herren velsigne den gamle kone! Gianni. E ha allevato e corretto i suoi figli nel timore di Dio. Dio la benedica! 04182
Bottom
04183
Top
MÄKELÄ: Prøvede hun ikke, hvad andres dygtighed kunne udrette for jer? Mäkelä. Non ha provato però a farvi istruire con l’aiuto di altri. 04183
Bottom
04184
Top
JUHANI: Hun gjorde sit bedste; hun prøvede ved hjælp af Fyrreskovs-konen. Men den arrige kælling begyndte straks at garve vore rygstykker, og i vore øjne forvandlede hendes hus sig til den uhyggeligste trolde-rede; til sidst gik vi ikke ind i huset, skønt man tærskede os alt, hvad man kunne. Gianni. Ha fatto del suo meglio; ha provato con la vecchia del pineto, ma quella nonna biliosa ha cominciato a bastonarci sul groppone, e la sua capanna divenne ai nostri occhi un qualcosa di più spaventoso dell’antro di un orco; alla fine non ci siamo più andati, benché ci abbiano battuti senza tante cerimonie. 04184
Bottom
04185
Top
MÄKELÄ: Dengang var I uden synderlig forståelse, men nu står I for jeres egen sag som mænd; en fornuftig og rask mand kan, hvad han vil; derfor må I nu vise både præsten og hele verden, hvad mandighed formår. At du, Aapo, ikke har handlet anderledes, du, der både har en klar forstand og heller ikke mangler kundskaber på et og andet punkt, og hvis skarpe hukommelse husker alt, hvad du ser og hører, det forbavser mig i høj grad. Mäkelä. Eravate allora senza comprendonio, ma adesso siete uomini fatti, e un uomo ragionevole e sano può ciò che vuole; perciò mostrate al prevosto e a tutto il mondo ciò di cui è capace la virilità. Tu, Abramo, che sei così giudizioso e a cui non manca questa e quella nozione, che hai una memoria così fedele e tenace di tutto quanto vedi e odi, mi meraviglio che tu non abbia già agito diversamente. 04185
Bottom
04186
Top
AAPO: Jeg ved kun lidt; nå, jeg ved dog et og andet. Vor blinde onkel, der nu er død, fortalte os mange ting, han fortalte om Bibelen, om sine sørejser og om verdens opbygning, og så lyttede vi altid andægtigt til ham. Abramo. So poco io; sì, so questo e quello. Nostro zio cieco buonanima ci raccontava molte cose, della Bibbia e dei suoi viaggi in mare e della struttura dell’universo e lo ascoltavamo sempre con avidità. 04186
Bottom
04187
Top
JUHANI: Vi lyttede med strittende øren som harer, når den gamle fortalte os om Moses, Israels børn, begivenheder i Kongernes bog og mirakler i Åbenbaringerne. »Og lyden af deres vinger var som lyd af stridsvogne, når de fare ud til kamp.« Herre Jesus! vi kender mange mirakler og sager og er ikke slet så vilde hedninger, som man tror. Gianni. L’ascoltavamo con le orecchie ritte come lepri, quando il vecchio ci raccontava di Mosè, dei figli d’Israele, degli avvenimenti del Libro dei Re e dei miracoli dell’Apocalisse. E il fremito delle loro ali era come il gemito delle ruote quando corrono alla guerra (Apocalisse, 9, 9.). Signore! Noi conosciamo molti miracoli e molte cose, non siamo dei pagani così selvaggi come si crede. 04187
Bottom
04188
Top
MÄKELÄ: Men I må begynde med a.b.c.-en for at blive sande medlemmer af den kristne menighed. Mäkelä. Ma dovete cominciare col sillabario, per divenire dei veri membri della comunità cristiana. 04188
Bottom
04189
Top
AAPO: Mäkelä, på det bræt dér ser De syv a.b.c.-er, som vi har købt i Tavastehus, og det syn beviser, at vi stræber efter lærdom. Præsten må have tålmodighed med os lidt endnu, så tror jeg, at vor sag vil avles, fødes og vokse nogenlunde. Abramo. Mäkelä, su questo tavolato vedete sette sillabari comprati a Hämeenlinna, e questo prova che noi ci sforziamo d’imparare. Se il prevosto avrà con noi ancora un po’ di pazienza, credo che ne potrà germinare, nascere e crescere qualcosa. 04189
Bottom
04190
Top
JUHANI: Han må være tålmodig, og jeg skal betale ham tiende dobbelt op, og der skal ikke mangle ungt fuglekød i hans skål, i den lovlige tid. Gianni. Abbia un po’ di pazienza, e gli voglio pagare le decime doppie; e, a tempo debito, non gli mancherà mai nel piatto la carne di un uccellino. 04190
Bottom
04191
Top
MÄKELÄ: Her hjælper sikkert hverken bønner eller fagre løfter, vil jeg tro, når jeg tænker på hans voldsomme og retfærdige vrede imod jer. Mäkelä. Credo che non serviranno a niente le preghiere e le belle promesse, se mi ricordo della sua violenta e giusta collera contro di voi. 04191
Bottom
04192
Top
JUHANI: Hvad vil han os da, og hvad vil De? Udmærket! Kom bare med halvfjerds mand, og blodet skal sprøjte alligevel. Gianni. Ma che vuole lui allora da noi e che volete voi? Beh, venite con settanta uomini e il sangue zampillerà. 04192
Bottom
04193
Top
MÄKELÄ: Men sig mig, hvad I har i sinde at gøre for at lære jer a.b.c.-en og den lille katekismus, der er præstens vigtigste krav. Mäkelä. Ma ditemi come pensate di poter imparare il sillabario e il piccolo catechismo, che è l’ordine principale del nostro prevosto. 04193
Bottom
04194
Top
JUHANI: Vi vil prøve, hvad Fyrreskovs-konen eller hendes datter Venla kan lære os herhjemme. De er dygtige læse-kvinder, begge to. Gianni. Tenteremo qui a casa con l’insegnamento della vecchia del pineto, di sua figlia Venia. Sanno leggere bene entrambe. 04194
Bottom
04195
Top
MÄKELÄ: Jeg vil fortælle præsten om jeres planer. Men af hensyn til jeres egen fred bør I gå hen og bede ham om forladelse for jeres uforskammede optræden. Mäkelä. Riferisco le vostre idee al prevosto. Ma, per vostra tranquillità, andate a chiedergli scusa per quel capriccio sfacciato. 04195
Bottom
04196
Top
JUHANI: Vi skal tænke over sagen. Gianni. Ci penseremo. 04196
Bottom
04197
Top
MÄKELÄ: Gør som jeg siger og vid, at hvis han ikke sporer en ærlig og flittig stræben hos jer, så sidder I i fodstokken, sidder nok så nydeligt i fodstokken en søndag, ved kirkens stensokkel. Det siger jeg og nu farvel! Mäkelä. Fate come vi dico io, e sappiate che, se non riscontra in voi uno zelante e sincero interessamento una bella domenica starete nei ceppi, nei ceppi davanti allo zoccolo della chiesa. Io ve l’ho detto; state bene. 04197
Bottom
04198
Top
JUHANI: Farvel, farvel! Gianni. Arrivederci, arrivederci! 04198
Bottom
04199
Top
TUOMAS: Var det for fuldt alvor, du snakkede med ham om Fyrreskovs-konen og hendes datter Venla? Var det for fuldt alvor, du næsten lovede, vi skulle gå hen og krybe for præsten? Maso. Dicevi sul serio quando parlavi della vecchia del pineto e di sua figlia? Dicevi sul serio quando gli hai quasi promesso di andare a prosternarti davanti al prevosto? 04199
Bottom
04200
Top
JUHANI: Ikke så meget som en antydning i den retning og ikke det mindste for fuldt alvor. Knægten her vrøvlede bare sådan for at trække tiden ud. Fyrreskovs-konen eller Venla skulle føre pegepinden her! Så ville selv svinene i Toukola grine. I hørte jo, at man, aldeles sikkert, truede os med fodstokken, med skammens galge. Fanden stå i det! Har en mand ikke lov til at leve i fred og efter sit eget hoved, på sin egen grund, når han ikke står i vejen for nogen eller går andres ret for nær ? Hvem kan forbyde det ? Men jeg siger endnu en gang: præster og embedsmænd med deres bøger og protokoller er menneskenes onde ånder. - Oh, dit sorte svin! Ve, denne forbandede dag! Vi rammes sådan, over hals og hoved, af den hårde skæbnes kølleslag og menneskenes fortrædeligheder, at jeg er lige ved at rende hovedet i væggen. Oh, din sorte tyr! Venla gav os kurven; man har lavet en giftig nidvise om os; klokkeren pinte os som selve satan; Toukola-knægtene bankede os, som var vi en stump hede-jord; prygl fik vi som jule-svin, og nu går vi omkring her som rigtige julebukke; som én-øjede nisser med pjalter om hovedet. Og hvad mere? Nu er vort hjem uden den fattiges eneste fryd, uden badstue-ovnens brusende damp. Derude gløder og ryger jo ruinerne af vor forhen så elskede badstue. Og der er stadig den værste af djævlene tilbage. Hm! Fodstokken griner imod os, i kirkens våbenhus, med sine ti huller. Oh, du klare ild! Hvis ikke en sådan bunke bekymringer fører ragekniven imod en mands strube, hvad gør det så? Oh, du behornede tyr! Gianni. Non c’era ombra di serietà, nè di verità. Ho cianciato così per guadagnar tempo. La vecchia del pineto o Venia guidarci a leggere l’alfabeto coi legnetti! (Per insegnare ai bambini a leggere si mostravano pezzetti di legno, raffiguranti le lettere dell’alfabeto.). Ne riderebbero anche i polli di Toukola. Avete sentito, ci minacciano seriamente i ceppi e la gogna. Per mille tuoni! Non può dunque un uomo vivere in pace e come vuole, quando non si mette sulla via di nessuno e non lede il diritto di anima viva? Chi può impedirlo? Ma lo dico ancora una volta: i preti e i funzionari, coi loro libri e i loro protocolli, sono gli spiriti maligni degli uomini. Porco cane! Giorno maledetto! Ora si rovesciano su di noi i colpi della cattiva fortuna e le malignità degli uomini; sarei pronto a rompermi la testa nel muro. Diavolo nero! Venla ci ha ripudiati, hanno fatto su di noi una canzone velenosa, il sacrestano ci ha torturato come il maligno in persona; quelli di Toukola ci hanno battuto come un terreno da dissodare, ci hanno lardellato il groppone come ai porcellini di Natale e andiamo in giro come i becchi di Natale, quasi fantasmi monocoli con cenci in capo. Che ancora? La nostra casa adesso è senza l’unica gioia del povero, senza il mormorante vapore del bagno. Là, sotto la cenere, bruciano e fumano i rottami della nostra cara sauna. E ci mancava ancora la peggiore diavoleria. Ehm! Dall’atrio della chiesa ci fanno le boccaccie, coi loro dieci buchi, i ceppi. Fulmini e tuoni! Se un tale cumulo di disgrazie non porta un uomo a tagliarsi la gola con un rasoio, cosa ci vuole allora? Per le corna del diavolo! 04200
Bottom
04201
Top
EERO: Nu husker du en lille smule forkert; der er ikke ti huller i fodstokken. Rico. Non rammenti con esattezza : i ceppi non hanno dieci buchi. 04201
Bottom
04202
Top
JUHANI: Hvor mange er der da ? Gianni. E quanti allora? 04202
Bottom
04203
Top
EERO: Hvor mange stjerner er der i Karlsvognen; hvor mange sønner i Jukola? Rico. Quante stelle ha l’Orsa, quanti giovani ha Jukola? 04203
Bottom
04204
Top
JUHANI: Vi er syv sønner. Altså syv huller og syv drenge. Nå, så meget desto værre. Syv huller! Altid så meget desto værre. Se bare, hvordan menneskene og en hård skæbne har sammensvoret sig imod os. Syv huller som øjne i en møllesten. Hvilken hån af en hård skæbne! Men lad dem skyde på os med alle deres vredes pile, så gør vi vore hjerter hårde som blinkende stål. Og lad dem puste deres gift på os fra alle sider som slanger, og lad himlen regne lutter galde ned over os, vi styrter dog imod dem, med lukkede øjne, som vilde okser, mens vi skærer tænder og brøler. Og hvis man til sidst slæber os til fodstokken med statens magt, så vil jeg sidde i træklodsen med salig fryd, det vil jeg. Gianni. Noi siamo sette. Così sette buchi e sette giovani. Ancora più pazzesco. Sette buchi! sempre più pazzesco. Guarda come gli uomini e la dura sorte si accaniscono tutti in fila contro di noi. Sette buchi grossi come l’occhio della macina del mulino! Anche la beffa oltre la cattiva fortuna! Ma ci lancino pure tutte le freccie della loro rabbia, noi induriremo i nostri cuori lacerati come l’acciaio scintillante, soffino pure contro di noi da tutte le parti il veleno come serpenti, e il cielo faccia piovere su di noi bile schietta, noi allora, a occhi chiusi, a denti stretti e muggendo come bovi impazziti, li affronteremo. E anche se, alla fine, ci torturassero nei ceppi col potere della legge, ci resterei con gran gioia! 04204
Bottom
04205
Top
AAPO: Hvorfor med fryd ? Abramo. Perchè con gioia? 04205
Bottom
04206
Top
JUHANI: Du forstår ikke, brorlil, vredens dømmende kraft. Hævnens planer får knægten her til at glemme al hån; og det er jo deres hensigt at håne os. Forestillingen om at tappe blod ud af vor hr. præst, det ville smage mit vrede sind som honning-dug. Og ved den lejlighed ville jeg ikke bruge kniv eller bøsse, sådan som manden fra Karjaa gjorde engang, nej, jeg vil hugge ham i struben med klør og tænder som en los. I stumper og stykker, i tusind stumper og stykker ville jeg rive manden, og så kunne jeg rigtig nyde den lækre hævn. Sådan ville jeg gøre, om jeg så havde ti liv, og hvert liv skulle pines ti år i spigertønden. Det ville ikke betyde noget i sammenligning med hævnens lyst. Gianni. Tu non comprendi, fratello mio, il potere dell’odio. L’idea della vendetta mi farà dimenticare tutta la vergogna, e il loro scopo è di svergognarci. Il pensiero di cavar sangue al signor prevosto, avrebbe per il mio animo invelenito il sapore di una rugiada di miele. E non impiegherei nemmeno un coltello o un fucile come già quel Careliano; no, ma con le unghie e 'coi denti lo colpirei alla gola come un lupo cerviero. Lo farei in pezzi, in mille pezzi, e allora potrei veramente gustare le leccornie della vendetta. Farei certo così anche se avessi dieci vite e se ogni vita fosse tormentata per dieci anni in un barile irto di punte. Non sarebbe niente in confronto alla voluttà della vendetta. 04206
Bottom
04207
Top
AAPO: Du vender jo fuldstændig op og ned på hele dit væsen. Stakkels broder, skyl dit hjertes skoldhede kedel med koldt vand fra tålmodighedens rislende bæk, der bugter sig langsomt hen gennem engen. Abramo. Tu ti sconvolgi l’esistenza da cima a fondo. Annaffia, povero fratello, la caldaia bollente del tuo cuore con l’acqua fresca della pazienza, attinta dal ruscello mormorante che scorre flessuoso e lento attraverso il prato. 04207
Bottom
04208
Top
SIMEONI: Du er helt beg-sort i ansigtet, og dine øjne ruller rundt, blodrøde og stikkende. Hav dog barmhjertighed med dig selv. Simeone. Hai il viso nero come la pece, e gli occhi iniettati di sangue che roteano e ti schizzano dal capo. Abbi pietà di te stesso. 04208
Bottom
04209
Top
TUOMAS: Vist ville vi hævne os, hvis man lod os sidde på skammens sæde, men lad nu vore hjerter være i fred, indtil det sker. Alt håb er ikke ude endnu. Maso. Certo ci vendicheremmo se ci imprigionassero sul seggio dell’onta, ma viviamo in pace finché ciò avverrà. Ancora tutte le speranze non sono perdute! 04209
Bottom
04210
Top
JUHANI: Fra et af verdens hjørner stråler endnu fredens dag imod os. Ilvesjårvi, ved foden af Impivaara, er den havn, hvor vi sejler hen, bort fra stormene. Nu har jeg taget min beslutning. Gianni. Un solo angolo della terra, il sole della pace illumina ancora per noi : Ilvesjärvi; là ai piedi di Impivaara, c’è un porto dove navigheremo fuori della tempesta. Ora sono risoluto. 04210
Bottom
04211
Top
LAURI: Det gjorde jeg allerede forrige år. Renzo. Io lo ero già l’anno passato. 04211
Bottom
04212
Top
EERO: Jeg følger jer, om det så var til Impivaaras dybeste hule, hvor, efter hvad man siger, den gamle bjergtrold koger beg med en hjælm af hundrede fåreskind på hovedet. Rico. Io vi seguirò anche nella più profonda grotta d’Impivaara, dove, come si dice, il vecchio della montagna cuoce la pece con un casco in capo fatto di cento pelli d’agnello. 04212
Bottom
04213
Top
TUOMAS: Vi flytter allesammen herfra. Maso. Ci andremo tutti. 04213
Bottom
04214
Top
JUHANI: Vi flytter og bygger os en ny verden. Gianni. Ci andremo e costruiremo un nuovo mondo. 04214
Bottom
04215
Top
AAPO: Mon ikke øvrighedens klo kan nå os dér? Àbramo. La mano dei governatori non ci potrebbe afferrare anche là? 04215
Bottom
04216
Top
JUHANI: Skoven beskytter sine unger. Først dér står vi på egen grund; dybt som plirrende muldvarpe graver vi os liell ind til jordens marv. Og hvis det skulle fornøje dem at forfølge drengene derhen, skal de snart erfare, hvordan det føles at forstyrre syv bjørne i deres hule. - Og nu af sted til garveren for at bekræfte handlen skriftligt. I ti år overlader vi vor gård i andres hænder. Gianni. La foresta protegge le sue bestie. Là staremo come vorremo; ci sprofonderemo là fino al midollo della terra, come talpe dagli occhi sbircianti. E se piacesse loro di darci la caccia anche là, si accorgerebbero cosa si prova a disturbare sette orsi nel loro covo. E ora dal conciapelli a redigere per iscritto il contratto. Per dieci anni la nostra fattoria passerà in altre mani. 04216
Bottom
04217
Top
SIMEONI: Jeg længes også efter en fredens bolig. Brødre, vi skaber os et nyt hjem og et nyt hjerte i skovenes skød. Simeone. Sospiro anch’io un asilo di pace. Fratelli, creiamoci una nuova casa e un nuovo cuore in seno alla foresta. 04217
Bottom
04218
Top
JUHANI: Alle som én! Gianni. Tutti d’accordo! 04218
Bottom
04219
Top
AAPO: Hvad bestemmer du, Timo? Abramo. Cosa decidi tu, Timoteo? 04219
Bottom
04220
Top
TIMO: »Som herren er, så følger ham hans svende«, siger ordsproget. Timoteo. « Dove vanno gli altri vado anch’io », dice il proverbio. 04220
Bottom
04221
Top
AAPO: I flytter bort, og så skulle jeg blive her som en enlig gran på Jukolas gårdsplads ? Ak, hver eneste rod, hver eneste gren i mit væsen er vokset altfor fast til jeres kreds. Lad gå da, og lad os håbe det bedste af den rejse. Jeg følger med. Abramo. Voi sloggiate, e io resterei qui, come un pino solitario, nel cortile di Jukola. Ah! troppo fortemente le radici e i rami della mia esistenza sono intrecciati ai vostri. Sia così e speriamo il meglio da questo viaggio. Io vi seguo. 04221
Bottom
04222
Top
JUHANI: Storartet! Nu af sted til garveren alle mand for at udfærdige en lovmæssig kontrakt. Alle som én! Gianni. Benissimo! Ora tutti dal conciapelli a fare un contratto come si deve. Tutti d’accordo! 04222
Bottom
04223
Top
De begav sig af sted i samlet flok for at sætte en kontrakt op og lejede deres gård til garveren for ti år; og følgende paragraffer blev fastsat skriftligt. Garveren har rådighed over gården og driver den i ti år, de tre første år uden vederlag, men derefter betaler han brødrene syv tønder rug årlig og bygger en ny badstue, inden lejemålet udløber. Frit og over alt i Jukolas skove har brødrene ret til at drive jagt på enhver slags vildt, som loven tillader. På den nordlige del af gårdens jorder, omkring Impivaara, har brødrene ret til at leve og gøre, som det passer dem, både med hensyn til jorden og skovene. Allehelgenens dag overtager garveren gården, men brødrene skal dog, hvis de ønsker det, have husly i deres fædrenehjem endnu den kommende vinter. Sådan var kontraktens hovedpunkter. Andarono insieme a fare il contratto, affittarono la loro fattoria al conciapelli per dieci anni e fissarono per iscritto i seguenti paragrafi. Il conciapelli amministrerà e coltiverà la fattoria per dieci anni, i primi tre senza pagare alcun fitto, ma in seguità pagherà ai fratelli sette staia di segale all’anno e costruirà una nuova sauna prima della fine dell’affittanza. I fratelli potranno cacciare liberamente e in ogni luogo nei boschi di Jukola tutta la cacciagione consentita dalla legge. Nella parte settentrionale della circoscrizione della fattoria, nella regione di Impivaara, potranno agire e vivere a loro gradimento, tanto nei campi che nei boschi. Nel giorno di Ognissanti il concia-pelli prenderà possesso della fattoria, ma i fratelli, se loro piacerà più, staranno ancora l’inverno seguente nella casa nativa. Queste furono le clausole principali del contratto. 04223
Bottom
04224
Top
Så kom november måned, og garveren holdt med sine læs på Jukolas gårdsplads og overtog gårdens ledelse for den aftalte tid. Men brødrene, der ville undgå præsten og hans hjælpere, levede hovedsagelig i skovene den vinter, løb på ski og jagede i omegnen; og boede i en kulsvier-hytte på Impi-vaara-heden. Den egentlige flytning med hest og andre nødvendige sager var endnu ikke blevet iværksat. Man havde bestemt, at den skulle finde sted, når sommeren kom. De tumlede dog allerede så småt med deres fremtidige hus: de fældede træer, for at de kunne tørre til foråret, og trillede grundstenene sammen på den afbrændte, stub-fyldte skovmark, ved foden af det stejle bjerg. Venne il primo novembre e il conciapelli era col suo carico nel cortile di Jukola, e prendeva la direzione della fattoria per il tempo stabilito. I fratelli, per evitare il prevosto e i suoi messaggeri, vissero quell’inverno, principalmente nei boschi, sciando e cacciando nei dintorni e alloggiarono nella capanna del carbonaio, nei pascoli di Impivaara. Un vero e proprio sgombero col cavallo e gli altri utensili indispensabili non era però ancora stato fatto. Avevano deciso che avesse luogo dopo il disgelo. Si prendevano già cura però della loro futura dimora : abbattevano tronchi perchè fino a primavera si stagionassero e rotolavano pietre per le fondamenta sulla prateria piena di ceppi di alberi abbattuti, sotto il monte scosceso. 04224
Bottom
04225
Top
Sådan gik vinteren, og i al den tid fik brødrene ingen som helst befaling eller påmindelse fra præsten. Ventede han, eller havde han overladt dem til deres skæbne ? Così passò l’inverno, e, finché durò, i fratelli non ricevettero nessun ordine e nessun avviso dal prevosto. Aspettava egli o li aveva abbandonati al loro destino? 04225
Bottom

kapitel 05 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
05001
Top
Foråret var kommet, snedriverne var smeltet, vinden blæste blidt, jorden begyndte at blive grøn, og birkelunden fik løv. La primavera era venuta, i monticelli di neve si erano sciolti, il vento soffiava dolcemente, la terra cominciava a verdeggiare e la betulla metteva le foglie. 05001
Bottom
05002
Top
Brødrene er nu ifærd med deres flytning fra Jukola til Impivaara. De traver hen ad den stenede, snoede skovvej, med bøsserne over skulderen; og på ryggen har de birke-barks-ranslerne, hvor de opbevarer ammunitionen. Juhani går i spidsen og ved siden af ham Jukolas store, bistre hunde, Killi og Kiiski. Bag ved dem, ført af Timo, går brødrenes en-øjede hest, den gamle Valko, der trækker en kærre. Efter læsset følger de andre brødre med bøsserne over skulderen og ranslerne på ryggen; og de hjælper Valko over de værste steder på vejen. Til sidst kommer Eero; han bærer i sin favn Jukolas stolte hane; brødrene ville ikke skilles fra den og har taget den med til Impivaaras ødemarker som tidsmåler. På kærren ses en kiste, ulve- og rævesakse, en gryde, og i gryden to egetræsfade, en slev, syv skeer og andre sager, der har med kogekunsten at gøre. Gryden var dækket af en grov sæk, fyldt med ærter, og aller-øverst oppe hoppede og miavede Jukolas gamle kat i en lille pose. - Sådan forlod brødrene deres gamle hjem, traskede mismodige og tavse hen ad den knudrede og stenede skovvej. Himlen var klar, luften stille, og i vest rullede allerede solens hjul ned ad bakke. I fratelli sono in procinto di sgomberare da Jukola a Impivaara. Avanzano per un sentiero del bosco petroso e serpeggiante, il fucile a tracolla e sul dorso la cesta di scorza di betulla con le munizioni. Davanti va Gianni e al suo fianco i grandi cani ringhiosi Killi e Kiiski. Dietro a loro avanza, tirando il carretto, Valko, il vecchio cavallo guercio dei fratelli di Jukola, guidato da Timoteo. Gli altri fratelli seguono il carico, fucile a tracolla e i sacchi sul dorso, pronti ad aiutare Valko, nei passi più difficili della strada. Ultimo viene Rico, tenendo in braccio il superbo gallo di Jukola, dal quale i fratelli non avevano avuto cuore di separarsi, e che avevano preso perchè desse loro la sveglia nelle solitudini di Impivaara. Sul carro si vedevano una cassa, trappole da lupi e da volpi, una pentola e, in questa, due zuppiere di quercia, un cucchiaione, sette cucciai e altri utensili dell’arte culinaria. La pentola aveva per coperchio un ruvido sacco, pieno di piselli, e in cima a questo, in alto, si dibatteva e miagolava, in un sacchetto, il vecchio gatto di Jukola. Così lasciavano i fratelli la loro antica casa, se n’andavano tristi e silenziosi lungo il diffìcile sentiero petroso. Il cielo era limpido, l’aria calma e il disco del sole scendeva già verso occidente. 05002
Bottom
05003
Top
JUHANI: Mennesket er en søfarer på livets stormfulde hav. Nu sejler vi også bort fra vort kære barndomshjem, sejler med vort vogn-skib gennem de vildene skove imod Impi-vaaras stejle ø. Ak! Gianni. L’uomo è un navigatore nel mare burrascoso della vita. Così anche noi ora navighiamo lontano dal nostro cantuccio natio, navighiamo sulla nostra nave a ruote, attraverso i boschi dai sentieri tortuosi, verso l’isola scoscesa di Impivaara. Ah! 05003
Bottom
05004
Top
TIMO: Der mangler ikke meget i, at jeg, jeg arme frø, også begynder at tørre tårerne af mine kinder. Timoteo. Non ci manca molto che io m’imbratti di lacrime le guance, povero ranocchio che non sono altro. 05004
Bottom
05005
Top
JUHANI: Det forbavser mig ikke, efter at jeg har set ind i mit eget bryst, i denne sorgens stund. Men det nytter ikke noget her i denne verden: mandens hjerte må stadig være hårdt som en hvid rullesten. Mennesket er født til vandringsmand, har ej blivende sted her på jorden. Gianni. Non mi meraviglio, guardando nel mio cuore in questo momento doloroso. Ma che giova? In questo mondo il cuore dell’uomo deve essere duro come un sasso. Il figlio dell’uomo è nato viaggiatore quaggiù e non vi permane eternamente. 05005
Bottom
05006
Top
TIMO: Det vandrer omkring her en stakket stund, vender sig og drejer sig, indtil det omsider synker sammen og forsmægter som en rotte ved foden af muren. Timoteo. Qui egli erra per un po’ di tempo, si dondola e ciondola, finché da ultimo s’intorpidisce e crepa come un ratto ai piedi di un muro. 05006
Bottom
05007
Top
JUHANI: Rigtigt sagt, klogt sagt! Gianni. Ben detto, saggiamente parlato. 05007
Bottom
05008
Top
SIMEONI: Og hvis det så var alt, men så begynder det først! Simeone. E se tutto stesse qui, ma dopo? 05008
Bottom
05009
Top
JUHANI: Så bliver der tale om vore pund, ville du sige. Sandt nok! Gianni. Dopo, vuoi dire che viene la domanda sui nostri talenti, vero ? 05009
Bottom
05010
Top
TIMO: Så skal det siges uden mindste svig eller list: her er jeg, og her, Herre, er dit pund. Timoteo. Allora sarà venuto il momento di dire senza frode e senza falsità : eccomi, Signore, ed ecco il tuo talento. 05010
Bottom
05011
Top
SIMEONI: Et menneske burde altid tænke på sit endeligt, men det er forhærdet. Simeone. L’uomo dovrebbe sempre ricordarsi della sua fine, ma si è indurito. 05011
Bottom
05012
Top
JUHANI: Forhærdet, forhærdet, det kan ikke nægtes. Men sådan er vi allesammen, Gud bedre det, under denne himmel. Lad os dog herefter for alvor beflitte os på at leve, som det anstår sig fromme helte, når vi først rigtig har indrettet os her og fået os en varm fredens bolig. Lad os, brødre, slutte et fast forbund og feje alle syndens påfund tilside, al ondskab, al kiv og alt had, her i vor fuglerede. Bort med ondskab, had og hovmod. Gianni. Indurito, indurito, non si può negare; ma, Dio mio, siamo tutti così sotto il cielo. Sforziamoci pertanto di vivere in avvenire come si conviene a uomini pii, quando una volta saremo riusciti a installarci nella nostra pacifica e tepida dimora. Fratelli, facciamo un serio patto di cacciare via tutti i capricci colpevoli, tutta l’ira, le liti e l’odio dal nostro nido. Via l’ira, l’odio e l’orgoglio. 05012
Bottom
05013
Top
EERO: Og prunk. Rico. E il fasto! 05013
Bottom
05014
Top
JUHANI: Ja! Gianni. Già! 05014
Bottom
05015
Top
EERO: Og prægtige, syndige klæder! Rico. E l’eleganza peccaminosa. 05015
Bottom
05016
Top
JUHANI: Ja, netop! Gianni. Già! 05016
Bottom
05017
Top
EERO: Fjedrende kirke-gigge og alt det prangende kirkeflitter. Rico. E i calessi a molla e tutti i bei ninnoli domenicali. 05017
Bottom
05018
Top
JUHANI: Hvad ? Hvad snakker du om ? Gianni. Che? che dici? 05018
Bottom
05019
Top
SIMEONI: Han spøger igen. Simeone. Canzona di nuovo. 05019
Bottom
05020
Top
JUHANI: Ja, det mærker jeg. Pas på, jeg ikke griber dig i nakkeskindet, det vil sige, hvis jeg altså brød mig om sådan en tåbes snik-snak, men så ville jeg ikke være nogen rigtig mand, nej, sandelig ikke. — Hvordan er det, du behandler den dér hane, din forbistrede lømmel? Hvorfor jamrer det arme dyr? Gianni. Me n’accorgo. Guarda che non ti prenda per la collottola; cioè, se badassi alle ciance di un babbeo, ma allora non sarei un uomo, non lo sarei davvero. Come tieni, maledetto orsachiotto del diavolo, codesto gallo? Perchè grida codesta povera bestia? 05020
Bottom
05021
Top
EERO: Jeg ordnede bare vingen, der hang ned. Rico. Gli ho soltanto aggiustata un’ala che pendeva. 05021
Bottom
05022
Top
JUHANI: Jeg skal også straks ordne dig en kende. Pas på, jeg ikke tager dig i nakken. Vid, at det er den bedste hane i hele vort herred til at passe sit hverv; altid nøjagtig og pålidelig. Den galer første gang klokken to, anden gang klokken fire, og det er den bedste tid at stå op på. Den hane får vi megen glæde af her midt i ødemarken. - Og katten deroppe på toppen aflæsset! Ak, stakkels Matti-fyr! Dér svinger og dingler du og kigger ud af hullet i din pose og miaver så sørgeligt. »Ak, du, din stakkels stodder, din gamle odder«, du har næppe mange dage tilbage at liste omkring i her på jorden. Dine øjne er allerede blevet så mørke, og din miaven lyder så hæst. Men du kvikker måske op endnu en gang, når du springer i nakken på de fede skovmus. Det håber jeg. Men jer, Killi og Kiiski, har jeg nu mest medlidenhed med. I er, som vi selv, avlede, fødte og opvoksede på Jukola; vokset op som vore egne brødre. Ak, hvor brændende stirrer I ikke ind i mine øjne! Ja, Killi, ja, du, min Kiiski-knægl ! Og I vifter så fornøjet med jeres haler. Nå, I ved ikke, at vi nu forlader vort herlige hjem. Ak, 1 sølle stakler! Jeg må græde; jeg må. Gianni. T’aggiusto io subito. Guarda che non ti prenda per la collottola. Sappiate che questo è il miglior gallo di tutta la nostra circoscrizione nell’esercizio delle sue funzioni; sempre esatto e degno di fede. La prima volta canta alle due, la seconda alle quattro, che è l’ora migliore per alzarsi. Questo gallo ci svagherà molto nella solitudine. E il gatto là in cima al carico. Povero Matteo! Ti dondoli e ciondoli e sbirci dal buco del sacco, miagolando lamentosamente... «Oh mio povero micino, sei ridotto a lumicino!...». Non hai più molti giorni da campare su questa terra. La vista ti si è già indebolita e il tuo miagolio è rauco. Ma forse ti rimetterai ancora, quando potrai afferrare i grossi topi di bosco per la nuca. Lo spero. E voi, Killi e Kiiski, mi fate più pena di tutti. Come noi, siete nati, cresciuti e vissuti a Jukola, cresciuti come nostri fratelli. Ah! come mi guardate con ardore! Sì, Killi, sì, Kiiski caro, sì! Dimenate la coda con tanta gioia. E non sapete che noi ora lasciamo la nostra bella casa! Poverini! Mi vien da piangere, mi viene. 05022
Bottom
05023
Top
TIMO: Husk, hvad du rådede dig selv til for lidt siden. Gør dit hjerte hårdt, gør dit hjerte hårdt. Timoteo. Pensa a quel che mi hai consigliato dianzi. Bisogna che tu t’indurisca il cuore, t’indurisca il cuore. 05023
Bottom
05024
Top
JUHANI: Jeg kan ikke, jeg kan ikke, når jeg forlader det kære hjem. Gianni. Non posso, non posso nel lasciare la mia casa adorata. 05024
Bottom
05025
Top
TUOMAS: Vist tynger denne dag på en mands sind; men i Impivaara får vi snart et andet hjem, og det bliver os måske hurtigt lige så kært. Maso. Sì, questo giorno è terribile, ma, presto, a Impivaara avremo un’altra casa che forse ci diventerà altrettanto cara. 05025
Bottom
05026
Top
JUHANI: Hvad sagde du, min broder ? Hverken på jorden eller i himlen findes der et sted så elsket som det, hvor vi er født og vokset op, og på hvis marker .vi tumlede os som små purke med mælkeskæg. Gianni. Che dici, fratello mio? Nè in terra nè in cielo c’è un luogo caro come quello dove siamo nati e cresciuti e sul cui suolo ci siamo ruzzolati piccoli quando avevamo i baffi di latte. 05026
Bottom
05027
Top
AAPO: Ja, afskedsstunden knuser vore hjerter, det er sandt, for også haren har den hjemlige busk kær. Abramo. Certo il momento del distacco ci spezza il cuore; poiché anche alla lepre è caro l’arbusto dove è nata. 05027
Bottom
05028
Top
JUHANI: Hvad var det hare-moderen sagde engang, da hun påny følte, hun var drægtig, og bad sin lille unge om at drage bort for at give plads til de kommende småfyre? Gianni. Come diceva già la lepre madre quando, accorgendosi di essere di nuovo pregna, ordinò al suo piccolo di andarsene, di andarsene per cedere il posto ai fratellini venturi? 05028
Bottom
05029
Top
TIMO: »Stik nu af, min søn, min kære, lille søn, og husk altid, hvad jeg siger: »dér, hvor riskvistene er, dér er snaren, og dér, hvor hullet er, dér er fælden«. Timoteo. « Mettiti in viaggio, figliolino mio, piccolino mio, e ricordati sempre quello che ti dico: dov’è ramo, là tagliola; dove buco, trappola». 05029
Bottom
05030
Top
JUHANI: Sådan sagde hun til sin søn, og knægten luntede af sted ; han luntede, han stavrede af sted hen over lysningen og langs hedens rand med et ærligt grin om sin spaltede læbe. Sådan forlod han sit hjem, og aftensolen skinnede så sørgeligt. Gianni. Così diceva al suo piccolo, e il leprotto se n’andò saltellando; saltellò e sgambettò lungo i pascoli e i bordi della landa, sgambettò labbro-fesso con una smorfia innocente. Così se n’andò dalla sua casa e triste era la luce della sera. 05030
Bottom
05031
Top
EERO: Det var hare-jussi! Rico. Era Giannino-lepre. 05031
Bottom
05032
Top
JUHANI: Nå, ja, lad det nu være. - Sådan forlod han sit hjem og således forlader vi også vort. Farvel, hjem! Nu kunne jeg kysse din trappe og din mødding! Gianni. Sia quel che si vuole. Se n’andò da casa come ce ne andiamo anche noi. Stai bene, casa! Vorrei baciare la tua soglia, il tuo mucchio di letame. 05032
Bottom
05033
Top
AAPO: Ja, min broder. Men lad os prøve på at jage denne dysterhed bort fra vort sind. Vi står snart midt i det strenge slid og slæb; snart brager træstammerne, økserne smælder, og oppe på Impivaara-heden, midt i skovenes dyb, rejser sig et prægtigt hus imod himlen. Se: vi vandrer jo allerede i den barske ødemark, i granernes sus. Abramo. Sì, fratelli. Ma cerchiamo di cacciar via questo buio dall’anima. Presto avremo un lavoro e un compito arduo, presto i tronchi scricchioleranno, le scuri faranno risuonare i loro colpi, e verso il cielo si alzerà una solida casa sui pascoli di Impivaara, fra i boschi selvaggi. Guardate! Entriamo già nei boschi maestosi tra il fremito degli abeti. 05033
Bottom
05034
Top
Sådan snakkede de sammen, mens de vandrede gennem den dystre skov. Men efterhånden steg terrænet, og deres vej bugtede sig op til et højtliggende, skovbevokset område, der blev kaldt for Teerimäki. Her og dér så man mosgroede klippetoppe, der af form lignede kæmpernes gravhøje, og som var omgivet af lave, rodfyldte graner, der susede i vinden. Vognen og den gamle Valkos bove rystede voldsomt på den stenede vej, hvor øjet mange steder knap nok kunne skimte de forrige hjulspor. Vejen gik op over åsen, for bundløse sumpe bredte sig til begge sider. Men brødrene gjorde også selv deres bedste for at gøre læsset lettere for det gamle, enøjede trækdyr. Til sidst nåede de op på bakketoppen, lod Valko puste lidt ud og stirrede ned på verdens åbne vidder. Deres øjne skuede fjerne byer, enge, marker, blånende søer og mod vest, i skovens kant, kirkens knejsende tårn. Men mod syd, på en bakkeskråning, skimtede man Jukola-gård som et tabt lykkens land; og længselsfulde tanker fyldte påny brødrenes bryst. Men omsider vendte de blikket mod nord ; og dér så man det høje Impivaara, de stejle skråninger, dets mørke kløfter og de skæggede, storm-forrevne graner, der stod på bjergets sider. Men ved bjergets fod så de en smuk rydning, fuld af stubbe; deres kommende boplads; og neden for rydningen en skov, der kunne forsyne dem med solide stammer til deres hus. Alt dette så de; de så den klare Ilves-sø mellem fyrretræerne; og hvordan den strålende sol, der var ved at gå ned, lyste fra bjergets nordvestlige skrænt; og håbets herlige glimt blinkede i deres øjne og fik påny deres bryst til at svulme. Così parlavano fra loro, nel viaggio attraverso la cupa foresta. Poi, a poco a poco, il terreno si elevò e la via s’inerpicò serpeggiando verso un altipiano boschivo chiamato Teerimäki. Qua e là si scorgevano le punte salienti delle rocce coperte di muschio, simili nella forma, a lastre sepolcrali di giganti, intorno a cui fremevano bassi e tozzi pini. Il carro e le spalle del vecchio Valko sobbalzavano fortemente per la via petrosa dove l’occhio, in certi punti, poteva appena distinguere gli antichi solchi delle ruote. La via saliva sulla collina perchè sui due fianchi si stendevano paludi senza fondo. I fratelli facevano del loro meglio per alleggerire il peso del vecchio cavallo guercio. Finalmente pervennero in cima alla collina, fecero riprendere fiato un momento a Valko e guardarono le pianure del mondo al di sotto di loro. Il loro occhio scorse i villaggi lontani, i prati, i campi, i laghi bluastri e l’alto campanile della chiesa al confine occidentale del bosco. A sud, sul pendio di un’altura, s’intravvedeva la fattoria di Jukola come la terra della felicità perduta; e pensieri tristi colmarono di nuovo il petto dei fratelli. Ma essi volsero infine gli occhi verso nord-ovest dove si scorgeva l’alto Impivaara, il suo brusco pendio, le cupe grotte e i pini barbuti, lacerati dalle tempeste, che si ergevano sui fianchi del monte, alle cui radici videro una bella prateria sparsa di pedali, loro futura dimora, e, al di sotto, una foresta che avrebbe dato loro tronchi robusti per costruire la casa. Videro tutto questo, videro fra i pini il chiaro lago di Ilvesjärvi e il sole splendente che illuminava, nel tramonto, il pendio nord-ovest del monte e un giulivo raggio di speranza sfolgorò nei loro occhi e risollevò i loro petti. 05034
Bottom
05035
Top
Derfra gik de nu videre og begyndte, med stadig større fart, at skynde sig hen mod deres nye hjem. Terrænet sænkede sig, og de kom til fyrretræernes søjlerække på heden, dér, hvor den gungrende jord skiftevis var dækket af lyng, tyttebær-ris og visnende stargræs. Så kom de til en sandet, anlagt vej, der førte fra Viertola herregård og til kirken; den krydsede de og fulgte deres egen skovvej, der gik op over hede-åsen. Si misero di nuovo in cammino e, con sempre maggior lena, si affrettarono verso la nuova casa. La collina si abbassava ed essi andavano verso la landa sotto il colonnato dei pini, dove la brughiera, l’edera e i fili d’erba secca a poco a poco nascondevano la terra risonante. Seguì poi una via sabbiosa e ben costruita dalla mano dell’uomo che portava dalla fattoria di Viertola alla chiesa; l’attraversarono, tenendo la propria strada fra i boschi, la quale seguiva il fianco della collina. 05035
Bottom
05036
Top
AAPO: Her er den hede, hvor, efter hvad gamle folk fortæller, slangernes retssal lå engang i svundne tider. Dér sad som dommer deres konge, den yderst sjældent-sete, hvide slange med en umådelig kostbar krone på sit hoved. Men engang røvede en dristig rytter denne krone fra dem, efter hvad sagnet fortæller. Abramo. Questa è la landa in cui, come raccontano i vecchi, c’era una volta la sala del tribunale dei serpenti. Giudice era il loro re, un serpente bianco, che si vedeva ben raramente, e che aveva in capo una corona preziosa e incomparabile. Ma un coraggioso cavaliere una volta gliela rapì, come racconta una storia. 05036
Bottom
05037
Top
Og Aapo fortalte dem følgende sagn, da de vandrede langs hede-åsen og ned mod den øde Sompio-sump. Der kom altså en rytter, og på heden så han slangernes konge, der havde en skinnende krone på hovedet. Han red hen imod ham, snappede kronen fra kongens hoved med spidsen af sit sværd, sporede sin hest og stormede af sted med sin kostbarhed som båret af blæsten og skyerne. Men slangerne var heller ikke sene i vendingen; de begyndte straks, rasende, at forfølge den frække røver. De ilede susende af sted, rullet sammen i ringe, og tusind tøndebånd snurrede af sted i rytterens spor som triller, kastet af drengene, når de leger på landevejen. De nåede snart rytteren, myldrede allerede tæt omkring hestens ben og hoppede op imod dens flanker; og manden var i stor fare. I sin nød kastede han sin hat ned til dem som lokkemad, og de sønderrev den straks i deres rasende vrede. Men dette kneb hjalp ikke manden ret længe; snart ruller slangerne påny i hans spor, og vejens sand hvirvler højt i vejret. Stadig heftigere sporede helten sin stønnende hest ; blodet løb som en strøm fra den prægtige hests sønderrevne flanker, og skummende fråde sprøjtede ud af dens mund. Rytteren flygtede ind i skoven, men den hindrede ikke hans fjenders fart. Han nåede en flod, med et plask red han ud i dens strømhvirvler, og hingsten førte ham hurtigt over den. Slangerne nåede også floden og styrtede sig, med mange vandfalds larm, i bølgernes skød og svømmede over den med stormens hast; og det hvide skum stod højt i vejret. Manden red videre, stadig forfulgt af slangernes rasende skare. Et stykke vej forude så han en heftigt-blussende svedjebrand, og nu sporede han sin hest hen imod ilden; og idet han hyllede sig i sin kappe, der var blevet våd af flodbadet, styrtede han sig ind i luernes favn, men slangerne opgav ikke cl øjeblik forfølgelsen. Sådan stormer himlens ridende helt gennem guldskyerne. Endnu en gang satte han sporerne i hestens Hanker, og endnu en gang fløj han fremad, men så styrtede den prustende hingst og glemte for bestandig livets hellige strid. Men manden stod nu i fri luft, frelst fra ilden og sine frygtelige fjender, for ilden havde brændt slangernes utallige skare. Dér stod nu helten med et jublende blik og den vidunderlige skat i hånden. E Abramo narrò loro la storia seguente, mentre essi scendevano dalla sommità della collina verso la deserta palude di Sompio. « Venne una volta un cavaliere e vide sulla landa il re dei serpenti che aveva in capo una corona raggiante. Egli spinse il cavallo contro di lui, tolse con la punta della spada la corona di testa al re, spronò il cavallo come il vento e corse via col suo tesoro. Ma non furono tardi nemmeno i serpenti; si dettero subito furiosi ad inseguire lo sfrontato brigante. Corsero sibilando, acciambellati, e mille cerchi rotolarono così dietro il cavaliere come un disco gettato dai ragazzi rotola sulla strada maestra. Ben presto raggiunsero il cavaliere, si ammassarono tutti ai piedi del cavallo, gli saltarono in groppa e grande era il pericolo del cavaliere. Disperato, buttò loro come esca il suo cappello, che essi subito fecero a pezzi e mangiarono rabbiosamente. Ma tale espediente non giovò a lungo al cavaliere, chè ben presto i serpenti si rotolarono di nuovo dietro a lui e la sabbia turbinava alta sulla via. Con sempre maggiore foga spingeva l’eroe il suo ansante cavallo; a fiotti scorreva il sangue dai fianchi lacerati del superbo stallone e dalla bocca gli sgorgava una schiuma fremente. Il cavaliere fuggì nella foresta, ma la foresta non ostacolò la corsa dei suoi nemici. Incontrò un torrente; si gettò con fragore nel vortice e ben presto il cavallo lo portò all’altra riva. Anche i serpenti incontrarono il torrente e, col fragore di molte cascate, si tuffarono in seno alle onde e, nuotando con la rapidità della tempesta, lo attraversarono. Il cavaliere avanzava sempre più, ma la selvaggia banda dei serpenti lo inseguiva tuttavia. Vide egli allora in lontananza un terreno dissodato che bruciava furiosamente; contro il fuoco spinse il suo cavallo e, avviluppatosi nel mantello inzuppato con l’acqua del torrente, si gittò in seno alle fiamme; ma i serpenti non cessarono nemmeno un istante il loro inseguimento. Così l’eroico cavaliere del cielo fende le nubi dorate. Ancora una volta egli spinse gli speroni nei fianchi del cavallo e ancora una volta si slanciò avanti; ma allora cadde il cavallo anelante, dimentico per sempre del giuoco ardente della vita. Il cavaliere era libero, si era salvato dal fuoco e dai suoi terribili nemici; il fuoco infatti aveva arsa la folla innumerevole dei serpenti. E l’eroe, con lo sguardo raggiante, teneva in mano il prezioso tesoro ». 05037
Bottom
05038
Top
AAPO: Det var sagnet om den hvide slanges krone, her på T eerimåki-heden. Abramo. Ecco la storia della corona del serpente bianco qui sulla collina di Teerimäki. 05038
Bottom
05039
Top
JUHANI: Et prægtigt sagn og en endnu prægtigere mand, der snappede kronen fra slangens hovedbog til sidst selv fik den i eje. En vidunderlig mand! Gianni. Un’azione superba e un uomo ancora più superbo, che strappò la corona dal capo del serpente e finì per conquistarla. Che uomo coraggioso! 05039
Bottom
05040
Top
TIMO: Kun få mennesker ser den slange her, men den, der ser den, bliver vældig klog, efter hvad gamle folk siger. Timoteo. Sono rari quelli che hanno visto questo serpente, ma chi lo vede diventa incomparabilmente saggio, come dicono i vecchi. 05040
Bottom
05041
Top
JUHANI: Man siger også: den, der ved forårstid, inden gøgen er begyndt at kukke, får fat i denne dommer-slange, koger den og spiser den, han forstår ravnens sprog, og på den måde får han at vide, hvad der senere vil ske ham. Gianni. Si dice anche che chi riesce a prendere questo giudice dei serpenti, in primavera avanti il primo canto del cuculo, lo cuoce e lo mangia, comprende il linguaggio del corvo, e sa ciò che gli accadrà nel futuro. 05041
Bottom
05042
Top
EERO: Man siger også således: den, der ved forårstid, efter at gøgen har kukket, gør alt det dér, den mand forstår ravnens sprog, og på den måde får han at vide, hvad der er hændt ham forinden. Rico. Si dice ancora: chi fa tutto questo di primavera, dopo il primo canto del cuculo, intende il linguaggio del corvo e sa tutto ciò che gli è accaduto in passato. 05042
Bottom
05043
Top
JUHANI: Ak, brorlil, hvor snakkede du dog dumt! Som om ikke enhver vidste det uden at spise så meget som en bid slangekød? Se, nu viste Eero endelig, hvad han egentlig er værd med hensyn til hjerne; en dum vædder. »Han får at vide, hvad der er sket ham forinden«. Kan denne tanke stamme fra en mands hjerne? Ak, du, din sølle knægt! Gianni. Oh, fratello, che sciocchezze dici! Non lo conosce forse ognuno il passato, senza aver mangiato nemmeno un briciolo di carne di serpente? Guardate, ora Rico ci ha mostrato esattamente quel che vale in fatto di logica; una stupida pecora sa quel che gli è accaduto in passato. È possibile un’idea del genere nel cervello di un uomo? Oh povero ragazzo! 05043
Bottom
05044
Top
AAPO: Bryd dig ikke om det, Juho. Enten sagde han en dumhed, eller også vendte og drejede han sine ord drilagtigt som sædvanlig; men hvordan det så end forholder sig, så fremsatte han i hvert fald en bemærkelsesværdig tanke for os. Lad os prøve på at granske hans udtalelser, og jeg tror næsten, vi kan fiske nogen visdom ud af dem. At vide, hvad der er sket, det er, set fra et vist synspunkt, en stor visdom. Hvis du klogt overvejer om en sæd, sået i svundne dage, har båret gavnlige eller skadelige frugter og indretter dit liv, dit arbejde og dit slid derefter, så er du en klog mand. Hvis vore øjne også var blevet åbnet noget før, så tror jeg næppe, vi nu traskede af sted her som udvandrere. Abramo. Lascia andare, Gianni : ha detto una bestialità o ha voluto di nuovo fare lo spiritoso; fa lo stesso, ma in ogni caso ha espresso un’idea curiosa. Proviamo a esaminare la sua parola e credo che ci si possa pescare qualcosa di saggio. Conoscere quel che è accaduto è, da un certo punto di vista, una gran saggezza. Se tu distingui con esattezza quale seme abbia prodotto frutti utili e quale dannosi, nei giorni passati, e regoli la tua vita, il tuo lavoro e la tua condotta in conformità di ciò, sarai un uomo saggio. Se i nostri occhi si fossero aperti più presto, credo che ora noi non andremmo in giro come degli emigranti. 05044
Bottom
05045
Top
JUHANI: Som ulveunger under åben himmel. Men gjort er gjort. Gianni. Come dei lupatti senza tetto. 05045
Bottom
05046
Top
TUOMAS: Det, vi mistede i Jukola, det tager vi igen på Impivaara-heden. - Herhen, hele brødreflokken og lad hver mand slå kløerne i læsset og hjælpe vor Valko, så længe sumpen varer. Herhen, alle mand! Vognhjulene synker jo et helt spænd ned i den sumpede jord. Maso. Ciò che abbiamo perduto a Jukola, lo riprenderemo sui pascoli di Impivaara. Qui tutti, ognuno spinga il carico per aiutare il nostro Valko finché dura la palude. Qua tutti! Le ruote del carro s’affondano di un palmo nel terreno limaccioso. 05046
Bottom
05047
Top
Mens de snakkede således sammen, var de vandret ned fra heden, var gået over Seunala-Mattis vidtstrakte lysning, derefter gennem en tæt granskov og stod nu ved kanten af Sompio-mosen. Dyster så denne mose ud; på dens overflade vekslede mudrede, sumpede huller med mostuer og klynger af tranebær; her og dér stod en lavstammet, halvvisnet birk, der nikkede sørgmodigt med hovedet i aftenvinden. Men i midten var mosen smallest, og dér var jorden mest fast og hård. Dér stod nogle små, mosklædte fyrretræer, og på tuerne groede buske af mørkegrøn, stærkt-duftende pors. Over denne strækning løb en ussel vej til mosens anden bred, hvor den mørke skov begyndte igen. Brødrene gik nu over mosen ad denne vej. Nogle af dem trak i skaglerne ved Valkos side, mens andre skubbede bag på vognen. Endelig, om end med besvær, nåede de den anden side af mosen og gik nu atter på tør grund, langs skovens rodfyldte vej, der havde en længde på henved fem hundrede skridt. Men til sidst lyste det stubbede svedjelands åbning foran dem, og de stod på det udvalgte sted, neden for bjerget med de mange huler. Così parlando fra loro, erano scesi dalla collina, avevano attraversata la vasta prateria di Matteo di Seunala, poi, per un’ampia abetina, erano arrivati al bordo della palude di Sompio. Questa palude aveva un aspetto triste; sulla sua superfìcie si avvicendavano stagni fangosi, isolotti muscosi, coperti di mortella di palude e qua e là una betulla bassa e languente piegava triste il capo sotto il vento della sera. Nel centro la palude era più stretta e anche la terra più dura e più compatta. Ivi crescevano pini nani, rivestiti di muschio e, sugli isolotti, arbusti di rosmarino di un verde scuro e fortemente odoranti. E su questa striscia di terra, una strada difficile portava all’altra riva della palude dove ricominciava il bosco cupo. Lungo questa via andavano ora i fratelli attraverso la palude. Gli uni tiravano le stanghe ai lati di Valko, gli altri spingevano il carro. Finalmente, a stento, raggiunsero il bordo della palude e andarono di nuovo sulla terra asciutta per una via del bosco ingombra di radici che durò circa cinquecento passi. Finalmente splendè dinanzi a loro la vasta prateria, pianeggiante, coperta di ceppi; erano giunti nel luogo prefìsso, sotto il monte cavernoso. 05047
Bottom
05048
Top
Her havde forhen brødrenes bedstefar, en storartet slider, dyrket svedjeland og ladet røgen stige til vejrs fra vældige kulmiler. Han havde fældet og brændt mange stykker svedjeland omkring dette bjerg; med sin risharve harvet mangen en sort, tilsået mark og til sidst bjærget de korn-tunge aks i sin lade. Ruinen i kanten af lysningen viste endnu det sted, hvor hans skov-lade havde stået, og hvorfra han straks havde hjembragt den færdige sæd, mens han lod strået og avnerne ligge i vente på vinterføre. Men et stykke fra ladens ruiner, på grænsen mellem lysningen og skoven, ses milens mørke bund, en vældig stor mile, hvor han brændte klingende trækul af svedjelandets afbarkede stammer. Således havde Jukolas forrige, statelige husbond slidt og slæbt her, under mangen en brændende sol og tørret mangen en perlende sveddråbe af sin pande. Men om natten hvilede han i sin hytte med græstørvstaget og holdt vagt ved milen ; og denne hytte havde brødrene nu valgt til deres foreløbige boplads. Là anticamente il loro nonno, celebre dissodatore, aveva coltivato terreni e affumicato grosse carbonaie. Intorno a questo monte aveva diboscato e dissodato molti terreni, erpicato col suo erpice di rami secchi molta nera terra seminata e finalmente riposto nel suo granaio il raccolto abbondante. Un monte di detriti, al limite della prateria, mostrava ancora il posto del suo granaio boschivo, donde portava a casa il grano bell’e pronto, lasciando la paglia e la pula da mettere nelle slitte invernali; a un tratto di strada dai detriti del granaio, al confine fra la prateria e il bosco, si vedeva il fondo nero di una grossa carbonaia dove egli aveva ridotto in carboni crepitanti i tronchi del dissodamento. Qui l’antico e vigoroso padrone di Jukola aveva lavorato e corso sotto l’ardore di molto sole e si era asciugato molte perle di sudore sulla fronte. Di notte riposava in una capanna dal tetto d’erba, di guardia alla sua carbonaia; e questa stessa capanna ora i fratelli avevano scelto per abitazione provvisòria. 05048
Bottom
05049
Top
Vidtstrakt er det stubfyldte svedjeland, men dit øje ser næppe ud over dets rand; for mod øst, syd og vest hindrer skovene dit udsyn og mod nord et højt bjerg. Men hvis du går op på toppen af dette bjerg, der er bevokset med nogle spredte graner, så når dit blik fjernt ud, i alle retninger. Mod syd ser du først, lige under dine fødder, det omtalte, svagt-skrånende svedjeland, lidt længere borte den dystre skov; bag ved den igen Sompio-mosen; og dér i horisonten hæver sig det matblånende Teerimäki. Mod nord sænker bjerget sig omsider, og på dets skrånende flade, der tidligere også blev brugt som svedjeland, står en ung og tæt birkeskov, på hvis græsløse stier urfuglene hopper, og jærperne fløjter så sørgmodigt. Mod øst ses en jævn hedestrækning med fyrreskove; mod vest et knudret stykke land med mos-groede sten; og hist og her, på den mosgrønne ås, et lavt, men tæt og kraftigt fyrretræ. Bag fyrretræerne glimter den klare og fiskerige Ilvesjärvi, i en afstand på henved tusind skridt fra lysningen. Men andet ser du næppe, hvor langt du end skuer. Skovenes mørke hav blåner omkring dig I il alle sider. Du ser dog endnu det mat-blå skær af Viertola herregård i nordøst og langt borte, ved den nord-vestlige himmelrand, kirkens grå spir. Sådan var den egn og de omgivelser, som Jukola-brødrene havde valgt til deres boplads. La prateria cosparsa di ceppi, è ampia, ma, oltre i suoi bordi l’occhio non può spaziare, poiché a levante, a mezzogiorno e a ponente i boschi sbarrano la vista e a nord un alto monte. Ma se stai sulla cima di questo monte, incoronato di rari pini, il tuo occhio può spaziare in lontananza in tutte le direzioni. A mezzogiorno vedi prima, ai tuoi piedi, il dolce pendio della prateria di cui abbiamo parlato; più lontano la cupa boscaglia e, dietro a questa, la palude di Sompio e laggiù all’orizzonte, si alza la collina bluastra di Teerimäki; a nord, la montagna s’abbassa a poco a poco e sul suo dolce declivio, che un tempo era anch’esso dissodato e coltivato, cresce un giovane e folto bosco di betulle, sui cui glabri sentieri i galli di montagna saltellano e le gallinelle fischiano in tono melanconico. A oriente si vede una piatta landa col suo pineto e a occidente un terreno aspro e coperto di rocce muscose, e qua e là, su un’elevazione rivestita di muschio, un pino basso ma robusto e folto. Dietro ai pini brilla il lago di Ilvesjärvi, lucente e ricco di pesci, a circa mille passi dalla prateria. E non scorgi quasi altro, per quanto tu guardi lontano, che il mare cupo dei boschi che ti circonda da tutte le parti. Puoi vedere veramente il cupo profilo della prateria di Viertola a nord-est e in lontananza, a nord-ovest, al confine del cielo, la torre grigia della chiesa. Tale era la regione e i dintorni scelti dai giovani di Jukola per loro dimora. 05049
Bottom
05050
Top
Men denne aften havde brødrene slået sig ned i nærheden af kulsvierhytten, havde løst den trætte Valko fra skaglerne og gennet den på græs med en klokke omkring halsen; og af stubbe og tørre grene havde de tændt et muntert bål på svedjen. Dér stegte Simeoni sild, roer og kød til det fælles aftensmåltid, og de andre baksede omkring vognen, ryddede læsset og bar mange slags redskaber og sager til deres bestemte pladser. Men da det var gjort, og maden var parat, satte de sig ned for at spise, på det aftenmørknende svedje-land; og solen var sunket ned bag bjerget. I fratelli, quella sera, si erano fermati presso la capanna del carbonaio, avevano staccato lo stanco Valko e lo avevano lasciato andare al pascolo con un campano al collo e avevano fatto un allegro fuoco sulla prateria con ceppi e rami secchi. Simeone cucinò delle aringhe, delle rape e della carne di bove per la cena comune e gli altri si affaccendarono intorno al carro scaricando e portando ogni oggetto e ogni utensile a suo posto. Fatto ciò, quando il cibo fu pronto, essi si sedettero sulla prateria per cenare, e il sole era calato dietro i monti. 05050
Bottom
05051
Top
SIMEONI: Dette er således det første måltid i vort nye hjem, og måtte det bringe lykke og Guds fred også over vore andre måltider her. Simeone. Ecco il nostro primo pasto nella nuova casa; ci possa portare la felicità e la pace di Dio per tutti gli altri che faremo qui. 05051
Bottom
05052
Top
JUHANI: Lykke, ja, lad en herlig lykke være vor eneste kammerat her, i alle de gøremål og arbejder, som vore fingre kan udrette. Gianni. Che la felicità, una superba felicità ci accompagni sempre qui, in tutti i lavori e le faccende che le nostre mani eseguiranno. 05052
Bottom
05053
Top
AAPO: Jeg ville gerne fremsætte et vigtigt forslag. Abramo. Vorrei dire una cosa importante. 05053
Bottom
05054
Top
JUHANI: Så lad det slippe ud fra din inderste hjertekrog. Gianni. Schiudile i penetrali del tuo cuore. 05054
Bottom
05055
Top
AAPO: En krop uden hoved, det duer ikke, siger jeg. Abramo. Un corpo senza testa non vai niente, dico io. 05055
Bottom
05056
Top
JUHANI: Nej, den render imod væggen som en hovedlos lione. Gianni. Dà solo dei picchi contro le pareti come una gallina senza testa. 05056
Bottom
05057
Top
TIMO: Den behøver ikke at være hovedløs; hvis den bare bliver skør i hovedet, så basker den sådan og sådan, hid og did og hid og did. Det gjorde Fyrreskovs-konens høns ofte, og så sagde den gamle, at der fløj troldpile i luften. Timoteo. Anche con la testa, se è invasata dal demonio, salta così, così, di qua e di là, di qua e di là. Lo facevano spesso le galline della vecchia del pineto, e allora lei diceva che delle frecce magiche volavano nell’aria. 05057
Bottom
05058
Top
JUHANI: Ud med det, tøm din mund, Aapo. Gianni. Ma parla chiaro, Abramo. 05058
Bottom
05059
Top
AAPO: Jeg har denne tanke i min hjerne: hvis vi skal udrette noget her og gøre det rigtigt, så bør en af os altid være første mand, lede vore diskussioner og ordne vore stridigheder. Kort sagt: der bør være en, hvis stemme er afgørende, for ordenens skyld. Abramo. Ecco il progetto che ho nel cervello : se vogliamo fare qui qualcosa di degno, uno di noi deve sempre essere il capo, colui che dirige le nostre deliberazioni, l’arbitro delle nostre controversie. Per farla breve, ci deve essere uno solo la cui voce domini per mantenere l’ordine. 05059
Bottom
05060
Top
JUHANI: Jeg er den ældste her. Gianni. Io qui sono il più vecchio. 05060
Bottom
05061
Top
AAPO: Du er den første i Jukolas flok, og du har således også den førstes ret. Abramo. Tu sei il primogenito della schiera di Jukola e quindi ne hai anche il diritto. 05061
Bottom
05062
Top
JUHANI: Jeg er den første mand i rækken, og jeg forstår at kræve lydighed afjer. Men vil I også adlyde? Gianni. Io sono il primo della fila, e saprò anche esigere da voi l’obbedienza. Purché soltanto obbediate. 05062
Bottom
05063
Top
AAPO: Det er ret og rimeligt. Men vi må alligevel altid lytte til det, enhver har at sige, i fælles anliggender. Abramo. È giusto e conveniente. Ma negli affari comuni, dovremo sentire sempre la parola di ognuno. 05063
Bottom
05064
Top
JUHANI: Særlig dine råd vender jeg altid og gerne mit øre til. Men jeg er den første. Gianni. Ascolterò sempre e volentieri specialmente il tuo consiglio. Ma io sarò il primo. 05064
Bottom
05065
Top
AAPO: Rigtigt! Men hvilken straf skal vi fastsætte for den, der viser opsætsighed, og som uhjælpeligt gør modstand ? Abramo. Certo! Ma che castigo infliggere a colui che si mostrerà recalcitrante e irrimediabilmente ostinato? 05065
Bottom
05066
Top
JUHANI: Ham stopper jeg ind i den dér klippehule og bærer en dynge sten på ti lispund derhen og sætter bom for hulens gab. Dér kan han så sidde en dag eller to, efter hvad sagen og omstændighederne kræver. Ja, ja, dér kan han sidde og suge på labben og tænke på det, der tjener til hans fred. Gianni. Lo ficcherò in una caverna del monte e porterò un cumulo di pietre di circa un quintale per chiudere la bocca della porta. Lui starà là un giorno o due, a seconda che lo esigeranno i fatti e le circostanze. Sì, si succerà le unghie; pensando a ciò che possa giovare alla sua pace (Luca, 19, 42.). 05066
Bottom
05067
Top
LAURI: Jeg går ikke med til den bestemmelse. Renzo. Io non sono favorevole a questo sistema. 05067
Bottom
05068
Top
TUOMAS: Jeg heller ikke. Maso. Nemmeno io. 05068
Bottom
05069
Top
TIMO: Er jeg en kind-stribet grævling, der bor i bjergets klamme hule ? Langt fra. Timoteo. Sono forse un tasso dalle gote striate, la cui dimora è una grotta che sa di tanfo? Macche. 05069
Bottom
05070
Top
JUHANI: I begynder at gøre oprør? Gianni. Cominciate a ribellarvi. 05070
Bottom
05071
Top
TUOMAS: Denstraffeparagraf, den duer ikke, duer slet ikke. Maso. Questo sistema di punizione non può andare, non può. 05071
Bottom
05072
Top
TIMO: »Det rimer ikke«, siger ordsproget. Jeg er ikke nogen grævling og ikke noget vildsvin. Timoteo. « Non può andare », dice il proverbio. Io non sono un tasso. 05072
Bottom
05073
Top
JUHANI: Opfør dig derfor akid ordentligt og anstændigt, så du undgår min vredes straffende skræk. Gianni. Però comportati sempre da uomo saggio e retto per evitare lo spaventoso castigo della mia collera. 05073
Bottom
05074
Top
TIMO: Men jeg er hverken nogen grævling eller ulv. Hej, hej! Jeg er heller ikke nogen bjørn eller rotte! Skam dig lidt. »Skammen er hans«, sagde Jaakkola-Frans.« Haha! Timoteo. Ma io non sono nè un tasso nè un lupo. Nemmeno un orso o un ratto! Dovresti vergognarti. « Vergognati, briccone, disse Lapo a Jacopone! ». Eh, eh! 05074
Bottom
05075
Top
AAPO: Tillader man, at jeg siger et ord? Abramo. Posso parlare anch’io? 05075
Bottom
05076
Top
JUHANI: Gerne. Hvad vil du sige? Gianni. Volentieri, che vuoi dire? 05076
Bottom
05077
Top
AAPO: At jeg heller ikke billiger den straffeparagraf, som du vil anvende iblandt os; jeg mener, den er alt for streng og vilddyrsagtig mellem brødre. Abramo. Che non approvo questo sistema di castigo che tu vorresti istituire fra noi, lo trovo troppo rozzo e troppo bestiale tra fratelli. 05077
Bottom
05078
Top
JUHANI: Hvad, du billiger den ikke? Billiger den ikke? Billiger den virkelig ikke? Sig så en klogere paragraf, eftersom jeg aldrig nogensinde forstår, hvad der er rigtigt, og hvad der er forkert. Gianni. Non l’approvi? Non l’approvi? Non l’approvi proprio? Dimmi allora un sistema più saggio, poiché io non so mai afferrare quel che è giusto e quel che non lo è. 05078
Bottom
05079
Top
AAPO: Det har jeg ikke sagt. Abramo. Non lo dico. 05079
Bottom
05080
Top
JUHANI: Sig så den nye paragraf, som kan billiges, du Jukolas vismand. Gianni. Esponi tu un sistema nuovo e accettabile, tu che sei il sapiente di Jukola. 05080
Bottom
05081
Top
AAPO: Langtfra nogen vismand. Men dette . . . Abramo. Sono ben lontano dal meritare tale epiteto. Ma questo... 05081
Bottom
05082
Top
JUHANI: Parakraaffi, parakraaffi! Gianni. Il sistema, il sistema! 05082
Bottom
05083
Top
AAPO: Tämähän on... Abramo. Questo è... 05083
Bottom
05084
Top
JUHANI: Paragraffen, paragraffen! Kom med den vise paragraf! Gianni. Il sistema, il sistema. Esponi questo saggio sistema! 05084
Bottom
05085
Top
AAPO: Er du forrykt? Du hyler jo, som sad du dér med ild i bukserne. Hvorfor skriger du og rokker med hovedet som en ugle? Abramo. Sei pazzo? Gridi come se avessi il fuoco nei pantaloni. Perchè sbraiti e dimeni la testa come un gufo? 05085
Bottom
05086
Top
JUHANI: Paragraffen, hyler jeg heftigt. Den splinternye og gamle, vise paragraf! Sig den, og jeg lytter stumt til dig som skallen på frøens kvækken. Gianni. Il sistema! Grido forte, questo sistema nuovo di zecca e vecchio e saggio! Dillo e io ascolterò in silenzio come una carpa il gracidare della rana. 05086
Bottom
05087
Top
AAPO: Således er min mening om sagen: den, der foragter råd og anvisninger; som altid gør fortræd og sår tvedragtens frø iblandt os, han skal udstødes af vort forbund og forvises, langt bort. Abramo. Ecco il nuovo progetto: colui che disprezzerà i consigli e i rimproveri, mostrandosi sempre maligno e seminando fra noi il germe della discordia, sarà escluso dalla nostra alleanza e cacciato via. 05087
Bottom
05088
Top
TUOMAS: Lad det være bestemmelsen. Maso. Sia questa la regola. 05088
Bottom
05089
Top
LAURI: Det går jeg med til. Renzo. L’approvo. 05089
Bottom
05090
Top
TIMO: Jeg også. Timoteo. Anch’io. 05090
Bottom
05091
Top
SIMEONI: Det går vi allcsammen med til, enstemmigt. Simeone. L’approviamo tutti all’unanimità. 05091
Bottom
05092
Top
JUHANI: Hm! Så er det afgjort. Og glem ikke: enhver, der herefter føler trang til at gøre knuder, han får løbepasset i hånden, et spark bag i og - benene på nakken! - Hvilket arbejde skal vi tage fat på i morgen, I morianer? Jeg skal nok lære jer! Gianni. Ehm! È deciso. E ricordatevi: chi, d’ora innanzi, sarà restio, gli daremo in mano il passaporto della lepre, un calcio nel sedere e marche! A che lavoro mettiam mano domani, o negri ? Certo io vi insegnerò. 05092
Bottom
05093
Top
AAPO: Han er åbenbart lidt gnaven, men det bør ikke spolere vort rolige og lyse sindelag, i denne aftenstund. Abramo. Sei un po’ arrabbiato; ma questo non turberà la nostra calma e serena gioia di stasera. 05093
Bottom
05094
Top
JUHANI: Hvad skal vi begynde at slide med, når morgenen gryr? Gianni. Cosa cominceremo a fare quando il giorno si leverà? 05094
Bottom
05095
Top
AAPO: Naturligvis bør vi først bygge vort hus. Abramo. Naturalmente la prima cosa è di costruirci una casa. 05095
Bottom
05096
Top
JUHANI: Det passer. Tidligt i morgen skal fire mand, med økseskaftet i næven, gå til hver sit hjørne, og disse fire mand skal være: mig selv, Tuomas, Simeoni og Aapo. De andre skal hugge stammerne til og rulle dem op til os. Og når huset og det lille fadebur er færdige, skal drengene straks begive sig af sted på jagt- og fisketure for at samle proviant. Husk det! Gianni. Certo. Domani, di buon’ora, quattro uomini, con l’ascia in mano, andranno ognuno da un angolo della costruzione e questi quattro saranno: io, Maso, Simeone e Abramo. Gli altri ci sbozzeranno e ci faranno rotolare qui i tronchi. E quando la casa e una piccola dispensa saranno pronte, ragazzi, si va a cacciare e a pescare per mettere insieme provviste. Ricordatevelo! 05096
Bottom
05097
Top
Så afsluttede de endelig deres måltid og gik til ro i kulsvierhyttens læ. Natten kom, en skyet, men stille majnat. I ødemarken skreg uglen med sin hæse stemme, ænderne snadrede på Ilvesjårvi, og nu og da hørte man i det fjerne bjørnens skarpe fløjten. Ellers herskede der fred og dyb stilhed i naturen. Men søvnens fint-vingede gud følte ikke trang til at hilse på brødrene i deres græstørvshytte. De vendte sig tavse fra side til side og tænkte på verdens gang og livets ustadighed. Allora essi finirono il loro cibo e andarono a dormire nella capanna del carbonaio. Venne la notte, una notte di -maggio nuvolosa ma calma. Nel bosco una civetta gridava con la sua voce rauca; nel lago di Ilvesjärvi le anitre schiamazzavano e di quando in quando si udiva di lontano il fischio stridulo dell’orso. Ma il sonno dalle ali leggiere non andava a visitare i fratelli nella capanna. 7In silenzio, ma, girandosi ora su un fianco ora sull’altro, meditavano sul corso del mondo e le vicissitudini della vita. 05097
Bottom
05098
Top
AAPO: Efter hvad jeg formoder, har intet øje endnu lukket sig. Abramo. Credo che nessuno abbia ancora chiuso occhio. 05098
Bottom
05099
Top
JUHANI: Timo sover allerede sødt, men vi andre, vi vrider og vender os som pølser i en kogende kedel. Hvorfor er vi så kvikke? Gianni. Timoteo dorme già placidamente, ma noialtri ci rivoltiamo e ci dimeniamo qui come salsicce in una pentola che bolla. Come mai siamo così svegli? 05099
Bottom
05100
Top
AAPO: Vort liv har i dag taget en brat vending. Abramo. Il cammino della nostra vita ha fatto una svolta brusca oggi- 05100
Bottom
05101
Top
JUHANI: Og derfor er mit sind uroligt, meget uroligt. Gianni. Perciò sono inquieto, molto inquieto. 05101
Bottom
05102
Top
SIMEONI: Mit hjerte er dystert. Hvad er jeg ? En fortabt søn. Simeone. Il mio cuore è triste. Chi sono io? Un fìgliol prodigo. 05102
Bottom
05103
Top
JUHANI: Hm! Et får, der har forvildet sig i ørkenen. Gianni. Ehm! Un agnello smarrito nel deserto. 05103
Bottom
05104
Top
SIMEONI: Således forlod vi vore naboer og kristne medmennesker. Simeone. Abbiamo lasciato i nostri vicini e il nostro prossimo cristiano. 05104
Bottom
05105
Top
TUOMAS: Her er vi, og her bliver vi, så længe der er frisk kød i skoven. Maso. Si è qui e ci si starà finche si troverà carne fresca nel bosco. 05105
Bottom
05106
Top
AAPO: Alt vil lykkes godt, hvis vi bestandig griber sagerne an med fornuftig omtanke. Abramo. Tutto riuscirà bene se agiremo sempre con buon senso. 05106
Bottom
05107
Top
SIMEONI: Uglen hyler derude i skoven, og dens skrig spår aldrig noget godt. Det varsler om ildebrande, blodige slagsmål og mord, efter hvad gamle folk siger. Simeone. Una civetta urla là nel deserto e il suo grido non presagisce nulla di buono. Preannunzia incendio, lotte sanguinose e delitti, come dicono i vecchi. 05107
Bottom
05108
Top
TUOMAS: Det er dens bestilling at hyle i skoven, og det betyder ikke noget. Maso. Gridare nel bosco è il suo mestiere e non significa nulla. 05108
Bottom
05109
Top
EERO: Det her er en landsby, Impivaara gård, med tørv på taget. Rico. Ma qui c’è un casale, la fattoria dal tetto d’erba di Impivaara. 05109
Bottom
05110
Top
SIMEONI: Men nu har spåmanden skiftet plads, nu hyler den deroppe på bjergets top. Og dér bad før i tiden, efter hvad sagnet fortæller, »den blege jomfru« om sine synders forladelse, bad hver eneste nat, både vinter og sommer. Simeone. Ora l’annunziatrice ha cambiato sede, grida là in cima al monte. Là, un tempo, come racconta una leggenda, la « vergine pallida » implorava il perdono dei suoi peccati, pregava tutte le notti d’inverno e d’estate. 05110
Bottom
05111
Top
JUANI: Det var efter hende, dette bjerg fik navnet Impivaara, Jomfrubjerget. Jeg hørte engang det dér sagn som barn, men det meste af det er allerede gledet ud af min hukommelse. Broder Aapo, fortæl os det her, det vil forkorte den kedelige nat. Gianni. Da lei questo monte ha preso il suo nome di Impivaara (Impivaara = monte della vergine.). Ho sentito una volta, quand’ero bambino, questa storia, ma mi è sparita quasi tutta dalla memoria. Caro Abramo, raccontacela tu per far passare questa notte triste. 05111
Bottom
05112
Top
AAPO: Timo snorker som en mand; men lad ham hvile i fred; jeg vil gerne fortælle jer sagnet. Abramo. Timoteo russa come un vecchio; lasciamolo in pace; la racconterò per voi. 05112
Bottom
05113
Top
Aapo fortalte nu sine brødre følgende sagn om den hvide jomfru: Allora Abramo raccontò ai suoi fratelli la storia della « vergine pallida ». 05113
Bottom
05114
Top
I dette bjergs huler boede i gamle dage en frygtelig trold, menneskenes skræk og død. To lyster og lidenskaber havde han her i livet: at se og gramse på sine skatte i grotternes dybeste skjul og at drikke menneskeblod, som han tørstede voldsomt efter. Men kun i ni skridts afstand fra bjerget havde han styrke til at udføre voldshandlinger, og derfor måtte han bruge list på sine togter. Han kunne forvandle sin krop til, hvad han ville; og man så ham vandre rundt på egnen, snart som en smuk yngling og snart som en dejlig jomfru; det kom an på, om han tørstede efter kvinde- eller mandsblod. Mange blev besejrede ved synet af hans sataniske skønhed, og mange måtte lade deres liv i troldens frygtelige huler. Således lokkede dette uhyre de ulykkelige ofre til sig. « Abitava una volta, nelle grotte di questo monte, un terribile orco, terrore e morte degli uomini: aveva due passioni nella vita: contemplare e maneggiare i suoi tesori nei profondi nascondigli delle grotte e bere il sangue umano di cui aveva una sete inestinguibile. Ma egli aveva il potere di commettere le sue violenze solo a nove passi dal monte; e perciò, nelle sue scorribande, doveva ricorrere all’inganno. Poteva cambiare il suo aspetto come voleva; e lo si vedeva andare intorno, ora sotto le spoglie di un bel giovane, ora sotto quelle di una graziosa ragazza, sempre a seconda che era avido del sangue di un uomo o di una donna. La bellezza infernale del suo sguardo soggiogava molti; molti persero la vita nelle orrende grotte dell’orco; così questo mostro allettava le sue vittime infelici. 05114
Bottom
05115
Top
Det var en mild sommernat. På grønsværet sad en yngling og omfavnede sin elskede, en ung jomfru, der hvilede ved hans bryst som en blussende rose. Det var deres afskedsomfavnelse, thi den unge mand måtte rejse bort og skilles fra sin hjertensven for en tid. »Min kære jomfru«, således sagde ynglingen, »jeg drager bort fra dig, men næppe hundrede sole vil stå op og gå ned, før jeg træffer dig igen«. - Pigen svarede: »Den synkende sol skænker ikke sin verden så kærligt et afskedsblik, som jeg skænker min elskede, når han drager bort; og når den står op, stråler himlens ild ikke så herligt, som mine øjne stråler, når jeg atter iler dig i møde. Og alt det, den klare dag rummer af min sjæl, det er tanken på dig, og i mine drømmes dunkle verden vandrer jeg sammen med dig«. - Således var pigens ord, og ynglingen svarede: »Du talte vidunderligt, men hvorfor aner min sjæl uråd ? Min kære jomfru, lad os sværge hinanden evig troskab her under himlens åsyn«. Og de svor en hellig ed, svor den over for Gud og himlen, og skovene og bjergene lyttede åndeløst til deres ord. Men omsider, da morgenen gryede, favnede de hinanden for sidste gang og skiltes. Ynglingen ilede bort, men jomfruen vandrede længe alene omkring i skovens mørke og tænkte på sin smukke ven. « Era una tiepida notte d’estate : sulla verde landa sedeva un giovane abbracciando la sua diletta che gli posava sul petto come una splendida rosa. Era il loro abbraccio d’addio; poiché egli doveva partire e separarsi per un po’ di tempo dall’amica del cuore. “ Mia cara — diceva il giovane — ora vado via da te, ma il sole arriverà appena a levarsi e a calare cento volte prima che io torni Diceva la ragazza : “ Il sole al tramonto non getta un così tenero sguardo d’addio alla terra come lo getterò io al mio caro quando se ne andrà, nè illuminerà così splendidamente il cielo, nel levarsi, come il suo occhio quando mi affretterò incontro a te. Ciò che riempirà il mio animo nei lunghi giorni splendenti sarà il pensiero di te, e nel mondo nebuloso dei miei sogni io passeggerò con te ”. Così la fanciulla; e di nuovo diceva il giovane: “Come parli bene; ma come mai ho un cattivo presagio? Mia cara, giuriamoci fedeltà eterna al cospetto del cielo ”.Ed essi giurarono un giuramento sacro, giurarono al cospetto di Dio e del cielo, e i boschi e i monti ascoltarono senza parlare le loro parole. Finalmente, allo spuntar dell’alba, si abbracciarono un’ultima volta, e si separarono. « Il giovane se n’andò, ma la fanciulla vagò a lungo sola nel bosco cupo, ricordando il suo diletto. 05115
Bottom
05116
Top
Da hun går således i dybet af den tætte granskov, hvad er det da for en vidunderlig skabning, der kommer imod hende ? Hun ser en ung mand, ædel som en fyrste og skon som denne gyldne morgenstund. Som en flamme skinner og stråler fjerbusken i hans hat. På hans skuldre hænger en kappe, blå som himlen og spraglet som himlen af skinnende stjerner. Hans livtrøje er hvid som sne, og om midjen har han et purpurrødt bælte. Han ser på jomfruen, og fra hans blik udstrømmer en flammende kærlighed, og himmelsk lyder hans stemme, da han siger til hende: »Frygt mig ikke, yndige mø, jeg er din ven og vil skænke dig en uendelig lykke, hvis jeg blot må favne dig én gang. Jeg er en mægtig mand, jeg har skatte og kostbare sten i umådelige mængder, og hvis jeg ville, kunne jeg købe hele denne verden. Bliv min elskede, jeg vil føre dig til et prægtigt slot og sætte dig ved min side på en strålende trone«. Således sagde han med besnærende stemme, og pigen stod dér, helt forbavset. Hun tænkte på den ed, hun lige havde svoret og vendte sig bort, men så vendte hun sig atter om imod manden, og en mærkelig forvirring greb hendes sind. Hun vendte sig, mens hun dækkede sit ansigt med hånden som for den blændende sol; hun vendte sig atter bort, men stirrede endnu en gang på den vidunderlige skikkelse. En stærk beundring strålede hende imøde, og pludselig sank pigen i favnen på den smukke fyrste. Men fyrsten ilede bort med sit bytte, der hvilede, ligesom i febervildelse, i hans favn. Over stejle bakker, gennem dybe dale gik de uafladeligt, og skoven blev stadig mørkere omkring dem. Jomfruens hjerte bankede uroligt, og angstens sved strømmede ned over hendes pande, thi omsider mærkede hun ligesom noget vild-dyragtigt, frygteligt i den forheksende glød, der var i skabningens øjne. Hun så sig omkring, og de mørke graner suste hastigt forbi, mens den, der bar hende, løb af sted i strygende fart; hun så op på ynglingens ansigt, og en rædselsslagen gysen ilede gennem hendes legeme, men hendes hjerte var dog opfyldt af en mærkelig henrykkelse. Mentre andava attraverso un folto pineto, che essere meraviglioso le si fa incontro? Vede un giovane nobile come un principe e bello come quella mattina dorata. Il pennacchio del suo cappello ondeggia e guizza come una lingua di fuoco. Dalle spalle gli scende un mantello azzurro come il cielo e come il cielo sparso di stelle scintillanti. Il suo giustacuore è bianco come la neve e alla vita ha una cintura porporina. Contempla egli la fanciulla e nel suo sguardo si diffonde un amore radioso e la sua voce risuona di gioia quando le parla : “ Non aver paura di me, soave fanciulla! Io ti sono amico e ti darò una felicità sconfinata se ti potrò abbracciare solo una volta. Sono un uomo potente, ho tesori e pietre preziose innumerevoli e potrei comprare anche tutto il mondo. Diventa la mia cara; io ti voglio portare in un bel castello e porti accanto a me su un trono splendente ”. Così egli parlava con voce incantatrice e la fanciulla fu presa da stupore. Ricordò il giuramento prestato poco prima, e si allontanò, ma poi gli si avvicinò di nuovo e uno strano turbamento le afferrò l’anima. Si volse verso di lui, coprendosi il viso con le mani, come davanti allo splendore del sole poi si voltò di nuovo indietro, e finalmente contemplò ancora una volta quell’essere meraviglioso. Un’estasi possente si irraggiava verso di lei e all’improvviso la fanciulla cadde fra le braccia del bel principe. Allora egli corse via con la sua preda che, come in delirio, gli riposava fra le braccia. Andavano incessantemente su ripide colline, attraverso valli profonde e il bosco intorno a loro si faceva sempre più cupo. Il cuore della fanciulla batteva inquieto e il sudore dell’angoscia le scorreva dalla fronte, che finalmente aveva scorto come qualcosa di bestiale e di orribile nella fiamma fascinatrice di quegli occhi. Si guardò intorno e veloci passavano i cupi abeti nella corsa veloce del suo rapitore; guardò l’aspetto del giovane e brividi di spavento le corsero per il corpo, ma uno strano rapimento le teneva tuttavia il cuore. 05116
Bottom
05117
Top
De drog stadig videre gennem skovene, og til sidst så man et højt bjerg og dets mørke huler. Og nu, da de kun befandt sig i nogle få skridts afstand fra bjerget, skete der noget skrækkeligt. Manden i den kongelige klædedragt forvandlede sig pludselig til en forfærdelig trold: hornene brød ud af hans hoved; i hans nakke knitrede stive børster, og den stakkels pige følte nu, hvordan hans skarpe klør borede sig smerteligt ind i hendes bryst. Og så skreg den ulykkelige jomfru; fægtede og kæmpede i sin angst, men forgæves. Med et stygt brøl slæbte trolden hende ind i sin dybeste hule og sugede blodet af hende, lige til sidste dråbe. Men nu skete der et mirakel: livet forlod ikke jomfruens lemmer; hun blev ved med at leve, blodløs, snehvid; som en bedrøvet skygge fra dødens land. Trolden mærkede dette til sin forbavselse og brugte af alle kræfter sine klør og tænder mod sit offer, men han kunne alligevel ikke få hende til at dø. Til sidst besluttede han at beholde hende hos sig for bestandig, i sin hules nat. Men hvilket arbejde kunne hun udføre; hvilken gavn kunne trolden have af hende? Han bestemte, at jomfruen skulle pudse hans skatte og kostbare sten og bestandig stable dem op foran ham, eftersom han aldrig blev træt af at se på dem med begejstring. « Avanzarono essi attraverso i boschi e finalmente videro l’alto monte e le sue cupe grotte. E allora, quando furono soltanto a pochi passi dal monte, accadde una cosa orribile. L’uomo dalla veste regale, si mutò improvvisamente in un orribile orco: gli sortirono le corna dal capo, sul collo gli si rizzarono peli duri e la povera fanciulla sentì nel suo seno il dolore delle aguzze unghie di lui. Allora l’infelice urlò, si dibattè e lottò nell’angoscia, ma invano. Gridando malignamente l’orco la trasse nella sua grotta più fonda e le succhiò fino all’ultima goccia il sangue. Ma allora accadde un miracolo : la vita non si dipartì dalle membra della giovane; essa continuò a vivere esangue, bianca come la neve, come uno spettro malinconico della terra dei morti. L’orco vide ciò con stupore, si slanciò contro la sua vittima con le unghie e coi denti e con tutte le sue forze, ma non la potè uccidere. Alla fine decise di tenerla sempre con sè nella notte delle sue caverne. « Ma che servizio poteva ella fare, che profitto poteva trarne l’orco? Le prescrisse di pulire i suoi tesori e le sue pietre preziose e di accumularle davanti a lui continuamente; chè egli non si stancava mai di guardarle con ammirazione. 05117
Bottom
05118
Top
Så lever, i årevis, den blege, blodløse jomfru indespærret i bjergets skød. Men om natten ser man hende dog stå, lydløst bedende, på bjergets top. Hvem gav hende denne frihed ? Var det himlens magt? - Men hver eneste nat, i storm, regn og bidende frost står hun på bjergets isse og beder om tilgivelse for sine synder. Blodløs, snehvid og som en billedstøtte, så ubevægelig, så stum står hun med hænderne over brystet og hovedet bøjet imod brysterne. Det arme væsen vover ikke en eneste gang at hæve sin pande mod himlen, men hendes øjne er bestandig rettet mod kirkens tårn ved skovenes fjerne bryn. Thi stadig hvisker en hemmelig stemme om håbet i hendes øren, skønt håbet glimter imod hende som en fjern glød, i tusind miles afstand. Sådan tilbringer hun sin nat på bjerget, og man hører aldrig nogensinde en klage fra hendes læber, og den bedendes barm hæves ikke, sænkes ikke af suk. Således går den dystre nat, men ved morgengry trækker den ubarmhjertige trold hende atter ind i sine huler. « Così visse per anni la fanciulla pallida, esangue, prigioniera in seno alle montagne. E, la notte, la si poteva vedere pregare in silenzio in cima al monte. Chi le dava quella libertà? La forza del cielo? Tutte le notti nella tempesta, sotto la pioggia, e al freddo pungente, stava in cima al monte invocando perdono per i suoi peccati. Esangue, bianca come la neve, simile a un’immagine, tanto era immobile e silenziosa, stava ella, le mani sul petto e il capo inclinato sul seno. La poveretta non osa levare la fronte verso il cielo nemmeno una volta, ma il suo occhio è incessantemente diretto verso il campanile della chiesa, e il lontano limite dei boschi; poiché una voce segreta le sussurrava sempre all’orecchio parole di speranza; benché questa speranza le balenasse come una scintilla lontana mille leghe. Così essa passa la sua notte sul monte e non si ode mai un lamento dalle sue labbra; e mai un sospiro solleva e abbassa il seno della supplice. Così la notte scura passa; ma, allo spuntar del giorno, l’orco spietato la trae di nuovo nelle sue caverne. 05118
Bottom
05119
Top
Næppe havde hundrede sole oplyst jorden, før ynglingen, pigens elskede, munter til sinds vendte hjem fra sin rejse. Men hans dejlige jomfru ilede ham ikke i møde for at byde ham velkommen. Han spurgte, hvor den skønne var, men ingen kunne give ham besked. Han ledte efter hende over alt, nat og dag, utrætteligt, men stadig forgæves; jomfruen var sporløst forsvundet som morgenduggen. Til sidst opgav han alt håb, glemte al livets glæde og vandrede omkring endnu nogen tid, her på jorden, som en stum skygge. Og endelig, da en strålende morgen gryede, formørkede dødens nat hans øjnes lys. Cento soli avevano appena finito di illuminare la terra, che il giovane, il diletto della fanciulla, tornò a casa, felice del suo viaggio, ma la sua bella non gli si affrettò incontro a dargli il benvenuto. Domandò dove si trovasse, ma nessuno lo sapeva. Dovunque la cercò, notte e giorno, instancabilmente, ma sempre invano. La fanciulla era sparita senza lasciar traccia, come la rugiada del mattino. Finalmente perse tutta la speranza, e, dimentico della gioia di vivere, vagò ancora qualche tempo quaggiù come un’ombra muta. Una volta finalmente, mentre il sole radioso si alzava, la notte della morte gli oscurò la luce degli occhi. 05119
Bottom
05120
Top
Men den blege jomfru tilbringer nogle frygtelig lange år: om dagen i troldens hule, hvor hun ustandselig pudser skattene og stabler dem op for øjnene af sin grusomme plageånd; men nætterne tilbringer hun på bjergets top. Blodløs, snehvid og som en billedstøtte, så ubevægelig, så stum står hun med hænderne over brystet og hovedet bøjet mod brysterne. Hun vover ikke at hæve sin pande mod himlen, men hendes øjne er uophørligt rettet mod kirkens tårn ved skovenes fjerne bryn. Hun klager ikke, og den bedendes barm hæves ikke, sænkes ikke af suk. Ma la fanciulla pallida trascorse anni terribilmente lunghi: di giorno, negli antri dell’orco, forbendo e ammucchiando senza posa i tesori sotto gli occhi del suo crudele aguzzino; mentre le notti le passava in cima al monte. Esangue, bianca come la neve e simile a una immagine tanto è immobile e dolente, essa posa le mani sul petto e reclina la testa sul seno. Non osa levare la fronte al cielo, ma il suo sguardo è sempre diretto al campanile della chiesa e al confine lontano dei boschi. Non si lamenta ; nè alcun sospiro solleva o abbassa il seno della supplice (Qui l’A. ha ripetuto le parole di dianzi, forse per dare maggior risalto alla monotona vita della fanciulla.). 05120
Bottom
05121
Top
Det er en lys sommernat. Jomfruen står atter på bjerget og tænker på den tid, hun har tilbragt i sit smertelige fangenskab; og hundrede år er svundet siden den dag, da hun skiltes fra sin hjertens-ven. Hun forfærdes, det svimler for hendes tanker, og kolde svedperler drypper fra hendes pande og ned på bjergets mosklædte flade, når hun tænker på de svundne årtiers længde. Nu turde hun for første gang se op mod himlen, og efter en stunds forløb lagde hun ma'rke til et forunderligt lys, der syntes at nærme sig hende som en flyvende stjerne fra fjerne verdensrum. Men jo mere dette lys nærmede sig hende, desto mere skiftede det form. Og det viste sig, at det ikke var nogen flyvende stjerne, men den forklarede yngling, med et funklende sværd i hånden. Og hans ansigt forekom hende så vidunderlig velkendt, og jomfruens hjerte begyndte at banke heftigt, for nu genkendte hun sin fordums brudgom. Men hvorfor nærmede han sig med sværdet i hånden ? Det gjorde jomfruen betænkelig, og hun sagde med svag stemme: »Er det dette sværd, der omsider gør en ende på min smerte ? Her er min barm, unge helt, gennembor den med dit blinkende stål, og hvis du kan, så skænk mig døden, som jeg længe, længe har længtes efter.« Sådan sagde hun, dér på bjerget; ynglingen bragte hende dog ikke døden, men livets vidunderlige pust, der allerede som en duftende morgenstund svøbte sig smilende omkring den blege jomfru. Den unge mand tog hende i sin favn, med et kærligt blik, kyssede hende, og straks følte den blodløse jomfru en fin blodstrøm flyde gennem sine årer som et herligt vandfald, hendes kinder glødede som morgenrødens sky, og den lyse pande strålede af glæde. Og hun lagde sit lokkede hoved på sin brudgoms arm, stirrede op mod den klare himmel og lettede, med et suk, sit bryst for årtiernes kval ; og ynglingens fingre forvildede sig i hendes lokker, der flagrede så skønt i den stille blæst. Vidunderlig var redningens stund og befrielses-dagens morgen. Fuglene kvidrede i granerne på det stejle bjergs sider, og i nordøst steg solens strålende skive. Denne morgen var som hin morgen, da vennerne engang tog afsked med hinanden for lang tid i grønsværet. « È una pallida notte d’estate. Sul monte sta di nuovo la fanciulla, ricorda il tempo che ha trascorso nella sua dolorosa prigionia e cento anni sono passati dal giorno in cui si è separata dall’amico del suo cuore. Si spaventa, le gira il capo e fredde perle di sudore le scendono dalla fronte sul terreno muschioso; quando si rammenta la lunghezza delle decadi passate, allora osa per la prima volta di guardare in alto e subito scorge una luce meravigliosa che, simile a una stella cadente, le si avvicina dalla lontananza dello spazio. Ma quanto più questa luce le si avvicina, tanto più cambia aspetto. Non è più una stella cadente, ma un giovane trasfigurato, con una spada sfolgorante in mano. S’irradia da quel volto una dolcezza nota; il cuore della fanciulla comincia a battere forte, ora che ha ravvisato il suo antico diletto. Ma perchè si avvicinava con la spada in mano ? La fanciulla si turbò e disse con flebile voce : “ Codesta spada metterà fine, una buona volta, al mio soffrire? Ecco il mio seno, giovane eroe, colpisci qui col tuo acciaio corrusco, e, se puoi, dammi la morte che io ho lungamente, lungamente sospirato ”. Così parlò essa dal monte, ma il giovane non le portava la morte, bensì il dolce sorriso della vita, che, mormorando come il vento odoroso del mattino, cinse la fanciulla. Guardandola teneramente, il giovane la prese fra le braccia, la baciò e subito la fanciulla esangue sentì un sottile fiotto di sangue correrle come un dolce ruscello per le vene, le guance le brillarono quale nube arrossata dall’aurora e la fronte le s’irradiò di gioia. « Allora appoggiò la testa ricciuta sul braccio del fidanzato, guardò verso il cielo splendente concedendo una tregua al suo seno dopo un dolore di diecine d’anni, e le dita del giovane errarono fra i suoi riccioli dolcemente agitati da una brezza leggera. Bello era il momento della redenzione e il mattino della liberazione. Gli uccelli cinguettavano fra gli abeti, sui margini del monte selvaggio, e a nord-est si levò il disco lucente del sole. Questo mattino era simile a quello in cui, una volta, gli amanti, sulla collina verdeggiante, si erano separati per lungo tempo. 05121
Bottom
05122
Top
Men nu begyndte den arrige trold, med vredens børster strittende i vejret, at klatre op på bjerget for at slæbe jomfruen tilbage til sin hule. Men næppe havde han rakt sine kløer ud mod jomfruen, før ynglingens sværd, hastigt som lynet, gennemborede hans bryst; og hans sorte blod sprøjtede ud på bjerget. Jomfruen vendte sit ansigt bort fra dette syn og trykkede panden mod sin vens bryst, da trolden, med et stygt hyl, opgav ånden og rullede ned ad bjergets sider. Således blev verden befriet for det græsselige uhyre. Men ynglingen og jomfruen svævede i en sølvskys skinnende skød op mod de himmelske egne. Bruden hvilede på sin brudgoms knæ; trykkede sin pande mod hans barm og smilede lykkeligt. De ilede gennem himmelrummet, og under dem, i et fjernt dyb, lå skovene, bjergene og dalene med deres bugtende forgreninger. Og til sidst forsvandt alt for deres øjne som i en blånende røg. « Allora l’orco rabbioso, coi peli ritti per la collera, salì sul monte per riportare la fanciulla nei suoi antri, ma aveva appena allungato le grinfie verso di lei, che la spada del giovane, rapida come il fulmine, gli trapassò il fianco e il sangue nero zampillò sul monte. La fanciulla torse il capo, premendo la fronte contro il petto dell’a-mato, quando l’orco, orribilmente gridando, rese l’anima e cadde giù dal pendio del monte. Così la terra fu liberata da quell’orribile mostro. Il giovane e la fanciulla furono portati in seno a una nube argentea nelle regioni eteree. La fidanzata riposava fra le braccia dell’amato, premendo la fronte sul suo petto, e sorrideva felice. Andavano per lo spazio e giù, nella lontananza profonda, restavano i boschi, i monti e le sinuose ramificazioni delle vallate. E tutto alla fine scomparve ai loro occhi come un fumo azzurrino ». 05122
Bottom
05123
Top
Sådan var sagnet om den blege jomfru, som Aapo fortalte sine brødre, i græstørvs-hytten, den søvnløse nat på Impi-vaar a-lysningen. Questa fu la storia della « vergine pallida » che Abramo narrò ai suoi fratelli nella capanna di fogliame in quella notte insonne nella prateria di Impivaara. 05123
Bottom
05124
Top
JUHANI: Men nu vågner Timo, netop som vor historie er forbi. Gianni. Timoteo si sveglia proprio quando la storia è finita. 05124
Bottom
05125
Top
TIMO: Hvorfor sover I ikke fredeligt, drenge ? Timoteo. Perchè non dormite in pace, ragazzi? 05125
Bottom
05126
Top
JUHANI: Her fortælles historier, så det forslår. - Ja, sådan lød sagnet om pigen og trolden. Gianni. Qui si raccontano storie a tutt’andare. Sì, era la storia della fanciulla e dell’orco. 05126
Bottom
05127
Top
SIMEONI: Men det siges, at den frygtelige trold lever endnu. Jægere har set ham; og han har kun et eneste øje, der lyser i nattens mørke som et stykke gloende kul. Simeone. Ma si dice che questo orribile orco sia ancora in vita. Dei cacciatori l’hanno visto; aveva un occhio solo che, nell’oscurità della notte, brilla come un carbone ardente. 05127
Bottom
05128
Top
JUHANI: Hvad oplevede ikke for nogle år siden den gamle Kuokkala-mand, der nu hviler i Herrens varetægt ? Et forår, da han overværede tjurens spil og sad ved sit lejr-bål, her på lysningen, og ventede på, at midnatstimen skulle slå, så han netop den samme glød dér ved bjergets fod og hørte en stemme, der ustandselig spurgte: »Ska’ jeg smide, ska’ jeg smide?« Sådan spurgte stemmen mange tusind gange, så den gamle, der var af den gamle stamme, og hvis hjerte ikke netop bankede i utide, til sidst blev gal i hovedet og svarede igen med rasende stemme: »Så smid da, for fanden!« Gianni. Che successe diversi anni fa, al vecchio di Kuokkala che ora riposa in Dio? Una volta, di primavera, mentre era a caccia del gallo cedrone, e aspettava la mezzanotte, vicino a un braciere qui sul prato, vide là, alle radici del monte, la stessa luce brillare e udì una voce che chiedeva senza posa: «Lo getto, lo getto?». Ripetè questa domanda mille volte, tanto che il vecchio, che era di stampo antico e il cui cuore non batteva per niente, alla fine si arrabbiò e rispose con voce stizzosa : « Getta e lasciami in pace ». 05128
Bottom
05129
Top
TIMO: Men se, mere skulle der ikke til. Timoteo. Sì, ma non ebbe bisogno di dir altro. 05129
Bottom
05130
Top
JUHANI: Ja, Timo, fortæl, hvordan det så gik. Gianni. Racconta, Timoteo, come andò. 05130
Bottom
05131
Top
TIMO: Se, lidt efter kom et grinende skelet farende ind i den gamles lejrbål, så det bragede; det kom farende som ud af ti mands næver og slukkede ilden til sidste gnist. Men nu snappede den gamle geværet i hånden og listede nok så nydeligt bort, indtil hele bjerget var ude af sigte, selv om han, som Juhani sagde, var af den gamle stamme, og hans hjerte ikke netop bankede i utide. Timoteo. Dopo un momento venne uno scheletro, che faceva le boccacce, nel braciere del vecchio con un enorme fracasso, venne come lanciato da dieci mani d’uomini e spense il fuoco fino all'ultima scintilla. Allora il vecchio afferrò il suo fucile e se la svignò in fretta e furia dalla vista del monte, benché, come ha detto Gianni, fosse di antico stampo e non gli battesse il cuore per nulla. 05131
Bottom
05132
Top
SIMEONI: Vi er altså flyttet til troldenes og djævlenes by. Simeone. Siamo tornati di casa in questa dimora di orchi e di diavoli? 05132
Bottom
05133
Top
AAPO: Vi er flyttet hertil, og her bor vi uden frygt. Hvis trolden endnu skulle være i live, er han meget magtesløs; det viste jo netop hans opførsel over for Kuokkala-manden. I sit raseri kunne han kun slukke ilden, og det endda blot med mandens egen tilladelse. Hans magt blev brudt for evigt af den hellige ynglings sværd. Abramo. Siamo tornati qui e qui abiteremo senza paura. L’orco, se è ancor vivo, è ormai impotente; l’ha dimostrato col suo modo di comportarsi col vecchio di Kuokkala. Tutto quanto ha potuto fare, nella sua rabbia, è stato di spegnere il fuoco, e anche questo col permesso dell’uomo. La sua potenza è stata spezzata per sempre dalla spada del santo giovane. 05133
Bottom
05134
Top
JUHANI: Men pigen i jordens mørke indre, hende har jeg nu medlidenhed med; pigen, der var hos den forbandede børstenakke. Gianni. Ma come mi fa compassione la fanciulla nelle tenebre delle caverne, la fanciulla con quel maledetto orco setoloso. 05134
Bottom
05135
Top
SIMEONI: Hvorfor modstod hun ikke fristelsen ? Simeone. Perchè non ha resistito alla tentazione? 05135
Bottom
05136
Top
JUHANI: Ak, knægt, sig ikke sådan! Hvorledes ville det gå, hvis for eksempel, i en blomstrende fredens dal, en kongedatter, skøn som en rose og en blomst, kom dig i møde; trippede dig i møde, i silke, sjaler og pomadeduft, i et glitrende guldskrud som en påfugl; hvis en sådan skat kom hen til dig og ville omfavne dig og kysse dig, hvordan ville det så gå med dit elendige hjerte? Jeg spørger bare, Simeoni. Gianni. Ah, ragazzo, non dir così! che faresti tu, per esempio, se ti venisse incontro la figlia di un re in una valle fiorita e tranquilla, bella come una rosa in fiore, ti sgambettasse incontro, vestita di seta, con uno scialle, impomatata, profumata e coperta di lustrini d’oro scintillanti come un pavone; se una pupattola del genere ti venisse incontro e volesse abbracciarti e baciarti, cosa farebbe il tuo misero cuore, ti domando io, Simeone? 05136
Bottom
05137
Top
SIMEONI: Jeg ville bede om styrke i troen. Simeone. Io cercherei forza nella fede. 05137
Bottom
05138
Top
JUHANI: Hm. Gianni. Ehm! 05138
Bottom
05139
Top
TIMO: Jeg ville ikke lade hende omfavne mig og endnu mindre give mig et smækkys. Hold dig væk fra mig, ville jeg sige, hold dig langt væk fra mig, din filur, ellers tager jeg en kæp i krattet dér og slår løs på dig, så din ryg i morgen stråler mere broget end mariehønens vinger. Sådan ville jeg gøre uden barmhjertighed. Jeg skulle nok lære hende. Timoteo. Io non le permetterei di abbracciarmi e ancor meno di baciarmi la bocca. « Allontanati, direi, levati dai piedi, diavoletto, altrimento prendo un ramo da un arbusto e ti batto tanto che domani avrai la schiena più lustra e variopinta dell’ala di una coccinella ». Io farei così senza alcuna pietà. Certo questo gioverebbe. 05139
Bottom
05140
Top
JUHANI: Ak, brorlil! Jeg tror, du ville tale noget anderledes, hvis du havde set dig lidt mere om her i verden, hvis du for eksempel havde været i Åbo by. Det har jeg været, da jeg drev okser derind fra Viertola herregård. Dér så jeg sandelig et og andet, som forbavsede mig; jeg så, hvordan pomp og pragt kan gøre menneskenes børn forstyrrede i hovedet. Ve jer, ve dig, du larmende by, ve dig, du omskiftelige liv! Herfra buldrer vogne, og derfra buldrer vogne, og i vognene sidder de mest forbistrede overskægsnarre; dér sidder piger som porcelænsdukker, piger, der spreder en tyk os omkring sig af dyre olier og smørelser. Men se så derhen! Bevar mig vel! Dér tripper af sted, i sine guldfjer, en rigtig filur af en mamsel eller frøken, hvad hun nu er. Se hendes hals! Hvid som sødmælk; kinden pest-rød; og øjnene brænder i hovedet på hende som to bål i solskinnet, da en rigtig spradebasse af et mandfolk går hen imod hende, i hat, skinnende sort frakke og kigg .... nå, gid fanden hente ham! — kigger på hende gennem et firkantet stykke glas, der blinker i gavtyvens venstre øje. Men se nu - nå, for syv smede! - nu bukker og skraber man fra begge sider, og se nu, hvordan kvindemennesket rigtig snærper munden sammen til en jordbær-mund og kvidrer som svalen på det sollyse tag; og spradebassen foran hende vifter med hånden og halen, svinger sin hat og skraber med foden, så brolægningen slår gnister, ja, se det var sandelig en leg. Ak, sikke nogen skader, I er, tænkte jeg, bitte knægt, der stod på gadehjørnet med et bundt friske oksehuder over skulderen og så på denne tjur-leg med et fornøjet grin om munden. Gianni. Poverino! Credo che ragioneresti diversamente se ti fossi guardato in giro un po’ di più in questo mondo, se specialmente fossi stato a Turku. Io ci sono stato una volta, quando ci portai i bovi dalla fattoria di Viertola. Ne ho visto là di meraviglie, e come il fasto e il lusso possono far girare il capo all’uomo. Ohi, ohi, che villaggio rumoroso, che vita spensierata. Qui corrono vetture, là corrono vetture e sulle vetture siedono dei pazzi indiavolati con tanto di baffi; siedono delle ragazze come bambole di porcellana che diffondono intorno un forte profumo di olì e pomate costose. E guarda qui! Gesù, proteggici! Ecco che salta fuori una graziosa donzella, o signorina che sia, con piume d’oro. Che collo! Bianco come il latte fresco, e le guance rosse e gli occhi le brillano come due bracieri in pieno giorno, quando le viene incontro un tronfio fannullone col cappello e le falde di un nero lucente che le fa l’occhialetto. Bah! Che il diavolo ti porti! che le fa l’occhietto attraverso un vetrino quadrato che brilla all’occhio sinistro di quel bighellone. Ma guarda ora, per mille diavoli! ora si fanno degli inchini da tutte e due le parti e la puttanella stringe la bocca a cui di gallina e cinguetta come una rondine su un tetto soleggiato, e il moscardino davanti a lei agita la mano e le falde, dondola il cappello e gratta tanto col piede il selciato da farne sprizzar scintille. Ah che divertimento! Ah cari i miei civettoni, pi usavo allora io, povero ragazzo, stando sull’angolo della strada, col mio pacco di pelli fresche di bove sulle spalle, e guardavo ridachiando quei due piccioni che tubavano. 05140
Bottom
05141
Top
TUOMAS: Fine folk er narre. Maso. I signori sono pazzi. 05141
Bottom
05142
Top
TIMO: Og barnlige som mælke-skæggede unger. De spiser jo også med klude for brystet og kan - fanden ta’ mig - ikke (‘ilgang slikke deres ske ren, når de rejser sig fra bordet. Det har jeg set med egne øjne til min store forbavselse. Timoteo. E puerili come ragazzi dal viso imbrattato di latte. È, quando lo mangiano, si mettono dei cenci nel petto e, mondo cane!, non sanno nemmeno leccare il cucchiaio quando si alzano da tavola; l'ho visto io con questi occhi e con mia gran meraviglia. 05142
Bottom
05143
Top
SIMEONI: Men at narre og flå bonden, det er de sandelig mand for. Simeone. Ma per truffare e scorticare i contadini, allora sì che sono uomini! 05143
Bottom
05144
Top
JUHANI: Det er sandt, at der findes meget kællingeagtigt og latterligt i de fine folks verden, det lagde jeg mærke til på min Åbo-tur. Men se, når en sådan smiskende tøs nærmer sig os, rigtig i en lugt af smørelser og med flagrende krøs, så kan det ikke nægtes, at det dirrer i et menneskebarns hjerte. Ja, ja, drenge, verdens lyst lokker med stor magt; det mærkede jeg på min Åbo-tur. Og jeg siger endnu en gang, at mit hjerte har ondt af pigen deroppe på bjerget. Det var sandelig på tide for hende at blive reddet fra helvede og sejle med sin ven til fredens havn; og må Gud også til slut hjælpe os derhen. Opfyldt af det håb vil vi nu prøve på at sove. Der findes ganske vist endnu et mærkeligt sagn om dette bjerg, men det kan være til en anden gang, og lad os nu prøve på at sove. - Men Simeoni, gå nu i hvert fald hen og dæk gløderne med aske, så jeg i morgen tidlig ikke behøver at klirre med fyrstålet og svinge høtotten, men straks kan begynde at hugge for enden af træstammen som en rødtoppet spætte. Gå nu. Gianni. Certo, nel mondo dei signori si trovano molte cose effeminate e ridicole; l’ho osservato nel mio viaggio a Turku. Ma, quando ti si avvicina una donnetta del genere tutta moine, profumata di pomate e il colletto svolazzante non si può far a meno di sentirsi qualcosa muovere in cuore. Sì, sì, ragazzi, le vanità del mondo attirano potentemente; me ne sono avvisto nel mio viaggio a Turku. E dico ancora una volta : compiango di cuore la fanciulla del monte. È già passato del tempo da quando è stata salvata da quell’inferno e naviga col suo amico verso quel porto di pace dove un giorno Dio condurrà anche noi. Con questa speranza cerchiamo di dormire ora. Veramente su questo monte c’è un’altra storia singolare, ma lasciamola per un’altra volta e cerchiamo di dormire, ora. Simeone, va’ a coprire le braci con la cenere che io non abbia bisogno domattina di fregare l’acciarino e dar fuoco a una manciata di fieno, ma possa subito battere i tronchi come un picchio dal ciuffo rosso. Va’, per piacere. 05144
Bottom
05145
Top
Simeoni gik af sted for at udføre Juhanis befaling, men han kom hurtigt tilbage med strittende hår og øjnene på vid gab i hovedet. Han sagde, stammende, noget om et besynderligt brændende øje derude ved vognen. Det gjorde også de andre forskrækkede; de velsignede deres sjæle og kroppe, og gik, alle mand, ud af hytten; og deres hår lignede heksekoste i birken. Ubevægelige, stumme som billedstøtter stod de og gloede i den retning, Simeonis finger pegede. De stirrede uden at blinke og så også ganske tydeligt bag ved hjulene en sælsom skinnende glød, der undertiden forsvandt, men hvis lysende skær snart viste sig igen. Dette kunne de muligvis have troet var hesten Valkos eneste øje; dog var der ikke noget hvidt at se omkring det, men tværtimod noget sort; og man hørte heller ikke klokkens klang. Sådan stod brødrene og spekulerede uden at røre sig; men til sidst sagde Tuomas dog med temmelig barsk stemme: Simeone andò a eseguire l’ordine di Gianni, ma ritornò ben presto coi capelli ritti e gli occhi smarriti. Balbettando, egli raccontò qualcosa di uno strano occhio che brillava fuori, vicino al carro. Gli altri si alzarono di scatto, benedissero le loro anime e i loro corpi e uscirono fuori tutti insieme dalla capanna, e i loro capelli somigliavano a un groviglio di ramoscelli secchi di betulla. Immobili, muti come statue fissando nella direzione indicata da Simeone, guardarono senza battere gli occhi e videro anch’essi veramente, dietro il carro, una bagliore strano che di quando in quando spariva, ma per riapparire ben presto. Avrebbero potuto prenderlo per l’unico occhio di Valko, ma non distinguevano niente di bianco; al contrario qualcosa di nero, e non si udiva il suono del suo campano. In questi pensieri i fratelli stavano fermi; ma finalmente Maso disse con voce aspra: 05145
Bottom
05146
Top
TUOMAS: Hvad ønskes? Maso. Che c’è là? 05146
Bottom
05147
Top
JUHANI: For Guds skyld, begynd ikke at snakke så brysk med ham. - Det er ham! Hvad skal vi nu gøre, brødre? Det er ham! Hvad skal vi sige til ham? Gianni. Per l’amor di Dio, non cominciare a parlargli così aspramente! È lui! Che facciamo ora, fratelli? È lui. Che dirgli? 05147
Bottom
05148
Top
AAPO: Det ved jeg sandelig ikke. Abramo. Io non lo so davvero. 05148
Bottom
05149
Top
TIMO: Nu ville et salmevers gøre godt. Timoteo. Ora farebbe bene un versetto. 05149
Bottom
05150
Top
JUHANI: Er der ingen af os, som kan en eneste bøn udenad ? Læs, kære brødre, i Herrens navn, kom bare frem med det, der dukker op i hovedet, og bryd jer ikke om, hvorvidt skriftstederne passer til situationen. Læs om nøddåb, kære brødre, i mangel af bedre. Gianni. Nessuno di noi sa a memoria un sola preghiera? Recitate, cari fratelli, tirate fuori in nome di Dio, quel che ricordate, quel che vi passa per il capo, un passo della Bibbia, anche se non è proprio adatto alle circostanze. Recitate sia pure la parola di un battesimo d’urgenza, cari fratelli. 05150
Bottom
05151
Top
TIMO: Jeg har kunnet en og anden remse fra salmebogen, men nu er der ligesom en forskrækkelig bom for min hjernes dør. Timoteo. Io sapevo uno o due versetti del salterio, ma ora è come se avessi un trave orribile davanti al cervello. 05151
Bottom
05152
Top
SIMEONI: Ånden lader dig ikke tale, lige så lidt som mig. Simeone. È lo spirito che non ti permette di parlare, come a me. 05152
Bottom
05153
Top
TIMO: Han tillader det ikke. Timoteo. Non me lo permette. 05153
Bottom
05154
Top
JUHANI: Det er forfærdeligt! Gianni. È terribile! 05154
Bottom
05155
Top
AAPO: Forfærdeligt. Abramo. Terribile! 05155
Bottom
05156
Top
TIMO: Ja, sandelig forfærdeligt. Timoteo. Veramente terribile. 05156
Bottom
05157
Top
JUHANI: Hvad skal vi gøre ? Gianni. Che fare? 05157
Bottom
05158
Top
TUOMAS: En fast optræden over for ham er bedst, tror jeg. Lad os spørge, hvem han er, og hvad han vil. Maso. Per me, il meglio è di mostrarsi risoluti. Domandiamogli i lii è e che vuole? 05158
Bottom
05159
Top
JUHANI: Lad mig spørge. Hvem er du ? Hvem er du ? Hvem er du, og hvad vil du os? - Ikke ét ord til svar. Gianni. Lascia che glielo chieda io. «Chi sei? chi sei? chi sei r i he vuoi da noi? ». Non risponde una parola. 05159
Bottom
05160
Top
LAURI: Vi tager de brændende træstykker. Renzo. Prendiamo dei tizzoni. 05160
Bottom
05161
Top
JUHANI: Vi tager de brændende træstykker og banker dig til kødmad, hvis du ikke nævner dit navn, din familie og dit ærinde. Gianni. «Prenderemo dei tizzoni e ti conceremo per le feste se non i i dici il tuo nome, la tua famiglia e i tuoi affari ». 05161
Bottom
05162
Top
LAURI: Nej, jeg mente, at vi straks burde gribe træstykkerne. Renzo. No, pensavo di colpirlo subito coi tizzoni. 05162
Bottom
05163
Top
JUHANI: Hvis man bare turde. Gianni. Se si osasse. 05163
Bottom
05164
Top
TUOMAS: En død er vi Herren skyldig. Maso. Si deve morire una volta sola. 05164
Bottom
05165
Top
JUHANI: Ja, een død er vi Herren skyldig! Brændestykkerne i næven, drenge! Gianni. Già, si deve morire una volta sola. Tizzoni in pugno, ragazzi! 05165
Bottom
05166
Top
De stod snart i en række, med brændende træstykker i hånden som våben. Forrest stod Juhani, med øj’ne, der var runde som uglens, og stirrede om bag ved vognen på øjet, der gloede ham i møde med en stærkt-lysende glans. Således stod brødrene med deres gnistrende bevæbning på den natlige hede; og uglen hylede fra bjergets graner, den dystre skov sukkede tungt ved deres fødder, og mørke skyer dækkede himlen. Si misero presto in fila, coi tizzoni ardenti in mano a guisa di armi. Davanti stava Gianni, con gli occhi tondi come una civetta, guardando l’occhio dietro il carro che lo fissava con una luce misteriosa. I fratelli stavano così nella prateria deserta con le loro armi scintillanti e la civetta cantava sugli abeti del monte; dalla desolata palude si levavano lugubri rumori e le nubi scure coprivano la volta del ciclo. 05166
Bottom
05167
Top
JUHANI: Når jeg siger: nu, drenge! så skal brændestykkerne flyve ud af vore næver, i nakken på djævelen. Gianni. Quando dirò: su, ragazzi, allora volino i tizzoni dalle vostre mani sul groppone del diavolo. 05167
Bottom
05168
Top
SIMEONI: Men lad os først prøve med en smule besværgelse. Simeone. Ma proviamo ancora un po’ con gli esorcismi. 05168
Bottom
05169
Top
JUHANI: Rigtig tænkt! Først lidt besværgelse. Men hvad skal jeg sige til ham? Hvisk mig i øret, Simeoni; jeg er selv så underligt indskrænket lige nu. Men hvisk ordene til mig, så slynger jeg dem lige i snudeskaftet på ham, så det runger i skoven. Gianni. Ben pensato. Prima un po’ di esorcismi. Ma cosa dovrei dirgli? Dimmelo piano in un orecchio; perchè in questo momento mi sento straordinariamente stupido. Suggeriscimi la parola e io gliela getterò così forte in faccia che il bosco ne risuonerà. 05169
Bottom
05170
Top
SIMEONI: Læg så mærke til, hvad jeg siger. - Her står vi. Simeone. Bada allora a quel che ti dico: siamo qui... 05170
Bottom
05171
Top
JUHANI: Her står vi! Gianni. Siamo qui! 05171
Bottom
05172
Top
SIMEONI: Som troens helte, med flammende sværd i hånden. Simeone. Come eroi della fede, con spade infuocate in pugno... 05172
Bottom
05173
Top
JUHANI: Som troens helte, med flammende sværd i hånden! Gianni. Come eroi della fede, con spade infuocate in pugno. 05173
Bottom
05174
Top
SIMEONI: Gå din vej. Simeone. Va’ per la tua strada... 05174
Bottom
05175
Top
JUHANI: Gå til dit helvede! Gianni. Va’ al diavolo! 05175
Bottom
05176
Top
SIMEONI: Vi er døbte kristne, Guds stridsmænd. Simeone. Noi siamo cristiani battezzati, guerrieri di Dio... 05176
Bottom
05177
Top
JUHANI: Vi er døbte kristne, Guds stridsmænd, Kristi soldater. Gianni. Noi siamo cristiani battezzati, guerrieri di Dio. 05177
Bottom
05178
Top
SIMEONI: Selv om vi ikke kan læse. Simeone. Benché non si sappia leggere... 05178
Bottom
05179
Top
JUHANI: Selv om vi ikke kan læse. Gianni. Benché non si sappia leggere. 05179
Bottom
05180
Top
SIMEONI: Men vi tror alligevel. Simeone. Ma abbiamo la fede lo stesso... 05180
Bottom
05181
Top
JUHANI: Men vi tror alligevel og stoler fast på det. Gianni. Ma abbiamo la fede lo stesso e crediamo fermamente. 05181
Bottom
05182
Top
SIMEONI: Gå nu. Simeone. Ora vattene!... 05182
Bottom
05183
Top
JUHANI: Gå nu! Gianni. Ora vattene. 05183
Bottom
05184
Top
SIMEONI: Snart galer hanen. Simeone. Presto il gallo canterà... 05184
Bottom
05185
Top
JUHANI: Snart galer hanen! Gianni. Presto il gallo canterà. 05185
Bottom
05186
Top
SIMEONI: Og forkynder Herrens lys. Simeone. E annunzierà la luce del Signore... 05186
Bottom
05187
Top
JUHANI: Og forkynder den Herre Zebaoths lys ! Gianni. E annunzierà la luce del Dio degli eserciti! 05187
Bottom
05188
Top
SIMEONI: Men han lader som ingenting. Simeone. Mi pare che non se ne dia per inteso. 05188
Bottom
05189
Top
JUHANI: Men han lader som ing . . . Ja, han bryder sig ikke om noget, selv om jeg så brølede til ham med en engels tunge. Herren velsigne os, brødre! Nu er der ikke andet tilbage end - nu, drenge! Gianni. Mi pare che non se ne dia per int... Già, non se ne dà per inteso, benché io sbraiti come un angelo. Il Signore ci benedica, fratelli! Non resta altro che... Via, ragazzi! 05189
Bottom
05190
Top
Så kastede de allesammen deres brændestykker imod spøgelset, der løb bort med pilens fart og fire fødders bulder; og længe glimtede de lysende gløder på dets ryg, gennem det natlige mørke. Således flygtede det fra ild-bataillen, og da det var nået ned til lysningens rand, turde det omsider stå stille og pustede højt en gang, to gange. Og brødrenes spøgelse, den frygtindgydende ånd, var dog deres én-øjede hest, der for en tid havde mistet sin hvide farve i mosens sorte mudderpøle, som den antagelig var sunket ned i, og hvor den havde væltet sig i lang tid, inden den kom op på det tørre igen. Mens den tumlede sådan, var klokken også blevet revet af dens hals, en omstændighed, der i høj grad havde bragt brødrenes tro på afveje. Det var altså det øje, der lyste bag ved vognen i nattens tusmørke, sådan som mangt et dyrs øje kan lyse i mørke. - Men først efter en tids forløb, og så endda med forsigtighed, turde brødrene nærme sig deres Valko og opdagede nu endelig deres fejltagelse. Derfra vendte de, med arrige ansigter, tilbage til hytten; og ved morgengry hvilede de omsider alle sammen i dyb søvn. Allora tutti gettarono il loro tizzone contro il fantasma che scappò via come una freccia scalpitando sui quattro zoccoli e i carboni ardenti s’intravvidero a lungo sul suo groppone, attraverso le tenebre della notte. Così esso fuggì da quella pioggia infuocata e, raggiunto il limite della prateria, osò finalmente fermarsi soffiando forte una volta o due, perchè il fantasma dei fratelli, il mostro spaventevole era il loro cavallo monocolo che aveva, per un momento, perduto il suo colore bianco nel fango nero della palude dove si era sprofondato e si era a lungo rotolato prima di poter rimettere gli zoccoli all’asciutto. Nel rivoltarsi si era anche strappato il campano dal collo, circostanza che aveva tratto i fratelli in errore. Questo era l’occhio che brillava dietro il carro, nelle tenebre notturne, come brilla l’occhio di molti animali nell’oscurità. Ma solo dopo un po’, e anche con prudenza, i fratelli osarono avvicinarsi a Valko e finalmente si accorsero del loro errore. Contrariati, tornarono alla capanna e finalmente, allo spuntar del giorno, s’immersero in un sonno profondo. 05190
Bottom

kapitel 06 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
06001
Top
Endelig stod brødrenes hus færdigt. Længden var fem favne og bredden tre; dets ene gavl vendte mod øst og den anden mod vest. Når man kom ind ad døren, der lå i husets østlige ende, stod til højre et stort ildsted og til venstre en bås, der var bygget til Valkos vinterbrug. Fra tærsklen og fremefter, omtrent til midten af huset, havde man den nøgne jord under sig, dækket af granris, men længere borte var der et herligt gulv, lavet af brede planker, og oven over det en rummelig briks. For brødrene anvendte deres nye Ims både til beboelse og badstue. Omtrent tyve skridt fra boligen stod deres forrådshus, der var sat sammen af små, runde granstammer. La casa dei fratelli era finalmente pronta. Era alta circa cinque tese e larga tre, con una facciata a oriente e l’altra a ponente. Entrando dalla porta che si trovava dal lato est della casa, sorgeva a destra un gran focolare e a sinistra una stalla costruita perchè Valko ci svernasse. Dalla soglia fino a circa metà della camera il terreno era coperto di rami d’abete, ma in fondo c’era un magnifico impiantito fatto di larghe tavole e, al disopra di questo, un ampio soppalco, chè i fratelli usavano la loro nuova casa come abitazione e come sauna. A circa venti passi dalla casa sorgeva il granaio, formato da piccoli tronchi rotondi di abete. 06001
Bottom
06002
Top
Brødrene havde således et udmærket ly imod regnen, stormen og vinterkulden, og desuden et forrådshus til deres madvarer. Og nu kunne de for fuldt alvor hellige sig jagten og al slags fangstvirksomhed. Og nu nærmede døden sig både for tjurer, urfugle og jærper, harer, egern og grævlinge såvel som for Ilvesjårvis ænder og fisk. Så rungede bakkerne og de uendelige granskove af Killis og Kiiskis heftige gøen og de knaldende bøsser. Brødrenes skud fældede også, 1111 og da, en lådden-pelset bjørn; men det var endnu ikke den rette tid til at fange honning-labben. I fratelli avevano così un eccellente riparo contro la pioggia, il temporale e il freddo invernale, e avevano anche una dispensa per le provviste. Ed ora potevano darsi con lena alla caccia e tender lacci per prendere selvaggina e reti per pesci di ogni genere. E la morte incombè allora sui galli cedroni e sui tetras, sulle gallinelle e sulle lepri, sugli scoiattoli e i tetri tassi, e così pure sulle anitre e sui pesci del lago di Ilvesjärvi. I colli e le sconfinate abetine risuonarono pei rumorosi latrati di Killi e Kiiski e per le detonazioni. Qualche volta, sotto il piombo dei fratelli, cadeva anche un orso arruffato, ma non ria ancora il tempo propizio per la caccia del mellivoro. 06002
Bottom
06003
Top
Så kom efteråret med sine frostnætter,; og græshopperne, firbenene og frøerne døde eller flygtede til deres dybe gemmesteder; og nu var tiden inde til at fange ræve i blinkende sakse; denne kunst havde brødrene lært af deres fader. Mangen en rap-fodet Mikkel måtte nu betale for en eller anden lækkerbisken med sit flotte skind. - Som man ved, træder harerne veje i skovens løse sne, og ved disse stier opstillede brødrene hundredvis af messingsnarer til fordærv for mangen en hvidpelset fyr. Desuden havde de bygget en prægtig ulvegård, der var forsynet med et indad-skrånende stakit, og som lå i en krat-bevokset dalsænkning ved lysningens østlige udkant. Desuden havde de, ligeledes for at fange ulve, gravet en grav, en vældig dyb grav, et stykke fra huset på en tør og sandet mark. Stegen lokkede mange sultne ulve ind bag den stærke indhegning; og når brødrene mærkede, at deres bytte var i bekneb, opstod der larm og spektakel i ulvegården i den mørke efterårsnat. Så stod en af brødrene, lænet til indhegningen med bøssen i hånden, og sigtede for at nedlægge det strid-hårede bæst med en kugle; og en anden ved siden af ham holdt lyset, et flammende stykke harpiks-træ. Andre af dem hjalp Killi og Kiiski med at jage skummelt-fjæsede og bistert-grinende vilddyr ud af buskene og svingede deres harpiks-blus snart hid og snart did. Voldsom var den tumult, der opstod på grund af mændenes råb, hundenes spektakel og de knaldende bøsser; og uafbrudt rungede det i skoven og i Impivaaras hule-fyldte væg. Således larmede man, sneen blev tilsølet, farvedes mere og mere rød og blev trampet ned i tusind retninger, indtil omsider alle buskhalerne lå i deres blod. Og så fik brødrene stort slid og besvær med at flå byttet, men dette arbejde forekom dem dog særdeles behageligt. - Også i graven, der lå ved lysningens vestlige udkant, dejsede nu og da en af skovens skæv-øjede krabater. Venne l’autunno con le sue notti gelate e le cavallette, le lucertole r le rane morirono o si rimpiattarono nei loro profondi nascondigli; era tempo dunque di cacciare le volpi con le trappole lucenti, arte che i fratelli avevano imparata dal loro padre. Allora molte agili volpi dovettero fornire ai fratelli un boccone succolento con la loro fine pelliccia. Si riconosceva nel bosco la via battuta dalle lepri sulla neve molle e su quella i fratelli tesero a centinaia i lacci di ottone per far morire molte lepri dal bianco mantello. Si erano anche fabbricati un acconcio recinto dalle pareti inclinate per catturare i lupi in una depressione cespugliosa, al confine orientale della prateria. E, oltre a ciò, sempre per cacciare i lupi, avevano scavato una fossa grande e profonda a poca distanza dalla casa, nel terreno secco e sabbioso. Un pezzo di carne allettava molti lupi affamati nel robusto recinto e allora, quando i fratelli scorgevano la preda nell’imbarazzo, dalla fossa si alzava un baccano indiavolato nella cupa notte autunnale. Uno dei fratelli stava appoggiato alla palizzata col fucile in mano cercando di abbattere col piombo la belva dai peli rudi; un altro si teneva accanto una fiaccola fiammante composta di legnetti incatramati; un terzo aiutava Killi e Kiiski a cacciare fuori dai cespugli le belve inferocite e digrignanti andando qua e là con un tizzone incatramato. Grande era il tumulto per le grida dei cacciatori, i latrati dei cani e gli scoppi dei fucili, e la foresta e le pareti Cavernose d’Impivaara rimbombavano senza posa. Ci si agitava, la neve si insudiciava e si arrossava via via sempre più, era calpestata in mille direzioni, finché tutte le belve dalla grossa coda, riposavano nel loro sangue. Allora i fratelli avevano di nuovo da faticare a scuoiare la loro preda, ma questo lavoro era di loro gradimento: uno o due lupi dagli occhi obliqui caddero così nella fossa al confine occidentale della prateria. 06003
Bottom
06005
Top
Det hændte engang, en tidlig morgen, mens de andre endnu sov, at Timo gik hen for at se til ulvegraven, hvis halvt nedstyrtede dække allerede på afstand gav ham det bedste håb. Og da han nåede hen til kanten af graven, opdagede hans henrykte øje en grå genstand dernede i dybet, opdagede en vældig ulv, der lå ubevægelig med snuden trykket imod jorden og gloede stift op på manden. - Hvad besluttede nu Timo? At han helt alene ville tage livet af ulven og så, til de andres store fornøjelse, ville træde ind i huset med den lådne byrde over skulderen. Han skred nu til værks ; hentede stigen, der stod ved husets væg, stillede den forsigtigt ned i graven og gik så ned ad trinene, med en tung trækølle i hånden; det var hans mening, at han ville knuse udyrets hoved til mask. I lang tid fægtede han med sin kølle, med blottede tænder, men han slog bestandig i den tomme luft. Ulvens hoved drejede sig hurtigt bort, drejede til højre, drejede til venstre, når manden slog løs med sit besværlige våben. Til sidst tabte han sin kølle foran ulven, og nu vidste han intet andet råd end at kravle op igen og skynde sig hen til huset og fortælle, hvad der var sket. Accadde una volta che Timoteo, mentre gli altri dormivano ancora, uscì di buon mattino per vedere la trappola il cui coperchio mezzo abbassato faceva sperar bene già da lontano. Arrivato sull’orlo della fossa, vide con gioia nel fondo un che di grigiastro, scorse un lupo robusto che col muso a terra, giaceva immobile e lo fissava. Cosa fece allora Timoteo? Pensò di togliere da solo la vita al lupo e poi entrare in casa, con gran gioia degli altri, col suo fardello peloso in ispalla. Si mise all’opera, portò fuori una scala che era appoggiata alla parete della casa, la mise prudentemente nella fossa, e con una pesante mazza in mano, scese i gradini con l’intenzione di fracassare la testa della belva. Si affaticò a lungo con la mazza, a denti stretti, ma sempre nel vuoto. La testa del lupo sgusciava agilmente, sgusciava a destra, sgusciava a sinistra, quando l’uomo picchiava con la sua incomoda arma. Finalmente lasciò cadere la mazza giù dal lupo e non trovò niente di meglio che tornare su e affrettarsi a casa per annunziare quel che era accaduto. 06005
Bottom
06006
Top
Lidt efter drog brødrene af sted, udstyrede med stave, reb og hals-løkker for at fange deres bytte. Men da de nåede hen til graven, var den tom. Deres ulv var nok så nydeligt klatret op ad den stige, som Timo havde efterladt i graven, og var stukket af, idet den priste sin lykke. Det opdagede brødrene straks, og, bandende og tænderskærende, kiggede de nu med vrede blikke efter Timo; men han var ikke længere til stede. Han løb allerede i vild flugt langs udkanten af skoven, hvor han snart forsvandt i læ åf fyrreskoven. Han forstod, at det ikke var så godt at blive og snakke mere om sagen. Men de andre råbte efter ham, med næverne i vejret, og lovede at brække ham sønder og sammen fra hoved til hæl, hvis han bare så meget som vovede at linde på husets dør. Sådan truede de, forlod graven, rasende og vrede, og vendte tilbage til deres hus. Men Timo vandrede som en flygtning i skoven, og snart begyndte brødrene at fortryde deres optræden over for ham, da det gik op for dem, at uheldet var sket på grund af hans uforstand og ikke skyldtes en nederdrægtig drengestreg. Derfor gik Juhani allerede før aften op på Impivaaras højdedrag og råbte derfra i alle retninger med kraftig stemme, kaldte på Timo, og lovede og forsikrede ham, at han ikke behøvede at være bange for at vende tilbage omgående. Således råbte han, og da der var gået nogen tid, kom Timo tilbage, med et vredt og skulende blik. Uden at sige et ord klædte han sig af, smed sig på sin seng, og snart snorkede han i dybeste søvn. In un momento i fratelli corsero muniti di pertiche, di funi e di corde per catturare la preda. Ma, quando giunsero, la trappola era vuota. Il lupo era venuto su bel bello per la scala, che Timoteo aveva lasciato nella fossa, e se l’era svignata, ringraziando la sua fortuna. I fratelli capirono subito ciò e, bestemmiando e stringendo i denti, cercarono Timoteo con gli occhi corrucciati; ma egli era già fuori di tiro. Stava fuggendo verso il limite del bosco dove si rifugiò al riparo degli abeti. Aveva capito infatti che non sarebbe stato bene rimanere oltre e discutere la Cosa. Gli altri gli gridarono dietro coi pugni tesi, minacciandogli di ridurlo in poltiglia dalla testa ai piedi, se si fosse arrischiato di socchiudere la porta della casa. Avendo proferito queste minaccie, lasciarono la fossa arrabbiati e furiosi e tornarono di nuovo a casa. Timoteo vagò nel bosco come un fuggiasco e i fratelli ben presto cominciarono a pentirsi della loro condotta verso di lui, pensando che il malanno era accaduto per inavvertenza non per cattiveria. Perciò Gianni, già prima di sera, andò sulla cima di Impivaara e di là gridò a gran voce in tutte le direzioni chiamando Timoteo, assicurandogli e giurandogli che poteva tornare subito senza timore. Così egli gridò e, dopo un momento, tornò Timoteo imbronciato e roteando gli occhi. Senza parlare, si svestì, si gettò sul giaciglio e ben presto cadde in un sonno profondo e si mise a russare. 06006
Bottom
06007
Top
Den bedste tid til bjørnejagt var nu også kommet. Så tog brødrene deres spyd, pressede nogle kraftige ladninger i deres geværer og drog af sted for at vække skovens fyrste, der drømte i sit mørke hi, dybt under de snedækkede graner. Og deres ildvåben fældede mangen en bredsnudet bamse, når den rasende styrtede ud af sit fredelige kammer. Så opstod der ofte en voldsom kamp, sneen hvirvlede omkring og blev farvet rød af det rindende blod, når der blev uddelt sår på begge sider. Sådan kæmpede de, indtil omsider den strit-fjæsede bjørn havde lagt sig til ro. Men når brødrene, larmende, var vendt hjem med deres byrde, smurte de deres sår med et lægemiddel, der var sammensat af brændevin, salt, krudt og svovlpulver. Det smurte de deres sår med og dækkede det med gulbrun tjære. Era arrivato anche il tempo più favorevole per la caccia all’orso. Allora i fratelli presero gli spiedi, caricarono i fucili con palle esplosive e partirono per svegliare il principe del bosco che dormiva già nel suo covo tenebroso e profondo sotto gli abeti coperti di neve. E molti orsi dal muso schiacciato caddero sotto la canna del loro fucile, mentre si slanciavano furiosi fuori dalla loro pacifica grotta! Spesso si impegnava una lotta violenta, la neve turbinava all’intorno, schizzando lontano e si arrossava per il sangue colante dalle ferite inferte da ambo le parti. Si combatteva finché la fiera dal muso arruffato giaceva in pace. I fratelli, rientrati in casa felici, ungevano le loro ferite con un medicamento fatto di acquavite, sale, polvere e farina di zolfo. Ungevano le loro ferite e vi stendevano sopra catrame giallo scuro. 06007
Bottom
06008
Top
Således skaffede de sig deres udkomme fra ødemarken og bakkernes krat og fyldte deres forrådshus med mange slags vildt: fugle, harer, grævlinge og bjørnekød. De havde også draget omsorg for deres gamle, trofaste Valkos’ vinterfoder. Dernede ved mosens bred så man en vældig høstak, indhøstet med segl, glat-revet i toppen og tilstrækkelig stor (il at klare vinteren. Man havde heller ikke glemt de forråd, der var nødvendige til husets vintervarme. I nærheden af forrådshuset stod en vældig brændestabel og desuden, ved husets væg, en høj stak harpiks-rødder; den lignede en stabel af Hiisis elg-horn og nåede lige fra jorden op til husets tag. Således udstyrede kunne brødrene trygt se på den rimfrost-skæggede vinter. Così essi traevano i loro alimenti dal bosco e dai cespugli delle colline, riempiendo la loro dispensa di selvaggina di ogni genere : carne di uccelli, di lepre, di tasso e d’orso. Avevano anche pensato a raccogliere il foraggio invernale per il vecchio fedele Valko. Al confine della palude si vedeva un grosso mucchio di fieno falciato e compresso, sufficiente per la durata dell’inverno: e non avevano nemmeno dimenticato il combustibile per riscaldare la loro casa. Sorgeva vicino al granaio una grossa catasta di legna e ancora un alto mucchio di ceppi appoggiato alla parete della casa, simile a un grande ammasso di corna di cervo, e che andava dal terreno fino alla grondaia. Con simili provviste essi potevano guardare tranquillamente all’inverno dalla barba grigia. 06008
Bottom
06009
Top
Det er juleaften. Vejret er mildt, grå skyer dækker himlen, og den ny-faldne sne skjuler bjerge og dale. Fra skoven høres en sagte susen; urfuglen spiser til aften blandt birketræets rakler, en flok silkehaler i den rødmende røn, og skaden, fyrrekrattets begærlige jomfru, bærer kviste bort for at lægge grunden til sin kommende rede. Såvel i hytten som på den statelige herregård råder glæde og fred; således også i brødrenes hus på Impivaaras lysning. Uden for døren ser du et læs halm, som Valko til ære for julen har trukket lige fra Viertola-herregård ; det skal bredes ud på husets gulv. Ikke engang her kunne brødrene undvære den knitrende julehalm, som var deres herligste minde fra barndommens dage. È la vigilia di Natale: l’aria è dolce, nuvole grigie nascondono il cielo e la neve fresca copre le montagne e le valli. Si ode nel bosco un flebile rumore, il gallo cedrone cena nell’abete carico di gattucci, uno stormo di ghiandaie nel sorbo rossiccio e la pica, questa avida figlia del bosco, portano ramoscelli secchi per fabbricare il loro futuro nido. Tanto nella capanna come nella ricca fattoria è gioia e pace e così pure nella casa dei fratelli, sulla prateria di Impivaara. Fuori della porta si vede un carico di paglia che Valko ha portato dalla fattoria di Viertola per coprire l’impiantito della casa in onore di Natale. Nemmeno qui i fratelli hanno potuto dimenticare il rumore della paglia secca che era il più bel ricordo dei tempi della fanciullezza. 06009
Bottom
06010
Top
Men fra huset hører man dampen suse fra ovnens ophedede sten og en klaskende lyd af bløde baderis. Brødrene tager sig nu et grundigt julebad. Og da de omsider var færdige med det brændende varme bad, steg de ned fra briksen, klædte sig på og satte sig til hvile på de planker, der var anbragt langs væggene i stedet for bænke. Dér sad de nu, pustende og sveddryppende. En flammende spån oplyste stuen; Valko knasede havre i sin bås, for man havde heller ikke glemt hans jul; hanen sad på sit spær, døsig og gabende; Killi og Kiiski lå tæt ved ovnen med snuden på poterne ; og Jukolas gamle, vandgrå kat spandt i Juhanis skød. Dalla casa si ode il sibilo del vapore che si sprigiona dalle pietre riscaldate del camino e il battere dei flessibili fascetti di betulla. I fratelli fanno un bel bagno di Natale. E quando finalmente il bagno bollente fu finito, essi scesero giù dal soppalco, si vestirono e riposarono sulle assi disposte lungo le pareti in luogo di panche e vi si sedettero soffiando e sudando. Un pezzo di legno acceso rischiarava la camera; Valko nella sua stalla, maciullava l’avena, chè si erano ricordati anche del suo Natale; il gallo stava sulla sua pertica sonnacchioso e sbadigliante, Killi e Kiiski, il muso fra le zampe, riposavano vicino al focolare e il vecchio gatto grigio di Jukola faceva le fusa sulle ginocchia di Gianni. 06010
Bottom
06011
Top
Omsider begyndte Timo og Simeoni at tilberede aftensmåltidet, mens de andre bar neg ind. De løste båndene op og bredte halmen ud på gulvet i et lag på sådan noget som en kvart alen, men et endnu tykkere lag på briksen, hvor de som regel tilbragte deres aftener og nætter. - Til sidst var aftensmaden færdig: syv hul-brød, to egetræs-fade med dampende bjørnekød og en spand skummende øl stod på bordet. De havde selv brygget deres øl, idet de nøje havde fulgt deres mors metode ved fremstillingen af denne drik. De havde dog gjort den stærkere end almindeligt bondeøl. Rød-sort skummede det i spanden, og hvis du nedsvælgede en kande af det, ville du ligesom føle dig lidt svimmel i hjernekassen. - Men nu sidder de allesammen ved bordet, nyder kødet og brødet og det skummende øl af spanden. Finalmente Timoteo e Simeone cominciarono a preparare la cena, mentre gli altri mettevano dentro le balle di paglia. Sciolsero i legami, stesero la paglia sul pavimento, alta un palmo, ma un po’ più alta nel soppalco dove abitualmente passavano le sere e le notti. Finalmente la cena fu pronta; sette pani a ciambella, due ciotole di quercia piene di carne d’orso fumante e un bugliolo colmo di birra stavano sulla tavola. Avevano fatta la birra da sè, ricordandosi fedelmente della ricetta della madre. Ma l’avevano fatta più forte della birra comune dei contadini. D’un rosso scuro, spumava nel bugliolo; e, se uno ne avesse trangugiato un gotto, avrebbe avuto un po’ di capogiro. Tutti sono già seduti a tavola a godersi la carne, il pane e la birra spumante nel bugliolo. 06011
Bottom
06012
Top
AAPO: Her er sandelig bunket rigeligt med mad op foran os. Abramo. Che abbondanza di cibi ci sta davanti. 06012
Bottom
06013
Top
JUHANI: Lad os spise og drikke, drenge, for nu er det jul, jul for alle, såvel for dyr som mennesker. Broder Timo, hæld lidt øl over stakkels Valkos havre-dynge dér i krybben. - Sådan, lad gå bare, i hvert fald et stob. Ingen nærighed denne aften, men lad alle få deres part, såvel hesten, hunden og katten som Jukolas glade brødre. Lad hanen hvile i fred og kræve sin andel i morgen. Her, Killi og Kiiski, her får I et vældigt stykke af bjørnens lår, og her er til dig, arme kat. Men først gi’ pote, du, plir-øjede! - Ja, sådan! Og nu begge poterne! Se på vor kats kunster og indrøm så, at jeg er noget af en læremester. Han giver allerede hånd med begge poter på én gang, og så sidder han som en alvorlig, gammel mand og stikker, den filur, begge forpoterne i min hånd. Sådan! Gianni. Mangiamo e beviamo, ragazzi, perchè è Natale per noi, Natale per tutti, per le bestie e per gli uomini. Versa, Timoteo, fratellino, la birra sull’avena di Valko, nella sua stalla. Sì, anche un bicchiere. Stasera, niente avarizia, tutti abbiano la loro parte, il cavallo, il cane, il gatto, e i felici fratelli di Jukola. Il gallo dorma in pace, avrà la sua parte domani. Qua a voi, Killi e Kiiski, questo grosso cosciotto d’orso e qua a te, povero micio. Ma, avanti, dà la zampina, occhi imbambolati! Così. E poi tutte e due le zampine. Guardate le bravure del nostro gatto e dite se non sono un bravo maestro. Dà la mano con le due zampine insieme : si siede come un vecchio grave e mi mette le due zampe anteriori nella mano, il birbante. Ecco. 06013
Bottom
06014
Top
AAPO: Sikke en forestilling! Abramo. Che giochetto! 06014
Bottom
06015
Top
TUOMAS: Hvad man dog må lære selv på sine gamle dage. Maso. C’è da imparare anche da vecchi. 06015
Bottom
06016
Top
JUHANI: Den lærdom har sandelig også krævet sin tid. Men jeg lod ikke knægten slippe, før han kunne takke sin lærer med begge poter. Men nu gør han det som en mand, og læreren er betalt. - Se, det er vel nok en kat! Her, sæt en bid bjørn til livs. Og så Kiiski og Killi. Ja, ja! »rør ved en mand, men rør ikke ved hans hund«. Rigtigt! Men dertil vil jeg føje: rør ved Jukolas Jussi, men ikke ved hans kat. Gianni. Maria Santa, c’è voluto anche del tempo a istruirlo. Ma non l’ho lasciato finché non ha saputo ringraziare il suo maestro con le due zampine. Ora lo fa come un uomo e il maestro è pagato della sua fatica. Che gatto! Ecco, càcciati sotto i denti questo pezzo d’orso. Killi e Kiiski qua. Così, così. « Tocca l’uomo, ma non il suo cane ». Bene! Ma voglio aggiungere anche questo: «Tocca Giannino di Jukola, ma non i suoi cani ». 06016
Bottom
06017
Top
EERO: Stik mig det dér ølkrus, Juhani. Rico. Passami il bugliolo della birra, Gianni. 06017
Bottom
06018
Top
JUHANI: Det skal du få. Drik, brorlil, du, Guds skabning, drik, for nu er det jul, og der mangler ikke forråd derude i boden. Hvad savner vi her? Hvad kommer det os ved, om så hele verden brændte og blev til støv1 og aske, undtagen Impivaara og dets omgivelser ? Her lever vi som blommen i et æg, på vor egen grund og behøver ikke at bekymre os det mindste om onde mennesker. Her er godt at være. Skoven er vor eng, vor mark, vor mølle og vor rede til evig tid. Gianni. Prendi, bevi, fratellino, creatura di Dio, bevi, chè ora è Natale e le provviste non mancano nel granaio. Che cosa ci manca qui? Che cosa ci farebbe se tutto il mondo, eccetto Impivaara e i suoi dintorni, andassero in cenere e in polvere? Viviamo qui da signori a modo nostro, senza curarci dei cattivi. Qui stiamo bene (Luca, 9, 33.). Il bosco ci serve da prato, da campo, da mulino e da nido eternamente. 06018
Bottom
06019
Top
TIMO: Og vor kød-bod. Timoteo. E da dispensa. 06019
Bottom
06020
Top
JUHANI: Ja, netop! Her er godt at være. Tak, Lauri, for den udvej, du fandt til os, så vi slap bort fra verdens markeder. Her er frihed og fred. Jeg spørger endnu en gang: hvad angår det os, om så en gylden ild fortærede hele denne verden, når blot den nordlige del af Jukola gård og dens syv sønner skånes ? Gianni. Proprio così. Qui, si sta bene! Grazie, Renzo, dell’espediente che hai trovato per farci fuggire il mercato del mondo. Qui c’è libertà e pace. E chiedo ancora: che ci farebbe se il fuoco dorato bruciasse tutto questo mondo, purché risparmiasse la metà settentrionale della fattoria di Jukola e i suoi sette ragazzi? 06020
Bottom
06021
Top
TIMO: Hvis en løbeild gik rensende hen over verden, så ville den nordlige del af Jukola også blive til støv og aske og dets syv sønner oven i købet. Timoteo. Se una volta l’incendio si stendesse su tutto il mondo, anche la metà settentrionale della fattoria di Jukola andrebbe in cenere e anche i suoi sette ragazzi sopra mercato. 06021
Bottom
06022
Top
JUHANI: Det ved jeg godt. Men ser du, en mand kan forestille sig, hvad han vil; bilde sig ind, han er verdens herre eller en krablende skarnbasse. Se, han kan forestille sig, at Gud er død, djævlene, englene og hele menneskeslægten og dyrene på jorden, i havet og i luften; han kan forestille sig, at jord, helvede og himmel forsvinder som en tot blår i ilden, og at der i stedet for kommer et mørke, hvor ingen hane med tilbage-bøjet hals nogensinde forkynder Herrens lys. Sådan flyver mandens tanke, og hvem kan kaste net i dens vej ? Gianni. Lo so bene. Ma l’uomo può immaginarsi tutto quel che vuole, può figurarsi di essere il signore di tutto il mondo, o uno stercorario. Può immaginare che tutto sia morto, Dio, i diavoli, gli angeli e tutti gli uomini e le bestie della terra, del mare e del cielo, figurarsi che la terra, l’inferno e il cielo periscano tutti nel fuoco come un batuffolo di stoffa, e prendano il loro posto le tenebre in cui il gallo dal collo graziosamente ricurvo non annunzierà mai più la luce del Signore. Così vola il pensiero dell’uomo quaggiù e chi potrebbe tendere reti sul suo cammino? 06022
Bottom
06023
Top
TIMO: Hvem begriber denne verdens opbygning? Ikke menneskebarnet, der er enfoldig og dum som en brægende vædder. Men det er bedst at tage dagen, som den kommer, og lade den gå, som den går, om det så ender galt eller tosset. Vi er her bare. Timoteo. Chi può concepire la costruzione di questo mondo? Non certo il figlio dell’uomo che è stupido e vuoto come un montone belante. Ma la miglior cosa è di prendere il giorno come viene, lasciarlo andare, come vuole andare! Qui o là. Noi siamo qui e basta. 06023
Bottom
06024
Top
JUHANI: Hvad mangler vi her ? Savner vi noget ? Gianni. Di che cosa abbiamo bisogno? Che ci manca qui? 06024
Bottom
06025
Top
TIMO: »Hverken Guds nåde eller hans fuglemælk«. Boden er fuld af mad, og vort hus er varmt. Og her vælter vi os også i halmen. Timoteo. Nè la grazia di Dio nè il latte di gallina! la dispensa è piena di cibo e la nostra casa calda: ci rotoliamo nella paglia. 06025
Bottom
06026
Top
JUHANI: Her tumler vi os som kalve i den knitrende halm. Vi kan bade, når vi vil; når det falder os ind, og spise, når det smager os. - Men nu er vi jo allerede mætte mænd. Og der er intet andet tilbage end at velsigne vor mavesæk og tage af bordet. Gianni. Ci rotoliamo come giovenchi nella paglia secca. Possiamo lare il bagno quando ci piace, e ci frulla per il capo e mangiare quando ci gusta. Ma ora siamo sazi. Non ci resta che benedire i nostri ventri e sgombrare la tavola. 06026
Bottom
06027
Top
SIMEONI: Vent, til jeg har læst en kort bordbøn og sunget et salmevers bagefter. Simeone. Aspettate che abbia recitato una preghiera di fine tavola e cantato un versetto. 06027
Bottom
06028
Top
JUHANI: Lad det nu være for denne gang. Hvorfor gjorde du det ikke før måltidet? - Gå, Eero-knægt, du, der er den yngste, gå hen og tap øl af tønden. Gianni. Lascia stare, per questa volta. Perchè non l’hai fatto prima del pasto? Rico, tu che sei il più giovane, va a spillare della birra dal barile. 06028
Bottom
06029
Top
SIMEONI: Du tillader altså ikke, at man synger et salmevers til ære for juleaftenen? Simeone. Non mi permetti dunque di cantare una strofa per la veglia di Natale? 06029
Bottom
06030
Top
JUHANI: Vi er ikke sangere, kære bror. Lad os synge og bede i vore hjerter, det er jo også Guds mest velbehagelige offer. Men se, dér har vi ølkruset igen, sydende og skummende som Kyrö fos. Tak skal du ha’, knægt! Tag en slurk! Smag på det, broder Tuomas, så det rigtig kan mærkes i skrutten. Gianni. Ma nessuno di noi è un cantore, caro fratello. Si canta e si prega nel nostro cuore, il che è l’offerta più gradita a Dio. Ma ecco qua il bugliolo di birra, spumante e mussante come la cascata di Kyrö. Grazie, ragazzo! Beviamo! Alla tua salute, Maso, e tracanna un bel bicchier on e! 06030
Bottom
06031
Top
TUOMAS: Jeg tøver ikke ret længe. Maso. Non faccio complimenti. 06031
Bottom
06032
Top
JUHANI: Sådan drikker en mand. Den slags slurke gør vore struber til rigtige klokker-struber. Gianni. Così si tracanna. Con tali sorsate le nostre gole diventeranno delle vere gole da cantori : 06032
Bottom
06033
Top
Livet har vi førhen kendt
på den anden side bækken.
Bække-træet har vi brændt,
Bæk-øl hældt i mavesækken.
Qui una bella vita facciamo,
Per il fuoco la legna tagliamo,
Dal ruscello la birra beviamo.
Chi può vita migliore goder!
06033
Bottom
06039
Top
Ja, sådan. Men vor drik er kornets brune saft, vort brændsel favne-brænde og harpiks-stubbe, og under os har vi halmens bløde bolster, en herlig bryde-plads selv for konger og storfyrster. - Et ord, Tuomas! Broder Aapo, påstod engang, at din kraft og styrke langt overgår Juhos, men det vil jeg nu ikke rigtig tro. Hvordan ville det være at rulle sig dér i halmen? Lad os prøve! Bene. Ma per bevanda abbiamo il succo bruno dell’orzo, per combustibile ciocchi e ceppi ; e sotto abbiamo una soffice materassa di paglia, e un bel campo di lotta, che potrebbe servire a re e a principi. Una parola, Maso. Abramo ha assicurato una volta che tu sei più forte e più robusto di Gianni, ma non lo posso credere del tutto. Se facessimo un po’ di lotta? Si prova! 06039
Bottom
06040
Top
SIMEONI: Hold jer i skindet! Og skån den skinnende halm, i hvert fald til i morgen. Simeone. Seduti! E risparmiate fino a domani questa paglia lucida. 06040
Bottom
06041
Top
JUHANI: Nu står glæden på sit højdepunkt, »helligdagsaftenen er højeste fest«; og halmen bliver jo alligevel til strøelse. - Har du lyst, Tuomas? Gianni. Ora la gioia è al colmo, la vigilia è più festa della festa. E la paglia sarà pesticciata adesso come strame. Ti andrebbe, Maso? 06041
Bottom
06042
Top
TUOMAS: Man kan vel prøve. Maso. Si può provare. 06042
Bottom
06043
Top
JUHANI: Livtag! Gianni. Una lotta incrociata (Specie di lotta in uso nella campagna finlandese, in cui i due avversari, tenendosi l’un l’altro per i fianchi, cercano di sopraffarsi.). 06043
Bottom
06044
Top
TUOMAS: Ja, lad gå! Maso. Va bene! 06044
Bottom
06045
Top
JUHANI: Vi griber fat, vi griber fat! Gianni. Dài, dài! 06045
Bottom
06046
Top
AAPO: Vent, knægt. Lad også Tuomas få et fast greb i din bukselinning. Abramo. Aspetta, ragazzo. Anche Maso deve tenerti stretto per la cintura dei pantaloni. 06046
Bottom
06047
Top
JUHANI: Det skal han få, det skal han få. Gianni. Tenga, tenga! 06047
Bottom
06048
Top
EERO: Juho, hvorfor griner du og ruller med øjnene som oksen på slagtebænken? Ak, kære bror! Pas på, du nu ikke bringer skam over dig selv. Rico. Gianni, perchè fai le boccacce e torci gli occhi come un bove e il macello? Fratello mio, guarda di non coprirti di vergogna ora. 06048
Bottom
06049
Top
AAPO: Alt i orden. Hvem har det første kast ? Amiamo. Benissimo. A chi tocca il primo colpo? 06049
Bottom
06050
Top
JUHANI: Lad det være Tuomas. Gianni. A Maso. 06050
Bottom
06051
Top
TUOMAS: Lad det være den ældste broder. Maso. Al fratello maggiore. 06051
Bottom
06052
Top
JUHANI: Stå så fast. Gianni. Tieni bene allora. 06052
Bottom
06053
Top
TUOMAS: Jeg skal prøve på det. Maso. Provo. 06053
Bottom
06054
Top
JUHANI: Står du, står du? Gianni. Ti tieni, ti tieni? 06054
Bottom
06055
Top
TUOMAS: Jeg skal prøve. Maso. Provo. 06055
Bottom
06056
Top
AAPO: Halleluja, drenge! Sådan ja, netop sådan! I kæmper som troens helte. Juho brydes og bakser som selve Israel, og Tuomas »som egen stod«. Abramo. Bravi, ragazzi! Così, così! Lottate come eroi della fede, Gianni si torce e si dimena come Israele (Genesi, 24-29.) in persona e Maso sta fermo come una quercia. 06056
Bottom
06057
Top
EERO: »Da Abraham sin røst oplod«. Men se på Juhos mund og bliv forskrækket. Ak, om jeg nu kunne stikke en stålstang ind mellem hans tænder, så - smask!, og den ville straks gå i to stykker. Jeg er forfærdet, forfærdet! Rico. « E Abramo predica sempre ». Ma guarda la bocca di Gianni: mette paura. Se gli mettessi una sbarra di ferro fra i denti, crac! la farebbe subito in due pezzi. Ho paura, ho paura! 06057
Bottom
06058
Top
AAPO: Det er jo et livtag mellem mænd. Gulvplankerne stiger og falder under os. Abramo. Una lotta d’uomini soltanto! Le tavole si alzano e si abbassano sotto di noi. 06058
Bottom
06059
Top
EERO: Som orgelbælge; og Tuomas’ tøfler pløjer gulvet som en grov træplov. Rico., Come i pedali dell’organo, e le scarpe di Maso scavano il pavimento come un grosso aratro. 06059
Bottom
06060
Top
AAPO: Man stryger ikke netop med mælkefingre. For fanden, hvis dette slagsmål fandt sted deroppe på bjerget, så ville hæle-beslagene slå gnister af klippen. Abramo. Non si accarezzano davvero con ditini da lattante. Diavolo! Se lottassero così sul monte, i loro tacchi ferrati farebbero sprizzare scintille dalla roccia. 06060
Bottom
06061
Top
EERO: Rigtige guldstjerner ville flyve ind i skoven, så der opstod en munter skovbrand. - Men Tuomas står stadig. Rico. Delle vere stelle d’oro volerebbero nel bosco, e alimenterebbero un gaio incendio. Ma Maso tien sempre duro. 06061
Bottom
06062
Top
TUOMAS: Har du nu rusket tilstrækkeligt? Maso. Mi hai già tirato abbastanza? 06062
Bottom
06063
Top
JUHANI: Ja, kast du. Gianni. A te. 06063
Bottom
06064
Top
TUOMAS: Jeg prøver. Og nu skal du få at se, hvordan gulvet snurrer rundt. Abramo. Mi provo. Ma guarda come gira il pavimento ora. 06064
Bottom
06065
Top
EERO: Stå fast, stå fast, Juho! - Rico. Attento, attento, Gianni! 06065
Bottom
06066
Top
AAPO: Det var et kast. Abramo. Questo era un colpo. 06066
Bottom
06067
Top
EERO: Det var et brag som af »Haamaas trækølle«, et brag som af »himmelens ild-hammer«. Rico. È stato un tiro come « un colpo di maglio », come uno scoppio del « martello infuocato del cielo ». 06067
Bottom
06068
Top
TIMO: Og dér ligger Juhani som en maltsæk. Timoteo. E Gianni è steso là come un sacco di malto. 06068
Bottom
06069
Top
EERO: Ak, stakkels »Jussi-knægt«! Rico. O Giannino! 06069
Bottom
06070
Top
TIMO: Sådan kaldte han sig selv som lille purk. Timoteo. Si è sempre chiamato bambino da sè. 06070
Bottom
06071
Top
AAPO: Man bør tænke på, hvordan man kaster en mand. Husk, Tuomas: menneskets krop er ikke afjern, men af kød og ben. Abramo. Bisogna però sapere come si abbatte uno. Maso, ricordati ; il corpo dell’uomo non è di ferro, ma di carne e d’ossa. 06071
Bottom
06072
Top
TIMO: Ja, selv om det bærer bukser. Timoteo. Sì, anche se porta i pantaloni. 06072
Bottom
06073
Top
TUOMAS: Gjorde jeg dig fortræd ? Maso. Ti ho fatto male? 06073
Bottom
06074
Top
JUHANI: Pas dig selv. Gianni. Bada per te. 06074
Bottom
06075
Top
TUOMAS: Rejs dig op. Maso. Lèvati. 06075
Bottom
06076
Top
JUHANI: Jeg rejser mig op og viser dig mandskraften ved at trække stang. I den leg vejes kræfterne. Gianni. Mi levo e ti mostrerò la mia forza alla lotta col bastone, che è in quella che si misurano le proprie forze. 06076
Bottom
06077
Top
TUOMAS: Eero, hent stangen derhenne i krogen, den stang, vi roder i ilden med. - Se her, Juhani. Maso. Rico, porta il randello da quell’angolo. Ecco, Gianni. 06077
Bottom
06078
Top
JUHANI: Her er jeg. Og nu bagpote imod bagpotc og næverne omkring stangen. Gianni. Eccomi. E ora piede contro piede e le unghie intorno al randello. 06078
Bottom
06079
Top
AAPO: Og når jeg råber, så trækker I, men uden et eneste ryk. Stangen ved tåspidserne, lige ved tåspidserne og ikke en tomme til nogen af Siderne. - nu, drenge! Abramo. Quando grido, tirate, ma senza scosse, il randello sopra le dita dei piedi, proprio sopra le dita, ma non un pollice più in là o più in qua. Via, ragazzi! 06079
Bottom
06080
Top
TIMO: Juho stiger til vejrs, så det knager. Timoteo. Gianni si leva come una piuma. 06080
Bottom
06081
Top
AAPO: Dér hjælper ingen nåde. Abramo. Non c’è da aver compassione. 06081
Bottom
06082
Top
JUHANI: Timo, gå hen og tap øl. Gianni. Va’ a prendere della birra, Timoteo. 06082
Bottom
06083
Top
TIMO: Du halter jo, kære bror. Timoteo. Zoppichi, fratello. 06083
Bottom
06084
Top
JUHANI: Tap øl, din forbistrede lømmel. Hørte du? Eller skal jeg daske dig om ørerne ? Gianni. Va’ a prendere la birra, maledetto orsacchiotto! Mi senti? o vuoi un ceffone? 06084
Bottom
06085
Top
TUOMAS: Slog jeg din fod ? Maso. Ti ho fatto male al piede? 06085
Bottom
06086
Top
JUHANI: Hvad kommer det dig ved ? Pas du din egen pote. Hvad angår det mig, om så hælen faldt af støvlen ? Den gik jo af under brydekampen som en roe-skive. Men pas du dig selv. Det ser ud til, du vinder over mig i brydning og stang, men kom og slås. Gianni. Di che cosa t’immischi? Occupati delle tue zampe. È colpa mia se mi è andato via il tacco della scarpa? Se n’è andato nella lotta come un pezzo di rapa. Ma bada per te. Sembra che tu mi abbia vinto alla lotta e al bastone, ma vieni a batterti. 06086
Bottom
06087
Top
AAPO: Slagsmål hører jo ikke til sagen. Abramo. Ma che battersi ora. 06087
Bottom
06088
Top
JUHANI: Jo, hvis vi vil. Gianni. Certo, se vogliamo noi. 06088
Bottom
06089
Top
TUOMAS: Jeg vil ikke. Maso. Io non voglio. 06089
Bottom
06090
Top
JUHANI: Du tør ikke. Gianni. Non hai coraggio. 06090
Bottom
06091
Top
AAPO: Husk, at brydningen er en leg. Abramo. Si lotta solo per gioco. 06091
Bottom
06092
Top
SIMEONI: Jeg ved, at det er en leg, der ofte giver anledning til slagsmål og mord. Simeone. Conosco questo gioco da cui nasce spesso la rissa e l’assassinio. 06092
Bottom
06093
Top
JUHANI: Lad Tuomas have vundet, men ingen anden bøjer Juhani her. Det svægrer jeg og viser fra mand til mand hele kompagniet igennem. - En dyst, Aapo! Holder din krave, holder den? Gianni. Maso mi ha vinto, ma nessun altro qui può piegare Gianni. Lo giuro e lo proverò a tutta la compagnia, uomo per uomo. Un colpettino, Abramo! Regge la tua cintura? Regge? 06093
Bottom
06094
Top
AAPO: Galhovedet uden mindste grund. Rolig, rolig, lad os brydes på ærlig vis. Abramo. Ecco che ti arrabbi senza il menomo motivo. Pazienza, pazienza, e lottiamo da gente come si deve. 06094
Bottom
06095
Top
JUHANI: Lyn og torden! Gianni. Fulmini e tuoni! 06095
Bottom
06096
Top
AAPO: Rolig, siger jeg. - Sådan, kast nu. Abramo. Pazienza, dico io. Ecco, ora dài. 06096
Bottom
06097
Top
EERO: Juho danser polka som en mand, selv om han halter. Rico. Gianni, balla la polka come un ragazzo, benché zoppichi. 06097
Bottom
06098
Top
JUHANI: Hvad siger du nu, broder Aapo? Gianni. Che dici ora, fratello Abramo? 06098
Bottom
06099
Top
AAPO: At jeg ligger under dig. Abramo. Che ti sto sotto. 06099
Bottom
06100
Top
JUHANI: Kom frem som næste nummer, Simeoni. Gianni. Ora tocca a te, Simeone. 06100
Bottom
06101
Top
SIMEONI: Ikke en gang for tusind rigsdaler ville jeg forstyrre den høje fest. Simeone. Nemmeno per cento ristalleri, sciuperei la bella festa. 06101
Bottom
06102
Top
JUHANI: Æret være julehøjtiden! Man forsynder sig ikke imod den ved en uskyldig brydekamp, hvis blot vort sind er muntert og vort hjerte rent. Et forsøg, Simeoni! Gianni. Si faccia onore alla festa di Natale! Non c’è alcun delitto in questa lotta innocente in cui il nostro spirito è contento e il nostro cuore puro. Una sola prova, Simeone! 06102
Bottom
06103
Top
SIMEONI: Hvorfor frister du mig ? Simeone. Perchè mi tenti? 06103
Bottom
06104
Top
JUHANI: Et basketag! Gianni. Un solo assalto! 06104
Bottom
06105
Top
SIMEONI: Din satan! Simeone. Satana! 06105
Bottom
06106
Top
AAPO: Fred være med ham, Juhani, fred! Abramo. Lascialo in pace, Gianni, lascialo in pace! 06106
Bottom
06107
Top
JUHANI: Vi kan vel forsøge. Se så, bare et eneste tag i kraven! Gianni. Possiamo provare, guarda, un solo assalto. 06107
Bottom
06108
Top
SIMEONI: Gå ad helvede til, onde ånd! Jeg indrømmer, at du vinder. Simeone. Va’ aH’inferno, spirito maligno! Confesso che hai vinto. 06108
Bottom
06109
Top
TUOMAS: Det tror jeg først, når jeg ser det. Jeg formoder, at Simeonis sener heller ikke er kalvekød. Maso. Lo crederò solo quando lo vedrò. Non credo che i muscoli di Simeone siano di carne di vitella. 06109
Bottom
06110
Top
JUHANI: Lad ham derfor komme og prøve. Så vil man få at se, om de er kalvekød eller mørkt, senet bjørnekød. Gianni. Però venga a provare. Allora si vedrà se sono di vitella o di carne d’orso nera e coriacea. 06110
Bottom
06111
Top
AAPO: Lad ham være i fred og lad en anden komme frem, der har større lyst til at slås. Broder Timo, altid en tapper mand! Abramo. Lascialo stare e venga fuori un altro campione più volonteroso di lottare. Timoteo, tu che sei sempre stato forte! 06111
Bottom
06112
Top
JUHANI: Vil du? Gianni. Che ne dici? 06112
Bottom
06113
Top
AAPO: Klem på, Timo! Du har jo aldrig været noget hængehoved. Abramo. Avanti, Timoteo! Tu non ti sei mai perduto d’animo. 06113
Bottom
06114
Top
TUOMAS: Aldrig, men altid kæk; altid som i sin egen gård. Jeg glemmer ikke det kunststykke, han lavede i den uforglemmelige bataille med Toukola-folkene. Han fik først, ganske uventet, et vældigt slag i hovedet, men uden at bekymre sig synderligt om det, snurrede han rolig rundt, snappede staven ud af mandens næve og slog igen, lige oven i skallen, og så - gik staven i stykker. Staven brækkede midt over, så det bragede, og manden dejsede om som en tom sæk. Sådan er Jukolas Timo. Og jeg ved, at der stadig er krummer i ham. Maso. Mai, anzi sempre vigoroso e come a casa sua. Non ho mai dimenticato le botte che menò nella rumorosa rissa con quelli di Toukola. Incassò da principio un colpo sulla chiorba perchè non ci badava; ma, senza dargli troppa importanza, si girò, strappò il bastone dal pugno dell’avversario e lo colpì di rimando sul cranio e il bastone si ruppe; si ruppe con fracasso e l’uomo si afflosciò in terra come un sacco vuoto. Così fece Timoteo di Jukola. E io so che è ancora capace di tener testa all’avversario. 06114
Bottom
06115
Top
TIMO: Kom an, knægt. Timoteo. Vieni, ragazzo. 06115
Bottom
06116
Top
JUHANI: Det er netop, hvad jeg vil. Men lad mig også få fat i dine linninger. Nu er j'eg klar. Gianni. È proprio quel che cerco. Ma lascia che anch’io ti tenga sodo. Ora son pronto. 06116
Bottom
06117
Top
AAPO: Timo skal have det første kast. Abramo. Il primo sia Timoteo. 06117
Bottom
06118
Top
JUIIANI: Lad gå. Så får j‘eg tid til at puste lidt. Gianni. Va bene. Potrò respirare un poco. 06118
Bottom
06119
Top
TIMO: Se dér! Timoteo. Qua. 06119
Bottom
06120
Top
JUHANI: Nej, min dreng! Gianni. Ehi, ragazzino! 06120
Bottom
06121
Top
TUOMAS: Det var et temmelig kraftigt ryk, Timo, du tapre Timo! Men er der ikke råd for at gøre det bedre? Maso. Questo è un bel colpo, Timoteo, bravo Timoteo! Ma puoi fare anche di meglio? 06121
Bottom
06122
Top
JUHANI: Vi går ikke herfra så let. . Gianni. Non mi si spaccia con questo (Detto di chi si vanta. Frase in uso nel paese dell’Autore.). 06122
Bottom
06123
Top
TUOMAS: Timo, er der ikke råd for at gøre det bedre? Maso. Timoteo, puoi fare di meglio? 06123
Bottom
06124
Top
TIMO: Det burde der være. - Men så det her? Timoteo. Può essere. Chi è che dice questo? 06124
Bottom
06125
Top
JUHANI: »Vi går ikke herfra så let, sagde Hyvånmåki-tiggeren«. Gianni. « Non mi si spaccia con questo », disse il mendicante di I Iyvänmäki. 06125
Bottom
06126
Top
AAPO: En gang til, Timo. Abramo. Ancora una volta, Timoteo. 06126
Bottom
06127
Top
TUOMAS: Er der ikke råd for at gøre det bedre ? Maso. Puoi fare anche di meglio? 06127
Bottom
06128
Top
TIMO: Der burde være. - Men så det her ? Timoteo. Può essere. E questo? 06128
Bottom
06129
Top
JUHANI: »Vi går ikke herfra så let, sagde Hyvånmåki-tiggeren«. Gianni. « Non mi si spaccia con questo », disse il mendicante di Hyvänmäki. 06129
Bottom
06130
Top
TUOMAS: Men det var et ryk, der kunne mærkes. Maso. Ma è stato uno strattone quello che si è sentito. 06130
Bottom
06131
Top
EERO: Ingen fare, Juhanis stemme skælvede bare en smule og ganske uskyldigt. Rico. Niente di pericoloso, soltanto la voce di Gianni ha un po’ tremato e proprio innocentemente. 06131
Bottom
06132
Top
JUHANI: Jeg står oprejst endnu. Gianni. Sono ancora ben solido. 06132
Bottom
06133
Top
TUOMAS: En gang til, Timo. Maso. Ancora una volta, Timoteo. 06133
Bottom
06134
Top
TIMO: Vi skal prøve, vi skal prøve. Timoteo. Proviamo, proviamo. 06134
Bottom
06135
Top
JUHANI: »Vent — holdt!« Mine bukser skrider. Gianni. Alt! Mi cadono le brache! 06135
Bottom
06136
Top
TIMO: »Men nu, sagde Kaitaranta«. Timoteo. « E ora, disse Kaitaranta ». 06136
Bottom
06137
Top
JUHANI: Mine bukser skrider. Hører du det? Gianni. Mi cadono le brache, intendi ? 06137
Bottom
06138
Top
TIMO: Se, sådan, min broder! Timoteo. Ecco, fratello mio. 06138
Bottom
06139
Top
AAPO: Ligger nu Juhani dér igen og kysser gulvet? Abramo. Gianni è di nuovo steso là a baciare il pavimento? 06139
Bottom
06140
Top
EERO: Og stønner som en stud. Men det er da godt, »han får tid til at puste lidt«. Rico. E sbuffa come un torello. Ma meno male « che ha il tempo di respirare un po’ ». 06140
Bottom
06141
Top
TIMO: Knægten ligger under mig som en våd kludesko. Timoteo. Sta sotto di me come una pantofola bagnata. 06141
Bottom
06142
Top
TUOMAS: Men hans bukser spillede ham et puds. Maso. I pantaloni gli hanno fatto un brutto tiro. 06142
Bottom
06143
Top
AAPO: Det må siges i sandhedens navn. Jussis egne bukser gjorde modstand imod deres herre og sluttede forbund med Timo. Abramo. Sia detto in nome della verità. I pantaloni di Gianni si sono rivoltati al loro padrone e hanno fatto alleanza con Timoteo. 06143
Bottom
06144
Top
EERO: Således forholder det sig. Derfor væk med bukserne, og lad legen begynde igen. Rico. Sì, la cosa sta così. Però via i pantaloni e ricominciate il gioco. 06144
Bottom
06145
Top
SIMEONI: Hold nu kæft, din døgenigt. Ellers giver jeg dig nogen på snuden. Har du ikke allerede fået nok af denne helvedes leg? Simeone. Chiudi il becco, francolino! Altrimenti ti dò un nocchino. Non ne hai ancora abbastanza di questo gioco infernale? 06145
Bottom
06146
Top
EERO: Nå, lad os så gøre den til en himmelsk leg. Væk med bukserne og skjorterne, og lad os brydes som to engle på Paradisets marker. Rico. Allora trasformiamolo in gioco celeste. Via le brache e le camicie, e lottate come due angeli sui prati del paradiso. 06146
Bottom
06147
Top
TUOMAS: Hvorfor sidder du på hans nakke, Timo? Maso. Perchè gli siedi sul collo, Timoteo? 06147
Bottom
06148
Top
TIMO: Hvis jeg nu havde en brændeknude, gav jeg ham nogen i rumpen, så det dundrede efter. Timoteo. Se avessi un bastone glielo darei sulle chiappe da fargliele rimbombare. 06148
Bottom
06149
Top
AAPO: Hvorfor det? Det her er en brydekamp og ikke noget slagsmål. Abramo. Perchè? Questa è una lotta, non una zuffa. 06149
Bottom
06150
Top
EERO: Er Timo vred ? Rico. Che è in collera Timoteo? 06150
Bottom
06151
Top
TIMO: Slet ikke, slet ikke, men jeg siger bare: hvis jeg havde et brændestykke eller en rund stok, gav jeg ham nogen i rumpen, så det bragede efter. Timoteo. Affatto, affatto, ma, dico, se avessi un bastone o un randello, glielo darei sulle chiappe da fargliele rimbombare. 06151
Bottom
06152
Top
TUOMAS: Lad ham komme op. Maso. Lascia che si rialzi. 06152
Bottom
06153
Top
TIMO: Rejs dig op, du Guds skabning. Timoteo. Alzati, creatura di Dio. 06153
Bottom
06154
Top
JUHANI: Jeg rejser mig op, men vid, at når jeg har fået bukserne op igen, så bliver det din tur til at falde omkuld og på en noget anden måde end jeg. Jeg, jeg stakkels knægt, bukkede sammen på grund af et ulykkestilfælde, som du udnyttede i en fart, din støvleknægt! Gianni. Mi alzo, ma sappi che, quando mi sarò stretto i pantaloni, toccherà a te di nuovo di stare disteso e un po’ diversamente di poco fa. Io, povero ragazzo, sono stato vinto per una disgrazia di cui tu hai tratto profitto così prontamente, brutto svergognato di un lustrascarpe! 06154
Bottom
06155
Top
AAPO: Nu ingen vrede! Jeg ved, at han næppe lagde mærke til dit bukse-uheld. Han gjorde det i kampens hede, stakkels fyr. Abramo. Non t’arrabbiare! Io so che lui si è appena accorto dell’incidente dei tuoi pantaloni prima di fare il suo colpo. L’ha fatto nel calore della lotta, povero ragazzo. 06155
Bottom
06156
Top
JUHANI: Han vidste det nok, den muldvarp. Men I er jo alle sammen i nakken på mig som ravne. Såh, han vidste det ikke? Råbte jeg ikke som en landmåler med høj stemme: vent - holdt, mine bukser skrider? Men det brød han sig ikke om, men rev med klør og tænder som en kat. Men fanden ta’ mig! Jeg skal lære dig for fremtiden at udnytte en andens skridende bukser til egen fordel; jeg skal sandelig lære dig. Gianni. Lo sapeva benissimo questo. Ma siete tutti come corvi contro di me. Non lo sapeva! Non ho forse urlato come un ossesso con tutta la mia voce: «alt, mi cadono i pantaloni»? Ma lui non se n’è dato per inteso, ha lottato con le unghie e coi denti come un gatto. Per mille diavoli! Ti voglio insegnare io, d’ora innanzi, ad approfittarti dei miei pantaloni a organetto, ti voglio insegnare. 06156
Bottom
06157
Top
TIMO: Ak, jeg stakkel, jeg gjorde det i kampens hede. Abramo. L’ha fatto nel calore della lotta, povero ragazzo. 06157
Bottom
06158
Top
JUHANI: Jeg skal lære dig, når jeg har fået bukserne op og sat livremmen fast som et kilet tøndebånd. Gianni. Ti voglio insegnare io, quando mi sarò tirato su i pantaloni e stretto la cintura come un cerchio di botte. 06158
Bottom
06159
Top
TIMO: Jeg giver pokker i hele brydekampen; når jeg én gang har vundet, så har jeg vundet, og så er der ikke mere at mukke om. Hvad har bukserne med sagen at gøre? I brydning er det manden, som brydes og ikke hans bukser eller strømpeskafter eller andre sne-sko. Timoteo. Io me ne infischio della lotta; quando ho vinto una volta, ho vinto, e non c’è nè da dirci nè da ripeterci. Che c’entrano qui i pantaloni? Nella lotta è l’uomo che combatte, non i pantaloni, le ghette o le uose per la neve. 06159
Bottom
06160
Top
JUHANI: Næverne i linningen igen og bryst mod bryst! Fanden stå i det! Gianni. Le mani alla cintura di nuovo e petto contro petto! Per mille diavoli! 06160
Bottom
06161
Top
TIMO: Skal jeg deltage sammen med ham i det dér barnlige foretagende? Timoteo. Devo ricominciare ancora una volta questo gioco puerile con lui? 06161
Bottom
06162
Top
EERO: Og det spørger han om? Gå, du Guds skabning, så længe du bare kan. Rico. Che domanda? Vacci, creatura di Dio, vacci, se puoi. 06162
Bottom
06163
Top
SIMEONI: Gå ikke, siger jeg. Simeone. Non andare, dico io. 06163
Bottom
06164
Top
EERO: Gå ikke, hvis du frygter og skælver. Rico. Non andare, se hai paura e tremi. 06164
Bottom
06165
Top
JUHANI: Nu hjælper hverken frygt eller bæven, han må deltage i en ny kamp og det lige i dette Herrens øjeblik. Gianni. Non c’è paura o tremito che tenga; deve fare una nuova lotta, e proprio in questo sacrosanto momento. 06165
Bottom
06166
Top
EERO: Hav barmhjertighed med ham, Juhani, hav barmhjertighed! Rico. Abbi pietà di lui, Gianni, abbi pietà! 06166
Bottom
06167
Top
TIMO: Hvorfor det, Eero, hvorfor det? Lad gå med en kamp til, en eller to. Tag fat! Timoteo. Perchè? Rico, perchè? Un assalto ancora o due, via! 06167
Bottom
06168
Top
JUHANI: Se her, knægt! Gianni. Qui, ragazzo. 06168
Bottom
06169
Top
TUOMAS: Ordentligt, Juho! Maso. Per benino, Gianni! 06169
Bottom
06170
Top
AAPO: Ordentligt! Sådan slås jo to sultne høge. Abramo. Per benino! Lottano come due falchi affamati. 06170
Bottom
06171
Top
SIMEONI: Slagsmål, rent slagsmål! Simeone. È una zuffa, una zuffa e nient’altro. 06171
Bottom
06172
Top
AAPO: Fornuftigt, Juhani! Abramo. Giudizio, Gianni! 06172
Bottom
06173
Top
SIMEONI: Oh, I bæster, I bæster! Simeone. Mostri, mostri che siete. 06173
Bottom
06174
Top
EERO: Knus dog ikke din brodér! Rico. Non tritare tuo fratello! 06174
Bottom
06175
Top
SIMEONI: Aha, aha! Nu bliver Eero også bleg. Der har du de fisk, du fiskede efter. Simeone. Ah, ah! impallidisce già anche Rico. Ecco i pesci che hai pescato. 06175
Bottom
06176
Top
TUOMAS: Juhani! Maso. Gianni. 06176
Bottom
06177
Top
SIMEONI: Hele huset styrter jo sammen, I vilddyr og djævle! Simeone. La casa crolla già, belve indiavolate! 06177
Bottom
06178
Top
JUHANI: »Vot, knægt, sagde russeren!« Nå, hvorfor ligger du dér og glor op i loftet ? Gianni. « Vott (Vott = « Guarda », in russo.), ragazzo », dice il Russo! ora perchè sei steso là e sbirci il soffitto? 06178
Bottom
06179
Top
TIMO: Du vinder over mig nu, men lad tiden forme os lidt mere: du bliver gammel og mindre, men jeg vokser og bliver stærkere. Timoteo. Ora mi hai vinto, ma dà tempo al tempo, tu invecchi e diventi più piccolo, io invece cresco e mi rinforzo. 06179
Bottom
06180
Top
JUHANI: Engang forgår og ender denne verden, hvorfor skulle det så ikke ske med et stakkels syndigt menneske? Tiden slider os alle sammen op, kære broder. Men rejs dig nu og hæld en slurk øl i gabet og indrøm så, at der er et par lod mindre kraft i dig end i mig. Gianni. Anche il mondo un giorno finirà per disgregarsi, e tanto più un povero peccatore. Il tempo eguaglia tutti noi, fratellino. Ma alzati e tracanna nella strozza un bicchierone di birra e riconosci che hai un paio di oncie di forze meno di me. 06180
Bottom
06181
Top
TIMO: Det så man. Dér lå jeg under dig på alle fire og du over mig som en lodden bjørn. Timoteo. S’è visto. Ero steso a pancia all’insù sotto di te e tu sopra come un orso ben pasciuto. 06181
Bottom
06182
Top
JUHANI: »Tag dig en slurk, Rumpe-Matti, af Kiikka-Heikkis kande!« I Jukolas flok er jeg således anden mand, hvad styrke angår. Lauri og Eero er ganske vist endnu uprøvede, men de skal vide, at de vil høre humlebierne summe for deres øren, hvis det kom til en prøve; og Simeoni har indrømmet, at han er svagere end jeg. Men ingen af Jukolas brødre er en lille-fingers-mand, det svarer jeg for. Her må komme indtil halvtreds Toukolafolk, knytnæve mod knytnæve. Fem tønder bærer jeg på min nakke, og Tuomas lidt til; fem tønder, hvis blot en anden stabler byrden på min ryg. Gianni. Bevi, alla salute! Sono dunque il secondo del gregge di Jukola, quanto a forza. Renzo e Rico non hanno ancora provato ma sanno che gli verrebbero le vertigini se provassero, e Simeone ha riconosciuto da sè di essere più debole di me. Ma nessuno dei fratelli di Jukola è un minuzzolo, lo garantisco io. Vengano anche cinquanta di quelli di Toukola pugno contro pugno. Io posso portare cinquanta barili sulla schiena e Maso anche un po’ più. Cinquanta barili, se qualcuno soltanto me li mette sulla schiena. 06182
Bottom
06183
Top
TUOMAS: Men jeg ville gerne se Lauri og Eero i et rigtig voldsomt basketag med hinanden. Maso. Ma vorrei vedere Renzo e Rico lottare con tutte le loro forze. 06183
Bottom
06184
Top
AAPO: Det ville sandelig være noget at se på. Den ene tryg og rolig som tøvejr, den anden lille som en dværg, men hurtig og skarp som et lyn. Tag fat, og det bliver væselen og han-haren, som kæmper. Jeg sammenligner dig ikke med haren af hensyn til skrækken - det er der ikke nogen grund til - heller ikke af hensyn til dine bevægelser, for Lauri går som smeden Könnis hakke-karl, livis ben og hakke blev sat i bevægelse af et sindrigt urværk i maven - men kampen ville efter min mening ligne en brydekamp mellem en væsel og en prægtig han-hare. Abramo. Certo sarebbe qualcosa degno di essere veduto. Uno grave e calmo come il disgelo in inverno, l’altro piccolo come un pigmeo, ma vivace e pronto come il lampo. Via, e combatteranno l’ermellino e la lepre. Non ti paragono alla lepre per la timidezza, non ne ho motivo, nè per la rapidità, che Renzo cammina come l’erpicatore meccanico dell’orologiaio Könni, le cui gambe e il cui erpice si muovevano per mezzo di un ingegnoso movimento d’orologeria nascosto nel ventre; ma questa lotta mi farebbe l’effetto di un combattimento fra un ermellino e un superbo coniglio. 06184
Bottom
06185
Top
JUHANI: Et tag i kraven, drenge, et tag i kraven eller livtag! Gianni. Un assalto, ragazzi, un assalto o una lotta incrociata! 06185
Bottom
06186
Top
LAURI: Hvad tj’ener det til at brydes med Eero? Man kan jo aldrig få ordentlig fat i ham, for han farer rundt mellem benene som en kat, kradser og klemmer en om livet på en så forbistret måde, at man knap nok kan få et pibende åndedræt i sit bryst. Sådan gjorde han, da vi sidste efterår kæmpede derude på engen. Og hvem, der vandt dengang, og hvem, der lå underst, det »forstod ikke engang Iivari«. Hvorfor skulle jeg så slås mere med ham? Renzo. Come, lottare con Rico? Non è capace di fare un assalto a modo: sgattaiola fra le gambe, ti graffia, ti preme i fianchi come un ossesso, che appena puoi tirare il fiato. Così ha fatto quando l’autunno passato, abbiamo lottato sui prati di Aro. E chi abbia vinto, chi sia rimasto di sotto nessuno potrebbe saperlo. Cosa dovrei fare dunque io con questo merlo? 06186
Bottom
06187
Top
EERO: Jeg var ikke en hårsbredde stærkere end du. Tro mig, om du vil. Rico. Non ero più forte di te di un capello. Credilo, se lo vuoi credere. 06187
Bottom
06188
Top
LAURI: Det tror jeg, for jeg ved, at du er svagere. Renzo. Lo credo, perchè so che sei più debole di me. 06188
Bottom
06189
Top
JUHANI: Det må en ærlig brydekamp bevise. Gianni. Lo proverà una lotta leale. 06189
Bottom
06190
Top
LAURI: Hvorfor skulle jeg slås mere med ham? Renzo. Cosa dovrei fare io con questo merlo? 06190
Bottom
06191
Top
SIMEONI: Lad os gå til ro, I galninger. Simeone. Andiamo a letto, piuttosto, pazzi! 06191
Bottom
06192
Top
JUHANI: Der er mange nætter, men det er kun jul en gang om året, og lad os derfor være glade. Glæd dig, du julestue, glæd dig, hele Israels land! I denne nat, i denne stund, er der sket et stort mirakel i Babylons stad. Lad os være glade! - Hvad skal vi lege? Skal vi »spise julesteg«, skal vi »stikke svin« eller »fægte efter skomageren« ? Gianni. Le notti sono molte, ma il Natale c’è una volta sola all’anno e perciò ora divertiamoci. Rallègrati, casa di Natale, rallè-grati, terra d’Israele! Stanotte, in questo momento, è accaduto un gran miracolo nella città di Babilonia, Rallegriamoci! A che gioco vogliamo giocare? A «mosca cieca» o a «colpire il maiale» o a « battere il calzolaio » ? 06192
Bottom
06193
Top
SIMEONI: Se så! Skal vi stadig larme omkring her som ustyrlige unger? Gå din vej! Simeone. Macché, ancora queste scemenze, come dei ragazzi sfrenati? Via! 06193
Bottom
06194
Top
JUHANI: Den unge mands ugifte tilværelse er som en dans. Ikke sandt, Timo? Gianni. La vita di un giovane celibe è un ballo. Vero, Timoteo? 06194
Bottom
06195
Top
TIMO: Hi, hi, hi! Timoteo. Ih, ih, ih! 06195
Bottom
06196
Top
JUHANI: Ikke sandt? Gianni. Vero? 06196
Bottom
06197
Top
TIMO: Det er sikkert rigtigt. Timoteo. Certo è così. 06197
Bottom
06198
Top
EERO: Netop, »Jussi-skat«. Rico. Proprio, così, « Caro Gianni ». 06198
Bottom
06199
Top
JUHANI: Sagde ræven til haren. Rigtigt. Livet går an, undertiden er det også fornøjeligt og får en til at lette på hælene. - Lad os danse russisk dans ; det er jeg en mester til. Se her! Gianni. Disse la volpe alla lepre. Bene! La vita insomma è passibile e di quando in quando è anche divertente e fa alzare un po’ i talloni. Balliamo alla russa; io son maestro in questo. Guardate! 06199
Bottom
06200
Top
AAPO: Mon vort øl stiger til hovedet? Abramo. Che la birra gli sia andata alla testa? 06200
Bottom
06201
Top
JUHANI: Hæld tre kander i gabet på dig, så mærker du måske en smule søgang deroppe i øverste etage. Men syng, Eero, mens Jussi danser. Klem på! Gianni. Versatene nella strozza tre gotti e sentirai un po’ di confusione nella chiorba. Ma canta, Rico, mentre Giannino balla. Intona qualcosa! 06201
Bottom
06202
Top
EERO: Hvad slags skal det være ? Rico. Di che genere lo volete? 06202
Bottom
06203
Top
JUHANI: Hvad som helst, bare det larmer og buldrer. Klem på, knægt, så grund-bjælkerne rejser sig! Syng, du, din muldvarpe-unge, syng, mens jeg danser og hopper som en vædder, hopper helt op til loftet. Syng! Gianni. È lo stesso, purché faccia chiasso. Intona, ragazzo, grida da far alzare le tavole dell’impiantito. Canta, torello, canta mentre io ballo, salto come un montone, salto fino al soffitto. Canta! 06203
Bottom
06204
Top
EERO: Jeg skal prøve. Rico. Proverò. 06204
Bottom
06205
Top
Lad os glædes, lad os frydes,
jul er kommet til vort hus.
Karrene af øl er fulde,
kanderne og alle krus.
Karrene af øl er fulde,
kanderne og alle krus!

Hen på Anjanpelto marked
man den sorte okse trak.
Ting til kæresten man købte,
øl og vin i strømme drak.
Ting til kæresten man købte,
øl og vin i strømme drak.

Jussi, pudsig, Jukolas Jussi!
Rallegratevi e gioite
Or Natale è sopraggiunto :
Bacinelle sono empite,
Un boccale vi si è aggiunto
Pien di birra spumeggiante,
Dalla botte giù calante.

Birra, birra ed acquavite.
La si compra sul mercato;
Vale quanto un bove nero,
Vale quanto un bue screziato,
Se qualcuno è fidanzato,
Un regalo ci ha comprato
Un regalo per la sposa,
E sul tavolo si posa.

Giovannino, sacchettino! Gianni di Jukola!
06205
Bottom
06222
Top
AAPO: Stille, Eero, og dril ham ikke. Abramo. Silenzio, Rico, non lo far arrabbiare. 06224
Bottom
06223
Top
JUHANI: Syng bare løs; jeg bliver ikke vred, syng løs, så jeg ikke behøver at danse uden musik. Gianni. Continua a cantare; non mi arrabbierò, continua a cantare, altrimenti dovrò ballare senza musica. 06225
Bottom
06224
Top
EERO: Rico. 06226
Bottom
06225
Top
Jussi, pudsig, Jukolas Jussi!
Jussi, Jassi, rugmel-snude.
Grisens strå han reder op . .
Giannino, sacchettino, Giannino di Jukola!
Giannino... muso di farina
Spazzatore del porcile.
06227
Bottom
06230
Top
TIMO: Hi, hi, hi! Hvad er det for tossede ting, du synger Timoteo. Ih, ih, ih! Che sciocchezze canti. 06232
Bottom
06231
Top
JUHANI: Syng bare løs, syng løs. Jeg bliver ikke vred. Gianni. Continua a cantare, continua. Non mi arrabbierò. 06233
Bottom
06232
Top
EERO: Rico. 06234
Bottom
06233
Top
Jussi, Jassi, rugmel-snude,
Spolvera nel porcile, riscalda il trogolo
06235
Bottom
06236
Top
Jeg synger og smækker også med fingrene. Io canterò e farò schioccare insieme le dita. 06238
Bottom
06237
Top
Grisens strå han reder op,
varmer svinestien op!
Jussi, pudsig, Jukolas Jussi!

Ida gik til den øde strand,
Ida skrev i det bløde sand,
sin elskedes navn,
sin elskedes navn.

Da min elskedes røst j'eg hørte,
første gang, jeg hende så,
op til himlen min fryd mig førte,
blandt serafer jeg måtte stå:
op til himlen min fryd mig førte,
blandt serafer jeg måtte stå.

Jussi, pudsig, Jukolas Jussi!

Kan du huske, lille Maja,
da vi spiste jordbær sammen,
legede i fryd og gammen,
Trallarallala!
Da vi spiste jordbær sammen,
legede i fryd og gammen.
Trallarallala!

Jussi, pudsig, Jukolas Jussi!

Stakkels Aapo, du må ikke
over Jussi dig beklage.
For du ved, at alle dage
var vor Jussi stærk og tapper.
Nu i slottet sidder han,
gedeskind ham dække kan.
Alle er vi samme slags,
samme slags er alle mand.
Trallarallala!

»Vilukselan Vitka
Ja Viuvalan Pispa,
Syvän-ojan Sonni
Ja Sylvinän Jalli!
Ralla ralla laa!
Syvän-ojan Sonni
Ja Sylvinän Jalli!»
Ralla ralla laa!


Ve mig, ve mig vilde knægt.
Hvorfor har jeg dette gjort!
Jeg, som har en gård derhjemme,
lænket er til fængslets port;
jeg, som har en gård derhjemme,
lænket er til fængslets port.
Giannino, sacchettino,
Giannino di Jukola.

Ida andò sopra la sponda,
Scrisse sulla sabbia fonda,
Scrisse il nome del suo caro,
Che nel mondo non ha paro.

Quando la sua voce ho udito
E la vidi il primo giorno,
Mi pareva il paradiso
E di aver gli angeli intorno,
Quando la sua voce ho udito.
Giannino, sacchettino, Giannino di Jukola.

Ci ripensi tu, Maria,
Quando fragole mangiammo
E felici ci abbracciammo.
Ci ripensi tu, Maria?
Traila ralla laa!
Quando fragole mangiammo
E felici ci abbracciammo.
E felici ci abbracciammo.
Traila ralla laa!

Adolfino poveraccio,
Non sgridare a Giovannino:
Tanta forza è nel suo braccio
È in prigione poverino
Mangia spalle di montone
Tutti quanti quaggiù siamo
Tutti dello stesso prezzo.
Traila ralla laa!

Freddoloso, che va lento
Ed il vescovo Viuvala
Toro del fosso profondo
Ed Jalli di Sylvinä.
Tralla ralla laa!
Toro del fosso profondo
Ed Jalli di Sylvinä.
Tralla ralla laa!

Poveretto, disgraziato,
Cosa sono diventato!
C’è una casa tutta mia
Ed io son tra le catene :
Son padron di fattoria
E qui vivo tra le pene
Una casa ho fabbricato
E qui vivo incatenato.
06239
Bottom
06282
Top
JUHANI: Sådan, ja! Her tynger jo ingen lænker. Syng løs! Gianni. Così, così! Qui almeno i ferri non pesano. Continua a cantare. 06292
Bottom
06283
Top
EERO: Rico. 06293
Bottom
06284
Top
Jussi, pudsig, Jukolas Jussi!
Jussi, Jassi, rugmel-snude,
grisens strå han reder op,
varmer svinestien op!
Jussi, pudsig, Jukolas Jussi!
Giannino, sacchettino! Gianni di Jukola
Giannino!... bocca di farina
Spazzatore del porcile,
Riscalda trogolo!
Giannino! sacchettino! Gianni di Jukola.
06294
Bottom
06291
Top
Er det ikke nok nu ? Non ti basta ancora? 06301
Bottom
06292
Top
JUHANI: Mere! Vi danser ved Karja-Mattis bryllup. Mere! Mere! - Karja-Mattis bryllup! Gianni. Ancora. Si balla come alle nozze di Matteo del bestiame! Ancora! Le nozze di Matteo del bestiame! 06302
Bottom
06293
Top
SIMEONI: Også hanen galer allerede vredt over denne ugudelige tummel og ståhej. Simeone. Anche il gallo spaventato strepita contro questo empio chiasso. 06303
Bottom
06294
Top
JUHANI: Hold kæft, hane, og kagl ikke. Gianni. Chiudi il becco, gallo, e smettila coi tuoi cò, cò, cò. 06304
Bottom
06295
Top
TUOMAS: Nu kan det være nok, Juhani. Maso. Basta, Gianni. 06305
Bottom
06296
Top
AAPO: Den dér tyrkiske dans tager j'o livet af dig. Abramo. Questa danza turca ti leva il fiato. 06306
Bottom
06297
Top
JUHANI: Det her er russisk dans. Er det ikke, Eero? Gianni. Questa è russa, non è così, Rico? 06307
Bottom
06298
Top
EERO: Det er jussisk dans. Rico. È gianninesca. 06308
Bottom
06299
Top
JUHANI: Nå, det kan være, og lad os så få endnu en snes hop af jussi-dansen. Gianni. Sia pure, ma facciamo ancora quattro salti di danza gianninesca. 06309
Bottom
06300
Top
SIMEONI: Dit vilde menneske! Simeone. Pazzo! 06310
Bottom
06301
Top
TIMO: Se dér, se dér! Hi, hi, hi! Pokker ta’ mig! Timoteo. Guarda guarda, ih, ih, ih! che ossesso! 06311
Bottom
06302
Top
JUHANI: Af vej'en! Ellers træder j'eg dig til plukfisk som kosak-hesten den drukne markedsgæst. Hih! Gianni. Via di qui, altrimenti ti spappolo come fece il cavallo del cosacco col girovago ubriaco. Ih! 06312
Bottom
06303
Top
AAPO: Hans læderrem er i fuldt sving bagtil. Den danser, den danser op, den danser ned og dasker ham skiftevis om ryggen og rumpen. Oh, du! Abramo. La correggia gli balla dietro come invasata. Salta su, salta giù, gli batte ora la schiena ora le natiche. Oh, te! 06313
Bottom
06304
Top
JUHANI: Laila, la, la! Det var da endelig en hoppetur. Hehheh! - Det var anden gang, jeg dansede i mit liv. Første gang skete det ved Karja-Mattis bryllup, hvor der ikke fandtes andre kvindfolk end tre gamle kællinger, men en vældig hoben mænd. Men se, da Matti havde brygget os et par kopper krasse kaffe-punche, så var ikke andet for os at gøre end at hamre løs på gulvplankerne, vi mænd indbyrdes; og det gjorde vi, så den syndige jord sukkede under os. De arme kvindfolk var taknemmelige, fordi de slap for hele kommersen; vi ville jo have danset dem til laser. Ak, ja, fanden til halløj! - Men af med klæderne, lige til skjorten, og op på briksen. Vi lukker jo alligevel ikke vore øjne endnu, men lad os, ved det skummende ølkrus og i skæret fra den flammende lyspind, fortælle muntre eventyr og sagn, deroppe på den varme sovebriks. Gianni. Traila, laa, laa! Che pazzia! Eh, eh! Per la seconda volta ho ballato a sazietà. La prima accadde alle nozze di Matteo del bestiame alle quali di donne c’erano solo tre vecchie, e un branco di uomini. Ecco che quando Matteo ci ebbe preparato due tazze di ardente ponce al caffè non ci restò altro che metterci a pestare le tavole dell’impiantito, fra uomini, e la terra peccaminosa gemeva sotto di noi. Le povere vecchie ringraziarono il loro Dio di poter scappare da tutto quel pasticcio, chè noi, ballando, le avremmo fatte a brandelli. Diavolo! Ma ora spogliamoci fino alla camicia e saliamo nel soppalco. Non chiudiamo ancora gli occhi, ma, accanto al bugliolo della birra schiumante e alla luce della torcia incatramata, raccontiamo allegre leggende e storie, nel caldo soppalco. 06314
Bottom
06305
Top
De klædte sig af, fyldte kruset med øl endnu en gang og klatrede alle mand op på briksen. Dér sad de, alle i deres skjorter, på de halm-bestrøede pladser i den stegende varme. Det skummende krus vandrede flittigt rundt fra mand til mand, mens fyrrepindens gyldne flamme blussede i vægsprækken. Men nu opstod der en tanke i Juhanis hoved, og fra hans mund dryppede nogle ord, der skulle ende med at få ulyksalige følger. Si spogliarono, riempirono il bugliolo di birra un’altra volta e salirono insieme sul soppalco. Là tutti con la loro camicia corta, sedevano sul giaciglio di paglia fra il caldo vapore. Il bugliolo schiumante passava continuamente dall’uno all’altro e la fiamma dorata della torcia di pino, fissata in una fessura della parete, spandeva la sua luce. Ma nella testa di Gianni sorse un’idea e dalla sua bocca uscirono parole che cagionarono poi una tremenda disgrazia. 06315
Bottom
06306
Top
JUHANI: Her steger vi os rigtigt som pølser på ovnens strå, og varme får vi fra ildstedets hede sten. Eero, kast en kande øl på ovnen, så vi får at vide, hvordan kornsaftens damp smager. Gianni. Qui ci arrostiamo come salsiccioni sulla paglia della stufa, e le pietre bollenti del camino ci riscaldano. Rico, versa un gotto di birra sulla stufa che sentiamo il gusto del vapore dell’orzo. 06316
Bottom
06307
Top
TUOMAS: Hvad er det nu for et tåbeligt påfund ? Maso. Che idea pazza sarebbe questa? 06317
Bottom
06308
Top
JUHANI: Et storartet påfund. Kast! Gianni. Un’idea magnifica. Versa. 06318
Bottom
06309
Top
EERO: Jeg må adlyde min husbond. Rico. Io ubbidisco al mio capo. 06319
Bottom
06310
Top
JUHANI: Et par kander øl på stensætningen. Gianni. Un paio di gotti di birra sul fornello. 06320
Bottom
06311
Top
TUOMAS: Ikke en dråbe! Hvis jeg hører den mindste sydende lyd derfra, så bliver manden ulykkelig, som frembragte den. Maso. Nemmeno una goccia! Se sento il minimo sibilo, guai a chi l’avrà causato. 06321
Bottom
06312
Top
AAPO: Vi skal ikke ødsle med den gode drik. Abramo. Non dissipiamo questa eccellente bevanda. 06322
Bottom
06313
Top
TIMO: Vi har ikke råd til at leve i øldamp, absolut ikke, absolut ikke. Timoteo. Non abbiamo i mezzi di fare il bagno con vapori di birra : per niente, per niente. 06323
Bottom
06314
Top
JUHANI: Det ville sandelig være morsomt at smage det. Gianni. Sarebbe però bello provare. 06324
Bottom
06315
Top
TUOMAS: Jeg forbyder det på det strengeste. Maso. Lo proibisco assolutamente. 06325
Bottom
06316
Top
JUHANI: Det ville sandelig være morsomt at smage det. -Sejren i brydekampen for lidt siden har fået Tuomas’ nakke-børster til at stritte vældigt, og han tror, han nu kan regere i dette hus, som det behager ham. Men glem ikke, at den bedske galde, når den rigtig svulmer, giver knægten syv mands styrke i slagsmål. Men lige meget med det - mine øjne vil i hvert fald endnu ikke vogte på dig. Gianni. Sarebbe però bello provare. La vittoria nella lotta di dianzi ha fatto alzar la cresta a Maso e ora lui crede di comandare in questa casa a modo suo. Ricordati però che l’amara bile, se si gonfia, dà all’individuo la forza di sette uomini, nella lotta. Comunque i miei occhi non hanno ancora voglia di farti la guardia. 06326
Bottom
06317
Top
SIMEONI: Brydningens frugter, brydningens frugter! Simeone. Frutti della lotta, tutti frutti della lotta! 06327
Bottom
06318
Top
JUHANI: Lad det skvulpe, Eero. Jeg står for sagen og forsvarer manden. Gianni. Falla scoppiettare, Rico. Ne rispondo io e ti difenderò. 06328
Bottom
06319
Top
EERO: Det er husbondens befaling, og jeg må adlyde; ellers får jeg løbepasset i næven, midt i julenatten. Rico. Ordine del capo e io devo ubbidire, altrimenti mi buscherò il passaporto della lepre, proprio la notte di Natale. 06329
Bottom
06320
Top
Med sammenbidte tænder og læberne fortrukket i et snedigt grin udførte Eero villigt Juhanis befaling, og snart lød der et smæld fra stenene, hurtigt efterfulgt af en voldsom hvæsen. Nu sprang Tuomas op, aldeles rasende, og styrtede løs på Eero, men Juhani skyndte sig også at hjælpe sin yngre broder. Derved opstod en almindelig tumult; og i forvirringen blev den brændende lysepind slynget fra briksen og ned på gulvet. Dér fik den snart halmen til at blusse livligt, uden at brødrene lagde mærke til det. Ligesom en ring spreder sig jævnt og hurtigt i alle retninger, på vandets overflade, således udvidede sig også ildens klare cirkel på gulvet. Den steg højere og højere til vejrs og slikkede allerede hen ad briksens gulv, inden husets beboere lagde mærke til faren under deres fødder. Men de opdagede den for sent, så de ikke kunne redde andet end deres eget liv og de kreaturer, der var i huset. Flammerne bølgede allerede over et vidtstrakt område, og stor var faren og forvirringen. Alle skyndte sig hen mod døren, og da den blev åbnet, stormede mændene, hundene, katten og hanen ud, næsten på én gang, med en frygtelig larm. Det forekom, som om huset spyede dem ud af sit rygende gab, spyede dem ud på den snedækkede jord, hvor de nu stod og hostede om kap. Men den sidste, der kom ud, var Lauri; han trak Valko ved grime-tøjet; ellers ville den formodentlig være blevet flammernes bytte. En voldsom ild trængte allerede ud gennem vinduernes små åbninger, og til sidst også gennem døren og taget. Impivaaras solide hus gyngede nu i flammernes skød. Men på den snedækkede jord stod husets mandskab uden noget tilflugtssted; kulsvierhytten, deres første tilflugtssted, havde dejo allerede jævnet med jorden, og forrådshuset var bygget lige så åbent som en skaderede. Dér stod brødrene nu, og deres eneste beskyttelse mod vinden og kulden var en kort blårgarns-skjorte. Ikke engang huerne til deres hoveder eller barkskoene til deres fødder havde de fået tid til at redde ud af flammerne. Af husets forrige tilbehør var der kun bøsserne og bark-ranslerne tilbage, som de havde stillet ind i förrådshuset, før de gik i bad. — Men nu stod brødrene i sneen, alle med ryggen mod den susende ild; de løftede og varmede snart højre fod og snart venstre fod; og fødderne lyste rødt, kærtegnede af sneen og ilden, lyste rødt som gæssenes svømmefødder. Allora Rico, stringendo i denti e facendo il muso con un sorriso furbo, eseguì prontamente la volontà di Gianni e ben presto si udì nella stufa uno sfrigolio e subito dopo un rumore sordo. Allora Maso si alzò furioso e si slanciò su Rico, ma anche Gianni corse a difendere il fratello minore. Si scatenò una rissa generale e, nel trambusto, la torcia ardente fu gettata dal soppalco sul pavimento; ben presto, a insaputa dei fratelli, dette fuoco alla paglia. Come un cerchio, sulla superficie dell’acqua, si propaga eguale e rapido da tutte le parti, così l’ardente cerchio di fuoco si allargò sul pavimento. La fiamma salì sempre più in alto e lambiva già il pavimento del soppalco prima che gli inquilini della casa si accorgessero del pericolo che correvano. Ma se n’accorsero troppo tardi, per poter salvare qualcos’altro all’infuori della propria vita e di quella delle bestie che si trovavano nella casa. Le fiamme ondeggiavano in tutte le direzioni e l’angoscia e la confusione erano enormi. Tutti corsero verso la porta e, apertala, si slanciarono fuori, quasi a un tempo e con un baccano indiavolato, uomini, cani, gatto e gallo. Pareva come se la casa li avesse vomitati dalla sua gola col fumo, sulla terra nevosa dove essi ora stavano tossendo a gara. Ultimo uscì Renzo, conducendo per le briglie Valko che altrimenti sarebbe rimasto senza dubbio vittima dell’incendio. Il fuoco usciva già con violenza dalle piccole aperture delle finestre e finalmente anche dalla porta e dal tetto. La massiccia casa di Impivaara ondeggiava già in seno alle fiamme e nel suolo nevoso stavano indifesi i suoi abitanti. Anche la capanna del carbonaio, loro prima dimora di quella contrada, era già rasa al suolo e la dispensa era stata costruita con la consistenza di un nido di gazze. I fratelli si trascinavano sulla neve e il loro solo riparo contro il vento e il gelo era una corta camicia di ghinea. Non avevano potuto salvare dalla furia dell’incendio nè i berretti per coprirsi il capo nè le babbucce di betulla per i piedi. Dei primitivi oggetti della casa restavano solo i fucili e le bisacce, che avevano messi nel granaio prima di fare il bagno. Stavano essi sulla neve, il dorso rivolto all’ardore dell’incendio, alzando e riscaldando ora il piede destro ora il sinistro e i loro piedi, esposti alla neve e al fuoco, rosseggiavano come le zampe palmate delle oche. 06330
Bottom
06321
Top
De nød det sidste gode, som deres hus endnu kunne give dem; de nod brændeildens varme; og vældigt var deres bål. Flammen steg voldsomt tilvejrs, overalt funklede genskæret af det flakkende lys, og de skæggede graner på bjergskråningen smilede mildt som i morgenrødens ild. Fra harpiksstubbenes store stak steg en røg, en tyk og begsort røg, op mod skyerne og rullede i mørke klumper under himlens tag. Men på rydningen og i dens omgivelser var der lyst: i vinternattens hjerte herskede et rødligt skær, og fuglene, der var forbavsede over dette uhyggelige lys, stirrede ned fra træernes snedækkede grene, da Impivaaras stærkt-byggede hus blev til kul og aske. Men brødrene stod rundt omkring og kradsede sig i håret af raseri og sorg; stod alle sammen med ryggen til ilden og løftede skiftevis deres fodsåler mod den varmende ild. Deres bål svandt dog efterhånden hen, faldt omsider helt sammen til en hoben glødende brændestykker, og tusindvis af knitrende gløder fyldte den natlige luft. Til deres forfærdelse opdagede brødrene nu, at himlen begyndte at klare op, og at vinden slog om fra syd til nord. Vejret var ved at skifte fra tø til frost. Essi si godevano l’ultimo benefìcio che ancora dava loro la casa, si godevano il calore del braciere e violento era il loro fuoco. Le fiamme si levavano possenti nell’aria, la luce ondeggiante splendeva in tutte le direzioni e gli abeti barbuti, sulla vetta dei monti, sorridevano dolcemente come al sopraggiungere della rosea aurora. Dal cumulo di ceppi incatramati, si alzava sino alle nuvole un fumo spesso e nero come la pece e roteava turbinando sotto la volta del cielo. Sulla prateria e i suoi dintorni dominava la luce di un giorno rosseggiante nel cuore della notte invernale e gli uccelli, impauriti dallo strano spettacolo, guardavano fissamente giù dai rami nevosi, mentre la solida casa di Impivaara si carbonizzava e s’inceneriva. I fratelli, tentennando la testa dalla rabbia e dalla disperazione, stavano tutti intorno seduti con la schiena rivolta al fuoco e alzavano a turno le piante dei piedi verso il calore. A poco a poco però la loro catasta ardente si attenuò, crollò in tizzoni e l’aria della notte si riempì di migliaia di scintille crepitanti. I fratelli notarono allora con terrore che il cielo cominciava a schiarirsi e il vento girava da sud a nord; dal disgelo si passava al freddo. 06331
Bottom
06322
Top
AAPO: Vi blev reddet fra ilden, men kun for at blive kuldens ofre. Se: himlen klarer op, og nordenvinden blæser allerede koldt. Brødre, vor fare er forfærdelig. Abramo. Ci siamo salvati dal fuoco per esser vittime del gelo. Guardate. Il cielo si schiarisce e viene il freddo dal nord. Fratelli, siamo in un pericolo tremendo. 06332
Bottom
06323
Top
JUHANI: Død og forbandelse! Hvem har forårsaget dette? Gianni. Maledizione e morte! Chi è il responsabile di tutto questo ? 06333
Bottom
06324
Top
TUOMAS: Hvem! Spørger du endnu, du, din ildføde? Hvis jeg nu gjorde det rette, så kastede jeg dig derind, for at du kunne blive stegt i den gloende aske. Maso. Chip Hai la faccia tosta ancora di chiederlo? Per far bene, dovrei gettarti ad arrostire nella cenere bollente. 06334
Bottom
06325
Top
JUHANI: Det gør en Tuomas aldrig, aldrig nogensinde. Men forbandet være den mand, der gav anledning til denne helvedes nat. Gianni. Giammai potrà far ciò un solo Maso, giammai. Ma, maledetto sia colui, che ci ha dato questa notte d’inferno! 06335
Bottom
06326
Top
TUOMAS: Han forbander sig selv. Maso. Maledice se stesso. 06336
Bottom
06327
Top
JUHANI: Forbandet være den mand, nemlig Tuomas Jukola. Gianni. Maledetto sia colui, cioè Maso di Jukola. 06337
Bottom
06328
Top
TUOMAS: Sig det en gang til. Maso. Dillo un’altra volta. 06338
Bottom
06329
Top
JUHANI: Tuomas, søn af Juhani Jukola, er skyld i alt dette. Gianni. Maso di Jukola, figlio di Giovanni, è la causa di tutto ciò. 06339
Bottom
06330
Top
AAPO: Tuomas! Abramo. Maso! 06340
Bottom
06331
Top
SIMEONI: Juhani! Simeone. Gianni! 06341
Bottom
06332
Top
LAURI: Stille! Renzo. Silenzio! 06342
Bottom
06333
Top
TIMO: Nu skal I sandelig ikke fare løs på hinanden, det får I ikke lov til, I hallunker. Ja, ja, lad os være rolige og varme hinanden broderligt. Timoteo. Ora non vi batterete, scellerati! Ora bisogna essere saggi e scaldarsi fraternamente. 06343
Bottom
06334
Top
SIMEONI: I ugudelige! Simeone. Empi! 06344
Bottom
06335
Top
AAPO: Bort med had og strid, når den usleste død truer os. Abramo. Ira e questioni via, ora che ci minaccia lugubre la morte. 06345
Bottom
06336
Top
TUOMAS: Hvis er skylden; hvis er skylden? Maso. Chi è il colpevole, chi è il colpevole? 06346
Bottom
06337
Top
JUHANI: Jeg er uskyldig. Gianni. Io sono innocente. 06347
Bottom
06338
Top
TUOMAS: Uskyldig! Lyn og torden! Jeg æder dig levende! Maso. Innocente! Tuoni e fulmini! Ti mangerei vivo! 06348
Bottom
06339
Top
AAPO: Rolig, rolig! Abramo. Calma, calma! 06349
Bottom
06340
Top
SIMEONI: For Guds skyld, rolig! Simeone. In nome di Dio, calma! 06350
Bottom
06341
Top
AAPO: Skyldig eller uskyldig, lad det forblive uafgjort, nu da hastværk er vor eneste redning. Vort hus ligger i aske, og vi står næsten nøgne her i snedriven. For hvad betyder denne pjalt af en blårgarnsskjorte? Det er da godt, at vi lod vore bøsser og ammunition blive dér i boden ; for nu har vi brug for våben. Fra Teerimäki larmer ulvenes hylende stemme. Abramo. Innocente o colpevole, lasciamo andare ora, chè la fretta è la nostra sola salvezza. La nostra casa è in cenere e noi siamo quasi nudi sulla neve gelata. Cosa mi fa questo pezzo di camicia di ghinea? Bene comunque che là, nel granaio, ci siano restati i fucili e le munizioni; ora avremo gran bisogno di armi. La voce urlante dei lupi risuona da Teerimäki. 06351
Bottom
06342
Top
TUOMAS: Hvad skal vi da gøre ? Maso. Che facciamo dunque? 06352
Bottom
06343
Top
AAPO: Jeg ved ikke noget andet råd, end at vi skynder os af sted til Jukola, skynder os af sted for den blege død. To kan altid ride på Valko og de andre følge efter dem i løb. Sådan må det foregå: skiftevis løbende og skiftevis ridende. Tak være vor hest slipper vi altså for at trampe i sneen hele vejen, og med Guds hjælp kan vi måske endnu reddes. Abramo. Non vedo altro mezzo che affrettarci verso Jukola, affrettarci per sfuggire alla pallida morte. Due soltanto possono cavalcare Valko e gli altri seguiranno correndo. Facciamo così; si corre a turno e a turno si va a cavallo. Grazie al nostro cavallo, facciamo a meno di pestare la neve gelata per tutta la strada e, con l’aiuto di Dio, forse ci salveremo ancora. ' „ 06353
Bottom
06344
Top
JUHANI: Men vore fødder ligner sikkert stegte roer, før vi står i Jukolas stue, i brændeildens varme. Gianni. Ma i nostri piedi saranno come rape arrostite prima di stare nella stanza di Jukola davanti a un bel fuoco di ceppi. 06354
Bottom
06345
Top
SIMEONI: Det er dog vort eneste håb. Og lad os derfor skynde os. Vinden bliver skarpere, og himlen klarer op. Lad os ile! Simeone. È la nostra sola speranza. Però spicciamoci. Il vento cresce già e la volta del cielo si scopre! Spicciamoci! 06355
Bottom
06346
Top
EERO: Vor død er kommet! Rico. È venuta la nostra ora! 06356
Bottom
06347
Top
JUHANI: Dér ryger Jukolas syv sønner! Gianni. Ecco i sette ragazzi di Jukola. 06357
Bottom
06348
Top
SIMEONI: Vor nød er forfærdelig, men mægtig er Herren i det høje. Lad os ile! Simeone. La nostra condizione è terribile, Ma il Signore del cielo è potente. Spicciamoci! 06358
Bottom
06349
Top
TUOMAS: Bøsserne og ranslerne ud af boden! Maso. Fuori dal granaio i fucili e le bisacce! 06359
Bottom
06350
Top
JUHANI: En skrækkelig nat! Her truer os den knitrende kulde og dér de sultne, hylende ulve. Gianni. Notte spaventosa! Da una parte ci minaccia il freddo sferzante, dall’altra i lupi famelici e urlanti. 06360
Bottom
06351
Top
TIMO: Vi er i fare, såvel Valko som vi selv. Timoteo. Siamo in pericolo Valko e noi. 06361
Bottom
06352
Top
JUHANI: Vi selv er i den største. En nøgen mand, har jeg hørt, er ved vintertid en meget kærkommen steg for ulvene. Gianni. Ma noi ancora di più. Un uomo nudo, ho sentito dire, è un arrostino delizioso per il lupo, d’inverno. 06362
Bottom
06353
Top
TIMO: Og manden og svinet, har jeg hørt, smager på samme måde, og det ved man, at svinet er Rumpe-Heikkis livret om vinteren. Vi har en hård paragraf 9g prøve foran os; det kan ikke nægtes. Timoteo. L’uomo e il porco, dicono, hanno lo stesso gusto, e si sa che il porco, d’inverno, è il cibo preferito per il lupo. Siamo in cattive acque, non si può negare. 06363
Bottom
06354
Top
JUHANI: Hvad skal vi gøre ? Gianni. Che facciamo? 06364
Bottom
06355
Top
AAPO: Af sted til Jukola som troldpile gennem natten, før frosten flammer op og svier vort blod til is med sin brændende kulde. Til Jukola over den hylende Teerimäki! Mod ulvene har vi våben, men ikke mod den rimfrost-skæggede kong Kulde. Abramo. Corriamo a Jukola, come le frecce magiche attraverso la notte, prima che il freddo infierisca e ci sferzi il sangue da farcelo congelare. Via, verso Jukola attraverso i boschi scricchiolanti di Teerimäki. Contro i lupi abbiamo armi, ma non contro Re Bar-bagelata. 06365
Bottom
06356
Top
TUOMAS: Her er bøsserne og ranslerne. Nu geværet over skulderen og ranslerne på ryggen alle mand ; og to op at ride, mens vi andre traver bagefter; så godt vi kan. Men lad os skynde os, skynde os, for vore udødelige sjæles skyld! Maso. Ecco i fucili e le bisacce. Ognuno metta il fucile a tracolla e il sacco in ispalla; e due vadano a cavallo, noialtri sgambettiamo dietro come possiamo. Ma spicciamoci, spicciamoci, per le nostre anime immortali! 06366
Bottom
06357
Top
JUHANI: Det klarer op i nord, og stjernerne blinker. Hi, ha! Men lad os ile! Gianni. Il nord si schiarisce e le stelle brillano. Ih, ah! Ma spicciamoci! 06367
Bottom
06358
Top
AAPO: I morgen henter vi de ting og sager her, som ilden har efterladt til os; i morgen kommer vi og henter også katten og hanen. Denne nat holder de nok ud dér ved den glødende ruin. Men Killi og Kiiski kan følge med os på vor færd som trofaste kammerater. - Hvor er de ? Abramo. Domani prenderemo di qui le provviste e gli oggetti che ci ha lasciato l’incendio; domani verremo a salvare anche il gatto e il gallo. Questa notte la passeranno qui vicino ai detriti caldi. Ma Killi e Kiiski ci accompagneranno nel viaggio come fedeli compagni. Dove sono? 06368
Bottom
06359
Top
TUOMAS: De er ikke til at se nogen steder. - Tys! Lad os lytte. Maso. Non li vedo. Silenzio! Stiamo a sentire. 06369
Bottom
06360
Top
EERO: De render allerede af sted, langt her fra. Man kan høre deres gøen dér bagved bjerget. Rico. Sono già andati lontano di qui, si sentono i loro latrati dietro i monti. 06370
Bottom
06361
Top
TUOMAS: De jager en los, og den er antagelig gået tæt forbi vort hus og har efterladt sine spor til hundene. Men lad dem nu jage, som de vil ; vi er nødt til at glemme dem og skynde os af sted på vor strenge vandring. Maso. Cacciano una lince che forse è passata vicina alla nostra casa, lasciando loro le sue tracce. Ma caccino quanto vogliono; ora dobbiamo dimenticarci di loro e affrettarci al nostro viaggio diffìcile. 06371
Bottom
06362
Top
JUHANI: Lad gå med det! For livet og døden har grebet hinanden i skindet som to han-bj'ørne. Gianni. Andiamo! Qui la vita e la morte si sono prese l’un l’altra per la cotenna come due orsi. 06372
Bottom
06363
Top
AAPO: Lad os nu sætte alle vore kræfter i bevægelse! Abramo. Ora, via, con tutte le forze! 06373
Bottom
06364
Top
JUHANI: Alle kræfter i vor sjæl og krop, lige indtil marven! Gianni. Con tutte le forze delle nostre anime e dei nostri corpi, fino al midollo! 06374
Bottom
06365
Top
TUOMAS: I bevidstheden om, at den ynkeligste død truer os. Maso. Pensando che una morte dolorosa ci minaccia. 06375
Bottom
06366
Top
JUHANI: Fra to sider truer os den sorte død. Hi, ha! Nu fryser næsen til is, eller tarmene ligger på jorden, hvis knægten her ikke snart står på den glatte halm i ildens skær. En af disse tre ting skal ske i løbet af en time. Men det hjælper jo ikke at smøle her, absolut ikke; jeg bider tænderne sammen og baner mig vej selv gennem miletykke isbjerge. Gianni. Da ogni parte ci minaccia la nera morte. Ih, ah! ora avrò il naso gelato e le budella in terra se non sto presto davanti al fuoco sulla paglia lucente. Una di queste tre cose succederà in un’ora. Ma non serve a niente di prendersela qui; stringo i denti da fendere una montagna di ghiaccio dello spessore di una lega. 06376
Bottom
06367
Top
SIMEONI: Lad os prøve i Herrens navn og med hans hjælp. Simeone. Proviamo nel nome e nell’aiuto di Dio. 06377
Bottom
06368
Top
JUHANI: Med hans hjælp. Hvad formår vel hernede en mand, født af en kvinde, ved egen kraft ? Gianni. Col suo aiuto. Perchè cosa vale qui un uomo nato di donna (Giobbe, 14, 1.) con le sue proprie forze? Ma siamo in buone mani (Giovanni, 16, 33.). 06378
Bottom
06369
Top
EERO: Lad os drage af sted uden mindste tøven. Rico. Partiamo senza indugio. 06379
Bottom
06370
Top
JUHANI: Og uden nogen frygt! Nu af sted! Gianni. E senza paura! Andiamo! 06380
Bottom
06371
Top
TUOMAS: Alt er således parat? Stig op på hesteryggen, Eero og Simeoni, og begynd at ride imod Jukola, men sådan, at vi altid kan holde os i nærheden af vor gamle krikkes brodder, vi, der skynder os til fods efter jer i sneen. Maso. Tutti pronti. Montate a cavallo, Rico e Simeone, e trottate verso Jukola, ma in modo che restiamo sempre vicino agli zoccoli della nostra rozza noi che vi correremo dietro nella neve. 06381
Bottom
06372
Top
Så begav de sig af sted: nøgne, kun iført en blårgarnsskjorte, og hver af dem bar deres bark-ransel på ryggen og deres bøsse over skulderen eller i hånden. Således begyndte de deres vandring på den vinterlige, natlige vej, idet de flygtede for kulden, der styrtede sig over dem fra Nordens moser. Men den kom dog ikke med sit mest forfærdelige udseende, og vejret blev denne gang ikke det aller værste. Ganske vist blottedes undertiden himlens pande, men drivende skyer da'kkede den igen, og nordenvinden blæste med måde. Brødrene var da også fortrolige med kulden; deres hud var blevet barket i mangen en hylende kulde, og før i tiden havde de ofte, som ustyrlige knægte, travet timevis omkring i snedriverne med bare ben. Men turen fra Impivaara til Jukola var dog forfærdelig for dem, aldeles forfærdelig. De ilede hastigt fremad, med rædslen i deres hjerter. Forrest, på ryggen af Valko, red Eero og Simeoni; de andre fulgte, løbende lige i hælene på dem, mens de vadede i ødemarkens sne, der hvirvlede op om deres ben. Men på Impivaaras lysning sad katten og hanen, tæt ved den skinnende ovn og stirrede sørgmodigt ind i den sluknende ild. Così si misero in cammino: nudi, vestiti solo di una camicia di ghinea e ciascuno col suo sacco sul dorso e il fucile a tracolla o in mano. Così correvano nella notte e in pieno inverno, fuggendo il freddo che li sferzava dalle paludi del nord. Ma il freddo non era ancora venuto nel suo aspetto più terribile, e la temperatura non era delle più rigide, in questo momento. Veramente la fronte del cielo talvolta si scopriva, ma nubi veleggianti la coprivano di nuovo e la bora soffiava moderatamente. I fratelli erano abituati al freddo: la loro pelle si era indurita molte volte al gelo scricchiolante, e spesso quand’erano ragazzi sbarazzini, avevano pesticciato per lunghe ore, a piedi nudi, i monticelli di neve. Ma spaventosa, terribilmente spaventosa era ora, per loro, questa corsa da Impivaara a Jukola. Avanzavano in fretta, il terrore nel cuore. Davanti, sul dorso di Valko, cavalcavano Rico e Simeone, e gli altri stavano loro alle calcagna, pestando la neve della foresta che nella loro corsa si sollevava all’intorno. E sul prato di Impivaara intanto il gatto e il gallo stavano vicino al focolare ardente, guardando tristi il fuoco che si carbonizzava. 06382
Bottom
06373
Top
Brødrene ilede af sted mod landsbyen ; de havde allerede ladt Sompio-mosen bag deres ryg og nærmede sig nu Teerimäki, hvorfra man stadig hørte ulvenes uhyggelige hyl. Men i grantykningen, mellem mosen og Seunala-Jaakkos lysning, skiftede man ryttere: Eero og Simeoni steg af hesten, mens to af brødrene skyndte sig at indtage deres plads. Så fortsatte de ufortøvet deres færd, ilede af sted langs hede-åsen, over Viertola-vejen og derefter gennem den vidtstrakte, susende fyrreskov. Men til sidst nærmede man sig den klippe-fyldte Teerimäki, og pludselig forstummede ulvenes mange-stemmige hyl. Snart stod de på bjergets top og lod deres hest puste ud; rytterne steg atter ned fra hestens ryg, og to andre kravlede straks op i stedet for. De stod lidt endnu på den snedækkede klippe; nordenvinden blæste, himmel-hvælvningen klarede op igen, og Karlsvognens horn viste, at det allerede var over midnat. I fratelli si affrettavano verso il villaggio, lasciandosi alle spalle la palude di Som pio, avvicinandosi a Teerimäki da cui si udiva l’urlo spaventoso dei lupi. Nella giovane abetina, fra la palude e la prateria di Giacobbe di Seunala, avvenne il cambio dei cavalieri. Rico e Simeone scesero e due altri fratelli presero il loro posto. Proseguirono senza fermarsi, corsero lungo il dorso della collina, tagliarono la via di Viertola e di là attraversarono un vasto pineto mormorante. Finalmente la collina rocciosa di Teerimäki era vicina e all’improvviso la voce tumultuosa dei lupi si tacque. Ben presto essi furono sulla cresta del monte e lasciarono prender fiato al cavallo; di nuovo i cavalieri scesero e subito altri due presero il loro posto. Stavano sulla roccia nevosa, la bora soffiava, la volta del cielo si schiarì di nuovo per un momento e il timone dell’orsa maggiore diceva che la mezzanotte era già passata. 06383
Bottom
06374
Top
Men da de havde hvilet sig, skyndte de sig atter ned ad den glatte bjergvej, og da de havde tilbagelagt den, kom de ind i en mørk granskov; og dyster stod naturen omkring dem. Månen kiggede ned, blegt; uglerne skreg; og her og dér i ødemarkens skød stod en besynderlig skygge, der lignede en skov-bjørn, umådelig stor: de styrtede graners strittende, mosgroede rødder. Ubevægelige som frosne spøgelser stirrede disse bjørne-skikkelser mod de besynderlige vejfarende, der hurtigt ilede forbi dem. De stirrede ubevægeligt, men mellem dem og omkring dem opstod der snart et forfærdeligt røre i den mørke granskov. De sultne ulve kredsede omkring brødrene og kom nærmere og nærmere. Undertiden var de foran dem eller bagved dem; snart krydsede de overvejen, og snart så man deres hastige løb mellem granerne på begge sider af vejen. Rasende, blodtørstige fulgte de efter de natlige flygtninge fra Impivaara; og trærøddernes tørre grene knagede og bragede, når de brækkede. Den ængstelige Valko løb af sted, skælvende og prustende, og manden, der sad forrest, havde svært ved at forhindre den i at stikke af. Men vilddyrenes dristighed blev større og større. Pustende og blodtørstige strøg de ofte ganske tæt forbi mændene; og brødrenes bøsser knaldede nu og da for at skræmme dem, snart til højre og snart til venstre. Men det jog dem dog ikke særlig langt bort. Riposatisi un poco, si rimisero in marcia lungo la liscia via del monte e, quando questa fu finita, si trovarono in una buia abetina e la natura intorno a loro aveva un aspetto sepolcrale. La terra livida li guardava, le civette urlavano e qua e là, in fondo al bosco, sorgeva uno strano fantasma simile a un orso colossale : erano radici muschiose di abeti abbattuti sollevate in alto. Immobili come spettri gelati, queste imagini di orsi sbirciavano la bizzarra carovana che correva rapida davanti a loro. Essi guardavano immobili, ma fra di loro e intorno a loro, ben presto si manifestò un andirivieni spaventoso nella selvaggia abetina. I lupi famelici attorniavano i fratelli e si avvicinavano sempre più. Si vedevano correre selvaggiamente ora davanti, ora di dietro, saltando attraverso la strada, ora dai due lati della via, fra gli abeti. Irosi e sitibondi di sangue, seguivano i notturni fuggiaschi d’Impi-vaara; e i rami secchi delle radici degli abeti crepitavano e scoppiettavano nel rompersi. Il timido Valko correva tremando e sbuffando; così che l’uomo che cavalcava davanti poteva appena reggerlo nella sua corsa sfrenata. Ma l’audacia delle belve diveniva sempre più sfrontata; ansanti, assetate di sangue, volteggiavano spesso vicino agli uomini e allora i fratelli dj quando in quando scaricavano i loro fucili ora a destra e ora a sinistra. Ma le belve non si allontanavano. 06384
Bottom
06375
Top
Så kom de til Kiljavas åbne hede, der var hærget af en skovbrand, og hvor der hist og her stod en udtørret fyrrestamme, et hvilested for høge og ugler. Nu begyndte ulvenes raseri at blive foruroligende, og mændene var i stor fare. Tuomas og Timo sad på hesten i dette øjeblik, men de andre, der kom løbende bagefter, standsede pludselig og affyrede næsten samtidig en vældig salve mod deres forfølgere, der blev forskrækkede, og nu trak sig lidt tilbage. Mændene ilede atter fremad, men det varede ikke længe, før ulvenes lurende skare larmede tæt ved dem, og faren var større end nogensinde. Så standsede Tuomas hesten og sagde med høj stemme: »Den mand, hvis bøsse er tom, skal lade den straks på stedet!« Således råbte han, steg af hesten og befalede Timo at holde godt fast på Valko. Brødrene stod nu og ladede, og de mærkede ikke det mindste til kulden, hverken i fødderne eller i nogen anden del af deres krop. Ulvene stod også stille, halvtreds skridt fra mændene; de stirrede uafbrudt på dem med grådige øjne og piskede ivrigt med halen. - Og renset for skyer strålede himmelhvælvingen, hvorfra den klare måne nu kiggede ned på heden. Raggiunsero la landa aperta di Kiljava, già devastata da un incendio, dove qua e là si ergeva un tronco di pino dissecato, sede di falchi e di gufi. Qui l’esasperazione dei lupi divenne anche più terribile e grande era il pericolo degli uomini. Cavalcavano allora Maso e Timoteo, e gli altri, che correvano loro dietro, si fermarono d’improvviso e quasi tutti insieme spararono a salve contro i loro persecutori che, spaventati, si tolsero dalla loro strada. Gli uomini corsero avanti ma non passò molto che il branco di lupi in agguato fece ressa di nuovo vicino a loro e il pericolo era grande come non mai. Allora Maso trattenne il cavallo e gridò a gran voce: «Chi ha il fucile scarico, lo ricarichi subito! E lo faccia in un lampo! ». Così gridando scese a terra, ordinando a Timoteo di tener Valko solidamente. I fratelli ristettero e caricarono i fucili, non sentendo il freddo nè ai piedi, nè alle membra. Si fermarono anche le belve a una cinquantina di passi dagli uomini, guardandoli avidamente e senza posa e agitando furiosi la coda. La volta del cielo, già sgombra di nubi, appariva e la chiara luna guardava in giù verso la landa. 06385
Bottom
06376
Top
TUOMAS: Er vore bøsser ladte ? Maso. Avete caricato i fucili? 06386
Bottom
06377
Top
AAPO: Det er gjort. Hvad mener du ? Abramo. Fatto. Cosa pensi? 06387
Bottom
06378
Top
JUHANI: Alle på een gang igen! Gianni. Si spara di nuovo tutti insieme! 06388
Bottom
06379
Top
TUOMAS: Nej, ikke hvis vi har livet kært. Nogen må altid have skyderen ladt, husk det. Lauri, du har jo den sikreste hånd og det skarpeste øje, kom op ved siden af mig. Maso. No, se avete cara la vita. Ci sia sempre il fucile di qual-< uno carico, ricordatevelo. Renzo, tu che hai la mano sicura e l’occhio più acuto, vieni accanto a me. 06389
Bottom
06380
Top
LAURI: Her står jeg. Hvad vil du ? Renzo. Ci sono. Che vuoi? 06390
Bottom
06381
Top
TUOMAS: En sulten ulv æder endogså sin blodige broder. Hvis vi nu var i stand til at ordne den sag, kunne det blive vor redning. Lad os prøve, Lauri, vi sigter på den første dér til venstre og skyder samtidigt, men I andre, spar på jeres ild. Lauri, sigt nu skarpt som ørnen og lad det lyne, når jeg siger: nu. Maso. Un lupo affamato mangia anche un suo fratello sanguinolento; se potessimo ora usare quest’espediente, saremmo salvi. Proviamo. Renzo, prendiamo di mira il primo a sinistra e spariamo insieme, voialtri risparmiate il fuoco. Renzo, mira con precisione come un’aquila e spara quando dirò: Via! 06391
Bottom
06382
Top
LAURI: Jeg er parat. Renzo. Sono pronto. 06392
Bottom
06383
Top
TUOMAS: Nu. Maso. Via! 06393
Bottom
06384
Top
Så fyrede de begge to i samme øjeblik, og ulvene flygtede i galop. En af dem blev dog på stedet og prøvede, krybende, at indhente de andre, men den kunne ikke. Mændene skyndte sig atter af sted af alle kræfter: seks af dem løb til fods, mens Timo red alene i spidsen. Sådan gik der en kort tid. Men snart standsede ulvene deres flugt; de vendte om og ilede atter ivrigt imod de natlige vejfarende. Sneen fløj lil vejrs med en susende lyd, og det dundrede i Kiljavas vidtstrakte hede, da de kom styrtende i samlet flok. I flyvende fart nåede de frem til deres kammerat, der lå og kravlede i sit eget blod ; de fløj forbi, men vendte hurtigt om, da blodets fristende lugt slog imod deres næsebor. De snurrede helt omkring: halerne svingede, sneen føg omkring, og begærets og grådighedens øjne gnistrede som ild i natten. Så kastede hele flokken sig med uhyggeligt grinende tænder over deres sårede broder; og nu opstod der en frygtelig tumult og larm på heden, så man skulle tro, himlens søjler var ved at styrte sammen. Jorden skælvede, og sneen blev forvandlet til et skrækkeligt ælte, da de forhenværende venner sønderrev ødemarkens søn, hvis blod Tuomas og Lauris vel-rettede skud havde fået til at flyde. Men nu herskede der atter tavshed på den natlige hede. Man hørte blot en dæmpet stønnen; og knoglerne knasede, da vilddyrene, med blodige snuder og skinnende øjne, sønderrev og åd deres offer. Spararono entrambi nel medesimo batter d’occhio e i lupi fuggirono spaventati. Rimase però sul terreno uno di loro, sforzandosi di trascinarsi dietro agli altri, ma non potè andare avanti. Gli uomini correvano con tutte le loro forze; dietro i sei fratelli a piedi e davanti Timoteo solo a cavallo. Passò un momento e ben presto la fuga dei lupi si arrestò; tornarono sui loro passi correndo infuriati dietro la carovana notturna. La neve si sollevava turbinando all’intorno mentre essi si slanciavano in avanti correndo. Con rapidità fulminea raggiunsero il loro compagno che strisciava nel sangue, lo oltrepassarono, ma tornarono presto verso di lui, che l’odore allettante del sangue accarezzava loro le narici. Fecero un giro su se stessi, le code oscillarono, la neve si sollevò, i loro occhi sprizzavano fuoco nella notte per la selvaggia bramosia. Con orribili smorfie si slanciarono sul loro compagno ferito e sulla landa si levarono un fracasso e una confusione tremenda; si sarebbe creduto che le colonne del cielo crollassero. Il suolo tremò e la neve si cambiò in un guazzabuglio orribile, mentre gli antichi amici sbranavano il figlio della foresta, il cui sangue, le palle precise di Maso e Renzo, avevano fatto scorrere. Poi il silenzio regnò di nuovo sulla landa notturna. Si udivano soltanto dei gemiti flebili e uno scricchiolare d’ossa mentre le belve, coi musi insanguinati e gli occhi scintillanti, dibattendosi, divoravano la loro preda. 06394
Bottom
06385
Top
Men brødrene færdedes allerede fjernt fra deres frygtelige fjender; og herligt havde ulvenes mordhyl runget i deres ører på Kiljava-heden; for dem var det redningens vidunderlige og gode budskab. De nærmede sig Kuttilas vidtstrakte eng, som deres vej snoede sig udenom, ovfer et bakket terræn. Men for at vinde tid besluttede de at skyde genvej over denne eng. Med forenede kræfter styrtede de imod et hegn; det væltede omkuld, og Valko, der igen bar to af brødrene på sin ryg, gik over det væltede hegn og begyndte, ansporet af mændenes kæppe, at løbe hen over engens jævne flade. De af brødrene, hvis tur det var at trave i sneen, ilede bagefter uden at tøve et øjeblik. Tværs over engen gik vintervejen til kirkebyen, og nogle rejsende, med tre heste og tre slæder, befandt sig netop nu på denne vej. Men både hestene og mændene blev meget forfærdede, da de så brødrene nærme sig dem fra nord. I månelyset så de syv mænd i bar skjorte, med bøsserne over skulderen; syv mænd, der skyndte sig af sted med deres hest. Og de troede, det var en skare vrede trolde fra Impivaaras huler, der ville kaste sig over dem. Der blev en vældig tumult og opstandelse på engen. De vejfarendes heste fløj fortumlede af sted, fløj snart hid og snart did; og mændene skiftevis råbte, bad, bandede og rasede med høj stemme. Men brødrene skænkede knap nok hele denne tumult et øjekast; de løb blot som rasende hen mod Jukola over Kuttila-engen, og sneen blev kløvet til røg foran dem. Så kom de til engens modsatte hegn, de styrtede sig imod det alle mand; det væltede med et brag, og snart vandrede de igen på den bakkede vej. I fratelli correvano già lontano dai loro tremendi nemici; il tumulto micidiale dei lupi a Kiljava aveva risuonato deliziosamente ai loro orecchi : era la soave e buona notizia della loro salvezza. Si avvicinavano all’ampia prateria di Kuttila intorno alla quale descrissero un arco per attraversare poi una contrada collinosa. Per guadagnar tempo, decisero di tagliare attraverso i prati e si slanciarono tutti insieme contro la siepe che cadde giù e Valko, con in groppa di nuovo due dei fratelli, passò la cinta abbattuta e galoppò, tocco dal frustino, lungo la superficie unita del prato. I fratelli, che dovevano di nuovo pestare la neve, correvano senza posa dietro di lui. Attraverso la prateria correva la via usata nell’inverno per andare al villaggio e dei viaggiatori con tre cavalli e tre slitte, che ci passavano in quel momento, si spaventarono terribilmente, tanto gli uomini che i cavalli, quando videro avvicinarsi i fratelli provenienti dal nord. Al chiaro di luna scorsero sette uomini in camicia, fucili a tracolla, che correvano in avanti ccn un cavallo. Credettero che una banda di orchi incolleriti corresse dalle grotte di Impivaara su di loro. Vi fu allora sul prato una confusione e un trambusto enormi. I cavalli dei viaggiatori impazziti corsero di qua e di là e, degli uomini, chi gridava, chi pregava, chi bestemmiava e urlava a perdifiato. Ma i fratelli, gettando appena uno sguardo su quella confusione, correvano all’impazzata verso Jukola, attraverso il prato di Kuttila, e la neve si fendeva davanti a loro come fumo. Arrivarono all’altra siepe della prateria, la gettarono giù; quella si abbattè con fracasso, e ben presto essi ripresero ad andare per la via della collina. 06395
Bottom
06386
Top
Men denne nat var uhyggelig og forfærdelig for dem. De løb voldsomt, løb stærkt og stønnende, og tvivlen stirrede ud af deres stive blik, der hele tiden var rettet imod deres forhenværende hjem. Således styrtede de af sted, uden at sige et ord, og den snedækkede jord svandt hurtigt under dem. Men til sidst, da de nåede til Pohjanpeltos skrånende mark, så de i det blege månelys Jukola-gård på skrænten; og næsten samtidig hørte man fra deres mund: »Jukola, Jukola!« De ilede videre ned ad bakken, styrtede hen over bækengen som bevingede spøgelser, sled sig atter op ad bakken og stod så på tærsklen til gårdens lukkede dør. De havde ikke tid til at banke og vente på, at man skulle lukke dem ind; de fløj fremad af alle kræfter, og den solide dør sprang op med et brag. Fra forstuen ilede de, under megen støj og larm, ind i huset og derfra som en hvirvelvind hen til ildstedets gløder, der udsendte en vidunderlig varme imod dem. Men garverens søvn-drukne familie blev meget forskrækket, for den troede, det var røvere, der overfaldt dem. Quella notte fu per loro sinistra e spaventosa. Correvano follemente, correvano ansanti e la disperazione errava nei loro occhi impietriti, che essi aguzzavano senza posa verso l’antica dimora di Jukola. Così avanzavano senza parlare e la terra nevosa fuggiva rapida sotto di loro; finalmente raggiunta la cresta di Pohjanpello, scorsero, alla pallida luce lunare, sul fianco di una collina, la fattoria di Jukola e quasi ad una voce si udì dalle loro bocche : « Jukola, Jukola! ». Scesero dalla collina, galopparono attraverso la prateria di Oja-niittu, come orchi alati, passarono di nuovo la collina e si trovarono sulla soglia della porta inchiavardata della fattoria. Non avevano tempo di bussare e di aspettare che li facessero entrare; ma vi si spinsero con tutte le loro forze e la porta massiccia dell’atrio, scricchiolando e crepitando, si spalancò. Battendo i piedi e facendo fracasso, si precipitarono dall’atrio nella camera, e, in un lampo, al focolare acceso, da cui si alzava un prezioso calore verso di loro. Ma la famiglia del conciapelli assopita si spaventò terribilmente, credendo di essere assalita da briganti. 06396
Bottom
06387
Top
GARVEREN: Hvad er det for et uhyre, der på denne måde træder ind i en ærlig mands hus selveste julenat? Svar; bøssen er lagt an. Il conciapelli. Che mostro entra così nella casa di un uomo onorato, proprio nella notte di Natale? Di’, il mio fucile è puntato verso di voi! 06397
Bottom
06388
Top
TUOMAS: Lad din bøsse være i fred, mand. Maso. Lascia stare il fucile, compare. 06398
Bottom
06389
Top
AAPO: Skyd ikke gårdens egne folk. Abramo. Non sparare sulla gente della fattoria. 06399
Bottom
06390
Top
JUHANI: Vi kommer, Gud nåde os, fra Impivaara. Gianni. Veniamo — che Dio ci protegga — da Impivaara. 06400
Bottom
06391
Top
TIMO: Det forrige Jukolas syv sønner! Timoteo. I sette ragazzi della vecchia Jukola! 06401
Bottom
06392
Top
SIMEONI: Herren forbarme sig over os! Syv sjæle på vej til evigheden netop i dette frygtelige øjeblik. Herren forbarme sig over os! Simeone. Il Signore abbia compassione di noi! Sette anime sono in cammino verso l’eternità proprio in questo terribile momento. Il Signore abbia compassione di noi! 06402
Bottom
06393
Top
JUHANI: Ilden fortærede vort prægtige hus i skoven og desuden alle vore ting. Vi er ilet hertil uden andet at skjule vore legemer med end denne pjalt af en skjorte, denne korte las af mandsskjorte. Og det var en hård dyst. Gianni. Il fuoco ha bruciato la nostra bella casa nel bosco e anche tutti i nostri beni. Siamo così qui come lepri senz’altra veste sul nostro povero corpo che uno straccio di camicia, uno straccetto di camicia. È stato un gioco orribile. 06403
Bottom
06394
Top
GARVERENS KONE: Herren bevare os! La moglie del conciapelli. Dio ci guardi! 06404
Bottom
06395
Top
GARVEREN: Ak, I stakler! Il conciapelli. Poveri voi! 06405
Bottom
06396
Top
JUHANI: Ja, er dette*ret og rimeligt? Her sidder vi nu som skader og råber på Herrens nåde. Ak, jeg må græde. Gianni. Già, non è incredibile? Ora noi siamo qui come gazze, a implorare la grazia del Signore. Ah! c’è da piangere. 06406
Bottom
06397
Top
GARVERENS KONE: Arme, stakkels børn! Skynd dig, far, og tænd ild. La moglie del conciapelli. Poveri ragazzi! Spicciati, vecchio, ad attizzare il fuoco. 06407
Bottom
06398
Top
EERO: Ak, hvilken ulykkelig nat, ak, vi ulykkelige! Rico. Notte sfortunata e sfortunati noi! 06408
Bottom
06399
Top
AAPO: Ak, hvilken forskrækkelig nat, ak! Abramo. Notte di spavento, ahimè! 06409
Bottom
06400
Top
SIMEONI: Ak, ja! Simeone. Ahimè! 06410
Bottom
06401
Top
JUHANI: Græd ikke, Eero; græd ikke, Simeoni, klag ikke, Aapo! Græd ikke, græd ikke, broder Eero, for nu er vi i hus. Men det var sandelig en tyrkisk march! Gianni. Non piangere, Rico, non piangere, Simeone, non piagnucolare, Abramo! Non piangere, non piangere, Rico, fratello mio, ora siamo al riparo. Ma è stata una marcia da Turchi! 06411
Bottom
06402
Top
GARVERENS KONE: Ak, menneskebarnét her på jorden, ak! La moglie del conciapelli. Oh, ragazzi, oh! 06412
Bottom
06403
Top
JUHANI: Kære husmoder, jer’ gråd og jer’ medlidenhed får mig til at græde igen. Ak! Men græd ikke, morlil, græd ikke! Vi slap ud af vilddyrenes og kuldens klør og til vore kristne medmenneskers varme. Og Gud være lovet for det! Gianni. Buona padrona, le lacrime e la vostra compassione mi fanno piangere di nuovo. Ah, non piangete, buona donna, non piangete! Siamo scampati dalla grinfie delle belve e del freddo e siamo qui a scaldarci dai nostri vicini cristiani, grazie a Dio. 06413
Bottom
06404
Top
AAPO: Vor tilstand er bedrøvelig, højst bedrøvelig. Men sørg for en flammende ild til os, bring os desuden et par knipper strå, så vi kan rede vort leje på gulvet, sæt Valko i stald og læg lidt hø foran den. Maso. La nostra condizione è triste, molto triste. Fateci una bella fiammata e portateci due fastelli di paglia per farci un giaciglio sul pavimento e menate Valko nella stalla con un po’ di fieno davanti. 06414
Bottom
06405
Top
AAPO: Tilgiv os, at vi i lovens navn og for vort livs skyld beder jer så indtrængende om hjælp og beskyttelse. For vort livs skyld, for vort livs skyld! Abramo. Scusateci se vi chiediamo aiuto e protezione così energicamente in nome della legge e per la nostra vita! Per la nostra vita, per la nostra vita! 06415
Bottom
06406
Top
JUHANI: Ak, nådepagtens engle! Livet sidder i min næsetip og er ved at dryppe bort, dryppe bort. - Hvis der er kød og øl på gården, så kom frem med det. - Se, det var en dyst, en stroppetur, vi vil huske. - Giv os kød og opvarmet øl for vore dyrebare liv og sjæles skyld. Gianni. O angelo di misericordia! La vita mi sta proprio sulla punta del naso come se stesse per andarsene, per andarsene. Se avete in casa carne e birra, portatecela. È stato un brutto gioco, una batosta di cui ci ricorderemo. Portateci della carne e della birra calda, per amore delle nostre vite e della nostra anima. 06416
Bottom
06407
Top
GARVEREN: Så hurtigt vi kan, og alt, hvad vi kan, gode venner, så snart jeg har fået lys i huset. - I, stakler, i den bare skjorte! Il conciapelli. Faremo tutto ciò che possiamo, appena avremo fatto un po’ di luce in casa. Voi infelici, solo con la camicia. 06417
Bottom
06408
Top
JUHANI: Ikke en klud på hovedet eller et par gamle udtrådte slæver på tæerne. Se på de her Sibylle-fødder, se! Gianni. Nemmeno un cencio in capo, nè una ciabatta alle piote. Guardate questi piedi di sibilla, guardate! (Allusione a un passo del libro delle profezie della Sibilla.). 06418
Bottom
06409
Top
GARVEREN: Det får jo håret til at rejse sig. Kom og se, kone. Il conciapelli. Mi vien la pelle d’oca. Vieni a vedere, vecchia! 06419
Bottom
06410
Top
TIMO: Se også på mine ben. Timoteo. E guardatemi le gambe. 06420
Bottom
06411
Top
JUHANI: Hvad er det imod disse? Her! Se, knægt, to stegte roer. Gianni. Cosa sono in confronto alle mie? Qui, guarda, ragazzo, rape arrostite. 06421
Bottom
06412
Top
TIMO: Men så de her? Timoteo. E queste! 06422
Bottom
06413
Top
JUHANI: Hvad er dine skanker imod de her? Gianni. Cosa sono le tue coscie in confronto alle mie? 06423
Bottom
06414
Top
TIMO: Og mine? Lad bare være! Se nu. Er det menneskekød ? Timoteo. E le mie? Uguali, guarda. Sembra carne d’uomo? 06424
Bottom
06415
Top
GARVEREN: Hurtigt, kone kom og se. Il conciapelli. Spicciati, vecchia, a vedere. 06425
Bottom
06416
Top
KONEN: Ak, gode mennesker og himlens magter! La moglie del conciapelli. Oh, buona gente e potenza del cielo! 06426
Bottom
06417
Top
JUHANI: Ja, er dette måske mere ret og rimeligt? - Selv Tuomas’ øj'ne er fugtige. Græd ikke, Tuomas. - Som jeg-siger: er det her ret og rimeligt ? Gianni. È verosimile? Anche gli occhi di Maso sono umidi. Non piangere, Maso. Quando lo dico io: è verosimile? 06427
Bottom
06418
Top
TIMO: Sådan jager man med menneskekalven her nede. Timoteo. Così deve volare quaggiù il povero vitello umano (Allusione a « Libro di giuochi » dei bambini.). 06428
Bottom
06419
Top
KONEN: Hvor de er røde og skinnende, røde og skinnende. Ak, gode mennesker! La moglie del conciapelli. Come sono rossi e lustri, rossi e lustri. Buona gente. 06429
Bottom
06420
Top
TIMO: Som jern i essen, især som smedejern. Hi, hi! Timoteo. Come il ferro nella fucina, o meglio il ferro da lavorare nella fucina. Ih, ih! (Apocalisse, i, 15 e 2, 18.). 06430
Bottom
06421
Top
KONEN: Så røde, så røde. Herren bevare os! La moglie del conciapelli. Così rossi! così rossi! Il Signore ci guardi ! 06431
Bottom
06422
Top
JUHANI: De er nøjagtig som »skinnende malm«, sådan som det står i Bibelen. Herren hjælpe os stakler! Gianni. Sono proprio simili a rame fuso — come dice la Bibbia. — Il Signore aiuti noi poveretti! 06432
Bottom
06423
Top
KONEN: Ak, arme børn! La moglie del conciapelli. Poveri ragazzi! 06433
Bottom
06424
Top
LAURI: Gør som vi bad om, og I lovede. Renzo. Fate ciò che abbiamo chiesto e voi avete promesso. 06434
Bottom
06425
Top
AAPO: Vi bønfalder: hurtigt! Vi kan selv tænde op, eftersom der findes brænde dér i krogen, dejlige, barkede knuder. Abramo. Vi preghiamo, fate presto! Sistemeremo noi stessi il fuoco poiché qui nell’angolo ci sono delle legna di betulla. 06435
Bottom
06426
Top
JUHANI: Så sidder vi igen i det gamle Jukola, under de velkendte, sodede spær, og her bliver vi lige til første maj. Lad det gamle hus være vort kvarter endnu denne vinter. Gianni. Siamo di nuovo nella vecchia Jukola, sotto queste note travi fuligginose, e qui resteremo fino al primo di maggio. L’antica nostra stanza sarà ancora il nostro quartiere di questo inverno. 06436
Bottom
06427
Top
TUOMAS: Men vent, til foråret kommer. Maso. Lascia venire l’estate. 06437
Bottom
06428
Top
JUHANI: Lad det blive forår, og et nyt hus, prægtigere end det forrige, står på Impivaara-lieden. Gianni. Lascia venire l’estate e una casa, più bella della prima, sorgerà di nuovo sulla prateria di Impivaara. 06438
Bottom
06429
Top
TUOMAS: Så snart sneen er forsvundet, giver skovene og bjergene atter genlyd af øksehug, og Jukolas brødre behøver ikke mere at tigge om læ for vinden hos andre. Maso. Quando la neve se ne sarà andata, i boschi e i monti risuoneranno ancora di colpi e i fratelli di Jukola non avranno più bisogno di mendicare dagli altri un riparo dal vento. 06439
Bottom
06430
Top
JUHANI: Prægtigt sagt! Tuomas, lad os glemme det forbandede påfund, der stak ild på vort hus, og lad os, i vort sind, forestille os det nye hus, som vi bygger op igen. Gianni. Ben detto! Maso, dimentichiamo questa maledetta avventura che ha fatto prender fuoco alla nostra casa e figuriamoci nella mente la nuova casa che faremo sorgere un’altra volta. 06440
Bottom
06431
Top
TUOMAS: Du skal vide, at da vi begav os ud på den forfærdelige færd, forsvandt alt nag i mit bryst, og du skal vide, at da du løb bagefter mig på vejen og pustede mig i nakken som en svømmende hingst, skar det mig i hjertet. Maso. Sappi che, già partendo per questo tremendo viaggio, dal mio petto tutto il rancore si era dissipato, e sappi che quando, correndomi dietro, ansavi sul mio collo come uno stallone a nuoto, mi si spezzava il cuore! 06441
Bottom
06432
Top
JUHANI: Lad os derfor fryde os over, at den færd er forbi, og at vi atter står i et varmt hus. - Dér' kommer man med mad og drikke til os, og dér har vi to vældige knipper skinnende halm. Lad os takke Gud, kære brødre! Gianni. Perciò rallegriamoci che questo viaggio sia finito e che stiamo di nuovo in una casa riscaldata. Ecco che ci portano da mangiare e da bere ed ecco due bei fastelli di paglia lucente. Ringraziamo Iddio, cari fratelli! 06442
Bottom
06433
Top
Muntert flammede det bål af birkeknuder, i hvis herlige varme brødrene varmede sig med velbehag. Og da de havde stået dér et stykke tid, syv mand på rad og række, gik de til bords for at nyde kødet, brødet, pølserne og det opvarmede øl, som garverens kone, den godhjertede kvinde, havde tilberedt for dem. Husbonden selv tog sig af Valko, førte den over til stalden og fyldte krybben foran den med hø. Omsider kom også hundene, der havde fulgt mændenes spor, tilbage fra deres dystre færd; de kom pustende og logrende; og deres øjne strålede af glæde. Og med stor fryd tog brødrene imod dem: ynkede dem, ruskede dem og kærtegnede dem på alle måder. Il fuoco di betulla fiammeggiava allegramente e i fratelli si scaldavano contenti al suo calore. Dopo essere rimasti ritti un momento, tutti sette in fila, andarono a tavola, a godersi la carne, il pane, le salsicce e la birra calda, cose tutte che la misericordiosa padrona di casa il ve va loro preparato. Il padrone stesso prese cura di Valko, lo condusse nella stalla e gli riempì la greppia di fieno. Finalmente, seguendo le traccie dei padroni, vennero anche i cani dalla loro corsa notturna, vennero ansanti, dimenandosi e i loro occhi scintillavano di gioia. I fratelli li accolsero felici, li accarezzarono, li nutrirono e li festeggiarono in tutti i modi. 06443
Bottom
06434
Top
Men da brødrene havde endt deres måltid, sank de ned på deres halm-senge, og indhyllede i søvnens fine klæde glemte de snart livets strid. Sødt sov de, og den flammende ild varmede dem lang tid endnu, indtil den døde hen og forkullede. Så lukkede husmoderen spjældet, og en herlig varme strømmede ud i stuen fra ovnen; derefter lagde kvinden sig atter på sin seng, og nu herskede der stilhed overalt i huset. Men uden for hoppede frosten knagende langs hegnene, nordenvinden blæste bistert under den stjer-ne-funklende himmel, hvorfra den blege måne smilende kiggede ned. Quando i fratelli ebbero mangiato, si gettarono sul loro giaciglio di paglia e ben presto, avvolti dal tenue velo del sonno, dimentica-rono la lotta della vita. Riposavano dolcemente; la fiamma lucente li riscaldò ancora a lungo, finché languì e si carbonizzò. Allora la padrona chiuse lo sportellino della stufa e da questa si irradiò nella stanza un buon calore; poi essa tornò a letto e un silenzio generale regnò di nuovo nella casa. Ma al di fuori il freddo saltava crepitando lungo le siepi, la bora soffiava violenta sotto il cielo stellato, da cui la livida luna guardava sorridendo alla terra. 06444
Bottom

kapitel 07 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
07001
Top
Tidligt om foråret, før tranerne endnu var kommet, forlod brødrene Jukola, flygtede atter til Impivaara-heden og begyndte straks af alle kræfter at bygge sig et nyt hus. Snart hvilede solide bjælker på hjørnestenene, og lag føjede sig til lag. Så larmede økserne, og den tunge kølle dundrede i flere dage, lige fra morgengry til mørk aften. Juhani, Aapo, Tuomas og Simeoni sad ved hver sit hjørne, mens de andre huggede bjælkerne til og rullede dem ad slisker op til byggepladsen. De sled, sveddryppende, men altid glade i hu, og huset voksede støt, og en frisk duft af harpiks spredte sig vidt omkring. Men så gik der også dage, hvor brødrene ikke rørte ved økserne, men lå og snorkede i dybeste søvn og lod døgnet svinde fra aften til aften, undertiden helt til tredie morgen. Al principio della primavera, già prima della venuta delle gru, i fratelli lasciarono Jukola, si trasferirono nella prateria di Impivaara e si misero con tutte le forze a fabbricare una nuova casa. Presto sulle pietre d’angolo posarono le travi massicce e un piano si alzò sull’altro. Allora per parecchi giorni dal primo mattino fino al crepuscolo risuonavano le scuri e picchiavano i martelli. Gianni, Abramo, Maso e Simeone stavano ciascuno nel proprio angolo, mentre gli altri riquadravano i tronchi e li ruzzolavano sulle travi trasversali per la costruzione. Col capo sudato, ma di lieto umore, si affaccendavano senza posa e la casa si ergeva e diffondeva intorno un fresco odore di resina. Ma passavano anche dei giorni durante i quali i fratelli non toccavano affatto le scuri, ma russavano immersi nel sonno da una sera all’altra e persino fino al mattino seguente. 07001
Bottom
07002
Top
Ikke desto mindre, før kornmarkerne ved landsbyen var gulnede, stod huset færdigt på Impivaara-heden; stod på samme sted, i samme form og stand som det forrige; ja, endnu prægtigere stod det dér. Og nu da brødrenes solide hus stod færdigt, kunne de, af fuld kraft, hellige sig deres fangst-ture. De udrustede sig både til jagt og fiskeri på Ilvesjårvi og drog af sted med våben og fangstredskaber; også hundene ledsagede dem med ild-gnistrende øjne. De strejfede, uden at blive trætte, over skovklædte bjerge, sumpe og marker, kløvede søens klare flade i alle retninger og bjærgede sig føden såvel for dagen som for den kommende, strenge vinter. Og mange af Ahtolas og Tapiolas, skovens og vandets, beboere måtte således ofre deres liv. Eppure, prima che i campi di grano si fossero indorati intorno al villaggio, la casa si era alzata nella prateria di Impivaara: sorgeva nello stesso posto, nello stesso modo e costruzione come la prima, ancora più imponente. Ed i fratelli, ora che la solida casa era compiuta, potevano dedicarsi con tutte le loro forze alle spedizioni di caccia. Si equipaggiarono tanto per la caccia quanto per la pesca sul lago di Ilvesjärvi, si misero in moto con le loro armi, con i loro arnesi, e i cani li seguivano con gli occhi scintil-lanti. Instancabili correvano per i monti boscosi, per paludi e terreni, dappertutto sulla limpida superficie del lago, mettendo da parte delle provviste tanto per il momento quanto per il grave inverno futuro. Ed allora più d’un suddito di Ahtola e di Tapiola (Ahtola e Tapiola, luoghi citati nel Kalevala come sinonimi di laghi e di boschi.) vi perdè la vita. 07002
Bottom
07003
Top
Men nu huer det mig at fortælle om Trøske-Matti, brødrenes eneste ven herude i skovene. - Det var en gammel mand, der hed Trøske-Matti; han boede på en bakke, tæt-bevokset med knudrede birketræer; boede alene i en lille hytte nogle tusind skridt fra Impivaara. Han lavede den blødeste trøske i Tavastland og vældigt stærke barksko, og denne beskæftigelse skaffede ham til stadighed det daglige brød. Som yngre havde han rejst i Österbotten, hvortil han, som en pålidelig kusk, fulgte med sognets forrige præst, der var flyttet helt til Laplands grænser. Dér var Trøske-Matti blevet indtil næste sommer og havde jaget bjørne, jærve og traner i Pohjolas, nordens uendelige moser. Fra disse ture havde han meget at fortælle; han havde en enestående sikker hukommelse; og han glemte ikke det, han en gang havde set eller hørt. Også hans iagttagelsesevne og øjne var skarpe; han kunne vandre gennem forvirrende skove uden at fare vild. Der fandtes heller ikke så fjernt et sted, at han ikke mente at vide, i hvilken retning det lå, når han blot havde været der én gang; og han tog ikke en hårsbredde fejl. Han udpegede det straks med tommelfingeren; og det kunne ikke nytte noget at sige ham imod, så sikker var han i sin sag. Hvis man for eksempel spurgte ham: »Hvor ligger Vuokatti ?«, svarede han straks, idet han pegede imod horisonten med tommelfingeren: »Dér, kig langs min tommelfinger, derovre, om du så skød med gevær. Kuusamo kirke er dér ved den lille fordybning, men et hanefjed til højre løber linien til Vuokatti.« På samme måde, hvis man spurgte ham: »Hvor er Porrassalmi-slagmarken?«, så svarede han atter uden at tøve, idet han pegede imod horisonten med tommelfingeren: »Dér, kig langs min tommelfinger, dér, om du så skød med gevær.« Så sikker var den gamle i sin sag, og han kendte også skovene nøje i flere miles omkreds fra sin hytte. Han havde gennemtravet dem i alle retninger, snart for at lede efter fyrsvampe og bark til sine sko, snart for at røgte sine snarer. Det hændte også, at han på sine rundture stak ind til Impivaara-hytten for at hilse på brødrene. Og så fik brødrene en fornøjelig stund: med mundene på vid gab lyttede de til den gamles historier; med mundene på vid gab og ører, der strittede som flagermusens. - En aften i august sidder han atter hos brødrene og fortæller om sine skovjagter i de nordlige lande. Ora io vorrei narrare del vecchio Matteo dell’Esca, l’unico amico dei fratelli in quel bosco. C’era una volta un vecchio, di nome Matteo dell’Esca; abitava sopra una collina fitta di betulle, viveva solo in una capanna un mille passi lontano dal monte di Impivaara. Faceva l’esca più tenera di tutto il Häme, e le scarpe più robuste di scorza di betulla e questo mestiere non gli faceva mai mancare il suo pane quotidiano. Da giovane aveva viaggiato nel nord, dove, da bravo postiglione, aveva accompagnato l’ex prevosto della parrocchia, che era stato traslocato ai confini della Lapponia. Laggiù Matteo dell’Esca si era trattenuto l’estate successiva a caccia degli orsi, dei ghiottoni e delle gru negli sconfinati pantani di Tapiola. Di questi viaggi egli aveva molto da raccontare: la sua memoria era incomparabilmente tenace, egli non scordava nulla di quanto una volta aveva veduto o udito. Acuto era pure nell’osservare e nel guardare; attraverso i laberinti delle foreste egli passeggiava senza mai smarrirsi. Non si trovava luogo tanto lontano dove egli non fosse stato una volta, la cui ubicazione egli non pensasse di conoscere, non sbagliandosi di un capello. Egli la indicava col pollice; e vana riusciva ogni contestazione, tanto incrollabili egli riteneva le sue cognizioni. Se, per esempio, tu gli domandavi: « Dov’è Vuokatti? », rispondeva subito, tendendo il dito verso l’orizzonte : « Laggiù, guarda lungo il mio pollice, laggiù, come se tu prendessi la mira. La chiesa di Kuusamo è verso quella piccola sgraffiatura, ma, a un salto di gallo a destra, passa la linea di Vuokatti ». Nello stesso modo, se tu gli domandassi: «Dov’è il campo di battaglia di Porrassalmi », egli di nuovo ti risponderebbe senza indugio e puntando il pollice verso l’orizzonte : « Laggiù, guarda lungo il mio pollice, laggiù, come se tu prendessi la mira ». Così era preciso il vecchio, e conosceva esattamente tutti i boschi varie leghe all’intorno della sua capanna. Li aveva attraversati parecchie volte, ora in cerca di esca, ora di scorza per le scarpe, e ora delle sue trappole. Talvolta gli avveniva anche che, nel girellare, capitasse alla casa di Impivaara per salutare i fratelli; ed era quello per loro un momento gradito: a bocca aperta e con le orecchie ritte come quelle dei pipistrelli ascoltavano i racconti del vecchio. Una volta ancora, una sera d’agosto, si trovava in visita dai fratelli, chiacchierando delle sue caccie nelle terre del nord. 07003
Bottom
07004
Top
JUHANI: Nåh. Men hvordan gik det så? Gianni. Bene! E poi? che avvenne? 07004
Bottom
07005
Top
TRØSKE-MATTI: Ja, hvordan mon det gik? Derfra kom vi til en vældig åbning, til en gyngende mose; og på skiene gled vi hen over den svulmende grav. Vi fandt mange varme tranereder og skød mange skrigende traner, fyldte vore poser med æg og fjer; og tranerne kastede hver mand som et stateligt bundt over skulderen. Og så tog vi os en dram. — Dernæst drog vi videre, med hundene og tranerne på nakken, over den bølgende og bævende, piblende og plaskende mose; og ofte var nogle af mændene lige ved, for evig tid, at synke ned i det evindelige dyb, med en hylende hund på ryggen. Men så kom vi dog op på en rungende bakke igen, på fast jord, om end våde som druknede mus. Dér slog vi lejr for natten, tændte en flammende ild og tog vore sjaskvåde frakker af. Og der var ikke andet at gøre end at trække både bukserne og skjorten af, trække dem af som åleskind. Snart dampede klæderne på grenene, traneæggene sydede i asken, og vi vendte og drejede os i ildens vidunderlige varme, splitternøgne som natlige spøgelser. Og så tog vi os en dram. - Men hvordan fik vi mon tiden til at gå? Hvordan gik majnatten for os? Hundene virrede hele tiden med deres fugtige næsebor og gloede op mod trætoppene. Til sidst begyndte vi også at kigge i vejret, og hvad ser vi dér ? Matteo dell’Esca. Già. E poi che avvenne? Poi si arrivò ad una enorme frana, a un pantano mobile e si scivolò sugli sci attraverso quella fossa gorgogliante. Vi trovammo parecchi nidi di gru ancora caldi, si ammazzarono parecchie gru stridule, si riempirono i nostri sacchi d’uova e di piume e un uomo si gettava le gru sulle spalle a grossi pacchi. E poi facemmo una bevuta. Quindi disor-meggiammo, con i cani e con le gru sulle spalle, attraverso il pantano mobile, nella palude sonora e gocciolante; e spesso si correva rischio di sprofondare per sempre nell’abisso, col cane che guaiva sul dorso. Ma in qualche modo si arrivò sopra un colle risonante, sopra un terreno solido, sebbene fradici mezzi, come topi a nuoto da un guado. Ci rizzammo un bivacco per la notte, ci accendemmo un fuoco tremolante e ci spogliammo delle vesti gocciolanti. Non c’era altro da fare che strapparsi da dosso le brache e la camicia, sfilarseli come una pelle d’anguilla. Presto le vesti fumarono sui rami, le uova di gru sfrigolarono nella cenere, e noi stessi ci rivoltolavamo a quel gradevole fochetto tutti nudi come fantasmi notturni. E poi facemmo una bevuta. Ma come trascorse il tempo? Come ci passò la notte primaverile? I cani non cessavano di gironzolare con i musi umidi e sbirciavano fra il fogliame degli alberi. Alla fine anche noi cominciammo a adocchiare le cime degli alberi, e che cosa vedemmo lassù ? 07005
Bottom
07006
Top
JUHANI: Sig det! Formodentlig en lille bjørne-unge med halv-åbne øjne. Gianni. Diccelo, forse un orsacchiotto lappolante? 07006
Bottom
07007
Top
TIMO: Eller selveste Körri og Kyöpeli, de gruelige gespenster, formoder jeg. Timoteo. O Körri e Kyöpeli (Körri e Kyöpeli = nomi di demoni.) in persona, io credo. 07007
Bottom
07008
Top
trøske-matti: Hverken det ene eller det andet, men der sad en sorte-brun krabat af en jærv på en gren oppe i et tørt, skægget fyrretræ. Heiskanen skød, men forbi, Lille-Jussi skød, men forbi; til sidst fyrede jeg også løs, men med næsten samme held. Jærven vippede bare en smule og hvæsede rigtig arrigt, men sad stadig nok så nydeligt på grenen. Så råbte Heiskanen: »Trolddomskunster, trolddomskunster!«, tog en dødemands tand op af lommen, bed nogle gange i den og spyttede på kuglen, som han atter drejede ind i sin bøsse. Så viftede han lidt i luften med hånden, rullede uhyggeligt med øjnene, og så sagde han, den fandens knægt, en to-tre mærkelige og forskrækkelige ord, fyrede og - ned dumpede jærven fra fyrretræet. Men den satan var langt fra død endnu; og så begyndte legen igen. Vi selv, splitternøgne som vi var, kunne ikke godt nærme os det rasende bæst, og hundene havde heller ikke lyst til at komme det for nær; de luskede rundt og peb i en favns afstand, mens jærven hvæsede og spruttede arrigt ad dem fra buskene. Trolddomskraften, ser I, virkede stadig. Men så begyndte Heiskanen atter at spy nogle forfærdelige ord ud af sin mund, viftede med hånden og rullede grueligt med øjnene. Og se, da en af hundene nu for alvor fløj løs på den rød-kæftede bandit, fløj løs på den som en sydende raket, så blev der sandelig slagsmål! Du store Gud, som hunden nu gav den stakkels jærv, sådan, sådan og sådan dér! Man har, fanden ta’ mig, aldrig set sådan en gang tærsk og tamp, sandelig ikke! Matteo dell’Esca. Nè l’uno nè l’altro: se ne stava lassù un ghiottone bruno scuro, sulla forca di un pino secco e barbuto. Heiskanen tirò, ma fece padella. Giannino tirò, ma anche lui lo mancò, finalmente anch’io tirai, ma quasi con lo stesso risultato; il ghiottone si dondolò e grugnì rabbiosamente, ma rimase seduto sul suo ramo. Allora Heiskanen (Alcuni nomi propri di persona non sono stati tradotti, mancando il i orrispondente italiano, mentre quelli geografici sono stati lasciati nella forma originale.) gridò: «Stregonerie, stregonerie!», si levò di tasca un dente di morto, lo morse diverse volte e sputò sopra una palla, che rinfilò nel fucile. Poi agitò un momento la mano in aria, e facendo gli occhiacci esclamò : « Figlio del diavolo », due o tre parole strane e terribili, sparò e il ghiottone ruzzolò giù dal pino. Ma quel furfante era ancora lontano dalla morte; il giuoco dovè ricominciare. Anche noi, nudi come Dio ci aveva fatto, non osavamo accostarci a quella canaglia e nemmeno i cani avevano voglia di avvi-cinarglisi, ma saltavano e annusavano a una tesa di distanza, mentre il ghiottone sputava loro contro e grugniva in un cespuglio. Si vedeva che le potenze magiche agivano ancora. Ma Heiskanen riprese a sfilare dalla bocca orribili parole agitando le mani e stralunando gli occhi. E quando un cane si slanciò su quel gola-di-fuoco, come un razzo sfavillante, allora sì che si scatenò un buggerio. Dio santo! quando il cane si attaccò al ghiottone, piglia, piglia! che botte, che picchi, mai se ne son visti dei simili. Davvero! Porco demonio! 07008
Bottom
07009
Top
JUHANI: Av, for tusind flammende djævle! Gianni. Corpo di mille bombe! 07009
Bottom
07010
Top
TIMO: Det ville have været morsomt at se! Timoteo. Che bel vedere davvero! 07010
Bottom
07011
Top
TRØSKE-MATTI: Ja, det var en morsom og lystig leg, jo, jo! Matteo dell'Esca. Era un giuoco numero uno, era! Maria santa! 07011
Bottom
07012
Top
TIMO: Og så stak I jærven i posen ? Timoteo. E allora avete ficcato il ghiottone nel vostro sacco. 07012
Bottom
07013
Top
trøske-matti: Det var en flot krabat at stoppe i posen; en ordentlig fed klump. Ja; og så tog vi os en dram. - Vi trak derefter vore frakker på igen, tørre som krudt var tle, og lagde os skikkeligt til at sove ved den varme, flakkende ild. Men det var nu ikke megen søvn, vi fik, eftersom trold-pile ustandselig fløj på kryds og tværs gennem luften over vore forvirrede hoveder som ild-slanger. Heiskanen sprang ofte op og råbte med høj stemme: »Sluk, troldpil, sluk, troldpil«, og mange af dem faldt også hvæsende ned, nogle i skoven og nogle i den grå mose, men de fleste fortsatte uforstyrret deres lige bane uden at bryde sig om hans hyl. lin gang hørte man en forbandet rasende og hurtig, sydende lyd, der korn strygende fra nord til syd, og som i lang tid hlev efterfulgt af en lille summen. Hvad mon det var for en lyr, som smuttede forbi dér? spurgte jeg Heiskanen, som svarede knurrende efter en tids forløb: »Det var gamle Hiisi, selveste fanden, som røg forbi«. - Så gik der en time; der gik to; og det lynede i det milde, tågede vejr. Men så lød der pludselig, fra den østlige udkant af mosen, en lyd som en susen i mosgroede graner; og fra mosens vestlige kant svarede en anden lyd, men dæmpet som en raslen i en lille birkelund. »Hvad var det, der suste derovre og raslede herovre?«, spurgte jeg igen, og Heiskanen svarede omsider brummende: »Det er granskovens ånd, der taler med sin datter.« - Men omsider gik da natten, og morgenen gryede; og vi drog videre. Og se, lige i skovbrynet fik vi øje på en gråbleg ulv, en satans stor ulv, men den flygtede som en stak ærter for en hvirvelvind. Til sidst så man kun dens venstre bagben; jeg lagde bøssen an og skød poten over på den, skød den over som en stump brusk, men den reddede alligevel skindet. Jeg skød poten over på det arme kræ. Matteo dell'Esca. Era proprio un cosone grande e grosso da ficcarsi nel sacco, un bel ciccione. Bene! e poi facemmo una bevuta. E poi ci rinfilammo i vestiti secchi come la polvere e ci mettemmo bellamente a dormire al calduccio di quel fuoco vacillante. Ma dormimmo solo un pochettino, perchè dei dardi magici, simili a frecce infuocate, volavano su e giù per l’aria, senza posa, dandoci il capogiro. Spesso Heiskanen saltava su, gridando ad alta voce : « Spengiti, dardo magico, spengiti, dardo magico! », e qualcuno ne piombava giù dentro il bosco, o nello stagno grigio, ma parecchi ancora continuavano a scivolare, senza badare alle sue grida. Un’altra volta risuonò, da nord verso sud, un maledetto soffio cui tenne dietro un fischio lungo: « Chi è mai questo messere? », chiesi io a Heiskanen, che dopo un momento mi rispose brontolando : « È il diavolo in persona che è passato di qui ». Passò un’ora, ne passarono due e gettava fuoco l’aria umida e nebbiosa. Ma da oriente, dall’orlo della palude si udì ad un tratto una voce come il sussurro di abeti muscosi e dall’orlo d’occidente rispose tosto un’altra voce, ma sottile come il mormorio di un piccolo betulleto. « Che cos’è quel sussurro laggiù e che cos’è questo mormorio quaggiù? », io domandai di nuovo ed Heiskanen finalmente rispose brontolando : « È il babbo del pineto che chiacchiera con la sua figliola ». Ma finalmente passò la notte e spuntò il giorno, e ci rimettemmo in cammino. Quand’ecco, proprio all’orlo del bosco, vedemmo un diabolico lupo grigio, ma scappò come un graticcio da seccare i piselli portato via da un vortice di vento. Alla fine non si vide più che la zampa posteriore di sinistra : io la presi di mira, e la trapassai, come fosse cartilagine, eppure si salvò la pelle lo stesso. Gli avevo colpito la zampa a quel povero diavolo. 07013
Bottom
07014
Top
TIMO: Av, for pokker! Poten brækket af som en istap, og så lå den på jorden foran jer som en grisetå på bordet i fastetid ? Timoteo. Corpo del demonio! una zampa spezzata come un ghiacciolo e giaceva a terra dinnanzi a voi come una zampa di porco sulla tavola del martedì grasso. 07014
Bottom
07015
Top
TRØSKE-MATTI: Nå, ikke netop sådan. Matteo dell’Esca. Non proprio così! 07015
Bottom
07016
Top
TUOMAS: Men hvordan opdagede I, at poten var knækket ? Maso. Ma come vi siete accorti di avergli spezzato la zampa ? 07016
Bottom
07017
Top
TRØSKE-MATTI: Vi løb jo efter den et langt stykke vej og så ofte, hvordan ulvens slæbende og dinglende pote, mens den travede af sted, havde lavet ligesom ti-taller i sandet. Matteo dell'Esca. Gli abbiamo corso dietro per un buon pezzo di strada e abbiamo visto come spesso il lupatto con la sua zampa vacillante e strisciante lasciava impressi nella sabbia dei segni come dei dieci. 07017
Bottom
07018
Top
TIMO: Det var som fanden! Ti-taller i sandet? Hi, hi, hi! Timoteo. Che il diavolo vi porti! Dei dieci sulla sabbia? Ih, ih, ih! 07018
Bottom
07019
Top
TRØSKE-MATTI: Tydelige ti-taller. Matteo dell'Esca. Dei chiari dieci. 07019
Bottom
07020
Top
JUHANI: Ulven var i knibe. Gianni. Il lupo era stregato. 07020
Bottom
07021
Top
trøske-matti: Ulven var i knibe, såvel som mændene. Men de forbistrede hunde flyttede sig ikke en favn fra vore hæle; de sjoskede slukørede af sted med hængende haler; de altid før så tapre hunde. Matteo dell’Esca. Il lupo era stregato e gli uomini anche. E quei diavoli di cani non si scostavano un pollice dai nostri calcagni, ma andavano innanzi malinconici, con la coda penzoloni, i cani prima tanto arditi. 07021
Bottom
07022
Top
AAPO: Hvad havde lagt en dæmper på deres iver ? Abramo. Che cosa aveva fiaccato il loro zelo? 07022
Bottom
07023
Top
TRØSKE-MATTI: Troldkunster, de bedøvende trold-dampe, som luften var lige så fyldt med som med krudtrøg i krigstid. Heiskanen prøvede ganske vist at gøre sit bedste, lian manede og forbandede og fægtede med hånden, men fuldstændig forgæves. Og Lille-Jussi, den gavtyv, rendte af sted som et garnnøgle, stampede i jorden og svedte voldsomt. For knægten havde ben, der ikke var længere end højst tre-kvart alen, men han havde en rigtig odder-ryg, lang og sejg. Hele manden var også sejg, forbistret sejg og fast som odderen selv. I lang tid støvede han efter ulven, der hinkede af sted foran ham, men til sidst var der ikke andet at gøre: han måtte overlade ulven til skovens varetægt. Ja, og så tog vi os en dram. Og da det var gjort, begyndte vi atter at trave hjemad, bærende på vort rigelige bytte. Sådan gik vi, med poserne under armen; i poserne var æggene, fjerene samt et og andet mindre skovvildt; skiene og tranerne havde vi på ryggen, bøsserne i hånden; og den lodne jærv dinglede skiftevis på vore skuldre. Sådan gik vi. Men ved skyernes rand fløj en lille, brægende himmelged, en bekkasin ; jeg skød den og stoppede den i posen. Efter at have gået et stykke tid fik jeg, i toppen af et fyrretræ, øje på et flyvende egern, fladt og stor-øjet; jeg skød det og stoppede det i min pose. Matteo dell'Esca. Le stregonerie, quei vapori magici di cui l’aria era piena come dopo la battaglia l’aria è piena di polvere. Veramente Heiskanen faceva del suo meglio, scongiurando e maledicendo, gridando e gesticolando, ma tutto invano. E Giannino lo sbarazzino, saltellava come un nano, scalpitava tutto sudato; perchè le gambe di quel ragazzo non erano più di tre pollici, ma aveva una vera schiena di lontra, lunga e coriacea. Tutto coriaceo era costui, maledettamente coriaceo e resistente come una lontra. A lungo trotterellò dietro il lupo che scappava zoppicando; ma in conclusione non gli giovò, chè dovè lasciarlo alla protezione dei boschi. Bene, e allora facemmo una bevuta. E quando questa fu finita, riprendemmo il cammino verso casa, portando la nostra pingue preda. Si marciava coi sacchi sotto il braccio, nei sacchi le uova e le piume e qualche selvaggina più piccola; con gli sci e le gru sulle spalle, i fucili in pugno e ciascuno di noi portava a turno, in bilancia sulle spalle, il velloso ghiottone. Così andavamo innanzi, quando una beccaccina pigolante svolazzò sull’orlo delle nuvole; io la colpii e la misi nel mio sacco. Andammo avanti un altro po’ ed io vidi nel fogliame di un pino uno scoiattolo volante piatto e dai grandi occhi, gli tirai e lo misi nel mio sacco. 07023
Bottom
07024
Top
Vi kom omsider til nogle vidtstrakte, højt-liggende lysninger og så endnu en gang mod syd Turkkila gård, hvorfra vi var draget ud på vor strenge færd. Vi kom til et blodigt sted, som Turkkila-manden allerede havde udpeget for os, inden vi drog ud på jagt, og hvor en bjørn for to dage siden havde dræbt en prægtig hingst. Vi kiggede et stykke tid på bjørnens tilsølede spisebord, og opdagede straks, at den fornylig, antagelig foregående aften ved solnedgang, var kommet igen for at nyde resterne af sin steg. Jeg var klar over, at den ville vende tilbage til samme sted, når det blev mørkt og besluttede derfor at blive og vente på den; men de andre gik videre til Turkkila for at tilberede sig et muntert aftens-måltid. Dér stod jeg nu og spekulerede; spekulerede og grublede over, hvordan jeg skulle modtage min gæst på den åbne lysning, hvor der ikke stod et eneste træ, man kunne klatre op i. Men »den kloge vinder over den raske«, og til sidst fandt jeg på noget, der nærmest mindede om et sindrigt maskineri. Lige i nærheden så jeg en harpiks-stub, sort og forfærdelig stor, hvis rødder var blevet løftet i vejret af forårets tø, i hvert fald en alen. Med min økse kappede jeg den midterste rod, der gik lige ned i jorden, halede den ud og udvidede hullet en lille smule mere. Dér krøb jeg så ind, stak bøsse-mundingen ud mod det blodige sted og begyndte at vente på bjørnen, i mit fine skjul og med en solid borg over mit hoved. Den kom, nærmede sig listende fra sletten og satte tænderne i hingstens sønderrevne bov; og jeg besluttede nu forsigtigt at give den en kende bly i pandeskallen. Men fanden heller! For så klirrede messingbeslaget på min bøssekolbe ganske svagt mod en af tinknapperne i min frakke, og bjørnens skarpe øre hørte straks den klirrende lyd. Rasende styrtede den løs på mig, men så smældede der et skud imod den. Uden at bekymre sig om det blev den ved med at løbe fremad, mens den skreg med en skrækindjagende stemme. Nu lød der et vældigt brag oven over mit hoved: rødderne knagede, og jorden slog revner, da den mange-hornede stub blev løftet bort oven over mit hoved. Og jeg, stakkels fyr, tænkte at min sidste time allerede var kommet og ventede kun på, med bøssen i hånden, at dyrets vidtåbne gab skulle vise sig. Men pludselig hørte støjen op, og alt blev stille og roligt, stille som i graven; og der blev ikke noget slagsmål, som jeg havde ventet. Jeg forholdt mig rolig et stykke tid endnu, men til sidst kiggede jeg ud mellem de rødder, der ragede lige i vejret på den anden side, og dér lå bjørnen fuldstændig livløs med den væltede stub i favnen, og blodet flød ned i mulden fra dens mægtige bryst. Men heleja, tænkte jeg, da jeg atter stod som en fri mand under den frie himmel. For stubben varjo temmelig hurtigt blevet flyttet bort oven over mig. Alla fine si arrivò a lande alte e vaste e apparve ancora a sud la fattoria di Turkkila dalla quale si era partiti per questa difficile gita. Si giunse a un luogo insanguinato, che il padrone di Turkkila ci aveva mostrato già quando eravamo partiti per la caccia, e dove due giorni innanzi un orso aveva sbranato un superbo stallone. Colà sostammo a guardare la tavola lordata dall’orso ed io osservai subito che egli, forse la sera prima, era ritornato, al tramonto del sole, a godere gli avanzi del suo banchetto. Pensai che sarebbe tornato sul posto al tramonto anche di quel giorno e decisi quindi di rimanere ad aspettarlo; ma gli altri si avviarono a Turkkila per preparare una lieta cena. Colà allora mi fermai e stavo continuamente pensando e mi scervellavo come avrei potuto spiare il mio ospite in quella landa aperta, dove non cresceva nemmeno un albero per arrampicarvisi. Ma « il furbo vince lo svelto » ; trovai alla fine un ripiego, un tiro proprio geniale; scorsi là vicino un ceppo da catrame, nero e grossissimo, le cui radici i geli della decorsa primavera avevano spinte in su, almeno per l’altezza di un cubito. Di questo ceppo io scalzai con la mia ascia la radice centrale, quella che si affonda dritta in terra, la trassi fuori e allargai il buco ancora un pochino. Allora vi strisciai dentro, misi la canna del fucile verso il posto insanguinato e in quel grazioso rifugio cominciai ad aspettare l’orsacchiotto, con una solida fortezza sulla testa. L’orso venne, sbucò dai cespugli, ficcò le zanne nella spalla lacera dello stallone e allora io decisi prudentemente di mandargli del piombo nella fronte. Ma che diavolo! la placca di latta del calcio urtò dolcemente contro un bottone di stagno della mia giacca e il fine orecchio dell’orso percepì subito quel tintinnio. Come forsennato si scagliò contro di me, ma io gli sparai contro. Senza badarci, continuò a correre, urlando spaventosamente. Allora si udì un fracasso sulla mia testa; le radici scricchiolarono e la terra tremò, quando il ceppo ramificato mi fu strappato di sopra alla testa. Ed io, disgraziato, pensai che fosse già venuto il giorno nefasto e attesi, col fucile in pugno, che mi si spalancasse contro la gola del mostro. Ma ad un tratto il fracasso cessò e tutto fu quieto, muto come una tomba e non mi venne, come mi aspettavo, ad una picchiata. Aspettai ancora un momento e finalmente detti un’occhiata dall’altra parte delle radici sollevate: laggiù giaceva senza vita l’orso, stringendo fra le zampe un tronco, irrorando di sangue la terra dal suo petto poderoso. Ma bravo! pensai, ritrovandomi libero, sotto il libero ciel. Il ceppo da catrame era stato spostato via dalla mia testa proprio a tempo debito. 07024
Bottom
07025
Top
JUHANI: »Helvede, sagde Heskus-Jaakko!« Gianni. All’inferno! diceva Giacomo di Heskuu (Allude al detto di un mendicante, noto nel paese di Kivi.). 07025
Bottom
07026
Top
TIMO: De syv smede ta’ mig! Timoteo. Per sette fabbri! 07026
Bottom
07027
Top
JUHANI: Det flinkeste ryk på j'ordens runding! Gianni. Il tiro più svelto che si sia visto sul globo terrestre! 07027
Bottom
07028
Top
TUOMAS: Et tappert ryk, et mandigt ryk både af bj’ørncn og afjer. Maso. Un bel tiro, un tiro coraggioso, tanto da parte dell’orso quanto da parte vostra! 07028
Bottom
07029
Top
JUHANI: Oh, du sorte tyr! Gianni. Per le corna del diavolo! 07029
Bottom
07030
Top
TIMO: Fandens! Andet kan jeg ikke sige. Men hvad skete der så ? Timoteo. Diavolo! altro non so dire! Ma e poi? 07030
Bottom
07031
Top
trøske-matti: Nå, du kan vel gætte, hvordan det så gik; du kan vel gætte, at braget kunne høres lige til Turkkila som fra bunden af en bøtte, og det lokkede snart mænd til lysningen som myg. Og nu blev der et spektakel og en larm, da man bar bjørnen hjem til gården på en vippende og gyn-gende stang. Det var en vældig farmand: da den hang og dinglede i en bjælke, formørkede den hele stuen på Turkkila som en tyk tordensky på himlen. - Sådan var det med den dags besværligheder; den dags og den turs. Og så tog vi os en dram. Matteo dell'Esca. Sì, tu indovini che cosa avvenne poi, che il fracasso si udì fino a Turkkila come dal fondo di una caldaia e radunò la gente come zanzare in un campo. E si levò un fracasso e uno scompiglio, quando sopra una pertica piegante ed oscillante si portò l’orso alla fattoria. Ed era proprio un bel compare : dondolando da un gancio al soffitto, oscurava tutta la sala di Turkkila, come in cielo una nuvola temporalesca. Queste furono le pene di quel giorno, di quella giornata e di quella caccia. E poi facemmo una bevuta. 07031
Bottom
07032
Top
JUHANI: Og så holdt I et muntert gravøl. Gianni. E avete celebrato dei lieti banchetti funebri dell’orso. 07032
Bottom
07033
Top
TRØSKE-MATTI: Det begyndte i Turkkila og endte i præstegården; endte med grimede fjæs og matte øjne. Sådan var det; og de dage har været og er svundet bort. Men den gamle mindes gerne oplevelserne fra sin manddoms bedste dage, og han fortæller gerne om dem. Matteo dell’Esca. Li abbiamo cominciati a Turkkila e finiti alla parrocchia. Li abbiamo finiti con visi ben pasciuti e con occhi imbambolati così, e quei giorni se ne sono andati per sempre. Ma volentieri ci si ricorda, da vecchi, delle avventure degli anni virili e volentieri si raccontano. 07033
Bottom
07034
Top
AAPO: Og vi lytter gerne. Abramo. E volentieri noi le stiamo a sentire. 07034
Bottom
07035
Top
JUHANI: Fortæl sådan lige til morgengry, og vi vil glemme, at der findes søvn her på jorden. Gianni. Continuate a raccontare fino a giorno fatto, noi non ci ricorderemo che c’è il sonno nel mondo. 07035
Bottom
07036
Top
trøske-matti: Nå, det er på tide, at man stavrer hjem til sin hule igen; jo, det er på tide. Gud være med jer, brødre! Matteo dell'Esca. Ma ormai è tempo di arrampicarci nella nostra bicocca: sì, è tempo: fratello diletto! 07036
Bottom
07037
Top
JUHANI: Gud være med Jer, agtværdige Matti. Gianni. Il Signore vi guardi, bravo Matteo. 07037
Bottom
07038
Top
AAPO: Hav det godt, og altid velkommen til vort hus! Abramo. State bene e siate sempre il benvenuto in casa nostra. 07038
Bottom
07039
Top
Så gik Matti, med øksen over skulderen, af sted til sin lille hytte på bakken med de løvrige, knudrede birketræer, langt fra landsbyen. Men brødrene gik til ro for natten; mørket havde nemlig allerede fået overhånd, og aftenens svindende lys skinnede svagt ind gennem husets smalle vindues-glugger. Men tankerne svirrede længe heftigt i deres hjerner og jog den vederkvægende søvn på flugt. De kunne ikke glemme Trøske-Mattis skildringer fra Nordens ødemarker, den forheksede luft, og trold-pilene, der suste sydende på kryds og tværs gennem den mørke nat. Og ligesom pilene gnistrede dér, og bøsserne lynede, således lynede en besynderlig lyst og iver i deres bryst. Deres iver blev især optændt af tranen, denne fugl med det kloge og årvågne blik, hvis dystre skrig giver genlyd omkring Nordens moser; og i tankerne forestillede de sig de dunklædte reders herlige varme ; forestillede sig de skinnende æg, skjult i pors-buskene. Det var nu brødrenes lyst at jage de langhalsede fugle og plyndre deres reder. Deres sind følte sig stærkt fængslet af det højtidelige mørke i Nordens sumpe. E Matteo si avviò, con l’ascia sulla spalla, verso la capanna, nel fitto delle betulle, lontano dal villaggio. I fratelli se ne andarono al riposo notturno perchè già vinceva la tenebra e la pallida luce della sera passava debolmente per i finestrini della loro casetta. Ma per un pezzo ancora i pensieri si affollavano nel loro cervello, cacciandone il sonno refrigerante. Ricordavano quel che Matteo dell’Esca aveva raccontato dei deserti del nord, di quell’aria stregata e delle frecce magiche che attraversavano sibilando la cupa notte. Come lassù brillavano le frecce e lampeggiavano gli schioppi, così il loro petto era inondato da una strana passione, soprattutto nutrita dalla gru, da quell’uccello dall’aria savia e permalosa, che schiamazza nei pantani del nord, e, nel loro pensiero, brillava il cordiale calore dei piumati nidi e, dal grembo dei cespugli di rosmarino, il chiarore delle uova lucenti. Di acchiappare lassù quei colli lunghi e di derubarne i nidi, questa era allora la smania dei fratelli. Potentemente li attirava la solenne mestizia del nord. 07039
Bottom
07040
Top
Men længst af alle vågede Juhani på sin seng. Han grublede over, hvordan man bedst, her på hjemsognets jord, ordnede en jagttur, der kunne sammenlignes med den lige beskrevne jagt i Pimentolas moser. Han kom i tanker om Kouru-mosen, hvor der ganske vist ikke fandtes traner, men vinge-spraglede ænder i massevis. Og da Pohjola-mændenes snapse fængslede hans fantasi med en mærkelig styrke, faldt det ham ind, at der var brændevin på Viertola gård. Og således lykkedes det ham, i sine tanker, at skabe en slags kopi af Pohjola-mændenes herlige jagt, og da han havde bestemt, at han ville iværksætte den næste dag, faldt han omsider i søvn; men i drømme larmede han længe på Trøske-Mattis mægtige jagtture. Engang sprang han op fra sin seng i søvne og råbte med frygtelig stemme: »Jærvungen! Jærvungen! Grib den trane-hals!« Det fik de andre til at knurre arrigt, i halv-søvne, fra deres køjer; men snart sov de dog igen. Juhani kiggede sig imidlertid længe omkring, inden han blev klar over, at han ikke stod på Laplands tågede vidder, blandt moserne i de grå egne, men på husets fredelige briks, lifter-hånden klarede hans sind op, han lagde sig atter på sengen og faldt i dyb søvn. - Men om morgenen, da han stod op, kom han i tanker om sin natlige beslutning og begyndte straks at forklare sagen for de andre. Ma più a lungo di tutti vegliava Giovanni nel suo letto. Egli andava imaginando come avrebbe potuto organizzare, nella loro parrocchia natale, una partita di caccia da mettere a paro con quella ora appunto raccontata dei pantani di Pimentola : si ricordava della palude di Kouru, dove di gru non c’era l’ombra, ma si trovavano invece branchi di anitre dai fianchi cangianti. E quando le lunghe trincate degli uomini del nord lusingarono l’animo suo con strana forza, gli venne in mente che avrebbe trovato dell’acquavite nella fattoria di Viertola. E così egli compose nella sua fantasia una specie di imagine delle cacce nordiche, e, avendo deciso di metterla in esecuzione il mattino seguente, finì per addormentarsi: ma nel sonno durò per un pezzo a fantasticare di Matteo dell’Esca e delle sue cacce. Una volta saltò su dal letto gridando con voce terribile: «Un ghiottone! un ghiottone! prendetelo per il collo, quel brigante » e mezzo risvegliati da quell’urlo, gli altri gli si rivoltarono contro dai loro cantucci, ma presto ripresero sonno. Gianni però rimase a lungo ad occhi spalancati guardandosi attorno prima di avvedersi che non si trovava nelle terre sabbiose di Lapponia, fra i pantani ed i grigi promontori, ma sul pacifico soppalco di casa sua. Poco a poco la mente gli si schiarì, si risdraiò sul letto e si addormentò sodo. Ma, al mattino, alzatosi, si ricordò della decisione presa nella notte e cominciò subito a darne conto agli altri. 07040
Bottom
07041
Top
JUHANI: Brødre, hør, hvad jeg siger, og hvad jeg nu vil indprente jer. Jeg mindes nemlig et fangstrigt sted, og det forbavser mig meget, at vi indtil denne dag har glemt Kouru-mosen, i hvis siv og åbne pytter det sværmer med søfugle i massevis og bunkevis. Vi drager derhen på jagt og henter sækkevis af ænder, store som trækøller. Gianni. Fratelli, sentite che cosa dico e dove voglio rivolgere la vostra mente. Mi ricordo di una contrada ricca di caccia, e mi sorprende che sino ad oggi ci siamo dimenticati della palude di Kouru, nei cui prati e limpidi laghetti si addensano uccelli acquatici senza numero e misura. Ora andiamo a caccia laggiù, e portiamone anatre a sacchi come mazzuoli. 07041
Bottom
07042
Top
TUOMAS: Det er jeg med på. Maso. Son d’accordo. 07042
Bottom
07043
Top
TIMO: Og gerne for mig. Timoteo. Anch’io volentieri. 07043
Bottom
07044
Top
EERO: Jeg med; og når jeg strejfer rundt i Kouru-mosen, vil jeg lade som om jeg er Lille-Jussi i Laplands sumpe. Altså, lad gå med det! Rico. Anch’io. E quando me ne andrò in giro per la palude di Kouru, mi sembrerà di essere Giannino nei pantani di Lapponia. Andiamo! 07044
Bottom
07045
Top
AAPO: Jeg er heller ikke imod planen, som måske skaffer os føde for flere dage. Abramo. Nemmeno io sono contrario al progetto, che ci procurerà molti giorni di provviste. 07045
Bottom
07046
Top
JUHANI: Vi beslutter os altså for turen. Men der er forskrækkelig lang vej til Kouru-mosen, en vældig ulve-mil, og vi bliver sikkert nødt til at være dér mindst en nat. Jeg tror derfor, at en dram ikke var af det onde, når vi slår lejr under åben himmel. Gianni. Dunque il viaggio è deciso. Ma di qui alla palude di Kouru c’è un tragitto lunghissimo, enorme, e laggiù ci dovremmo passare almeno una notte. Perciò io penso che un sorso di acquavite non guasterebbe per un campeggio all’aperto. 07046
Bottom
07047
Top
TUOMAS: Der er brændevin i Viertola. Maso. A Viertola c’è dell’acquavite. 07047
Bottom
07048
Top
JUHANI: Brændevin og god brændevin. Gianni. E di quella buona. 07048
Bottom
07049
Top
TUOMAS: Syv pægle, drenge! Maso. Sette quartucci, ragazzo! 07049
Bottom
07050
Top
JUHANI: Rigtigt! En pægl pr. mand. Gianni. Giusto! uno per ciascuno. 07050
Bottom
07051
Top
AAPO: Vi lader måske brændevinen være, eftersom vi, (il vort held, endnu ikke rigtig har vænnet os til den. Abramo. Ma forse sarebbe bene lasciare da parte l’acquavite, alla quale, grazie a Dio, non siamo ancora abituati. 07051
Bottom
07052
Top
JUHANI: Du har da taget dig en dram nu og da, ligesom jeg. Gianni. Ma tu ti ci sei messo di tanto in tanto al pari di me. 07052
Bottom
07053
Top
EERO: Forstå dog, Aapo, hans barnlige underfundigheder. Vi skal også en gang kunne sige: »og så tog vi os en dram«, når vi som gråhårede gamlinge fortæller ungdommen om vore svundne heltebedrifter. Vi skal vel også, lyslevende, bilde os ind, at vi korrekser unge jærve i de nordlige lande. Rico. Devi capire, Abramo, la nostra idea puerile; cioè che noi pure possiamo dire una volta : « E facemmo una bevuta », quando, coi capelli grigi, racconteremo le nostre gesta alla gioventù. Lascia che anche noi, da desti, ci imaginiamo trasportati alla caccia dei ghiottoni del nord. 07053
Bottom
07054
Top
JUHANI: Laver du nu vrøvl igen ? Det er da kun ret og rimeligt, at mennesket plejer sit legeme. På den tur kommer vi sikkert til at traske gennem moser og gyngende hængedynd og tilbringe nætterne, pjaskvåde, på et leje af bjørnemos. Så vil en lille slurk af lommeflasken nok gøre godt, tænker jeg. Vi mener derfor, det er bedst, at vi, når vi drager af sted, ikke mangler medicin-drammen i ranslen. Og nu skal Lauri-knægten skynde sig til Viertola med det bedste ræveskind for brystet; og så vil der komme brændevin. Gianni. Ancora delle sciocchezze? Eppure l’uomo ha il diritto e il dovere di aver cura del proprio corpo. Durante questo viaggio avremo un bel po’ da trampoleggiare per pantani e terreni mobili e passare le notti infangati e inzuppati in un letto di muschio. Allora una sorsatina di quella tale bottiglietta farà del bene, io credo. Il meglio sarà dunque di non mettersi in viaggio senza quella certa medicina nel sacco. Ed ora Renzo se ne vada a Viertola, con la miglior pelle di volpe sotto il braccio, in cambio della quale prenderà dell ’acquavite. ^ 07054
Bottom
07055
Top
Lauri gik til Viertola for at hente brændevin, så man havde en styrke-drik på andejagten i Kouru-mosen. - Denne mose, vidtstrakt og omgivet af mørke skove, ligger henved fem tusind skridt fra Impivaara, på Viertolas grund. På dens overflade, hvor ænderne har et kært tilholdssted, skifter klare pytter, høje siv-klynger og tuede øer med hensygnende fyrretræer. Dér havde brødrene besluttet at tage hen for at jage snadrende ænder, i håb om rigeligt bytte. Renzo si avviò a Viertola per prendere dell’acquavite che doveva mettere in forza i cacciatori di anitre a Kouru. Un cinquecento passi da Impivaara, nel distretto di Viertola, si stende quell’ampia palude, circondata da fìtti boschi. Sulla sua superficie, dimora cara alle anatre, si alternano limpidi laghetti, alti prati erbosi, lingue di terra e monticelli coperti di pini per metà disseccati. Laggiù avevano deciso i fratelli di recarsi a cacciare le anatre schiamazzanti, con la speranza di farne buona preda. 07055
Bottom
07056
Top
Lauri vendte tilbage fra Viertola med perlende brændevin, der var tappet på en tin-flaske, deres fars gamle jagtflaske. Men foruden denne brændevin havde han en vigtig nyhed med fra skoven, der ophidsede brødrenes sind til en endnu heftigere iver. Han fortalte, at en bjørn havde fældet en af Viertolas bedste okser, og han kendte også mord-stedet, der lå nord for Impivaara på Viertolas grund, men i nærheden af Jukolas skov-grænse. Brødrene besluttede at drage forbi dette sted på vej til Kouru-mosen og først forlade deres hjem, når det led imod aften. Så ville de måske møde bjørnen, der jo plejer at gå ud ved solnedgang og nyde resterne af sit fældede bytte. Således håbede de. Og da de havde spist en kraftig middag, og aftenen nærmede sig, begav de sig af sted, vel-udrustede: bark-ranslerne på ryggen og skarpe skud i bøsserne. Sidst kom Lauri, der førte hundene i et reb, og som bar syv pægle brændevin i sin ransel. Man havde befalet ham at gøre holdt med hundene henved tre hundrede skridt fra mord-stedet, og han skulle slippe Killi og Kiiski løs, når han hørte råb eller bøsseskud. Det gjorde han også; og standsede i god tid ved foden af et grantræ for at vente på, hvad der skete. De andre gik nærmere hen til det sted, hvor oksen var blevet sønderrevet og fandt den halvt-fortærede dyrekrop på den blodige jord i en mørk granlund. Så gemte de sig, i en passende skudvidde, i et lavt, men tæt krat og besluttede at vente. Tornò Renzo da Viertola, portando la periata acquavite, messa nella boraccia di zinco, che il babbo era solito di adoperare a caccia. Ma, oltre all’acquavite, egli aveva portato da Metsola una notizia importante, che punse ancor più al vivo la smania dei fratelli. Raccontò che un orso aveva ucciso uno dei migliori buoi di Viertola e sapeva anche dove la strage era avvenuta, nel terreno di Viertola a nord di Impivaara, ma vicino al confine del bosco di Jukola. Per questo posto decisero i fratelli di partire, per la palude di Kouru, e di tornare a casa solo verso il far della sera. Forse avrebbero incontrato l’orso, che è solito di tornare al tramonto del sole per terminare il pasto con gli avanzi della sua preda. Così speravano essi. E quando il loro pranzo sostanzioso fu consumato, e calava la sera, si misero in cammino, bene equipaggiati, col sacco di scorza di betulla sulle spalle e le cariche a palla negli schioppi. Per ultimo veniva Renzo, tenendo i cani al guinzaglio e portando nel sacco i sette quartucci di acquavite. Era fissato che sarebbe rimasto coi cani un trecento passi dal luogo del massacro e che avrebbe lasciati liberi Killi e Kiiski appena udito gridare e sparare. E così fece: si fermò a tempo sotto una quercia per aspettare che cosa sarebbe successo. Gli altri si avvicinarono al luogo dove il bue era stato scannato e trovarono sul terreno insanguinato il corpo della bestia per metà divorato, in una cupa abetina. Si nascosero a una distanza giusta per il tiro, in una bassa ma fitta pineta e attesero. 07056
Bottom
07057
Top
Der gik temmelig lang tid. Men til sidst hørte man, ude fra sletten, en sagte, listende lyd og en raslen i ris-kvistene, og nu var man klar over, at mad-gæsten nærmede sig sit måltid. Sådan forholdt det sig også. En usædvanlig stor bjørn nærmede sig, forsigtig og sagte, mellem træerne. Men det så ud, som om den anede faren, for den stod stille allerede langt borte fra sit offer, mens den fnyste og svingede med snuden. Den tøvede længe, og til sidst så det ud, som om den ville trække sig tilbage, uden at komme mændene inden for skudvidde. I dybeste tavshed ventede brødrene i krattet, indtil Timo omsider, uden at bryde sig om de andres advarende fagter, begyndte at liste sig, i en stor bue, hen imod den rasende fjende. Og nu, da han troede, han var nær nok ved bjørnen, fyrede han løs: men kun krudtet flammede ud af fænghullet, uden at antænde ladningen i løbet. Nu styrtede bjørnen, rasende, som en stor, mosgroet, rullende sten, hen imod manden, der straks kastede sig ned med ansigtet imod jorden; og blev liggende der uden at røre sig. Dyret snusede til ham, skubbede til ham og ruskede ham i håret, mens den knurrede og fnyste forfærdeligt. Timo havde antagelig været dødsens, hvis Juhani ikke var ilet ham til hjælp og havde affyret et skud imod bjørnens rygrad. Han turde ikke sigte lavere, af hensyn til sin broder, der lå under vilddyret. Men kuglen ramte ikke, i hvert fald ikke med tilstrækkelig virkning, for granskovens fyrste fløj endnu mere rasende løs på Juhani og lod Timo ligge og rode i jorden. Så vendte Juhani, for at forsvare sit liv, bøssekolben imod dyrets åbne gab, og en frygtelig kamp var ved at udvikle sig. Men nu skød Tuomas og sendte en brændende kugle ind i bjørnens lår. Da han også måtte være forsigtig af hensyn til sin broder, kunne han ikke sigte på hovedet eller brystet, hvor et sår sandsynligvis ville være dødbringende. Men bjørnen mærkede nu blyet i sin krop, og blodet strømmede ned ad dens fede, runde ben. Rasende og med et frygteligt brøl styrtede den løs på Tuomas, men fik et så voldsomt slag i panden af mandens bøsse, at den virrede med hovedet og pludselig standsede op. Og dér stod nu modstanderne et øjeblik og stirrede truende på hinanden. Passò un bel po’ di tempo. Finalmente dei passi leggeri e uno scricchiolìo di rami fecero capire che il convitato si avvicinava al pranzo. E difatti, di mezzo agli alberi, si accostava guardingo e in silenzio un orso di grossezza non comune. Ma pareva che fiutasse il pericolo; perchè, già a distanza dalla sua vittima, si fermò d’un tratto, sbuffando e torcendo il muso. Per un pezzo rimase in dubbio e parve finalmente preferisse tornare indietro, restando fuori di tiro. Zitti zitti i fratelli aspettavano nel pineto finché da ultimo Timoteo, senza badare ai cenni degli altri che cercavano di impedirglielo, per una via traversa si avvicinò al rabbioso nemico. E allora, appena egli credè di essere abbastanza vicino all’orso, fece fuoco. Ma soltanto la polvere nello scodellino prese fuoco, senza accendere la carica. Furibondo si avventò l’orso, come un grosso masso muscoso rotolante, sull’uomo, che senza indugio si buttò con la faccia a terra e vi rimase immobile. La belva lo annusò, lo grattò e lo spinse, mentre ruggiva e soffiava incollerita. Per Timoteo stava per suonare l’ultima ora, se Gianni non fosse accorso in suo aiuto, sparando all’orso nella schiena. Non si arrischiò a mirare più in basso, ricordandosi che il fratello stava sdraiato sotto la belva. Ma la palla non colpì nel segno, almeno non quanto doveva, chè il re delle selve si slanciò ancor più furente contro Gianni, lasciando Timoteo a giacere per terra. Allora Gianni, per salvare la pelle, voltò la canna dello schioppo contro la gola spalancata dell’orso e la lotta si fece terribile. Ma ora Maso sparò mandando una palla infuocata nel ginocchio dell’orso. Anche lui, per scansare il fratello, non osò mirare alla testa o al petto, le ferite più sicure per portare la morte. Ora davvero l’orso si sentì il piombo nel corpo e il sangue gli scorreva lungo la zampa grossa e rotonda. Furibondo, con un pauroso ruggito, si slanciò allora contro Maso, ma lo schioppo di lui lo colpì così forte nella fronte, che egli, scuotendo il capo, interruppe ad un tratto la corsa. Ed ecco che i nemici ristettero per un momento guardandosi l’un l’altro minacciosamente. 07057
Bottom
07058
Top
Så skyndte hundene sig frem; nærmede sig hurtigt og tavse som to flammer, men da de var nået hen til den pjuskede bjørn, opstod der en voldsom tumult. Killi rasede bjørnen lige ind i skægget, men stod dog hele tiden nogle skridt på siden af den. Men Kiiski larmede bag ved den og vovede nu og da at rive en lille tot af dens låruld. Den kastede sig dog hele tiden hurtigt til side, når skovens honning-lab snurrede rundt imellem dem som en sort-grå, vældig høstak. Til sidst, efter nogle mislykkede angreb på sine plageånder, flygtede bjørnen, med de larmende hunde i hælene på sig. Allora corsero innanzi i cani, si fecero dappresso rapidi e muti come due lampi, finché, giunti presso l’orso arrogante, si levò una mischia rabbiosa. Killi gli abbaiava alla barba, tenendosi però qualche passo in disparte. Dietro a lui strepitava Kiiski, e di tanto in tanto si azzardava a strappargli qualche fiocco di pelo dalle coscie, ma però era sempre pronto a fare un balzo in disparte, ogni qualvolta zampadimiele si rivoltava verso di lui come un grosso mucchio nerogrigiastro di fieno. Finalmente, dopo aver tentato qualche altro mal riuscito attacco contro i suoi persecutori, l’orso prese la fuga, coi cani alle calcagna. 07058
Bottom
07059
Top
Alt dette skete meget hurtigt, og inden de andre brødre nåede frem til kamppladsen. Men Juhani og Tuomas ladede straks påny, i håb om endnu en gang at få fat i bjørnen. Timo rejste sig også op efterhånden og kiggede sig omkring et øjeblik, som om han ikke rigtig vidste, hvor nord var, den retning vinden kom fra. Brødrene bebrejdede ham nu voldsomt for hans dumdristighed, der let kunne have kostet menneskeliv, og som måske uhjælpeligt ville have ødelagt jagten. Timo sad på en tue uden at sige ét ord, borede fænghullet op og bankede flinten skarpere med bagsiden af sin kniv. Og snart var de allesammen parat til at fortsætte jagten. Tutto ciò avvenne presto presto e prima che gli altri fratelli giungessero sul campo di battaglia. Ma Gianni e Maso ricaricarono i fucili nella speranza di colpire un’altra volta l’orso. Anche Timoteo si rialzò piano piano e si guardò d’intorno per un po’, come se non si fosse ancora ben accertato dove fosse la tramontana e da che parte soffiasse il vento. Gli altri gli fecero aspri rimproveri per la sua sciocca audacia che avrebbe potuto costar loro la vita e che aveva irrimediabilmente rovinato la caccia. Senza aprir bocca, Timoteo, se ne stava sul prato a sbrattare il buco dello scodellino e ad affilare colla costola del coltello la pietra focaia. E di lì a poco tutti erano pronti a riprendere la caccia. 07059
Bottom
07060
Top
Hundenes gøen trak sig længere og længere bort, indtil den næsten ikke kunne høres, og brødrene begyndte allerede at tro, at de næppe mere ville møde deres bytte igen. Men da der var gået nogen tid, lød Kiiskis og Killis stemmer på ny tydeligere og nærmede sig mere og mere; det så ud til, at bjørnen som sædvanlig gik i rundkreds og var på vej tilbage til det sted, hvorfra den var begyndt. Brødrene stillede sig på gode steder, med bøsserne i hånden, for at vente på jagten, der nu nærmede sig. Simeoni stod i en lille, græs-bcvokse! lysning, og Lauri et lille stykke fra ham, begge ubevægelige, tavse som støtter. I fuld fart, så jorden rungede, nærmede bjørnen sig; og man så tydeligt dens åbne, sort-røde gab. Det pustende uhyre styrtede lige hen imod Simeoni. Manden skød, og honning-labben tumlede om i græsset, men rejste sig op igen og styrtede hen imod skytten. Men så lynede Sempre più lontano si spostava l’abbaiare dei cani, quasi non si udiva più, e già i fratelli pensavano che non avrebbero più incontrato la loro preda. Ma, passato un momentino, si risentì chiaro l’urlo di Killi e di Kiiski, che si avvicinava sempre più e si vide che l’orso faceva la sua solita svoltata e stava per ritornare nello stesso punto da dove si era mosso. Ecco che i fratelli si misero ai punti adatti, coi fucili in pugno, pronti a riprendere la caccia. Sopra una piccola radura erbosa stava Simeone e, a pochi passi da lui, Renzo, ambedue immobili, muti come statue. Di piena corsa, che ne tremava la terra, l’orso s’avvicinò, mostrando la gola rosso-scura spalancata e si slanciò ansimando contro Simeone; quegli sparò e zampadimiele piombò a terra, ma si rialzò e fuggì verso il tiratore. Ecco che lampeggiò lo schioppo di Renzo, un colpo violento echeggiò e muta giacque la belva ai piedi di Simeone. Quivi giacque senza muovere membro e il sangue gli sgorgava dal capo e dal petto. 07060
Bottom
07061
Top
Lauris bøsse, et skarpt knald rungede vidt omkring, og bjørnen lå stum for fødderne af Simeoni. Dér lå den, uden at røre et lem, og blodet strømmede fra dens hoved og bryst. Men brødrene samlede sig snart omkring den faldne bjørn; og det var en gammel og stor hanbjørn. Nu viste det sig, at dens hoved var blevet gennemboret lige under øret, og dens side var også gennemboret. Det først-nævnte sår, det vidste alle, skyldtes Lauris skud, for et dyr, hvis hjerne gennembores, falder om med det samme og rejser sig aldrig mere. Men skytterne sad fornøjede omkring skovens tyk-pelsede helt og forberedte sig på at drikke en snaps i anledning af drabet. Hundene sad også, tilfredse og med et stolt blik, ved siden af deres faldne fjende. - Aftenen var smuk, vinden havde lagt sig, og solen sank ned i den mørke skovs favn. Det var herligt for brødrene at hvile dér i den vidunderlige aftenstund, nu da den larmende og hede dyst var forbi. Ma tosto i fratelli si raccolsero dintorno al caduto che era un vecchio e grosso maschio. Si vide ora che il capo gli era stato trapassato sotto all’orecchio e trafitto era pure il fianco. La prima ferita, come sapevano tutti, era della palla di Renzo; perchè l’animale colpito al cervello, cade di peso e non si rialza più. Soddisfatti, sedevano i cacciatori intorno all’irsuta pelliccia, e si preparavano a celebrare la bevuta della morte; con sguardi di soddisfazione sedevano alteri i cani accanto al loro nemico abbattuto. Bella era la sera, il vento si era placato e il sole discendeva in grembo alla oscura foresta. Piacevole era per i fratelli di riposarsi colà, in quel gradito momento della sera, ora che la lotta animata e rumorosa era finita. 07061
Bottom
07062
Top
JUHANI: Lad den første snaps være Lauris. Han skød som en mand, ramte filuren på det rette sted; og bjørnen dejsede ned på sine labber som græs for leen. En ordentlig dram, min dreng! Gianni. Il primo sorso tocca a Renzo. Egli ha sparato da uomo, ha colpito il birbante proprio nel punto debole, e l’orso è ruzzolato sugli unghioni, come il fieno sotto la falce. Una bella sorsata, figliolo! 07062
Bottom
07063
Top
LAURI: Hvad om jeg også for en gangs skyld hældte en snaps ned i halsen på mig. Renzo. Se toccasse anche a me di trangugiare una bella sorsata! 07063
Bottom
07064
Top
JUHANI: Du, der går de første skridt ad brændevins-vejen; kender endnu ikke smagen; uskyldig som et lam. Gianni. O novellino nell’arte del bicchierino! Non ne conosce ancora il gusto, è innocente come un agnello! 07064
Bottom
07065
Top
LAURI: Smagen kender jeg nok; jeg ved, at fuglen ikke sviner manden til, men hvordan verden føles, når en glad knægt hopper omkring i fuldskab, det ved jeg sandelig ikke. Renzo. Il gusto lo conosco tanto da non farmi mangiar la pappa in capo, ma come sembri il mondo a un ragazzo allegro che si pavoneggi per la birra bevuta, questo davvero non lo so!... 07065
Bottom
07066
Top
AAPO: Betænk dig lidt, Lauri; jeg ville hellere forbyde end byde. Abramo. Pensa un po’, Renzo : io vorrei piuttosto proibirtelo, che consigliartelo. 07066
Bottom
07067
Top
LAURI: Lad mig smage på det! Renzo. Beviamo! 07067
Bottom
07068
Top
AAPO: Lad os håbe, det ikke er begyndelsen til en skadelig vane. Abramo. E speriamo che questo non sia il principio di un rovinoso vizio. 07068
Bottom
07069
Top
LAURI: Hvordan er det, du vrøvler? Tag en slurk, eftersom vi har grund til at være lidt muntre. Renzo. Che vai cianciando? Prendine, perchè abbiamo ragione di fare un po’ di bisboccia. 07069
Bottom
07070
Top
JUHANI: Dér ligger j'o vor bamse som en vældig stak hø, og nu er livet reddet for mange kreaturer og heste. Gianni. Qui giace il padrone, simile a un vero mucchio di fieno e così sarà risparmiata la vita di molte vacche e di molti cavalli. 07070
Bottom
07071
Top
TIMO: Jeg formoder, at Viertolas herre næste gang stikker brændevinsflasken gratis i vor barm, et stob eller to. Timoteo. So bene che la prossima volta il padrone di Viertola ci farà scivolare gratis sotto la giacca una bottiglia di acquavite, un litro o due. 07071
Bottom
07072
Top
JUHANI: Det ville heller ikke være for meget, når vi har reddet hans store flok okser fra det dér uhyre. Gianni. Non mi parrebbe troppo, dacché abbiamo liberato il suo armento da questo incontro. 07072
Bottom
07073
Top
AAPO: Det er sandelig en vældig flok okser: fyrretyve spyd-hoveder. Hele sommeren lever de i skovene, nat og dag, men om vinteren trækker de al herregårdens gødning ud på markerne. Men deres frie sommer-tilværelse gør dem næsten vilde. Abramo. E che razza d’armento! quaranta capi di bestiame: tutta l’estate stanno, giorno e notte, nei boschi; ma, nell’inverno, portano nei campi il letame di tutta la fattoria. Ma la loro vita estiva in libertà nei boschi li fa quasi inselvatichire. 07073
Bottom
07074
Top
JUHANI: Gud bevare os for at støde på dem, sammen med hundene; de ville snart forvandle både en mand og hans hunde til hakkemad. Lad os huske på den fare, Nikkilä befandt sig i blandt Honkamäki-okserne ; mandens nød var stor, selv om kreaturernes antal ikke var så forskrækkeligt som i Viertolas stirrende flok. På grund af hundene, der i den slags vanskelige situationer altid tyer til deres herre, ville han til sidst være blevet dødens bytte, hvis han ikke var kommet til et hegn, der omsider standsede oksernes stormløb som en beskyttende borgmur. Gianni. Dio ci salvi dall’incontrarli coi nostri cani; ci ridurrebbero in pappa tanto noi che i nostri cani. Ricordiamoci del pericolo corso da Nikkilä coi bovi di Honkamäki : il rischio fu grande, sebbene il numero dei cornuti non fosse terribile come quello di questo armento dai grandi occhi di Viertola. Poiché i cani, in tale rischio, si rifugiavano sempre dal padrone, egli avrebbe finito per soccombere, se non avesse trovato un solido appoggio in una palizzata che, come la muraglia di una fortezza, finì per proteggerlo dall’assalto dei buoi. 07074
Bottom
07075
Top
AAPO: Lad os være på vor post. For lidt siden hørte jeg ligesom en hæs brølen deroppe på bakken. De er heller ikke langt borte fra os, vil jeg tro. Men hvad foretager Eero sig dér ved foden af stenen ? Abramo. Stiamo in guardia. Ho udito poco fa come un fioco muggito da quella collina. Non sono, io penso, lontani da noi. Ma che cosa va raspando Rico sotto quella pietra? 07075
Bottom
07076
Top
EERO: Der er en odder her, i denne hule under stenen. Rico. Qui c’è una lontra, in un cavo sotto la pietra. 07076
Bottom
07077
Top
JUHANI: Kan det være muligt? Gianni. Possibile? 07077
Bottom
07078
Top
EERO: Aldeles sikkert. Der er tydelige spor ind til hulen, men ingen ud derfra, så vidt jeg kan se i sandet. Rico. Di certo. Si vedono delle orme che vanno dentro, ma nessuna che esce fuori, come vedo nella sabbia. 07078
Bottom
07079
Top
AAPO: Vis hundene sporene, så ser man snart på deres viftende haler, om der er logerende. Abramo. Mostrale ai cani : se muoveranno la coda, vorrà dire che ci sono degli ospiti. 07079
Bottom
07080
Top
JUHANI: Kom her, Killi og Kiiski! Gianni. Qui Killi e Kiiski! 07080
Bottom
07081
Top
TUOMAS: De er stukket afigen; jeg formoder, de har fundet harespor. Maso. Eccoli di nuovo in cammino, certo sulle tracce di una lepre. 07081
Bottom
07082
Top
EERO: Vi kan sikkert vippe den sten med forenede kræfter. Rico. Unendo le nostre forze, arriveremo a sollevare questa pietra. 07082
Bottom
07083
Top
TUOMAS: Man har prøvet på det, der var værre. Kom med øksen, Juhani, så hugger jeg en solid stav til hver af os, hvormed vi i fællesskab løfter stenen op, når vore hunde er kommet tilbage. Sådan snakkede de; og med Juhanis skarpe økse huggede Timo en solid stav til hver mand, fire af birketræ og tre af røn. - Men pludselig hørte de inde fra skoven en voldsom larm og støj, der syntes at nærme sig dem med en forfærdelig fart. Brødrene lyttede forbavsede, med stavene i hånden; lyttede og ventede på, hvad der omsider ville dukke op fra skoven. Derfra lød en rasende, forvirret brølen, afbrudt af hundenes skarpe, klagende hyl; og snart så de et frygteligt syn. Ti rasende okser styrtede imod dem; de drev hundene af sted foran sig, der, for at redde livet, ilede hen til mændene. Men dette fik hårene til at rejse sig på mændenes hoved og en kuldegysen til at fare gennem deres krop. Og uden at standse et øjeblik styrtede okserne imod dem, mens de brølede øredøvende; og brødrene tog imod dem med kraftige slag, og så begyndte en frygtelig kamp. Brødrene slog løs med deres kraftige stave, kløvede hornede hoveder, og to okser lå allerede på jorden og sprællede med klovene lige op i luften. Men brødrene truedes også af en dødelig fare. Timo faldt, og oksen bøjede sig allerede ned for at gennembore brystet på manden, der lå under den, men så faldt Tuomas’ rønne-stav med et tungt slag, faldt og knuste dyrets rygrad. Stønnende styrtede kreaturet til jorden, og Timo var reddet. Også Aapo truedes af en lignende fare, men han blev reddet af Juhani og Eero. Juhani slog oksen hårdt mellem hornene med sin stav, mens Eero trak den i halen og således forandrede dyrets stilling; og snart lå den også på jorden og sprællede med sine klove. I kampens hede tabte Timo sin birkestav, men fik straks øje på Juhanis økse i græsset; han greb den og begyndte at slå og svinge den med fyrig vildskab. Han slog til højre, han slog til venstre, oksernes bug åbnede sig gruopvækkende, og blodet fossede, boblende, ned på jorden; blod og skidt. Således kæmpede mændene, blege, i dødens gab; og hundene gjorde også deres bedste, eftersom de brugte deres tænder som jerntæn-ger mod oksernes struber. Larmen og tumulten var voldsom i denne kamp; stavene svingede op og ned; oksernes løsrevne horn fløj højt op i luften; og brødrenes råb, hundenes larm og kreaturernes brøl smeltede sammen til en eneste forfærdelig lyd. Maso. Abbiamo tentato per cose anche di minor conto. Qua l’ascia, Gianni, e ve ne tagliere» delle robuste leve, con cui tutti insieme alzeremo la pietra, quando i cani saranno venuti. 07083
Bottom
07084
Top
Men omsider var kampen forbi. Syv okser lå livløse på jorden, tre af dem flygtede; en havde kun ét horn, en anden slet ingen og en var svært medtaget på anden måde. Men blege og med stirrende øjne stod brødrene på den blodige jord. Rød-blussende stod Timo, med den blodige økse i hånden; han stod dér som en mand, der har ryddet sit svedjeland. De kunne knap nok forstå, hvad der var sket. Alt forekom dem som en uhyggelig drøm, når de tænkte på den tummel, der havde nærmet sig dem som en voldsom hvirvelvind, havde raset et øjeblik imellem dem og lige så pludselig var holdt op igen. Forfærdede så de på de mange dyr, der lå foran dem på den blodige jord: granskovens bjørn, forskrækkelig stor, og syv fede okser. De havde også selv fået hårde knubs under dysten, særlig Aapo, Juhani og Timo; men de stod dog alle sammen stadig på benene. Og dér stod de nu, med stavene i hænderne, mens de stønnede, svedte og stirrede på hinanden i tavshed. Così dicevano, e Maso preparò con l’ascia tagliente di Gianni sette leve resistenti, una per ciascuno, quattro di betulla e tre di sorbo. Ma ad un tratto sentirono dal bosco uno strepito e un fracasso, che sembrava avvicinarsi con paurosa velocità. Stupefatti attendevano i fratelli con le leve in mano, aspettando che cosa apparirebbe finalmente dal bosco. Si sentì un brutto rumore confuso, rotto dal pauroso guaire dei cani; e tosto apparve un quadro terrificante. Contro di essi si slanciarono di corso dieci bovi infuriati cacciandosi innanzi i cani che fuggivano la morte affrettandosi verso i loro padroni; ai fratelli si rizzarono i capelli e un tremito gelava loro le membra. Senza fermarsi un istante i bovi avanzavano, ruggendo paurosamente; nell’urto potente la lotta fu terribile. Con le robuste leve rompevano i fratelli i capi dei cornuti e già due bovi giacevano al suolo, percuotendo l’aria con gli zoccoli. Ma anche sui fratelli sovrastava la morte. Cadde Timoteo e già un bove stava per trafiggergli il petto, quando subito si abbassò la grande leva di sorbo di Maso e gli spezzò la schiena. Muggendo piombò a terra la bestia spirando e Timoteo fu salvo. Di una stessa funesta sorte era minacciato Abramo, ma lo salvarono Gianni e Rico. Con la sua leva potente Gianni colpì il bove tra le corna, Rico lo fece voltare attaccan-doglisi alla coda, sì che di lì a poco, giacque a terra, agitando gli zoccoli nell’aria. Timoteo, nello scompiglio della lotta, perse la sua leva di betulla, ma si accorse dell’ascia di Gianni rimasta nella radura, se ne impadronì e cominciò a vibrarne dei colpi in aria come in vortici di fuoco. Picchiava a destra, picchiava a sinistra; ferite terribili si aprivano nel ventre dei buoi e ne colava gorgogliando il sangue commisto ad acqua ed escrementi. Lividi, così lottavano gli uomini in preda alla morte; e del loro meglio facevano anche i cani, ficcando le zanne, simili a tenaglie di ferro, nella gola dei buoi. Aspra era la mischia e lo strepito: si sollevavano e ripiombavano giù le leve, su nell’aria turbinavano le corna strappate dei buoi, e le grida dei fratelli, l’abbaiare dei cani e il muggito delle bestie si fondevano in uno strepito spaventoso. 07084
Bottom
07085
Top
Men de havde næppe fået pustet ud, før en ny fare nærmede sig dem, mange gange større end den første. Efter hvii velvinden fulgte en storm. Det føltes, som om verdens sidste lime var kommet. Jorden rystede som under et jordskælv, skoven bragede, og et forfærdeligt brøl opfyldte aftenens stille luft, da tre og tredive rasende okser nærmede sig i galop. Brødrene lyttede til denne larm med øjnene stive i hovedet, lyttede et stykke tid uden at røre sig, tavse, som en længe jaget flok svin lytter med hængende øren i buskene ved hjørnet af mark-hegnet, om deres forfølgere stadig nærmer sig. Således opførte brødrene sig også, da okse-flokken styrtede ud af skoven. Dernæst smed de deres stave, greb deres bøsser og flygtede alt, hvad de kunne sammen med hundene; og brølende forfulgte okserne dem. Brødrene ilede hen imod grænsehegnet mellem Viertolas og Jukolas skove. De kom til en lav skovsø, der var dækket af en græsagtig skorpe, men de havde ikke tid til at gå uden om, men løb tværs igennem søen uden at tøve. Der lød en brusende lyd, da de forsvandt i vandplask og tåge, men de kom straks til syne igen. Deres flugt mindede om månens gang på himlens blå enge. Den viger ikke til side for skyen, der prøver på at spærre vejen for den, men sejler ubekymret igennem den og kommer atter frem, klarere end før. Og alvorlig, højtidelig vandrer den af sted. Men Jukolas drenge rendte som harer og vilde geder, for faren var lige i hælene på dem. Så kom der et nyt og stærkt hegn, og brødrene sprang fyrigt over det, men henved tyve skridt på den anden side gjorde de holdt på en åben lysning for at se, om dette hegn kunne redde dem. Den rasende og larmende flok okser nærmede sig; der lød et voldsomt brag, og gran-hegnet væltede omkuld; og nu var okserne nærmere ved brødrene end før. Så styrtede man af sted hen over den gungrende lysning: mændene og hundene forrest, og okserne bag efter; de brølede og sparkede jordklumper og støvende sand op i luften, nøjagtig som vinterstormen hvirvler sneen højt til vejrs som røg. I en rasende fart ilede brødrene af sted med dødsangst i deres hjerter, for de troede allerede, de vandrede på den sidste stump af livets vej. Ma finalmente la lotta cessò; sette bovi giacevano morti a terra, tre erano fuggiti, uno dei quali con un solo corno, uno con la testa rotta, e il terzo pure malconcio. Ma lividi, con occhi truci, stavano i fratelli sul suolo insanguinato. Rosso in viso, con l’ascia in pugno macchiata di sangue e di fango, stava Timoteo, come un uomo intento a dissodare un campo. A stento poterono rendersi conto di ciò che era avvenuto. Tutto sembrava loro come un orribile sogno nel ricordare la mischia, che, come un turbine improvviso, era piombato su di loro, aveva infuriato per brevi istanti e si era d’improvviso calmato. Rabbrividendo guardavano alla quantità di bestiame che ora giaceva loro davanti sul campo insanguinato : l’orso, nell’abetina, grossissimo e i sette pingui bovi. Duri colpi avevano essi stessi ricevuto, specialmente Abramo, Gianni e Timoteo, ma pure erano ancora in piedi; con le leve in mano, affannati, sudati, tossendo e guardandosi l’un l’altro fissi e senza parlare. 07085
Bottom
07086
Top
Så lød der et råb fra Aapos mund: »Ranslerne af ryggen, men behold bøsserne!« Sådan sagde han, og seks barkransler faldt straks til jorden; den syvende vippede stadigvæk på Lauris ryg, for han ville endnu ikke skille sig af med den. Men denne udvej hjalp dem dog ikke synderligt, for den uhyggelige trampen og brølen kom stadig nærmere. Men på ny lød der et fortvivlende, klagende råb fra Aapos læber: »Til Djævlestenen, til Djævlestenen!« Dermed sigtede han i il en sten, en vældig sten, der stod i den mørke skov. Brødrene skyndte sig nu derhen og stod snart ved foden af den; og hurtige som lyn sprang både mændene og hundene op I>A dens top. Mosset fløj vidt omkring, da de tog fat i stenens hjørner med næverne; deres negle greb fastere, mere sikkert og skarpere end lossens krumme klør. Således undgik de en grusom død, men de havde sandelig været tæt ved dødens gab. De var næppe nået op på stenen, før okse-flokken larmede rundt omkring dem, brummende og skrabende i jorden. Og denne sten, mændenes tilflugtssted, var en næsten firkantet, favnehøj klippeblok; og den stod i skoven hen ved tre hundrede skridt fra lysningens udkant. Der sad nu brødrene, svedende og stønnende forfærdeligt efter deres flugt fra den rasende død. Tavse, uden at sige et ord, sad de i lang tid. Men til sidst åbnede Juhani sin mund. Ma avevano appena ripreso fiato, che un nuovo pericolo fu loro presso, molto più grave del primo. Alla raffica seguì l’uragano. Pareva che fosse prossima la fine del mondo. La terra rumoreggiava come un terremoto, la foresta muggiva e un fracasso spaventoso riempiva l’aria tranquilla della sera quando trentatrè bovi infuriati vennero di corsa. Udirono i fratelli lo strepito, con gli occhi spalancati, ascoltarono per un momento immobili, muti come un gregge di porci lungamente inseguito, che in un cespuglio, al termine di una siepe, con le orecchie penzoloni sta ad ascoltare se si fanno vicini i cacciatori. Così i fratelli, finche le mandre dei bovi sbucarono fuori del bosco. Allora buttarono via le leve, afferrarono gli schioppi e fuggirono a tutta forza coi cani, mentre i bovi si precipitavano muggendo sulle loro tracce. Al termine della siepe, fra i campi di Viertola e di Jukola si affrettavano i fratelli. Sbarrava loro la via uno stagno dall’acqua bassa, coperto di erba; per girarvi attorno non avevano tempo; senza pensarci, vi si gettarono per attraversarlo. Si sentì un risciacquio, mentre essi sparivano in una nube d’acqua e di nebbia, ma nello stesso momento riapparvero nell’aria chiara. La loro corsa ricordava la luna nei prati azzurri del cielo. Non fugge dinanzi alla nube che vuole sbarrarle la via, ma, senza darsene pensiero, le passa attraverso e, più limpida di prima, ne riesce fuori, e procede sicura c solenne. Ma i ragazzi di Jukola correvano come lupi e montoni selvatici, perchè avevano il pericolo alle costole. Ed ecco un’altra robusta siepe e come una fiamma la sorvolarono; ma una ventina di passi più oltre ristettero su di un’ampia radura per vedere se quella siepe avrebbe potuto salvarli. Si appressava l’armento infuriato, con cupo fracasso crollò la siepe di abeti ed ora i bovi erano più vicini ai fratelli. Ed ecco che piombarono sulla sonante radura: gli uomini e i cani dinanzi, gli animali alle loro calcagna, ruggendo, scaraventando in aria zolle e sabbia, come una tempesta invernale che solleva in alto, come fumo, turbini di neve. Con velocità pazza correvano i fratelli, con l’orrore della morte in cuore, perchè pensavano giunto l’ultimo tratto del cammino della loro vita. 07086
Bottom
07087
Top
JUHANI: Her er vi, brødre, og lad os takke lykken for det. Thi det var en march, som vi vil huske, så længe der findes okser her på jorden. Allora si sentì un urlo dalla bocca di Abramo : « Via i sacchi dalle spalle, ma teniamo i fucili ». Così egli gridò e sei sacchi di scorza di betulla piombarono subito a terra, il settimo tremava ancora sulle spalle di Renzo che non voleva liberarsene. Ma a poco servì questo ripiego, perchè sempre più da presso li incalzava il tremendo fracasso, ed ecco che dalle labbra di Abramo risuonò di nuovo il disperato grido: «Sulla Rupe del Demonio, sulla Rupe del Demonio!». E accennava a un certo masso, grossissimo, che si ergeva nella radura del bosco. Verso quel masso si affrettarono i fratelli, ne giunsero presto ai piedi, e, con la velocità del fulmine, uomini e cani vi si arrampicarono. Il muschio se ne distaccò, quando i loro pugni si aggrapparono ai bordi della rupe; le loro unghie vi si stringevano più forti, più salde e acute che i ricurvi artigli della lince. In tal modo si salvarono essi da una morte tremenda, ma erano stati nel punto di esserne inghiottiti. Appena avevano raggiunto il masso, che già li circondava muggendo l’orda delle bestie, che batteva il terreno con gli zoccoli, e questo masso, il loro rifugio, era una rupe quasi quadrata, alta una tesa e si ergeva nel bosco, un trecento passi dal margine della radura. Colà stavano i fratelli, tutti sudati e affannati per la fuga dalla triste morte. Rimasero a lungo senza aprir bocca; finalmente Gianni prese a parlare. 07087
Bottom
07088
Top
AAPO: Her er vi, men hvordan kommer vi herfra? Oksen er et stædigt bæst, og disse her er ude af sig selv af raseri over deres kammeraters død, som de nu har i sinde at hævne mange gange på vore hunde. Gianni. Eccoci qua, fratelli, e ringraziamone la nostra buona sorte, è stata una marcia che ricorderemo finché ci sarà un bove a questo mondo. 07088
Bottom
07089
Top
JUHANI: Og vi skulle have af samme slev. Abramo. Sì, ci siamo; ma come faremo a venirne via? Il bove è caparbio, e questi qui sono furibondi per la strage dei loro compagni che vorrebbero vendicare a cento doppi sui nostri cani. 07089
Bottom
07090
Top
AAPO: Hvis ikke denne sten var så vidunderlig høj. Gianni. E riceveremo anche noi una simile zuppa. 07090
Bottom
07091
Top
JUHANI: Og den var velkommen for os. Sandelig! Vi klatrede herop så hastigt som egern. Abramo. Se non ci fosse stata la benedetta altezza di questa rupe! 07091
Bottom
07092
Top
EERO: »Og så tog vi os en dram«. Gianni. Ci è stata davvero provvidenziale. Realmente ci siamo arrampicati su svelti come scoiattoli. 07092
Bottom
07093
Top
JUHANI: Netop! Herren være lovet, at vi i hvert fald har brændevin, hvis det skulle ske, at man ville lære knægtene at faste heroppe. Rico. E poi « facemmo una bevuta ». 07093
Bottom
07094
Top
LAURI: Jeg smed ikke min ransel. Gianni. Per l’appunto — grazie al Signore — che un po’ di acquavite non ci manca, per il caso che qui si dovesse digiunare. 07094
Bottom
07095
Top
JUHANI: Tak til dig, Lauri, min broder. Men kom frem med tinfiasken, hæld en ordentlig dram i dig og lad den så vandre rundt. Nu trænger hjertet til en styrketår. Renzo. Io non ho lasciato andare il mio sacco. 07095
Bottom
07096
Top
AAPO: Men den vare må nydes med forsigtighed i en så farlig situation som denne. Gianni. Sii lodato, pure, fratello mio. Tira fuori la borraccia di stagno, dacci una bella sorsata e poi falla girare. Ora c’è bisogno di un po’ di cura ricostituente! 07096
Bottom
07097
Top
JUHANI: En nyttig advarsel. Men tag nu en beskeden slurk. Abramo. Ma questa merce bisogna ce la godiamo con prudenza in così pericolosa situazione. 07097
Bottom
07098
Top
AAPO: Mådehold er akid bedst. Lad os ikke glemme: her har vi nu vort leje og måske for mere end én nat. Gianni. Un’avvertenza salutare. Prendine dunque una sorsata modesta. 07098
Bottom
07099
Top
JUHANI: Gud bevare os vel for det! Jeg håber, sulten snart vil forjage den dér hornskov omkring os. — Ja, her sidder vi som syv ugler i skoven, her på den mosgroede Djævlesten. Men hvorfra stammer det navn ? Abramo. La moderazione è sempre il meglio. Ricordiamoci che questo è anche il nostro letto e forse per più di una notte. 07099
Bottom
07100
Top
AAPO: Fra et underligt sagn. Gianni. Che Dio ci aiuti! Io spero che la fame levi ben presto di torno quest’orda di corna. Davvero, eccoci qui come i sette barbagianni nel bosco, su questa muscosa Rupe del Demonio. Ma da dove è nato questo nome? 07100
Bottom
07101
Top
JUHANI: Fortæl os det til tidsfordriv. Her er jo eventyr på sin plads, eventyr og historier. Abramo. Da una strana novella. 07101
Bottom
07102
Top
Og Aapo fortalte dem følgende sagn om denne sten. Gianni. Raccontacela per passare il tempo. Perchè questo è proprio il momento di raccontare storie e novelle. 07102
Bottom
07103
Top
Engang boede på sit slot blandt Laplands fjelde en mægtig djævle-fyrste, den vældigste troldmand i Norden. Han havde et ædelt og skønt rensdyr, der var uforlignelig hurtigt til at løbe. Det smukke dyr begav sig en dag, tidligt på foråret, ud for at tumle sig i den hårdt-frosne sne, og det endte til sidst med, at den strejfede omkring i hele Finland. Mangen en bueskytte skyndte sig nu ved synet af den gylden-hårede og klar-øjede ren at jage efter den med sin haxdede pil. Men ingen var i stand til at følge den, for den lod hurtigt den ski-løbende mand langt bag sig. - Til sidst kom den til Tavastland, hvor der fandtes en berømt skiløber og sikker skytte. Han kom nu på sporet af djævle-fyrstens prægtige ren og begyndte hurtigt at forfølge den, glidende på sine glatte ski med en kraftig bue over skulderen. I susende fart fløj rensdyret hen over den jævne sne-flade, men bueskytten ilede endnu hurtigere i hælene på den. Sådan løb de længe, såvel over åbne sletter som op og ned ad stejle bakker. Men til sidst begyndte rensdyret at blive træt; den pustede allerede voldsomt under flugten; dens fart blev mindre, og manden nærmede sig mere og mere. Så skete der et mirakel, som man dog også før har set standse mangen en bueskyttes pil. Pludselig vendte rensdyret om og nærmede sig sin forfølger med en bønfaldende mine og rigt-strømmende tårer. Men uden at betænke sig sendte den ubarmhjertige mand sin pil af sted og gennemborede det herlige dyrs pande; så faldt djævle-fyrstens ren og farvede den hvide sne rød med sit blod. Ed Abramo raccontò loro la novella seguente intorno a quella rupe : 07103
Bottom
07104
Top
Nu mærkede djævle-fyrsten, der vandrede omkring i Nordens dystre dale, hvordan hans hjerte knugede sig sammen; og han vidste straks, at hans gyldne fole var i fare. Han ilede op til fjeldet, hvor hans slot stod, og begyndte at spejde imod syd med sin trylle-kikkert. Og langt borte i en mørk granskov så han sit rensdyr, der, badet i blod, vred sig i dødsangst; og han så også morderen stå ved sit offer med en triumferende mine. Nu blev han forfærdelig opbragt, rev en stor, firkantet stenblok ud af slotsmuren og slyngede den højt op i luften, så den fløj imod bueskytten i Tavastlands skove. Med et vældigt susende bulder ilede den store sten af sted og kløvede skyens blæsende verden i en mægtig bue. Den steg helt op til himmelhvælvingen og dalede atter ned, dalede ned mod syd; og denne umådelige vægt faldt lige i hovedet på skytten og begravede manden under sig for bestandig. « Nel suo castello, sui monti della Lapponia, abitava una volta un principe dei demoni, il più potente stregone del nord. Aveva egli una renna nobile e bella, incomparabilmente veloce alla corsa. Un giorno di primavera correva questo svelto animale sulla neve gelata lungo tutta la Finlandia. Allora più d’un arciere, vista la renna dal pelame d’oro e dai limpidi occhi, la inseguì per colpirla con il dardo acuminato. Ma nessuno riuscì a tenerle dietro, chè essa lasciava a grande distanza chi la inseguiva sugli sci. Capitò finalmente a Häme, dove viveva un celebre sciatore ed arciere valente. Costui aveva fiutato la bellissima renna del demone; la inseguì velocemente rincorrendola sui levigati sci, col forte arco sulle spalle. Con folle rapidità la renna volava sulla pianura gelata, ma con rapidità anche maggiore l’arciere ne seguiva le tracce. Così corsero per lunghi tratti superando gli aperti piani e sprofondandosi giù dalle ripide colline. Ma finalmente la stanchezza prese la renna e già essa ansimava fuggendo, la corsa s’infiacchiva e sempre più vicino le si appressava l’uomo. Avvenne allora un miracolo, che già altre volte aveva raffrenato il dardo di molti cacciatori. D’un tratto la renna si volse, si accostò al suo persecutore con un supplice gesto e versando lacrime copiose. Ma senza punto badarle, scagliò l’uomo spietato l’arma, trafiggendo la fronte del bell’animale; e così cadde la renna del demone, tingendo del suo sangue la bianca neve. 07104
Bottom
07105
Top
JUHANI: Og mandens død var vor lykke. Hvor ville vi nu være uden denne sten ? Vi ville ligge dér i skoven som ådsler, vi stakler. « Allora il demone, errando nelle cupe vallate dell’estremo nord, sentì ad un tratto mancargli il cuore, e tosto comprese che l’animale suo diletto si trovava in pericolo. Egli si affrettò sopra il monte dove si ergeva il suo castello, e incominciò a cercare col suo magico cannocchiale verso il mezzogiorno. E scorse da lontano, in una scura abetina, la sua renna mentre si torceva negli spasimi della morte accanto al suo assassino, che la guardava con occhi esultanti. Un tremendo furore prese lo stregone, staccò dai muri del castello un grosso masso quadrato, lo scagliò alto nell’aria perchè volasse contro l’arciere nei boschi di Häme. Con grande strepito la pesante pietra sibilò e, descrivendo un arco, fendè il mondo delle nubi e dei venti. S’innalzò quel masso al cielo con fracasso, ripiombò a terra e l’immenso macigno cadde sul cranio del cacciatore, scavandogli per sempre una tomba sotto di sè ». 07105
Bottom
07106
Top
TUOMAS: Men vi får sikkert også nok af at sidde her. Det lover jeg for. Gianni. E la morte di quell’uomo è stata la nostra salvezza. Dove saremmo ora noi senza questa rupe ? In quel bosco giaceremmo schiacciati, povere carogne! 07106
Bottom
07107
Top
JUHANI: Gud hjælpe os i tide! Maso. Ma anche di star qui finiremo con averne piene le tasche. Ve lo garantisco. 07107
Bottom
07108
Top
TIMO: Her må knægtene jo også tage sig en og anden lur, i flere lag, stuvet sammen i nakken på hinanden som svale-unger i reden. Gianni. Dio ci aiuti a tempo debito! 07108
Bottom
07109
Top
AAPO: Det går ikke. En søvndrukken mand falder snart ned og bliver et bytte for okserne. Derfor bør altid to af os, en på hver side, holde vagt ved deres sovende broder. Timoteo. Se dobbiamo far qui un pisolino, bisognerà sdraiarci gli uni sugli altri come le rondinelle nel loro nido. 07109
Bottom
07110
Top
JUHANI: Et klogt råd, og lad os følge det nøje; det her bliver jo vort kvarter i hvert fald for denne nat. Det ser vi jo af det, okserne foretager sig. Dér ligger allerede tre af de bæster og vælter sig på deres forbandede vomme, pustende og drøvtyggende, de djævle! Men læg jer til at sove, drenge; jeg og Aapo vil holde vagt over jer, omtrent til midnat. Læg jer til at sove, læg jer til at sove. Herren velsigne jer! Abramo. No, questo non va! Qualcuno di noi, stupidito dal sonno, finirebbe per cadere preda dei bovi. Perciò due di noi, uno per lato, conviene che faccia la guardia ai fratelli addormentati. 07110
Bottom
07111
Top
SIMEONI: Hvor er vi dog havnet, vi ulykkelige. Gianni. Consiglio giudizioso: e teniamone attento conto. Qui è il nostro quartiere per stanotte. Già lo vediamo tutti dalla disposizione dei bovi. Laggiù tre di quei diavoli si sono sdraiati e ruttano, distesi sulle loro pance maledette, soffiano e ruminano, diavolacci! Ma mettetevi a dormire, figliuoli; io e Abramo veglieremo su di voi, fin verso mezzanotte. A dormire, a dormire! Che il Signore ci benedica! 07111
Bottom
07112
Top
JUHANI: I elendighed, i stor elendighed. Men læg jer til at sove, velsign jeres sjæle og legemer og sov i Herrens navn. Abramo. Peveretti noi! 07112
Bottom
07113
Top
Sådan tilbragte de natten: to vågede hele tiden, mens de andre sov på den mosgroede sten; og lang var natten. Til sidst gryede dog dagen, solen stod op og hævede sig på himlen, men deres skæbne var uforandret; de var stadig omgivet af horn, der gyngede rundt om Djævlestenen; og sulten plagede dem allerede voldsomt. De håbede dog, at den samme ubarmhjertige gæst ville gøre sin virkning også i oksernes maver og til sidst tvinge dem til at drage bort til græsmarkerne. Sådan håbede de, mens de ventede på, at deres fjender skulle fortrække. Men til deres forfærdelse opdagede de snart, at der fandtes tilstra'kkeligt med føde for dyrene i Simeone. Dove siamo capitati, disgraziati noi! 07113
Bottom
07114
Top
skovens fugtige stargræs, tæt ved Djævlestenen. Det begyndte okserne at nappe i sig og gik ikke længere bort, end at den mosgroede sten stadig var inden for deres synsvidde. Gianni. Che miseria, che grande miseria! Ma mettetevi a dormire! Benedite le anime e i corpi vostri, e dormite nel nome del Signore. 07114
Bottom
07115
Top
JUHANI: De tænker åbenbart slet ikke på at skrubbe af. Fanden ta’ mig, de tager jo fast ophold og bopæl her, lige til det bliver vinter. Così passarono la notte. Due di essi vegliavano, gli altri dormivano sul masso muscoso e lunga era la notte. Finalmente spuntò l’alba. Il sole si levò e si alzò in cielo ma la loro sorte rimase la stessa; sempre quelle corna, cingendoli d’assedio, saltavano intorno alla Rupe del Demone e forte li stringeva la fame. Nondimeno speravano che lo stesso ospite spietato si facesse sentire nel ventre dei bovi e alla fine li obbligasse ad andare in cerca dei pascoli. Così speravano in attesa che i nemici se ne andassero. Ma con spavento si avvidero di lì a poco che gli animali trovavano cibo a sufficienza nei carici che crescevano fra l’erba umida dintorno alla rupe. E ora i bovi cominciarono a brucare tranquillamente, allontanandosi quel tanto che li lasciasse sempre in vista del masso muscoso. 07115
Bottom
07116
Top
EERO: Satan er faret i skindet på dem. Gianni. Non pensano nemmeno per idea a sgombrare: che il diavolo se li porti, hanno preso domicilio qui fino all’inverno. 07116
Bottom
07117
Top
TIMO: Hvad skulle de mangle her ? Skoven giver dem både mad og drikke; men det tørre mos er vort brød og sul. Rico. Hanno il diavolo in corpo. 07117
Bottom
07118
Top
SIMEONI: Men sagen er jo den, at vi sidder her på grund af vore hunde. Jeg er bange for, at vor eneste udvej til redning er at kaste Killi og Kiiski ned til de rasende okser som en slags offer. Timoteo. Che cosa li trattiene qui? Il bosco gli dà da mangiare e da bere; ma, per noi, il musco secco ci deve fare da pane e da companatico. 07118
Bottom
07119
Top
JUHANI: Et grusomt råd. Simeone. Il fatto è che noi stiamo qui fermi, per causa dei nostri cani. Io ho paura che l’unica via di scampo per noi è di gettare Killi e Kiiski come vittime ai tori infuriati. 07119
Bottom
07120
Top
AAPO: Som vi ikke gerne følger. Gianni. Un consiglio atroce. 07120
Bottom
07121
Top
JUHANI: Nej, ikke så længe Jukolas Juho står oprejst. Abramo. Che non ci garberà di seguire. 07121
Bottom
07122
Top
TUOMAS: Skulle vi redde vort skind ved at ofre dem, der så mange gange har frelst vort liv ud af vilddyrenes morderiske klør? Og ville det være til nogen nytte for os? Jeg tvivler. Gianni. No, davvero, finche Gianni di Jukola sarà vivo. 07122
Bottom
07123
Top
JUHANI: Jeg også. Når okserne dér først havde revet vore hunde til laser, ville de nok så nydeligt begynde at vente på noget mere, de kunne spidde på deres horn. Det er afgjort. Maso. Per salvare la nostra pelle dovremmo sacrificare questi che tante volte ci hanno liberato dagli artigli micidiali delle belve? E ci sarebbe utile? Ne dubito. 07123
Bottom
07124
Top
SIMEONI: Ja, ja, men hvad skal vi gøre, når sulten rigtig begynder at knurre i maven ? Gianni. Anch’io. Cotesti bovi, una volta che abbiano fatto a pezzi i nostri cani, si metteranno bel bello ad aspettare di poterci infilare sulle corna. Non c’è dubbio. 07124
Bottom
07125
Top
JUHANI: Den knurrer først i vor mavesæk, men derfra ryger den snart op til det bankende hjerte, ryger derop som katten ryger i nakken på en fed mus ; og så kuer den en kæk mand. Strenge, strenge dage for en mand. Hvad skal vi finde på ? Det spørger jeg også om. Simeone. Sì, sì, ma a qual mezzo ricorreremo, quando la fame comincerà a brontolarci nel ventre? 07125
Bottom
07126
Top
AAPO: Lad os råbe højt, alle med én mund; måske høres lyden af nogen, der vandrer i skoven, eller den når måske helt til Viertola og får folk til at spekulere over sagen. Gianni. Prima ci brontolerà nella pancia, poi, di là, farà un salto sul cuore palpitante, salterà come una gatta sulla nuca di un sorcio grosso, e allora anche un bel pezzo d’uomo è spacciato. Dura, ben dura è la nostra vita; che scampo troveremo? io mi domando. 07126
Bottom
07127
Top
JUHANI: Det middel var værd at prøve. Abramo. Gridiamo tutti quanti forte, ad una voce; forse qualcuno udrà questo grido nel bosco o la voce arriverà fino a Viertola e spingerà qualcuno a pensarci su. 07127
Bottom
07128
Top
TIMO: Lad os råbe voldsomt. Gianni. Si potrebbe provare. 07128
Bottom
07129
Top
JUHANI: Råbe aldeles forbandet. Lad os alle på én gang udstøde dette mirakel af et brøl. Alle sammen på én gang, så bliver virkningen endnu prægtigere. Se så, nu rejser vi os op og holder os parat. Når jeg klasker næverne sammen, tredie gang, så vræler vi, vræler som syv mænd. - En, to, tre! Timoteo. Gridiamo forte. 07129
Bottom
07130
Top
De råbte alle sammen af fuld kraft og på én gang, så det sang i stenen og jorden rundt omkring; og selv okserne flygtede forskrækket nogle skridt bort fra stenen. Frygtindgydende var også de syv mænds brøl og det derpå følgende langtrukne skrig, som hundene desuden deltog i med deres ynkelige hylen. De udstødte fem lange hyl, og skoven buldrede, og ekkoet rullede langt bort. Men da de var færdige med det femte og længste råb, satte de sig atter ned for at puste lidt ud. Da de havde hvilet sig, gjorde de samme arbejde en gang til, råbte syv gange og begyndte så at vente på virkningen af denne metode. Mørke i ansigterne og med blodskudte øjne sad de på den mosgroede sten, og bælgen i deres bryst bølgede heftigt. Gianni. Proprio come pazzi. Urliamo tutti insieme in una volta, un urlo miracoloso... Tutti in una volta, così l’effetto sarà potente. Su, via! tutti in piedi e pronti! La terza volta che batterò le mani mettiamoci a urlare e urliamo come sette uomini. Uno, due, tre! 07130
Bottom
07131
Top
JUHANI: Lad os vente og se, hvordan dette virker; lad os vente. Folk må være forrykte, hvis de ikke forstår, at en flok mænd kun hyler således i yderste nød. Lad os vente. Urlarono quegli uomini con tutte le forze e tutti insieme, sì che la rupe e la terra sottostante e all’intorno ne tremarono e i bovi stessi trasalirono e si scostarono qualche passo dalla rupe. Paurosamente echeggiò il subito grido dei sette uomini a cui si mischiò il lugubre urlìo dei cani. Per cinque volte si ripetè il grido e il bosco ne rintronò e lungi se ne diffuse l’eco. Ma quando il quinto e più acuto grido risuonò, si fermarono un momento per riprendere fiato. Dopo la pausa ripresero a gridare sette volte, in attesa dell’effetto che ne sarebbe venuto. Coi volti congestionati, e gli occhi arrossati di sangue, sedevano sulla rupe muscosa e forte soffiavano i mantici dei loro petti. 07131
Bottom
07132
Top
EERO: Hvis der ikke kommer folk efter denne larm, så er vi sandelig dødsens. Solen synker allerede for anden gang i vest, og sulten vokser aldeles rasende. Gianni. Aspettiamo che cosa accadrà, aspettiamo. Bisognerebbe che la gente fosse impazzita per non capire che un gruppo di uomini non urlerebbe così senza una gravissima necessità. Aspettiamo! 07132
Bottom
07133
Top
SIMEONI: Gud nåde os! En nat og halvanden dag er gået, siden vi sidst fik noget at spise. Rico. Ma, se dopo questo strepito non si vede aiuto di sorta, allora noi siamo davvero preda della morte. Già tramonta il sole all’occidente per la seconda volta e la fame si fa più rabbiosa. 07133
Bottom
07134
Top
TIMO: Det passer. Hør, hvordan min mave knurrer; den knurrer og murrer; og piber også lidt. Dette er hårdt. Simeone. Dio abbia pietà di noi. Una notte e la metà di un giorno sono passati dall’ultima volta che abbiamo mangiato. 07134
Bottom
07135
Top
JUHANI: Hårdt, hårdt; vi ved det og tror det, når vi lytter til vore egne maver. Timoteo. Così è. Sentite il brontolio della mia pancia, il brontolio, il ribollimento ed il fischio. Questa è una cosa dura! 07135
Bottom
07136
Top
SIMEONI: Lang er den sultnes dag! Gianni. Dura, dura! lo sappiamo e lo crediamo, basta badare alle nostre pance. 07136
Bottom
07137
Top
TIMO: Lang er den. Simeone. Lungo è il giorno a chi ha fame! 07137
Bottom
07138
Top
JUHANI: Lang og dyster! Er selv Aapos hjerne tom? Kan han ikke en gang huske lidt krage-mål eller lidt ugle-sludder, som han kan fortælle os om, mens vi sidder her på denne forfærdelige hunger-ø? Timoteo. Lungo davvero! 07138
Bottom
07139
Top
AAPO: Jeg husker en historie, som netop sulten får mig til at tænke på ; men den får os ikke til at glemme vor legemlige føde; den minder os i høj grad om mad o'g drikke. Gianni. Lungo e triste! È già vuoto il cervello di Abramo? Non ti ricordi più di qualche storiella di cornacchia o qualche raccontino di barbagianni, che tu ci voglia narrare mentre noi ce ne stiamo su questa tremenda isola della fame? 07139
Bottom
07140
Top
JUHANI: Du mener manden i bjerget. Jeg har hørt den. Abramo. Mi ricordo di una novella, che ora appunto la fame mi fa venire in mente; questa però non ci farà dimenticare il cibo del nostro corpo, ma piuttosto ci ricorderà vivamente tanto il mangiare che il bere. 07140
Bottom
07141
Top
TIMO: Men for mig er den ny; fortæl den! Gianni. Tu vuoi dire « L’uomo del monte ». Io l’ho sentita. 07141
Bottom
07142
Top
SIMEONI: Fortæl den, fortæl den! Timoteo. Ma per me è nuova. Raccontala, fratello Abramo. 07142
Bottom
07143
Top
AAPO: Det er historien om en mand, en ædel troshelt, der i nogen tid sad fanget i Impivaaras huler som forhen den blege jomfru, men af en anden grund. Simeone. Raccontala, raccontala! 07143
Bottom
07144
Top
Og Aapo fortalte dem følgende historie: Abramo. È la novella di quel valoroso eroe della fede che rimase per qualche anno prigioniero nelle grotte di Impivaara, come una volta la « vergine pallida », ma per un motivo diverso. 07144
Bottom
07145
Top
Engang, da kristendommen og hedenskabet endnu kæmpede indbyrdes i Tavastland, fandtes der i de frelstes flok, en fortræffelig mand, from, og ivrig efter at udbrede den nye lære, som han også selv dyrkede flittigt i ly af Sveriges våbenmagt. Men de harnisk-klædte helte måtte pludselig drage bort herfra og til deres hjemland, og de kristne beboere i Tavastland blev underkastet en grusom forfølgelse af deres hedenske brødre. Nogle af dem blev slået ihjel på en uhyggelig måde; nogle prøvede på at redde livet ved at flygte ind i skovenes uvejsomme dyb, til bjergenes huler eller andre steder. Den omtalte fromme mand flygtede til Impivaaras huler, men hans forfølgere, der opfyldt af hævntørst fulgte i hans fodspor, fandt snart ud af, hvor han havde skjult sig. »Ulven må spærres inde i sin egen hule!« råbte de med ondsindet glæde, murede hulens åbning solidt til og lod manden vansmægte af sult og i mørke. E Abramo raccontò loro la leggenda seguente: 07145
Bottom
07146
Top
Manden ville nu have fået et trist endeligt, men så gjorde himlen på ny et mirakel. Det sidste blånende skær af dagslyset var næppe forsvundet i hulens munding, før den store grotte blev oplyst af et vidunderligt sølv-klart skær; og manden havde således et mildt, himmelsk lys midt i hjertet af den kolde klippe. Og der skete endnu flere mirakler. For se, pludselig brød en klar kilde frem gennem grottens gulv, en kilde, hvis vand aldrig mindskedes, hvor meget man så end tog, og manden havde således altid frisk drikkevand i sit stenkammer. Men ved kanten af kilden skød desuden et smukt, grønt træ i vejret, der bar de herligste frugter, som aldrig slap op, hvor mange man så end tog; og dér havde manden sin prægtige næring. Her tilbragte han sine dage, lovprisende Herren; her tilbragte han sine nætter, drømmende om de saliges land. Og hans dag var som en sommerdag, varm og klar, og hans nat en vidunderlig skumringstid. Således gik et år, og de kristnes blod randt som en strøm i Tavastland. Men da forfølgelsens skrækkelige tid var udløbet, og en skøn september-morgen strålede derude, nåede en lyd af hammerslag og jernstænger heltens øre fra hulens tilmurede åbning. Dagslyset begyndte omsider at skinne igennem sten-brokkerne, og i et nu forsvandt såvel det vidunderlige lys i grotten som kilden og det frugtbærende tra; ved kildens rand. « Una volta, quando la fede cristiana ed il paganesimo, lottavano ancora l’uno contro l’altro nel paese di Häme, nel gruppo dei convertiti c’era un eccellente uomo, pio e zelante nel diffondere la nuova fede, che ardentemente difendeva sotto la protezione delle armi dello Stato svedese. Ma i guerrieri corazzati dovettero ad un tratto ritornare nella loro patria e quelli di Häme cristianizzati si trovarono esposti alle più terribili persecuzioni dei loro fratelli pagani. Alcuni di essi furono messi a morte in maniera orribile, altri cercarono salvezza fuggendo nei labirinti dei boschi, altri nelle grotte della montagna, ed altri, altrove. Il già ricordato uomo pio si rifugiò nelle caverne di Impivaara; ma i suoi persecutori, che anelanti alla vendetta seguivano le sue tracce, ben presto ne scoprirono il nascondiglio. “Rinchiudiamo il lupo nella sua tana”, gridarono essi con gioia maligna; murarono saldamente la bocca della caverna e abbandonarono l’uomo a languire per fame nelle tenebre. 07146
Bottom
07147
Top
Men hvem var det, der frembragte den larm og støj derude foran hulens munding? Dér stod en stor skare hedninger og i deres midte nogle kristne, der var bundet med reb og dømt til at dø af sult i bjergets mørke indre. De kunne ikke forestille sig andet, end at den samme skæbne var overgået den mand, der var blevet lukket inde i hulen for et år siden. Men de blev meget forbavsede, da helten trådte ud af hulens åbning med en forklaret og strålende pande. Og en stemme, hvis hellige klang trængte helt ind til marven, udgik fra hans mund: »Vær hilsede, venner og brødre, vær hilset, du gyldne sol og du brusende skov, vær hilsede!« Så faldt (lokken ned på knæ foran ham, idet den lovpriste den Gud, som han troede på, og som havde frelst ham fra en frygtelig død. Men med høj stemme fortalte manden dem om de vidunderlige mirakler, han havde oplevet i bjergets skød, og folket råbte til ham med én mund: »Døb os, døb også os i troen på den samme Gud!« Således råbte de til stor fryd for manden og løste straks de dødsdømte fanger fra deres reb. Den fromme helt gik nu hen til bredden af qn bæk, og skaren fulgte med ham; og da de havde afsvoret sig deres hedenskab, lod de sig døbe i den kristne tro. Men oppe på skråningen stod de mænd, der for lidt siden var udset til ofre og sang en lovsang til Ham, der havde frelst både dem selv og deres fromme fader fra en pinefuld død og ført hedningernes børn fra mørket til lyset. Sådan sang de, mens de stirrede op imod himlens højder. Una triste fine sarebbe toccata a quell’uomo, ma un altro miracolo fece il cielo. Non appena dalla bocca della caverna era scomparso l’ultimo bagliore del giorno, ecco nell’ampia grotta brillò una luce argentea e nel cuore della fredda rupe un dolce bagliore di cielo. E si produssero ancora altri portenti. Ecco che si aprì nel pavimento una limpida sorgente, la cui acqua non si esauriva mai e quell’uomo ebbe così nella sua cella di sasso una sempre fresca bevanda. Ed inoltre dall’orlo della fonte si alzò un bell’albero verdeggiante carico di squisite frutta, inesauribili e così toccò all’uomo un cibo eccellente. Colà trascorreva egli i suoi giorni, celebrando il Signore; colà passava le notti, sognando il regno dei beati; e i suoi giorni erano come un giorno d’estate, caldo e limpido, e le sue notti come un soave crepuscolo. Così passò un anno e a fiotti scorreva il sangue dei cristiani di Häme. Ma quando l’anno tremendo della persecuzione volgeva al fine e di fuori splendeva una. bella mattina di settembre, arrivò agli orecchi dell’eroe, dalla bocca murata della caverna, uno strepito di martelli e di sbarre di ferro. Attraverso le macerie ricominciò finalmente a spuntare il giorno e, in un momento, scomparve il miracoloso chiarore nella caverna e parimenti la sorgente e l’albero fruttifero dal margine della sorgente stessa. 07147
Bottom
07148
Top
AAPO: Dette var sagnet om den fromme mand. « Ma donde veniva lo strepito e il fracasso all’apertura della caverna? Stava colà un numeroso gruppo di pagani e in mezzo a loro alcuni cristiani legati con corde e condannati a morire di fame nelle viscere oscure del monte. Nè potevano essi immaginare che un’eguale morte non fosse toccata all’uomo che un anno prima era stato rinchiuso in quella stessa caverna. Però grandemente stupiti furono essi quando, all’aprirsi della grotta, ne uscì quell’eroe dal volto raggiante. E una voce, la cui dolcezza li penetrò fin nelle ossa, risuonò dalla sua bocca : “ Salve, amici e fratelli, salve, aureo sole e selva sonante, salve! ”. La folla cadde in ginocchio dinanzi a lui, celebrando Iddio nel quale credeva e che lo aveva salvato da una morte orribile. Ma ad alta voce raccontò loro quell’uomo i miracoli che gli erano avvenuti nel seno della montagna; e ad una voce il popolo gli gridò: “ Battezzaci, battezzaci, nella fede dello stesso Dio! Così gridavano con grande gioia di quell’uomo, e senza indugio sciolsero dai ceppi quei condannati a morte. Poi si avanzò il pio eroe sulla riva del ruscello, e lo seguiva la folla, che abiurava il paganesimo, si faceva battezzare nella fede di Cristo. Ma sulla sponda più alta stavano ancora gli uomini votati al sacrificio, cantando inni di grazia a colui che aveva salvati da una morte crudele tanto essi stessi quanto il loro padre spirituale e guidati i figli dei pagani dalla tenebra alla luce. Ed essi inneggiavano, con gli sguardi alla sublimità del cielo ». 07148
Bottom
07149
Top
JUHANI: Og hedningerne blev døbt netop på det sted ved bækken, hvor vi nu har vores ulvegård. Abramo. Questa è la leggenda dell’uomo pio. 07149
Bottom
07150
Top
SIMEONI: Troen gør underværker. Jeg er sikker på, at manden i hulen slet ikke havde nogen kilde eller et frugtbart træ, og at intet lys, synligt for jordiske øjne, oplyste hans kammer, men at en fast og urokkelig tro tilfredsstillede alle hans legemlige behov. Hans ånds styrke var hans friske kilde, hans velsmagende frugter og hans strålende lys. Hvad sagde min gamle kammerat, Tervakoski-Tuomas, som jeg vogtede kreaturer sammen med ? »Hvis du har troens skjold og åndens sværd, kan du danse polka selv med djævlene«. Sådan sagde den gamle, fromme mand. Gianni. E il battesimo dei pagani avvenne proprio nello stesso punto del ruscello, dove ora si trova la nostra fossa da lupi. 07150
Bottom
07151
Top
JUHANI: Men en fuld-voksen mands mave klarer sig ikke synderlig længe bare med tro og tom luft, nej, lad den rådne, om den kan! Og jeg tør sværge på, at han stoppede mere solid føde i sig end frugt og vand. Det kræver en mands krop, der er vokset op og har udviklet sig ved hjælp af kød Simeone. La fede fa miracoli. Io sono sicuro che nella caverna non c’era nè una sorgente nè un albero fruttifero e che nessuna luce visibile ad occhi terrestri risplendeva nella sua cella, ma che una robusta e incrollabile fede soddisfaceva tutti i suoi bisogni corporei. La forza del suo spirito gli era fresca fonte, frutti nutrienti e raggiante chiarore. Che cosa diceva il mio antico compagno di pascoli, Maso di Tervakoski? « Se tu hai lo scudo della fede e la spada dello spirito, puoi andare a ballare la polka coi diavoli ». Così diceva il pio vecchio. 07151
Bottom
07152
Top
og rugbrød. Jo, jo, men historien fortælles også på en anden måde. Man fortæller, at fem sorte tyrehorn pludselig viste sig for manden på hulens væg. Da han nu åbnede det første tyrehorn, sprøjtede den bedste og klareste fabriksbrændevin ud af det med en sydende lyd ; en snaps til maden, som nok kunne snærpe læberne sammen på en mand. Ud af det andet horn haler han alenvis af sammenfoldet, fed og varm svine-pølse. Og fra det tredie står i en stiv stråle den bedste grød, lavet af nyhøstet rug, og fra det fjerde surmælk til at væde grøden med, surmælk så tyk som tjære. Og da han nu havde fyldt sin bug som en blodmide, åbnede han det femte horn i en hast og halede tobak ud, den bedste danske rulle-tobak, der svulmede i knægtens kind som en sugende blodigle. Behøver en mand, der ikke bestiller noget, et bedre traktement ? Gianni. Ma il ventre di un adulto non si contenta a lungo della nuda fede e dell’aria vuota, ci scommetterei la testa. Ed io ci giurerei che lui si è rimpinzato con un cibo più succulento delle frutta e dell’acqua. Di questo ha bisogno il corpo umano, quando è cresciuto ed ha prosperato in virtù della carne e del pane di segale. Già, già, si racconta la leggenda anche in un’altra maniera. Si racconta che cinque corna di tori nere gli apparvero d’un tratto sulla parete di quella caverna. Quando egli aprì il primo corno, ne scaturì gorgogliando una eccellente e limpida acquavite di fabbrica, come aperitivo, che gli ha fatto stringere le labbra nella sorsata. Dal secondo corno svolse a tese delle salsicce di carne di porco, grasse, calde e grinzose. Dal terzo poi una eccellente farinata densa e finalmente dal quarto latte accagliato, spesso come il catrame. E, quando si fu riempito la pancia come una cimice, aprì svelto il quinto corno e ne tirò fuori delle cicche del miglior tabacco danese a rotolo, da masticare, che gli gonfiò nella gota come una sanguisuga che succhia. Che un fannullone avrebbe bisogno di essere trattato meglio di così? 07152
Bottom
07153
Top
TIMO: Han var i himlen; det var han. Men vi? Timoteo. Lui era nel settimo cielo, lui! ma noi? 07153
Bottom
07154
Top
TUOMAS: Dette svier i en mands sjæl. Maso. Questo fa male al cuore. 07154
Bottom
07155
Top
TIMO: Og gør en knægt skør i hovedet. Timoteo. E fa girare la testa! 07155
Bottom
07156
Top
JUHANI: Tusind rigsdaler for et sådant måltid nu! Tusind gange tusind rigsdaler! Gianni. Mille scudi per un pranzo siffatto! Mille volte mille scudi! 07156
Bottom
07157
Top
SIMEONI: »Foldet, fed og varm svinepølse!« Ja, vi sidder midt i helvede og hører, hvordan man fryder sig og æder i himlen. Ah! Hvad skal vi gøre, brødre, hvad skal vi gøre? Simeone. Salsicce di carne di porco, grinzose, grasse, calde. Sì, noi stiamo in mezzo all’inferno, e sentiamo raccontare come in cielo se la godono e mangiano. Ma che dobbiamo fare, fratello? che dobbiamo fare ? 07157
Bottom
07158
Top
EERO: Lad os tro, lad os tro! Rico. Aver fede, aver fede! 07158
Bottom
07159
Top
SIMEONI: Fører du stadig bespottelig tale, dit uhyre! Simeone. E puoi ancora scherzare, mostro che sei? 07159
Bottom
07160
Top
EERO: Det sidste pust, broder, det sidste pust; tro mig. Jeg synker snart sammen med et suk som en okseblære, der tømmes. Ak, havde man dog blot et nybagt brød med smør på! Rico. L’ultimo fischio, fratello mio, l’ultimo fischio; credimi. Presto cascherò giù sospirando come una vescica vuotata, come una vescica di bove. Ah! se ci fosse qui un panino caldo, e spalmato di burro! 07160
Bottom
07161
Top
TIMO: Og oven på smørret en aller-helvedes pølse. Timoteo. E sopra il burro anche un’enorme salsiccia... 07161
Bottom
07162
Top
JUHANI: Ja, bare her var syv nybagte brød, syv skålpund smør og syv pølser, stegt ved bålet; så skulle der være gilde. Gianni. Ci fossero qui sette panini caldi, sette libbre di burro e sette salsicce arrostite su un braciere. Che pappata sarebbe! 07162
Bottom
07163
Top
EERO: Lyn og torden! Rico. Porco demonio. 07163
Bottom
07164
Top
TIMO: En mand burde altid være klog og have lidt salt i Timoteo. L’uomo dovrebbe essere sempre saggio e portare in tasca un sacchettino di sale. Il sale lega le budella e conserva la vita per settimane, anche senza nemmeno una briciola in pancia. 07164
Bottom
07165
Top
lommen; i en pose. Salt binder indvortes og opretholder livet i ugevis, selv om man ikke har så megen morgenkost som en myg i endetarmen. Gianni. Ih, figliuolo, nemmeno col sale si va avanti a lungo. 07165
Bottom
07166
Top
JUHANI: Ak, knægt ! Man klarer sig ikke længe selv med salt. Timoteo. Ma Isacco di Koivisto, quell’uomo incomparabilmente pigro, se ne sta sdraiato sul soppalco della sauna di Karkkula, lasciando passare giorni che Dio manda senza gustare un briciolo di colazione. E come va che respira ancora? Il birbante succhia il sacchetti no del sale, come un marmocchio i capezzoli della mamma. 07166
Bottom
07167
Top
TIMO: Men Koivisto-Iisakki, den mageløse dovenkrop, ligger og vælter sig på Karkkulas badstue-briks i mange Herrens dage ud i en køre uden at fortære den mindste smule. Og med hvilke midler opretholdes det sølle liv i manden? Den uglspil ligger og suger på en stump salt som et pattebarn på moderens brystvorte. Gianni. Spesso se ne sta come una quaglia nelle risaie del villaggio, schiacciando le spighe per riempirsene la bocca. Ecco, è già sera avanzata, ma nessun aiuto ci viene dal mondo degli uomini e qui ci continuano a passeggiare intorno trentatrè diavoli sbuffanti. Ma guarda quei due demoni che si assaltano a cornate. Fate alle cornate, alle cornate, e spaccatevi le teste l’un l’altro e che le cervella vi schizzino dal cranio in terra! e così noi avremo due tormentatori di meno. Ecco, ecco, bene! un po’ di svago per ammazzare il tempo. Proprio così! E che questo giuoco duri un bel pezzo, e che la terra sia arata da otto aratri di ossa. 07167
Bottom
07168
Top
JUHANI: Undertiden sidder han også som en vagtelkonge i landsbyens rugmarker og triller korn fra aksene ind i gabe! på sig. - Men se bare, det er allerede sent på aftenen, men man hører ikke til nogen hjælp fra menneskenes verden; ok her traver stadig, traver tre og tredive pustende djatvle i mull om os. Men dér stanges to af bæsterne. Mas på, mus han på og jag hornene gennem panden på hinanden, gut del, indtil hjernen sprøjter ud på jorden fra jeres hovnler, n,1 lun vi to plageånder mindre. Se nu dér, se nu der! Så har vi også lidt morskab til tidsfordriv. - Ja, sådan! Og gid denne leg må vare længe og otte ben-plove ploje jorden. Maso. Ora si picchiano per bene il Gobbo e il Canuto. 07168
Bottom
07169
Top
TIJOMAS: De slås vældigt dér, den livid ivrede or den hvid-ryggede og den hvid-hovede. Gianni. Ma il Canuto vince. 07169
Bottom
07170
Top
JUHANI: Men Hvidhoved vinder. Maso. Il Gobbo vince. 07170
Bottom
07171
Top
TUOMAS: Hvidryg vinder. Gianni. Ecco la mia zampa, scommettiamo. 07171
Bottom
07172
Top
JUHANI: Her er min næve; vi vædder. Maso. Va bene. Timoteo fa da arbitro. 07172
Bottom
07173
Top
TUOMAS: Lad gå! Timo, slå af. Gianni. E sia. 07173
Bottom
07174
Top
JUHANI: Sådan, ja! Maso. Un quarto d’acquavite! 07174
Bottom
07175
Top
TUOMAS: En pægl brændevin! Gianni. Accettato. Guardiamo dunque, guardiamo la lotta dei due campioni. Ora eccoli che riprendono fiato, testa contro testa. 07175
Bottom
07176
Top
JUHANI: En aftale. Lad os nu se, lad os se på de to fyres slagsmål. Men nu hviler de sig ligesom lidt, pande mod pande. Timoteo. Ora si pigiano piano piano. 07176
Bottom
07177
Top
TIMO: Og rykker bare sådan lidt forsigtigt. Gianni. Ma ora, ricominciano di buzzo buono. Su Canuto, Canuto mio, ficca forte in terra il tuo zoccolo! 07177
Bottom
07178
Top
JUHANI: Men nu! Nu går det løs for fuld kraft. Sådan, Hvidhoved, mit Hvidhoved, sæt nu klovene godt fast i jorden ! Maso. Ficca il tuo ancora più forte, bravo il mio Gobbo, così! 07178
Bottom
07179
Top
TUOMAS: Sæt dem endnu fastere, du, min tapre Hvidryg. Netop sådan! Gianni. Canuto, Canuto! 07179
Bottom
07180
Top
JUHANI: Hvidhoved, Hvidhoved! Maso. Gobbo mio robusto, dalla fronte d’acciaio, lascia andare questo noioso tentennare e manda quel merlo al diavolo. 07180
Bottom
07181
Top
TUOMAS: Du min stærke Hvidryg med stål i panden! Se, så! Men hold op med det dér evige fægteri og kast din mand ad helvede til. Gianni. Canuto, che il diavolo ti strappi le corna. Scappi, maledetto? 07181
Bottom
07182
Top
JUHANI: Hvidhoved! Gid fanden må kappe dine horn! Flygter du, din satan? Maso. Se la dà a gambe. 07182
Bottom
07183
Top
TUOMAS: Han stikker af; det passer ham bedst. Timoteo. E l’altro gli corre dietro come un pazzo. Ih, ih, ih! 07183
Bottom
07184
Top
TIMO: Og den anden bisser efter ham som bare fanden. Hi, hi, hi! Maso. Beh, Gianni. 07184
Bottom
07185
Top
TUOMAS: Tjah, Juhani. Gianni. Ho perduto un quarto d’acquavite e la pago quando siamo fuori dell’impiccio. Ma quando spunterà quel giorno? Ah! di qui a qualche anno, sotto la guida del nostro guardacaccia, si trasporterà al villaggio e dal villaggio al cimitero un carico d’ossa tintinnanti: i resti scricchiolanti di sette uomini. 07185
Bottom
07186
Top
JUHANI: Jeg tabte en pægl brændevin. Den skal du få, når vi slipper ud af kniben. Men hvornår mon den dag gryer? Ak, om mange år sker det måske, at man under kommando af jagtfogeden slæber et vældigt læs herfra og ind til landsbyen og fra landsbyen lil kirkegården, slæber af sted med en dynge ramlende og skramlende benrade af syv mænd. Simeone. E così sarà finita la nostra vita di peccatori. 07186
Bottom
07187
Top
SIMEONI: Og saledes end le vort syndige liv. JUHANI: Niin päättyi elämämme. 07187
Bottom
07188
Top
TIMO: Ja, således endte del. TIMO: Niinhän se päättyi. 07188
Bottom
07189
Top
JUHANI: Kridte |>.i en liedmvrlig måde. Men åbn din ransel, Lauri, og lad rn drum mildt. Gianni. Sarà finita in un triste modo. Ma apri il tuo sacco, Renzo, e fa girare la borraccia. 07189
Bottom
07190
Top
AAPO: Lad gå for denne gang, men resten af brændevinen må gemmes til nøden er større. Abramo. Vada per questa volta. Ma il resto della nostra acquavite va risparmiato per le necessità estreme. 07190
Bottom
07191
Top
JUHANI: Som du siger! Men nu tager vi en snaps, der kan mærkes, og så råber vi som gennem trompeter. Gianni. Come tu dici. Ma ora prendiamo una sorsata che conti e poi urliamo come un corno... 07191
Bottom
07192
Top
Da de havde drukket deres snaps, hævede de atter stemmerne og råbte alle sammen på én gang. Ekkoet nåede Viertola-fogedens øre, da han vandrede omkring på ladebakken; han forstod imidlertid ikke, hvad råbet betød, men mumlede forskrækket til sig selv: »Det er grænse-trolden, som råber«. Men brødrene skreg stadig voldsomt, skreg ti gange, idet de stak deres hager op mod himlen og holdt munden på vid gab som drager eller som fugleunger i reden, når de hører moderen nærme sig med susende vingeslag. Og derefter satte de sig ned igen på deres mosgroede sted, mens håbet svandt i deres hjerter. Quando ebbero trincato, alzarono di nuovo la voce, gridando tutti insieme. Il grido giunse all’orecchio del guardiano di Viertola mentre egli passava sulla collina del granaio, ma non ne afferrò il significato e disse impaurito : « È il gnomo del confine che grida laggiù ». E i fratelli, alzando il mento verso il cielo e a bocca spalancata come draghi o come uccellini nel nido quando sentono avvicinarsi il battito dell’ala materna, chiamarono forte ancora una volta, urlarono dieci volte. E poi sedettero di nuovo sul loro masso muscoso, mentre la speranza languiva nei loro cuori. 07192
Bottom

kapitel 08 Capitolo

: |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan|-spa|-ita|-fra|-epo| - |fin-|swe-|eng-|rus-|est-|hun-|ger-|dan-|spa-|ita|-fra|-epo| (da-it) :
kapitel: |01|01|01|02|02|02|03|03|03|03|04|04|04|05|05|06|06|06|06|06|07|07|08|08|08|09|09|09|09|10|11|11|12|13|13|13|14|14| :Capitolo
download Syv brödre o I sette fratelli télécharger
08001
Top
Den fjerde dag, brødrene opholder sig på stenen, er allerede kommet, men de sidder stadig omringet af okserne. Nu og da flytter kreaturerne sig lidt længere bort, men en eller to bevæger sig stadig i nærheden og advarer straks deres kammerater med en brummende lyd, hvis brødrene prøver på at flygte fra deres fangenskab. Dér, rundt om dem, rusker en af dem skovgræs i sig, med bugtende tunge, mens en anden, drøvtyggende og tungt-pustende, hviler på sin trinde bug. Og dér stanges to halvt i leg og halvt for alvor ; og larmen fra deres horn runger vidt omkring. Og dér, tæt ved foden af Djævlestenen, skraber en af dem rasende i jorden, mens den brøler arrigt og kaster sten og kviste højt op i luften. Sådan fordriver de tiden til brødrenes skræk og blege fortvivlelse; for Jukolas prægtige sønner venter allerede på døden. -For lidt siden har Lauri hældt en vældig slurk brændevin i sin hals, og nu gør han det en gang til, hvad der i høj grad forbavser de andre og får dem til at formane ham alvorligt. È già cominciato il quarto giorno da che i fratelli sono sulla rupe e sempre assediati dai bovi. Di quando in quando gli animali se ne scostano un pochino, ma sempre o l’uno o l’altro passeggia restando in vista, e con un muggito dànno avviso ai loro compagni se i fratelli tentano di scappare dalla loro prigionia. Là tutto intorno alcuni brucano, torcendo la lingua, l’erba del bosco, altri si riposano distesi sui loro ventri gonfi, ruminando e soffiando; più in là due altri, un po’ scherzando un po’ sul serio, lottano e tutto intorno risuona il ticchettio delle loro corna. Ma uno di essi, proprio ai piedi della rupe scalciava irosamente gettando in aria fango e rami secchi e muggendo malignamente. Così si traccheggiavano aumentando il tormento e il furore impotente dei fratelli; perchè già in attesa della morte stavano i bravi ragazzi di Jukola. Un momento prima Renzo aveva trangugiato una bella sorsata di acquavite; ed ora aveva fatto lo stesso, sì che gli altri molto se ne stupivano e cominciavano a rimproverarlo aspramente. 08001
Bottom
08002
Top
JUHANI: Er fanden faret i dig? Gianni. Che ti prende il demonio? 08002
Bottom
08003
Top
AAPO: Hvad tænker du på? Husk, at vi allesammen er i samme knibe. Abramo. Che cosa rimugini ? Ricordati che tutti quanti ci troviamo nelle peste. 08003
Bottom
08004
Top
TUOMAS: Husk, at vor bolig ikke er bredere end en håndflade, hvor vi må bevæge os forsigtigt. Maso. Ricordati che la nostra dimora non è più larga di un palmo, nella quale dobbiamo stare attenti per non muoverci. 08004
Bottom
08005
Top
LAURI: En mand, der er gal af fortvivlelse! Renzo. Son pazzo furioso! 08005
Bottom
08006
Top
AAPO: Men det går ikke an her. Abramo. Ma non facciamo sciocchezze! 08006
Bottom
08007
Top
LAURI: Lad det så gå an, i helvedes dyb. Lad vor borg snurre rundt som en møllesten og kaste syv ulykkelige drenge som bytte for bæsterne. Snur rundt, sten, fra øst til vest, og du, skov omkring os, fra vest. Haleluja! Renzo. E allora andate all’inferno! Giri la nostra fortezza come le ruote di un mulino e butti in preda alle bestie i sette disgraziati ragazzi; gira, rupe, da oriente ad occidente, e tu, bosco, d’intorno, gira, da occidente a oriente! Evviva! 08007
Bottom
08008
Top
JUHANI: Er du allerede fuld, knægt? Gianni. Sei già brillo, ragazzo! 08008
Bottom
08009
Top
LAURI: Er det noget at spørge om? Hvad koster livet og verden ? Ikke en muggen øre. Lad derfor alt flyve som støv og aske på vindenes vej'. Klunk! Lad os smage på det her, mit hjertes brødre. Renzo. Che c’è bisogno di domandarlo? Che cosa conta la vita e il mondo? Nemmeno un quattrino! Perciò ogni cosa se ne vada, come polvere e cenere, per le vie del vento! Bah! Prosit! fratelli cari. 08009
Bottom
08010
Top
AAPO: Han er fuld. Tag dunken fra ham! Abramo. È brillo, levategli la borraccia. 08010
Bottom
08011
Top
LAURI: Det går ikke så let. Dunken er min; jeg smed den jo ikke fra mig, så okserne kunne trampe den itu på heden. Men I andre? Ak, I stillede jo pænt jeres ransler på jorden som elendige zigøjnere, når lensmandens bøsse knalder. Renzo. Nemmeno per scherzo! la borraccia è mia. Io non l’ho buttata perchè i bovi la calpestassero nel campo. Ma voialtri? Ah! voi avete buttato bellamente i vostri sacchi a terra, come miseri zingari allo scoppio del fucile del commissario. 08011
Bottom
08012
Top
JUHANI: Hit med dunken! Gianni. Qua la borraccia! 08012
Bottom
08013
Top
LAURI: Dunken er min. Renzo. La borraccia è mia! 08013
Bottom
08014
Top
JUHANI: Men jeg vil tage vare på den. Gianni. Ma io voglio tenermela. 08014
Bottom
08015
Top
LAURI: Vil du det ? Hvis du vil, så får du den lige i pandeskallen. Renzo. La vuoi? Se la vuoi, prendila sulla zucca. 08015
Bottom
08016
Top
JUHANI: Har du i sinde at begynde at slås? Gianni. Vuoi venire alle mani? 08016
Bottom
08017
Top
LAURI: Hvis du vil, så skal det heller ikke komme til at mangle. Men elskede brødre slås jo ikke. Lad os altså smage på det her. Renzo. Se vuoi, verremo anche a questo. Ma dei fratelli che si vogliono bene non se le dànno. Alla salute! 08017
Bottom
08018
Top
TIMO: Drik ikke, Lauri. Timoteo. Non trincare, Renzo! 08018
Bottom
08019
Top
JUHANI: Kom straks her med dunken! Gianni. La borraccia qui subito! 08019
Bottom
08020
Top
LAURI: Prygl skal du få. Hvad mon du bilder dig ind, du er? Renzo. Sulla schiena te la dò. Che cosa credi di essere? 08020
Bottom
08021
Top
JUHANI: Et syndigt menneske; det er sandt nok, men jeg er dog din ældste broder. Gianni. Un povero peccatore in verità, ma io sono ad ogni modo il tuo fratello maggiore. 08021
Bottom
08022
Top
LAURI: Ældste? Nå, desto mere har du nået at synde og desto mere trænger du til prygl. Men skål! siger svenskeren. Renzo. Il maggiore? Beh! allora tanto più hai avuto tempo di far peccati e tanto più meriti le busse! Però skål (« Skål », parola di augurio che si rivolge brindando.) dice lo svedese. 08022
Bottom
08023
Top
TUOMAS: Du smager ikke en dråbe. Maso. Nemmeno un gocciolo. 08023
Bottom
08024
Top
LAURI: Tuomas synes jeg meget om, Tuomas og Lille-Eero. Men de andre der? Hvad skal jeg sige om dem? Renzo. A Maso io voglio bene. A Maso e a Richetto, ma di questi altri qui che dire? 08024
Bottom
08025
Top
TUOMAS: Hold kæft og hit med dunken! Dér, Juhani, tag ranslen på din ryg og brændevinen i din forvaring. Maso. Chiudi la bocca e dà qui la borraccia. Qui, Gianni, prendi il sacco sulle spalle e custodisci l’acquavite. 08025
Bottom
08026
Top
LAURI: Kun du kan få din vilje med Lauri. Jeg kan godt lide dig og Lille-Eero. Renzo. Soltanto tu puoi prendere il posto di Renzo. A te, io voglio bene, a te e a Richetto. 08026
Bottom
08027
Top
TUOMAS: Ti stille! Maso. Silenzio! 08027
Bottom
08028
Top
LAURI: Sikke nogen mandfolk! Hvad er Jukola-Jussi ? En forvirret hane; en hornløs tyr. Renzo. Che razza di gente! Chi è Giannino di Jukola? Un gallo screstato, un toro scornato. 08028
Bottom
08029
Top
JUHANI: Hold kæft omgående, så mine ører ikke hører den slags ting en gang til. Gianni. Chiudi subito il becco, chè i miei orecchi non sentano un’altra volta qualche cosa di simile. 08029
Bottom
08030
Top
LAURI: »Den, som har øre, han høre«, prædiker Aapo, ham, Jukolas hellige Paulus. Renzo. « Chi ha orecchi ascolti » (Apoc., 2: 2, 11, 17; 3: 6, 13, 22.), predica Abramo, il San Paolo di Jukola. 08030
Bottom
08031
Top
SIMEONI: Oh, du! Er du den forhen så ærlige, alvorlige og fåmælte knægt? Er du Lauri? En sådan rapkæftet slyngel? Simeone. Ah! sei tu? Sei tu che prima eri un ragazzo serio, verace e di poche parole? Sei tu, Renzo? un tale chiacchierone maledetto? 08031
Bottom
08032
Top
LAURI: Du er jo Simeoni, den sødt-mælende »Hil være dig, rabbi«! Renzo. E tu sei Simeone la bocca di miele del « salute Rabbi » (Matteo, 26, 49.). 08032
Bottom
08033
Top
SIMEONI: Det tilgiver jeg dig, idet jeg stadig samler, stadig samler glødende kul på dit hoved. Simeone. Questo ti perdono, e sempre accumulo carboni ardenti (Ep. Rom., 12, 20.) sul tuo capo. 08033
Bottom
08034
Top
LAURI: Gå ad helvede til; dér er kul! Renzo. Va’ aH’inferno! colà c’è carbone! 08034
Bottom
08035
Top
SIMEONI: Ugudelige! Simeone. Ateo! 08035
Bottom
08036
Top
TIMO: Ja, det er, som om håret rejser sig på min ryg. Timoteo. Mi si rizzano i peli sulla schiena. 08036
Bottom
08037
Top
LAURI: Hvad bræger Timo, ham, Jukolas bleg-øjede gedebuk ? Renzo. Che borbotta Timoteo, il capriolo occhi-grigi di Jukola? 08037
Bottom
08038
Top
TIMO: Det kan være. Gedemælk er godt! Timoteo. Lascia andare! Anche il latte di capra è buono. 08038
Bottom
08039
Top
LAURI: Hvad? Renzo. Eh! 08039
Bottom
08040
Top
TIMO: Gedemælk er godt. Og jeg takker dig for denne æresbevisning: storligen tak, ja, dér fik vi vores part; storligen tak! Men nu kommer du til en anden slags kram. Se på dine kæledægger, Tuomas og Eero, se på dem dér. Timoteo. Anche il latte di capra è buono e io ti ringrazio per questa cortesia. Grazie tanto! Ecco, ora ognuno ha avuto la sua. Grazie tanto! grazie tanto! Ma ora passiamo ad un altro affare. Guarda là i tuoi compari, Maso e Rico, laggiù. 08040
Bottom
08041
Top
LAURI: Hvad? Renzo. Eh! 08041
Bottom
08042
Top
TIMO: Se på dine kæledægger, Tuomas og Eero, se på dem dér. Timoteo. Il prete legge gli annunzi tre volte, ma vien pagato. 08042
Bottom
08043
Top
LAURI: Hvad ? LAURI: Häh? 08043
Bottom
08044
Top
TIMO: Præsten taler tre gange, men han får betaling for det. TIMO: Pappi praakaa kolme kertaa, mutta hän saa makson. 08044
Bottom
08045
Top
LAURI: »En anden slags kram«, brægede du. Men jeg ved nok, hvad for slags kram jeg sammenligner dem med. Tuomas-knægten er en ædel økse, ærlig, mandig og stærk, men Lille-Eero-pråsen er en lille, skarp og bidende tømmermandsøkse. Ja, han »tømrer«, tømrer rigtig flinkt og kaster om sig med små spydigheder, den bandit. Renzo. « Ad un altro affare », tu hai brontolato. Ma io so bene a che cosa li paragono. Maso è una valida ascia, solida, virile e potente; ma il piccolo Rico puccettino è una piccola ascia da intaglio, acuta e mordente. Già, egli «intaglia»; intaglia alla svelta, fa scheggiare intorno a sè delle paroline che arrivano, il birbantello. 08045
Bottom
08046
Top
JUHANI: Godt. Men kaldte du mig en forvirret hane? Gianni. Bene! ma tu mi hai chiamato gallo screstato. 08046
Bottom
08047
Top
TIMO: Han kaldte jo mig for en gedebuk. Storligen tak! Timoteo. Ed egli mi ha detto capriolo. Tante grazie! 08047
Bottom
08048
Top
LAURI: Eero »tømrer«, men han har en mands hjerte. Renzo. Rico intaglia, ma ha un cuore d’uomo. 08048
Bottom
08049
Top
JUHANI: Godt, godt! Men kaldte du mig en forvirret hane ? Gianni. Bene, bene! ma tu non mi hai detto gallo screstato? 08049
Bottom
08050
Top
LAURI: Jeg kaldte dig også en hornløs tyr. Renzo. Ti ho detto anche toro scornato! 08050
Bottom
08051
Top
JUHANI: Bra, broder, bra, som svenskeren siger. Gianni. Bene, fratello, bene. 08051
Bottom
08052
Top
TIMO: Vær rolig, Juhani. Mig kaldte han jo for en gedebuk, og jeg takker ham for hæderstitelen; for geden er ikke noget unyttigt dyr. Viertolas rødkindede frøken, hende dér frøken Lydia, drikker kun gedemælk, fra en hvid ged, og intet andet. Sådan er det. Timoteo. Sta’ tranquillo, Gianni! Egli mi ha chiamato capriolo ed io lo ringrazio per questo dtolo; perchè la capra non è un animale spregevole; la signorina dalle guance rosee di Viertola, la Lidia, beve soltanto latte di capra bianca e nient’altro. Dunque vedi. 08052
Bottom
08053
Top
SIMEONI: Ville vi være mænd, hvis vi brød os om en fuld mands snak? Simeone. Saremmo uomini se prendessimo sul serio le parole di un ubriaco? 08053
Bottom
08054
Top
LAURI: Du en mand? Du? Ak, brorlil! Du ville sikkert græde bitterligt, hvis du så noget, som pigerne forøvrigt ikke plejer at vise barnerumper som dig. Renzo. Un uomo tu? Ah! fratellino mio! ti metteresti a piangere amaramente se tu vedessi qualcosa che le ragazze non fanno vedere a degli stupidoni come te. 08054
Bottom
08055
Top
JUHANI: Simeoni, Simeoni! Jeg ville hellere have af dolken end den slags stik. Gianni. Simeone, Simeone, prenderei più volentieri una coltellata che punzecchiature come questa. 08055
Bottom
08056
Top
SIMEONI: Nå, nå, på den yderste dag skulle de sikkert se hen til ham, hvem de have gennemstunget. Simeone. Beh, beh! nel giorno del giudizio si vedrà chi è stato punzecchiato (Giovanni, 19, 37.). 08056
Bottom
08057
Top
TIMO: Du har udmalet os som alt muligt lige fra en hane til en økse, men hvad er du selv, hvis jeg nu spørger dig alvorligt og tager mit mest genstridige hoved på? Timoteo. Tu ci hai paragonato a tante cose, cominciando dal gallo fino al manico dell’ascia; ma che cosa sei tu stesso, se mi è permesso di chiedertelo, scommettendoci la testa. 08057
Bottom
08058
Top
LAURI: Jeg er Lauri. Renzo. Io sono Renzo. 08058
Bottom
08059
Top
TIMO: Se, se! Bare den rare Lauri? Timoteo. Guarda, guarda! il gentile Renzo e basta? 08059
Bottom
08060
Top
LAURI: Den udmærkede Lauri, og ikke andet, skønt man har villet beskrive mig og kalde mig på mange måder: grævling, Könnis hakkekarl, gnavpotte og tusind andre ting. Hm! Jeg har hørt et og andet af den slags fra jeres læber. Men i største stilhed har jeg lagt det hele til side her mellem kæberne. Nu kunne det more mig at pille lidt ved denne opsamlede bunke, jeg har, fanden ta’ mig, lyst til at give jer nogle rigtige næsestyvere midt i planeten, og så ned med hver eneste afjer til bytte for okserne som en sæk hakkelse. Renzo. Il bravo Renzo, niente di più, quantunque in molti modi raffigurato e chiamato; il ghiottone, l’erpicatore meccanico di Könni, il brontolone, e mille altri. Ehm! Tali epiteti e altri simili li ho sentiti dalle labbra di ciascuno di voi. Ma li ho inghiottiti tutti in questo dente bacato, senza fiatare. Ed ora mi piacerebbe di spicciolarne un pochino di questo tesoro, mi piacerebbe, che il diavolo vi porti, di scaraventarvi proprio questi monetoni sulla fronte, e buttare giù ciascuno di voi come sacchi di paglia in preda ai bovi. 08060
Bottom
08061
Top
AAPO: Er dette virkelig Lauri, den skikkelige, fåmælte Lauri ? Hvem kunne tro det ? Abramo. È costui proprio Renzo, il modesto, taciturno Renzo? Chi lo crederebbe? 08061
Bottom
08062
Top
JUHANI: Ak, broder Aapo, ak, i den gyldne hvede findes meget malurt. Det har jeg anet længe, men nu kender jeg mandens hjerte. Gianni. Ahimè, fratello Abramo: ahimè! nel buon frumento si trova molto loglio. Già da un pezzo l’avevo dubitato, ma ora capisco il cuore di quest’uomo. 08062
Bottom
08063
Top
LAURI: Hold din kæft, du, Jukolas tyr. Renzo. Chiudi quel muso, toro di Jukola. 08063
Bottom
08064
Top
JUHANI: For Guds skyld ophids mig ikke mere, for mit blod brænder, brænder! Din forbistrede snothas, jeg smider dig ned i oksernes morter, og lad så ødelæggelsens vederstyggelighed komme, lad det blive den sidste dag i almanakken! Gianni. Non mi irritare, per l’amor di Dio, perchè il sangue mi bolle, mi bolle! Maledetto orsacchiotto, io ti scaravento laggiù nel mortaio dei bovi e venga l’abbominazione della desolazione (Matteo, 24, 15.), venga l’ultimo giorno del calendario! 08064
Bottom
08065
Top
SIMEONI: Sørgeligt, sørgeligt! Simeone. Miseria, miseria! 08065
Bottom
08066
Top
AAPO: Stille, stille! Ingen slagsmål her. Abramo. Zitti, zitti! smettiamo di leticare. 08066
Bottom
08067
Top
TUOMAS: Vær fornuftig, du. Maso. Abbi giudizio, tu! 08067
Bottom
08068
Top
JUHANI: Han har skældt mig ud på det skammeligste. En forvirret hane! Gianni. Mi ha svergognato. Mi ha detto gallo screstato. 08068
Bottom
08069
Top
AAPO: Og hvad med den hellige Paulus? Vær rolig. Abramo. E San Paolo dunque? sta’ tranquillo! 08069
Bottom
08070
Top
TIMO: Og hvad med gedebuk? Hvad siger du til det? Mange tusind tak, min tvillingebroder! Timoteo. Il capriolo? Che ne dici? Grazie tante, gemello mio! 08070
Bottom
08071
Top
AAPO: Lad os tænke på, hvor nær vi er ved dødens kæber. Brødre: jeg har en tanke i min hjerne, et lille kneb på min tungespids, som jeg tror vil være til nytte netop nu. Læg mærke til følgende: denne sten er et skib i storm, og stormen er den dér brølende, rasende flok okser omkring vor sten. Eller skal jeg vælge et andet billede? Ja, lad så denne sten være en borg, som fjenden, en grusom, spyd-bevæbnet fjende, belejrer. Men hvis den borg, der belejres, ikke har nogen kommandant, en anfører, der kan holde mandstugt og lede forsvaret, så vil mytteri og uorden gribe om sig blandt besætningen, og både borgen og mandskabet vil snart være fortabt. Sådan vil det også gå for os, hvis vi ikke ordner og arrangerer det hele anderledes; hvis vi ikke indfører en lovlig orden imellem os. Der bør derfor være én, hvis fornuftige ord enhver skal lytte til og handle efter. Juhani, behersk nu dig selv og hele brødre-skaren. Vid, at de fleste af os står på din side og støtter dit førerskab i denne belejrede borg. Abramo. Ricordiamoci quanto siamo vicini alla gola della morte. Fratelli, ho un’idea nel cervello; sulla punta della lingua un piccolo ripiego, che mi sembra importante proprio in questo momento. Pensate un po’. Questa rupe è una nave nella tempesta, e la tempesta è questa mandra di buoi mugghiante e furiosa intorno alla nostra rupe. O devo scegliere un’altra imagine? Sì, questa nostra rupe sia un castello, assediato da un nemico ferocemente armato di lance. Ma se in questo castello, assediato, non c’è un capitano, un duce dell’ordine e della difesa, allora l’indisciplina e la confusione s’impadroniscono della guarnigione e presto così il castello come la truppa sono perduti. Nello stesso modo accadrà anche a noi, se non metteremo ordine e disposizioni, se non stabiliremo fra noi un ordinamento legale. Ci sia adunque uno, la cui savia parola ciascuno ascolti e agisca in conformità. Gianni, domina te stesso e tutta la schiera dei fratelli. Sappi che i più di noi stanno dalla tua parte e che sosterranno la tua autorità in questo castello assediato. 08071
Bottom
08072
Top
JUHANI: Hvilken straf skal fastsættes for den, der ikke adlyder mit ord, og som på grund af sit onde sindelag fremkalder almindelig forvirring og fare ? Gianni. Qual punizione sarà stabilita per chi non ubbidisce alla mia parola, ma con malvagia disposizione cagiona un disordine ed un pericolo generale? 08072
Bottom
08073
Top
TUOMAS: Lad ham blive kastet ned til okserne. Maso. Sia gettato giù ai bovi. 08073
Bottom
08074
Top
JUHANI: Rigtigt, Tuomas. Gianni. Bene, Maso. 08074
Bottom
08075
Top
AAPO: En streng straf, men det kræver vor stilling. Jeg godkender bestemmelsen. Abramo. Punizione crudele, ma la nostra situazione la esige. Io approvo la misura. 08075
Bottom
08076
Top
SIMEONI: »For okserne«, ligesom martyrerne før i tiden, men her nytter ingen mildhed. Simeone. « Ai bovi », come una volta i martiri. Ma ora non serve la mitezza. 08076
Bottom
08077
Top
TIMO: Han skal kastes ned til okserne ; lad det være lov og forordning. Timoteo. Egli sia gettato ai bovi. Questa sia la legge e l’ordinamento. 08077
Bottom
08078
Top
JUHANI: Lad det være lov og forordning. Indprent denne frygtelige paragraf i jeres hjerter og lev derefter. Nu er det min første befaling, at Lauri tier stille og pænt lægger sig til at sove; for det andet befaler jeg, at enhver af os, undtagen Lauri, tager en lille snaps af tinflasken til trøst for vore hjerter. Ja, lad os få noget af den her. Gianni. Questa sia la legge e l’ordinamento. Imprimetevi nel cuore questo spaventoso paragrafo e vivete in conformità di esso. Il mio primo ordine è che Renzo si metta bellamente a dormir